reiseliv og markedsføring

Mer sosial, mer din egen. Google søk.

2012-01-20T14:19:00.000+01:00

Jeg skal villig innrømme at jeg hadde tenkt å hoppe over Google+. Det ble liksom èn greie for mye å holde styr på, en kanal til å fylle. Jada, jeg åpnet en halvhjertet konto, la inn et par kretser, og myste litt på Øyvind Solstad sin konto. Men jeg mente liksom ikke noe med det. Ingen plan, null entusiasme. Men så har Google rullet ut en direkte samhandling mellom søk og Google+. Da blir det alvor.

For å bruke Googles egne ord; Søkemotoren blir nå endret til å forstå (!) ikke bare innhold, men også mennesker og relasjoner. Forutsatt at du er innlogget i googles univers, förståss.

Google pluss har i dag 90 millioner brukere, en dobling på tre måneder, og full fart framover. Men likevel, ingen hadde tro på at Google kunne gå Facebook i næringa med Google+. Men nå har Google endret spillereglene. Når du nå om en liten stund foretar et søk, får du blant annet inn følgende resultater:

Personlige resultater. Satt sammen bare for deg, for eksempel google+ bilder og -artikler, samt delte Picasabilder. Dette gjelder både dine egne, og de som er delt med deg. Det er bare du som får disse resultatene inn i søkeresultatet.
Søkeprofiler. Hentet fra google+, og bare for deg, basert på dine ønsker og preferanser. Folk du kjenner, eller har lyst til å bli kjent med.
Mennesker og Sider. Du kan nå finne stoff om det du selv er interessert i. Et par klikk, og du kan følge dem.

Les meldingen her.

Enkelt sagt; det innhold som ligger innenfor kontogjerdene til googles verden, kommer godt fram i søkeresultatene. På bekostning av annet innhold. Twitter sine folk er for eksempel ikke spesielt begeistret.

Litt godt egentlig, og av og til bli minnet om at Googles søkemotor er et hyperkommersielt produkt. Vi betaler for produktet hver dag, de fleste av oss, selv om betalingsmiddelet ikke er penger.

Tilbake til Google+. Innhold som mates inn i denne sosiale plattformen, kommer høyt opp i søkemotorene. Sosiale markedsførere for reiselivsbedrifter og destinasjoner (og alle andre, for den saks skyld) har dermed fått en ny ball i fanget. En bedrifts- eller produktside i Google+ kan snart være utslagsgivende for hvor - og hvaridan - nettopp din og min bedrift havner i et søk.

Det er bare å hive seg på karusellen. Eller satse på at den gamle nettsiden gjør jobben. Selv om den skulle havne mistenkelig langt nede på søkeresultatlista, om et halvt års tid. Det kan jo gå over.

PS: Takk til Hallstein Søvik som hang opp et innlegg på sin egen plussvegg.

Norsk reiseliv 2011 og 2012

2012-01-11T15:08:00.001+01:00

Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin i Innovasjon Norge holdt presseseminar i dag. Her presenterte han tallenes tale fra året som gikk, samtidig som muligheter og utfordringer i året som er underveis ble luftet. Og fordi han også tenker på oss som stort sett ikke er til stede, er presentasjonen lagt ut til offentlig skue.

Derfor, så godt som helt ukommentert, her er presentasjonen:

Hvordan gikk reiselivsåret 2011 og hvordan blir 2012?

View more presentations from Innovation Norway

Jeg er fra Sørlandet. Derfor er jeg rett og slett programforpliktet til å kommentere ett forhold: Sørlandet taper markedsandeler i forhold til andre regioner, når man måler i kommersielle gjestedøgn (se slide 6). Det betyr at enten

flytter gjester over i ikke-kommersielle senger,
eller de lar være å overnatte, fordi de er på vei til et helt annet sted,
eller de kommer i mindre antall,
eller de overnatter færre døgn når de først er her.

Dette kan helt sikkert heltidsarbeidende markedsførere si noe om. Var det "sommeren som regnet bort"? Bransjebloggen til Visit Sørlandet hinter litt om dèt:

Trafikkutviklingen på Sørlandet sommeren 2011

I alle fall, takk for deling, både til Innovasjon Norge og Visit Sørlandet!

Instagram, Air France og BMIbaby

2011-12-09T14:57:00.001+01:00

Hei. Lenge siden. Jeg har ikke vært innom her på snart et lite år.

Men så kåret Apple Instagram til Årets Iphone-app, og så kom jeg på at siste gang jeg la igjen noe her var temaet nettopp denne mest sosiale av alle sosiale delingsverktøy for bilder. Og da er det vel på plass med en slags oppdatering, om ikke annet så for egen del:

Instagram er blitt stor. Tjenesten har 14 - 15 millioner brukere, og dèt er ganske mye, tatt i betraktning at de fram til nå har vært insisterende monogame på plattformen - og har holdt seg til iOS Iphone. Ingen tilpasning for Ipad.

Men nå skrur de koder for å komme seg ut i Androide landskaper. På høy tid. Og ledelsen i selskapet ser for seg at de dobler antallet kunder. Ikke utenkelig, dèt.

Nå vil også investorene snart se inntekter, så ulike forretningsmodeller er under lupen. Fram til nå har alt dreid seg om å øke kundebasen.

Sjefen sjøl - Kevin Systrom - sier noe interessant: En stor del av æren for suksessen tilskriver han kameraet til Iphone 4. Ikke rart. Vårt gamle kamera har levert inn flyttemelding, og bilder lever ikke lenger sitt liv på et asosialt minnekort.

Jeg har sluttet å være ung, og har hatt en lett konservativ hang til å ta med stort & tungt når jeg skal ta "ordentlige bilder". Det argumentet holder vel knapt lenger - se bilder tatt med ulike Iphone-kameraer, og døm selv.

Jeg var full av entusiasme på reiselivets vegne da jeg tegnet noen muligheter knyttet til Instagram i februar. Det står jeg fremdeles på. Her er to case: BMIbaby og Airfrance.

BMIbaby er et europeisk lavpris flyselskap. Ved hjelp av ulike hashtags på Instagram skaper de visuelt liv på egne destinasjonssider, samtidig som de bygger varemerke. De samhandler med 170 emnegrupper på Instagram. Se for eksempel hashtaggen #miatialia. 4 734 bilder er i skrivende tagget med dette begrepet. Bmibabygram har omtrent 2000.

Les mer om BMIbaby

Air France har i all enkelhet lagt inn èn eller flere hashtags på facebook-siden sin. En fiks ferdig Facebook-applikasjon fra Statigram sørger for spill levende innhold, samhandling og liv.

Se Air France sin facebookside her.

Enkelt, funksjonelt, lekkert og nyttig. Mèr enn et kinderegg.

Kan reiselivet ha nytte av Instagram?

2011-02-18T23:38:00.000+01:00

Med lansering i oktober i fjor, og tett på 2 millioner brukere i dag, er Instagram en av de raskest voksende sosiale applikasjoner noensinne. I underkant av 300 000 bilder lastes opp hver dag. Og selskapet har bare så vidt kommet i gang.

Det fungerer sånn: Du tar et bilde med din Iphone. Eller du finner et som allerede ligger der. Så laster du dette opp på din IG-brukerkonto, og pynter litt på bildet ved hjelp av ferdige filtre. Du finner deg noen å dele med. Så skummer du andres bilder, trykker "Like" her og der, og legger fra deg en liten hyggelig kommentar, der dèt skulle passe seg.

Instagram er en del av iphoneografi-bølgen, som jeg har skrevet om tidligere:

Iphoneografi - fotolek eller kunst

Jeg startet med Instagram fordi jeg var nysgjerrig på hvordan bildedeling på mobilen skulle kunne fungere. Jeg fortsetter fordi det noe av det mest vanedannende sosiale medium jeg noengang har vært borti.

Instagram er en møteplass for å bli kjent med nye mennesker. Derfor nyter jeg for eksempel bildene til en kar fra Broklyn, som detaljfotograferer nærmiljøet sitt med Iphonen. Jeg kommer antakelig aldri til å kjenne hans virkelige navn, men vi er blitt litt kompiser, likevel.

På den engelske landsbygda ligger en gutt langflat halve dagen og knipser blomster nedenifra. Hei til han også.

En kreativ amerikaner har satt i gang snodige "konkurranser", som jeg snart har selvtillit nok til å delta i. Han sender for eksempel meldinger som "klokka 1600 skal alle ta bilde av det de er mest glade i, og merke med #ilovethis!". Og så deler vi gleden med hverandre, bundet sammen av en teknologi vi aldri trenger å bry oss om. Og klokka er jo bestandig 1600, ett eller annet sted. Hver hashtag får sin egen unike side, og det er sikkert tusenvis av dem.

Les om bruken av hashtags på Instagram

Rundt neste sving venter utviklere som vil bygge videre på selskapets teknologi på andre plattformer. Nye tjenester basert på innholdet i Instagram vil dukke opp mange steder.

For en fantastisk applikasjon for reiselivets frontkjempere og digitale markedsførere! Tenk hvilke muligheter som venter, for dem som evner å tenke kreativt om merkebygging, og som samtidig har delingskulturens premisser under huden!. En verden av mennesker og bilder, knyttet til hverandre gjennom en felles interesse for hverandre, og verden rundt.

Med introduksjonen av # åpnes muligheten for markedsførere til å bygge innhold under etiketter, akkurat som på Twitter. (Grunnleggeren av Twitter er forøvrig en av dem som investerer i selskapet). Flere foretak har allerede startet med eksperimentering.

Instagram kan bli det bildebaserte kommunikasjonsverktøyet som flickr aldri helt har blitt.

Har du prøvd Instagram, og gjort deg noen tanker om bruksmuligheter og -begrensinger? Legg gjerne igjen en kommentar.

Trip Advisor: Kampen mot juks og bedrag.

2011-01-27T21:03:00.002+01:00

Selv om den har vært til stede i over ett år, er det faktisk første gangen jeg ser den røde boksen på Trip Advisor. Den som forteller at en bedriftspresentasjon er beheftet med løgnaktige anmeldelser og innlegg. Og effekten er drepende: All tillit til det som står om tilbudet forsvinner på et blunk.

Med ujevne mellomrom dukker det opp kritikere av Trip Advisor, som hevder at innholdet ikke er til å stole på. Det er gjerne bedriftseiere eller -ledere som mener seg utsatt for svertekampanjer av tidligere ansatte, uvenner og andre med lumske motiver. Det er alvorlige saker, og en klar utfordring for Trip Advisors troverdighet.

Det har vært mindre fokus i media på at juksing også foregår den andre veien. Gode venner og betalte aktører som skriver en bedrift opp på rankinglister, ved å legge inn falske, positive anmeldelser.

Trip Advisor bruker i følge dem selv betydelige ressurser på å avdekke lureri. Hvordan de gjør det får vi aldri vite. Naturlig nok. Men når en bedrift først har fått et "red-alert" stempel, er absolutt all tillit til bedriften borte. Og - interessant nok - bedriften blir stående på nettstedet. Den blir ikke fjernet. Vi kan søke den opp.

Det er en moderne, merkantil variant av gapestokken. Slik føles det nok ihvertfall, for dem det gjelder. Det må gjøre vondt.

Det er mer: Bedriftene straffes ved å plasseres lengre ned på indeksen, og de utelates fra alle rankinger og spesielle omtaler.

Hva er så ansett for å være juks? Blant annet dette:

Å skrive en anmeldelse av egen bedrift
Be venner og familie om å skrive en positiv omtale
Skrive en anmeldelse på vegne av en gjest
Kopiere innspill i gjesteboken, og utgi dem for anmeldelser
Å presse en gjest til å fjerne en negativ omtale
Tilby goder til gjester for å skrive gode anmeldelser
Hyre inn profesjonelle "rankingselskaper"

Trip Advisor mottar 16 innlegg i minuttet. Manuell overvåking er rett og slett ikke mulig. Det må derfor være en kombinasjon av teknologi og individuelle analyser som til slutt avgjør om en bedrift blir stemplet.

Jeg håper de er helt sikre i sin sak, før de tar fram svijernet.....

Fortjent heder til Eurail.com

2011-01-16T19:26:00.000+01:00

Årets "Mashable Awards" er arrangert, og priser er delt ut. Prisutdelingen setter søkelyset på den utvikling som finner sted innenfor teknologi, kommunikasjon, bedriftsutvikling og markedsføring. Årets begivenhet fant sted i New York for noen dager siden. 1,3 millioner stemmer ligger bak resultatene.

Jeg har tidligere omtalt en av de nominerte i klassen "Best Social Media Service"; Eurail.com. Jeg falt for selskapets positive, personlige tjenesteyting. Sannelig gikk de ikke bort og vant hele kategorien!

Les om Eurail.com her

Juryen har følgende begrunnelse:

"Eurail.Com is an e-commerce site for Eurail train passes for travelers from all around the world. Eurail offers rail passes to non-European residents wanting to explore Europe.
Its social media presence is focused on customer service and the company regularly updates and replies to its customers on its Twitter acount, facebook page and more."

Kampanjeleder for Eurail.com, Chantal Sukel, ble intervjuet av Mashable da de ble nominert. Hun hadde følgende å si om deres strategi for sosiale medier:

“Eurail.Com is lucky enough to have extremely dedicated agents that strive to answer all questions within eight hours or sooner. Not only in English, but also Spanish and even Dutch or German! Our fans receive a personal reply, not a script. They talk to an actual human being who can give them anecdotes and tips from their own rail travel experiences.”

Da Eurail.com besluttet å gå inn i sosiale medier for tre år siden, var det med et generelt utgangspunkt om å "være til stede". De oppdaget at der var et stort behov for praktisk kundepleie og tjenesteyting. Siden har strategier og tiltak vært forankret i disse erfaringene. Personlig kundepleie er nøkkelen til deres suksess. Og gjennom twitter og Facebook Pages har de verktøy til å sette denne strategien ut i livet.

Gratulerer, Eurail.com og Chantal Sukel!

Om frustrasjoner og reiseplanlegging

2010-12-17T23:18:00.000+01:00

Det finnes mange fantastiske reiselivsrelaterte tjenester på nettet. For en turist bør arbeidet med å søke opp og bestille en reise i teorien være et lystbetont arbeid, en plussoppgave. Det er bare å kaste seg ut på nettet, ikke sant?

Det viser seg at ganske mange av oss ikke ser det på den måten. De nettbaserte reiseforberedelsene kan oppleves som frustrerende ørkenvandringer fra ett nettsted til et annet, uten at vi kommer helt i mål. Det er alltid en bit som mangler; en transportetappe, en billett til en fotballkamp, et flersengsrom til familien, og så videre.

I en fersk undersøkelse utgitt av Travelport (som bla. driver Galileo) får vi servert harde tall på hvilke deler av reiseforberedelsene som turister finner mest frustrerende. Dette er stoff til ettertanke og klok produktutvikling, for dem som evner å ta tak.

"Hva finner du frustrerende når du skal shoppe ferier og aktiviteter?" er spørsmålet. 1 av 3 turister (34 %) svarer: "Tiden det tar å undersøke alle valgmuligheter". Nesten like mange svarer "mangel på kvalitetsinformasjon" (28 %), "mangel på tilgjengelig informasjon" (24%), eller "vanskeligheter med å finne tilgjengelig kapasitet" (23%).

Etter 20 års konstant utvikling av nettbaserte reisetjenester, tusenvis av smarte webløsninger og funksjoner, så sitter altså likevel en god brøk av verdens turister der foran skjermene og kjenner at reiselyst erstattes av noe som ligner avmakt. Antatt enkle spørsmål forblir ubesvarte, fordi ingen har tenkt på at noen ville komme til å spørre dem.

I parantes bemerkes at mange naturligvis klarer seg utmerket. Store grupper har etterhvert opparbeidet seg kunnskaper og erfaring om søk, navigasjon og nettkonvensjoner. For all del.

Men det bør jo likevel være en kollektiv interesse i reiselivet å fjerne alle kilder til frustrasjoner, ikke sant? Og da er det minst et par forhold som er verdt et lite utropstegn:

For det første: Teknologien er god nok. Det er ikke funksjonalitet og kodesnutter det kommer an på lenger, hvis du som tilbyder drømmer om å hjelpe kunden helt i mål. Det er reiselivets egen evne og vilje til å tilpasse seg en nettbasert infrastruktur som for en stor del avgjør hvorvidt kundefrustrasjoner skal kunne forebygges eller reduseres.

Ta for eksempel vår seiglivede trang til å la kommune- og fylkesgrenser definere hvilken informasjon som skal plasseres hvor, evt ikke plasseres. En potensiell gjest skal være godt kjent for å gjøre meningsfulle søk i norsk reiseliv, dersom tradisjonelle nettsteder skal være utgangspunktet.

Det er også en annen fellesnevner som svarer på frustrasjonene gjengitt ovenfor: Turister ønsker seg råd og veiledning. Kvalifiserte tips, levert av mennesker med kunnskap, erfaring og troverdighet. Når det blir for mye å velge i, trenger vi alle å støtte oss til noen som vet mer, og som er villige til å dele.

Med en slik lyssetting er det relativt lett å se for seg at brukerstyrte, sosiale medier vinner innpass. Så er da også nettopp dèt hovedkonklusjonen i "The well connected traveller".

Litt tørre fakta om undersøkelsen: Den er utført av The Futures Company, sammen med Lightspeed Research. Tallinnhenting ble gjennomført tidlig i 2010, og 12 000 respondender fra 12 land bidro. Ganske svære saker, egentlig.

Jeg synes du skal bla litt i den selv.

@IsabelMosk delte kunnskap. Takk.

Interrail, tog og sosiale medier.

2010-12-03T15:38:00.000+01:00

Ikke noe innledende småsnakk i dag. Rett på sak. Mashable Awards har kommet til finalerunden for sin kåring i kategorien "Best social media service". 5 bedrifter gjenstår, og Europas jernbaneselskaper kan være stolte: Eurail.com er med i tetstriden. Og dèt er vel fortjent!

En rask og sikkert litt upresis oppklaring: EUrail er for alle praktiske formål gode gamle interrail for folk som ikke bor i EU-land. Internettsiden til Interrail er i samme gate som priskandidaten, også når det gjelder facebook.

Nettsiden til Eurail er en helt usedvanlig ryddig plass. Rett på sak, de viktigste sakene løftet opp og fram, og en lett synlig supportavdeling. Vel inne i denne seksjonen får du hjelp til selvhjelp. FAQ, chattetjeneste, kontaktinformasjon, alt midt i øyet på brukeren.

Har du bruk for å sende epost, så får du på forhånd vite at det kan ta tre dager før du får svar. Det er så smart tenkt! For, tenk deg at du - uten å få oppgitt responstid - må vente to dager før du får svar på en epost. Litt misfornøyd, ikke sant? Det tok for lang tid. Men hvis du i forkant har fått beskjed om at det kan gå tre dager, da blir i hvertfall jeg svært fornøyd når de leverer èn dag før avtalt.

Men, rosinen i pølsa (!) er likevel facebookløsningen. Fra nettstedet til FB går der en sti. Og - de som leverer på FB har et navn. De er mennesker, de heter Gina og Marco, og de lover å gjøre sitt beste for å hjelpe meg. Og på FB skal responstiden være nede i 8 timer.

Facebooksiden er ikke en liksomwebside. Det er en fullt utviklet kommunikasjons- og salgskanal. Vi finner konkurranser, reservasjonsmuligheter, prisinformasjon, samt motiverende elementer som bilder, filmer, etc.

Men, antakelig viktigst av alt: Veggen lever. Og den leverer, begge veier. Kunder har spørsmål til EUrail, men EUrail har også ting de vil spørre sine kunder om. Det er ekte kommunikasjon, det er reell dialog. Med 10 000 følgere på Eurail- og 35000 på Interrail-siden. Kundene er der ikke hele tiden, naturligvis. Men når de er der, og trenger input, så får de svar. Fra Gina og Marco, eller fra andre togvenner.

Hvis du bare har så mye som en lilletå inn i tjenesteytende sektor, så er du nødt til å bli inspirert av denne form for nærvær i et sosialt medium.

Du går sikkert inn og klikker deg rundt. Finner du noe smart som jeg har forbigått, så fortell gjerne i en kommentar.

Iphoneografi - fotolek eller kunst?

2010-11-21T23:00:00.002+01:00

Hvor mange ganger har ikke kamerakjennere over hele verden blitt spurt hvilket kamera som er det beste? Og like mange ganger svart: "Det du har med deg". De beste motivene dukker opp når du minst aner det. Nå går vi alle rundt med kameraet i lomma. Hele tiden. Er det rart at fotogleden eksploderer?

Stupbratt opp Knutshøe, originally uploaded by Eirik Mykland.

Helt fra det første digitale apparatet dukket opp, har antall pixler og funksjoner stått i fokus når kvalitet skulle diskuteres. Og selv om mobilkameraet har vært med oss nesten like lenge , har dette ekstrautstyret aldri blitt tatt seriøst som fotoverktøy. Det har vært et leketøy til MMS-bruk og til å lage stor nese på morfar.

Ikke sånn nå lenger. Sjekker du ut kamerafinneren på flickr, vil du se en nesten forbløffende statistikk: Det mest populære kameraet på dette nettstedet siste året heter Apple Iphone 3G. Firer`n kommer også som en komèt på lista. Det er nærmere 40 millioner Iphonebilder på flickr. (Andre mobilkameraer er systematisk underrepresentert, fordi flickr ikke kan gjenkjenne dem.).

Ta en kikk på et tilfeldig utvalg av mobilbilder, og jeg gjetter på at du vil bli imponert over den høye kvaliteten som leveres fra "leketøyene". Noen bilder er reine skjære kunsten. Men kvaliteten ligger ikke først og fremst i kameraets egenskaper. Det kan være smått med både pixler og optisk zoom på flere modeller.

Det er motivene og etterarbeidet som gjør det spennende å bla i bildesettene. Folk skyter fra hofta. De deler hverdag og fest. Fantastiske, triste, glade, små og store øyeblikk blir evige, fordi kameraet ligger klar til innsats. En hel verden av foto-apper gjør det deretter morsomt og enkelt å bearbeide bildene. For 6 kroner, og med null forhåndskunnskaper, kan du og jeg gå kreativt i spinn. Når bildene er ferdige, er sosial deling gjort med et tastetrykk. Hele syklusen er så langt unna photoshoppernes fagtunge proffkamera-tilnærming som det er mulig å komme.

Mashable.com har samlet et knippe nettsteder som viser bredden og engasjementet i denne delen av fotoskogen:

Pixelatanexhibition. En gallerisamling av Iphone-bilder.
Iphoneogenic. Et nettsted for alle som interesserer seg for kamerafotografering.
eyeem. En fotostrøm av spennende bilder.
Iphoneography. En blogg om mobilfotografering, med app-tester og tips.

Det finnes mange flere nettsteder om samme tema. Til inspirasjon og glede.

Har dette noe med reiseliv å gjøre? Skulle mene det. Gjør et lite eksperiment: Ta med deg mobilen din på en ekspedisjon i eget revir, enten det nå er i bedrift eller på destinasjon. Finn det unike i ditt produkt, det som ingen andre har, eller kan tilby. Knips i vei. Kjør dine motiver gjennom en app eller to, og send de du liker best ut i de sosiale fora du rår over. Og hvem vet, kanskje har du skaffet deg nok et effektivt markedsføringsverktøy?

Når rettigheter endrer seg

2010-10-29T15:30:00.114+02:00

Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet: Jeg hadde en gang bruk for et bilde av et furtent ansikt. Det fant jeg fort og greit på flickr. Bildets eier hadde velvillig utstyrt åndsverket med en Creative Commons-lisens. Med det var da, ikke nå. Historien er slik:

For snart to år siden skrev jeg et innlegg om brukergenerert innhold på Trip Advisor:

Heller fengsel enn dette motellet.

For å illustrere en frustrert og sint hotellkunde fant jeg et flickr-bilde av "Grumpy Jim". En Creative Commons lisens tillot meg å gjenbruke bildet, så fremt jeg pekte til rettighetshaver. Alt såre vel.

Ukjent med Creative Commons lisenser? Her er en rask intro.

Her om dagen satt jeg og bladde gjennom gamle blogginnlegg, og tilfeldigvis klikker jeg på bildet av kompis Jim. Og oppdager at lisensen er endret. Nå er det ordinær Copyright som gjelder. CC-lisensen er borte. En rask kikk på profilen til bildets eier viser at han er profesjonell foredragsholder, kursholder og fotograf. Han ønsker nå full kontroll på spredning av bildene sine.

Hva gjør man med slikt da?

Alle CC-bilder vi bruker på blogger og andre nettsider kan jo nårsomhelst endre rettighets-status. Ikke fordi folk er ute etter å lure oss, men fordi verden endrer seg. En amatør kan for eksempel gå proff. En bildeeier kan ha blitt lurt, og funnet sitt eget foto i en uønsket sammenheng. Det kan være så mye.

Derfor ville det vært nyttig å vite når et bilde endrer status. I flickr kunne dette for eksempel enkelt vært gjort ved at det kom opp en dato i rettighetsfeltet.

Ufarlig flisespikkeri? Tja. En tidligere kollega fant for en tid tilbake et CC-lisensiert bilde på flickr, som ble brukt på en nettside. Flere måneder etterpå kom det en faktura for bruk. Bildet hadde da endret lisens. Uten dokumentasjon var det vanskelig å argumentere med rettighetshaver.

Derfor tar jeg ofte en liten forholdsregel når jeg benytter et CC-lisensiert bilde: Jeg takker for lånet. Skriftlig. I kommentar-felt, eller i en flickr-epost. Så har jeg noe "håndfast" dersom det i ettertid skulle dukke opp spørsmål om bruk.

En kan naturligvis også ta en skjermdump av den aktuelle siden. En bilde-eier kan jo også slette kommentarer. Men inntil videre holder jeg på at 99,9 % av flickr-samfunnet etterlever nettstedets første bud:

Be nice.

Alltid på

2010-10-22T14:56:00.120+02:00

De sitter der på hver sin krakk og tenker høyt om framtiden: Jeff Besoz (Amazon), Mark Zuckerberg (Facebook) og Mark Pincus (Zynga) har plassert mye penger i et investeringsfond som skal utvikle nye sosiale instrumenter. Bare naturlig at de vil fortelle litt om hvorfor de gjør det. Like naturlig at vi her ute hører godt etter.

Operator at MDF 1912, originally uploaded by PanelSwitchman.

Om noen få år, når vi alltid er på, koblet sammen i ett eller annet nettverk, da er det ikke nettsteder som sådan vi kjører dialogen med. Vi kommuniserer med hverandre. Sosiale nettsteder og -instrumenter vil bare være nødvendig infrastruktur som knytter oss sammen. Det er denne sosiale infrastrukturen noen av de største aktørene nå vil gå sammen for å bygge.

Om noen få år vil grøftearbeidedet være ferdig, rørene på plass. Det er da den virkelige moroa kan begynne, som Mark Pincus uttrykker det.

Han sammenligner neste generasjons sosiale instrumenter og -selskaper med summetonen.

"In five years, connections will be to each other, not the web. We`ll be dial tones".

Det er et fenomenalt bilde, når det først synker inn. Forutsetningen for kontakt. Så selvfølgelig at du aldri tenker på den når den er der. Men når den er borte, når lyden i røret ikke er der, da blir vi fort urolige.

Facebook har en unik posisjon til å bli den grunnleggende infrastruktur for nettbaserte sosiale relasjoner. Selskapet er der i dag. Ulike integrasjoner skjer i et vanvittig tempo. Sånn sett er det morsomt nok, allerede i dag.

Jeg leste artikkelen i TechCrunch. Her er den.

Markedsføring i sosiale medier

2010-09-30T11:11:00.003+02:00

Når dette skrives sitter jeg på kontoret og følger NHO Reiseliv Midt-Norge (@seknoff) og Trøndelag Reiseliv sin konferanse "Kreative 2010" direkte. På Facebook.

Det er minst to fascinerende og framtidsrettede grep de har gjort under denne konferansen: Innholdet streames direkte. Alle kan altså følge med, kommentere, gi innspill. I tillegg til egen hashtag "kreative2010" på twitter - som har vært full av liv - står det en stor skjerm i selve salen som fortløpende viser twittermeldingene som kommer inn.

Disse grepene gir konferansen en ny dimensjon, med samhandling mellom deltakere, foredragsholdere og personer utenfra. Sosiale medier er tatt med som en integrert del av gjennomføringen. Det er stilig, det er nyttig og spennende.

Jeg besøkte konferansen første dagen, og snakket blant annet om holdninger og strategier i forhold til sosiale medier. Ta en kikk, hvis temaet interesserer deg.

Markedsføring i sosiale medier

Se flere presentationer av Eirik Mykland.

Om å overgå kundens forventninger

2010-09-24T14:24:00.001+02:00

Hørt det mange ganger, ikke sant? Skal du gjøre deg fortjent til en lojal og voksende kundemasse, må du levere mer enn kunden forventer. Bedre tjenester, kraftigere opplevelser.

Men det er jo ikke så enkelt.

Et stort og velrenommert amerikansk firma har forsket og undersøkt på temaet. 75 000(!) personer som har vært i kontakt med ulike typer call-sentra og selvbetjeningsløsninger er blitt spurt om hva de anser som god service, og hva som skal til for å skape lojalitet til det respektive firmaet.

Noen smakebiter av det de fant er presentert i nettutgaven av Harvard Business Review. Grovt oversatt kan det formuleres slik:

"Jeg (kunden), kommer ikke nødvendigvis til å belønne deg (tjenesteyteren), hvis du en gang i mellom overgår mine forventninger med et utvidet eller perifert tilbud. Men jeg kommer til å straffe deg hvis du ikke leverer kjernetjenesten. Og det gjør jeg ved å omtale deg negativt, og ved å la være å komme tilbake."

Det er relativt sjelden at bedrifter vinner kunder ved å sporadisk levere over forventning. Det er derimot svært vanlig at bedrifter mister kunder fordi kjernetjenesten svikter, er feilkommunisert eller feilpriset.

Ikke mine ord altså, men jeg regner med at du kjenner deg igjen. Jeg gjør, i hvert fall. Jeg har to bedrifter jeg på strak arm kan si jeg vender tilbake til, fordi de lever kjernetjenestene på enkelt og troverdig vis, uten noe nonsens. På den andre siden kan jeg fort ramse opp flere bedrifter som jeg aldri returnerer til. Fordi det lukta av dusjforhenget, fordi frokosten smakte kufòr, fordi bagasjen havna i feil by, fordi ekspeditøren oppførte seg som en uhøflig eller arrogant fusentast.

En annen ting (og her bare gjetter jeg): Litt for mange tjenesteforetak har ikke den fjerneste anelse om hva kunden forventer, sånn i første omgang. Og da blir det jo ganske vanskelig, alt sammen.

Gammel lærdom ruster ikke. Levèr på kjernetjenesten først. Deretter er det tid for det lille ekstra. Først ren & pen, så en blomst i knapphullet. Ikke omvendt.

Omdømme og dialog

2010-03-28T22:35:00.007+02:00

Han var en usedvanlig hyggelig og langt fremskreden student fra nord, på vei til sydligere påskefjell. Jeg var en sørlending på vei hjem. Vi tilbrakte fem kvarter ved siden av hverandre i luften mellom Bodø og Gardermoen.

Samtalen hadde kommet godt i gang, vi hadde fin flyt og en uanstrengt tone. Han tok sjansen. Litt prøvende spurte han meg om jeg merket mye til - ja du vet - bibelbeltet og sånn, siden jeg var sørlending og greier? Jeg sa som sant var at jeg merket pent lite til akkurat dèt, sånn til hverdags.

"Ja, så du er ikke personlig kristen eller sånn da?" sa han. Og la umiddelbart forklarende til: "Du veit, man er alltid litt forsiktig i spåkbruken når man treffer på en fra dine kanter".

Først lo jeg. Så lo han, nesten litt letta. Og lenge etterpå dukket dette spørsmålet opp til overflaten:

Hvordan skapes omdømme til en landsdel? Og hvordan kan man endre eller videreutvikle det, når et bilde først har slått rot? For et etablert omdømme er seige saker. Nytter ikke med et par tabloide helsider i firefargers sånn i dann og vann.

Omdømmebygging er ikke et prosjekt. Det er en prosess. Det er en evig samtale mellom målgruppe og avsender. I den grad målgruppen har en dialog om oss og vårt, så foregår den stort sett uten vår styring og kontroll. Plussfaktorer og minussaker i en herlig kakafoni av ord og bilder.

Aldri tidligere har vi hatt så gode muligheter som nå til å følge med på denne dialogen. Rigg opp en formålstjenlig Google-Alert, finn noen gode tagger på Twitter, plukk noen profiler. Showtime.

"Own the conversation - by improving the conversation", skriver Hugh MacLeod. Det er godt sagt. Det beste vi sannsynligvis kan gjøre for å bygge omdømme er å delta i Samtalen. Forbedre den.

Markedsføring i sosiale medier handler om nettopp dette. Å være med, tilstede i dialogen. Bidra med vårt. Vi må gå utenfor de kampanjebaserte rammene som tradisjonell reklame setter. Historiene vi forteller må være rotekte, renset for floskler og lett gjennomskuelig propaganda. Denslags virker ikke likevel.

Et par på-tampen-tips hvis temaet og regionen interesserer deg:

@stianronvag bestyrer et omdømmeprosjekt på sørlandet som er verdt å følge. Det tas noen spenstige grep her.

DagRunar skriver godt om merkevare- og omdømmebygging, med spesiell fokus på sørlandets utfordringer. Det var hans siste blogginnlegg som fikk meg til å huske på samtalen med min ukjente, nordnorske venn.

(Foto flickr.com/kulturtorvet)

Ett minutt og jeg er oppdatert

2010-03-11T14:24:00.003+01:00

En av de første profesjonelle tjenestene jeg oppdaget på nettet var en nyhetstjeneste. En elektronisk orm som vandret rundt og samlet sider med ordene "turisme" og "reiseliv". Det kom inn mye irrelevant, og datafangsten var ofte beskjeden.

I dag er teknologien naturligvis bedre. Men skal en ha skikkelig verktøy som leverer lenker og informasjon med høy nøyaktighet, må en belage seg på å betale store beløp. Eller en må være veldig heldig med Twitter-nettverket. Google Alert er fremdeles litt bingo for meg.

Derfor hever jeg glasset til en skål for Dalfelt Insight Publications, og ansvarlig redaktør Rune Dalfelt. For noen bittesmå kroner i måneden sender han sine kunder en daglig epost - reiselivsnyheter.no - med nytt fra norsk reiseliv. 20 - 40 lenker med overskrifter og ingresser. Det handler om nye produkter og mennesker i farta, eller om lokale feiringer og stridsspørsmål. Avisinnlegg og lette bloggmeninger bindes sammen med til tider fagtunge betraktninger.

Det beste er at lenker sorteres etter region. Reiseliv er geografi.

"Ett minutt og du er oppdatert", sier DIP i sitt kundeløfte. Det tror jeg på, jeg føler det i hvert fall slik. Det er et daglig energikick. Etter å ha skummet gjennom nyhetsbrevet om morgenen er jeg i reiselivsmodus. To til ti leste innlegg senere har jeg fått noe å glede, undre eller irritere meg over. Det slår aldri feil.

Jeg kjenner hverken redaktør, arbeidsmetode eller datafangst-teknologi til DIP, men jeg kan se at det ligger reiselivskunnskap bak. Ingresser og overskrifter lages med tanke på å gi leseren en umiddelbar forståelse av innhold. Når for eksempel mosaikk får en listing, er det alltid lærerikt å se hvilket avsnitt som er valgt til ingressen.

Enten du er fersk reiselivsstudent eller dreven i gamet, hotellvert eller attraksjonsutvikler, så vil du ha nytte av å starte dagen med reiselivsnyheter.no. Jeg vil tro de fleste som leser her allerede gjør nettopp dèt?

Om fotografer, delingskultur og selvtillit

2010-03-08T16:19:00.019+01:00

Hurtigruten har for andre år på rad invitert amatører til å delta i en fotokonkurranse. Vinneren får en reise som premie. Hurtigruten får gratis bilder med fri bruksrett. En grei deal synes mange, i fjor kom det inn over 5500 bilder.

A Hunter Of The Light Originally uploaded by Florian Seiffert (F*)

Ikke noe særlig spesielt med dette, egentlig. Det finnes millioner av bilder i omløp. De aller fleste tatt av glade amatører med hang til å dele. På flickr finner vi over 18 000 bilder tagget med hurtigruten, 2000 av dem med en Creative Commons-lisens.

Men Pressefotografenes klubb liker ikke denne fotokonkurransen. I en artikkel i Dagens Næringsliv karakteriseres initiativet som frekt, hårreisende, uforskammet, og grovt. Begrunnelsen er at amatørene tar levebrødet fra profesjonelle fotografer.

De Glade Knipsere er blitt for flinke, og har fått tilgang til utstyr som i noen sjeldne tilfeller rett og slett gjør dem til gode fotografer. Og dette benytter Hurtigruten seg kynisk av, og får inn gull, som de betaler med glansbilder. Her er artikkelen. Jeg får ta sjansen på at de som uttaler seg er riktig sitert:

"Aldri hørt om noe så frekt"

Jeg leste artikkelen to ganger, sikker på at jeg hadde misforstått ett eller annet. Kanskje en tabloid forenkling hadde forvrengt fotografenes egentlige synspunkter. Men nei, det virker ikke slik. Trist nok. Jeg hadde forventa så mye mer. Jeg hadde faktisk sett på det som helt naturlig at en representant for den samme foreningen hadde hatt sete i juryen!

Jeg snakker ofte med profesjonelle fotografer. Flinke folk, trygge på sitt fag, og med selvtillit nok til å stille seg positivt nysgjerrige til et nytt digitalt landskap, med andre spilleregler enn de som tidligere har rådet grunnen. Vi diskuterer avtaleverk, leveringsbetingelser, CC-lisenser og bruksrettigheter. Den digitale revolusjonen har endret forretningsmodeller for alle innholdsleverandører, enten det er ord, bilder eller lyd vi snakker om. Proffene vet dette. De fleste.

Ærlig talt. Flinke, profesjonelle fotografer trenger aldri å være redd for delingskulturen! Det vil alltid være et marked som etterspør deres tjenester. Men jo flere amatører som er på banen, jo sterkere blir kravet til kvalitet. Halvgode fotografer med rufsete leveringsbetingelser kan få problemer.

Men blir noen lei seg av den grunn?

Reisefeber

2010-02-09T14:15:00.006+01:00

Husker du forventningene til dine første feriereiser? Spenningen ved ikke å vite? Dager, kanskje uker med de samme tankene i hodet: "Har jeg valgt riktig sted? Er hotellet fint? Hvordan ser det ut der jeg skal"?

"Reisefeber", sa vi opprømt. Vi elsket det.

Det begynner å bli en stund siden at reisen gikk inn i det ukjente. I dag kan ofte hver meter, hver time av reisen kartlegges på forhånd. Transportmidler, reisemål, spisesteder, overnattingsplasser, opplevelser - bare et tastetrykk unna.

Risikoen for at noe uventet skal skje på reisen er faretruende lav.

Vi bestemte oss for storbyferie. Vi skulle ha hotell, og fant et aktuelt alternativ på Trip Advisor. 1000 medlemmer fortalte meg at hotellet var bra. Jeg lurte på hvordan det så ut i nabolaget til hotellet, og gikk på Google Earth. Gatebildet var fotografert for noen måneder siden. De er sikkert ferdig med å bygge på nabotomta nå.

Spennende attraksjoner? Youtube serverte 10-talls snutter om emnet. Her fant jeg også to filmer om selve hotellet og hotellrommene. Mer bilder; flickr har 1 750 000 bilder bare av bydelen vi skal til.

Jeg ville unngå fellene, og leste personlige og profesjonelle blogger. Ikke kjør taxi i helgene. Neivel.

Ekstremt? Javisst. Bare de færreste reisemål er så tvers gjennom dokumentert som denne. Men andre kommer etter, og vi hjelper alle til så godt vi kan.

Jeg begynner å lure på om det tipper litt over? Står vi i fare for redusere reisens opprinnelige magi; forventningen til å entre det ukjente? Bidrar sosiale medier til å alminneliggjøre reisen i en slik grad at både fasen før reisen - og fasen etter, når vi er kommet hjem, og skal leve på minnene - degraderes til nesten ingenting?

I så fall har reiselivet faktisk fått en aldri så liten utfordring.

Om fiskelykke og gode fortellinger

2010-01-19T11:09:00.096+01:00

Hvis fisken ikke biter, er det da så lurt å invitere gjester til å laste opp bilder, filmer og blogginnlegg som forteller alle fiskeinteresserte turister at her, nei her må du regne med littavhvert? For eksempel at du ikke får fisk?

A lovely afternoon at sea, originally uploaded by Visit sørlandet.

Problemstillingen kom opp på Innovasjon Norges temamøte for markedsføringsprosjektet fisketurisme, avholdt i Oslo for litt siden. Et godt møte, på alle vis. Vi snakket om sosiale medier, om å invitere gjester som kan fortelle verden om det de opplever. Om verdien av sanne historier, formidlet av gjestene selv.

En glimrende idè, mente mange. Noen turoperatører hadde imidlertid litt erfaring med denne type markedsføring, og hadde begrunnede argumenter for at noen kunder - de som konsekvent gikk etter fisk og fangst - kunne velge bort et reisemål dersom de fikk beretninger om halvtomme fiskekar.

For hvis det normale er mye fisk på kroken, da er jo beretninger om liten fiskelykke feilaktige, ikke sant? Så vi må sørge for at fortellingene som kommer fra Norge er riktige. Objektive. Forteller sannheten. At her er mye fisk.

Ikke lett å balansere her. Men jeg tror dette:

Menneskers fortellinger er ikke objektive. De er det motsatte. Vi forteller om lykke, uhell, flaks, dyktighet, glede, kjærlighet, sinne, ekstase. Det er nettopp det faktum at fortellinger handler om våre erfaringer, som gjør dem interessante å lese.

Ingen blir revet med av en faktaboks. Men den er grei å sjekke ut, når en vil ha et objektivt supplement til den personlige erfaring.

Jeg mener derfor at våre inviterte gjester skal blogge, skrive, filme og fortelle om alt de måtte oppleve. Oppturer og nedturer. Så kan vi som sitter på produktsiden korrigere, hvis det skulle vise seg nødvendig.

Dessuten, vi har ikke noe valg. Noen vil likevel filme, blogge og fortelle om sine opplevelser på sjøen. Gode historier, om kjempetorsk og tomme hav, om hverandre. Helst det første.

Vår oppgave som markedsførere må være å sørge for at forventninger står i samsvar med opplevelsene. Vi må definere normalen, samtidig som vi bygger argumenter for den riktige kundegruppen. Det gjelder uansett hvilket produkt vi vil bringe til markedet.

Foreløpig er det litt uvant med en så gjennomsiktig informasjonsstrøm. Det finnes liten erfaring å bygge på. Noen som har erfaringer fra andre produkttyper og reiseformer, som de vil dele?

Europeiske reiselivsportaler og det sosiale nettet

2010-01-12T19:35:00.164+01:00

Nåtildags går det lang tid mellom hver gang jeg leser akademisk litteratur. Nettet inviterer ikke til dypdykk. Som oftest blir det med tabloidversjoner og sammendrag. Men Jim Hamill m.fl. fra University of Strathclyde har vunnet heder og ære for sitt paper "National DMOs and web 2.0". Så denne har jeg lest - på ordentlig:

Hvordan agerer nasjonale markedsføringsorganisasjoner (NTO`er) i forhold til de globale markedsføringsmuligheter som utviklingen av det sosiale nettet fører med seg? Hvilke strategier legger de opp til, og hvilke tiltak prioriteres? For å finne ut av dette er 25 nettsteder (à la visitnorway.com) studert, og en serie med dybdeintervjuer er gjennomført.

Hvordan måles "sosial tilpasning" på et nettsted? Målekriteriene er utformet med basis i en tredelt modell, som analyserer teknologi, kjennetegn og virkninger av web 2.0:

Applikasjoner: Det sosiale internett kan betraktes som et sett med teknologier som gjør det mulig for individer å samhandle. Noen teknologier integreres i DMO`ene egne portaler, mens andre opererer på egne sosiale plattformer, som for eksempel youtube.

Kjennetegn: Det er de sosiale aspektene som skiller første generasjons-webber fra vår tids portaler. Skal en måle "sosial tilpasning", så er det viktig å skille mellom ulike typer for samhandling. Dette kan være fra enkle tilbakemeldinger, til avanserte innmatingsmuligheter.

Virkning: Hvilke muligheter og trusler ligger det for DMO`er og andre som skal markedsføre land og steder. Alt fra markedsovervåking til produktfeedback og gjennomsiktighet ligger i denne blokka.

Med basis i denne modellen har forskerne utviklet et 26-punkters evalueringsskjema som dekker alle tre måleområdene. For eksempel hvorvidt webportalen har integrert brukergenerert innhold, og i såfall hva slags (bilder, fil, lyd), hvorvidt bruker kan rate produkter, etc.

Nok om metode. Litt om resultater i stedet.

Og - bare for å starte der - Visitnorway har ingenting å skjemme seg for. Den generelle konklusjonen i paperet er at europeiske DMO`er er nølende og usikre på hvordan de strategisk skal møte det sosiale nettet. De forsøk som gjøres er ofte små, baseres på enkel teknologi, og det meste gjøres på egen plattform / portal.

Europeiske DMO`er er usikre på hvordan de skal operere på eksterne plattformer som flickr, youtube, facebook og andre. Det er bedre å vente, enn å gå for fort inn, synes å være en utbredt holdning.

Forfatterne har delt de 25 undersøkte DMO`ene inn i 3 grupper: Non-Starters, Nølende deltakere (Cautious adapters) og Progressive deltakere. Kun 3 DMO`er falt inn i siste gruppen!

En svakhet med paperet er at data er ett og et halvt år gamle. Det har skjedd veldig mye i mellomtiden.

Les mer om europeiske reiselivsportaler her.

Det teoretiske fundamentet som er utviklet er gull verdt for oss, hvis vi evner å ta det i bruk. Sammen kan vi lage et målingsverktøy for både lokale, regionale og for den saks skyld tematiske reiselivsnettsteder. Måleindikatorene ligger der, strukturen er beskrevet.

Er det noen som har lyst til å jobbe litt mer med dette? Gi lyd! La oss lage ei lita gruppe!

Kilde: Hamill, J. et al (2009): "National DMOs and Web 2.0". University of Strathclyde, Scotland

Evnen til å underholde

2010-01-07T15:34:00.002+01:00

Om man nå bruker kaffegrut eller avansert teknologi, så er spådommer om hva framtida vil bringe uansett en risikosport. Her en en gjetning jeg likevel føler meg trygg på. Spørsmålet først:

Hva slags kjernekompetanse må kommende markedsførere blant mye annet inneha, enten det nå er innenfor eller utenfor reiselivet? Når sosiale medier, blogger og delingsplattformer legger premissene for effektiv markedsføring, hva er da det viktigste våpen du bærer med deg inn på arenaen?

Evnen til å underholde.

Det skal mye til for å fange oppmerksomheten. Å holde på den er nesten umulig. Og hvis du som markedsfører skulle klare det, er det lett å gå i baret. Visit Denmark har lært litt om det.

Så hvis du for eksempel skriver på en blogg om gode reiseopplevelser, så er det ikke nok at alle fakta stemmer, at grammatikken er god og eventuelle oversettelser korrekte. Det må i tillegg være morsomt, og gi leseren noe mer enn fakta. Leseren må velge å bruke sin tilmålte tid på oss og vårt. Vi må bevise at vi er verdt oppmerksomheten.

Jeg vil tro du merker det selv, uten kanskje å ha tenkt så nøye over det. Sånne som oss, vi skummer kanskje hundrevis av nettsteder på en god dag. Filmer, bilder, tekster og bannere flimrer forbi. Det er kun noen få ganger vi faktisk har hele oppmerksomheten vendt mot det som er på skjermen. Ellers er vi mentalt på vei mot neste nettsted, neste film, neste bilde. Utålmodige og rastløse.

Ikke dermed sagt at alt innhold bare skal dreie seg om tant og fjas. Men - som Grow skriver i et blogginnlegg: hvis leseren har valget mellom å lese en interessant og seriøs artikkel, eller en interessant, seriøs og underholdende artikkel, hvilken tror du da leseren vil velge?

Her må ligge et kjempemarked for kreative reklamebyråer. I dag tjener de mye av sine penger på å underholde kunder på vegne av kunder. Nå trenger vi deres tjenester, for å lære oss å underholde våre potensielle kunder selv. Vi må bli gode historiefortellere, skal vi ha håp om å nå våre mål.

Ta en kikk på Streaker Bjorn. En reklamefilm for OL til Åre / Østersund. Den kommer til å bli en klassiker i markedsføringsfaget.

Eller - kan det bli for mye av det gode? Gi lyd!

Trip Advisor skjermsparer

2009-12-29T10:51:00.000+01:00

Du har opplevd det, jeg har det samme. Hvert minutt av dagen - ett eller annet sted - faller mennesker i staver foran jobbskjermen. Tankene går en tur på egen hånd.

Vi drømmer oss bort til fjerne kyster, til eksotiske land og nye, spennende opplevelser. Komme seg bort fra et urkjedelig stykke arbeid, snøslaps, streng kulde eller kvelende varme. Oppleve noe annet. Det motsatte av hverdag. Bli kjent med dem man er glad i på en ny måte, i en annen setting.

Så sitter vi der med fjernt blikk i et par minutter, med hendene i fanget. Og skjermen fylles med bilder fra alle verdens hjørner. Et galleri av reisedrømmer. Små tommelfingerbilder forstørrer seg, ett for ett. Hvis vi bare lar være å røre tastaturet, så fortsetter visningen.

Trip Advisor har laget en skjermsparer som henter inn bilder fra deres eget arkiv. De har nok å ta av, og bare de beste bildene brukes til formålet. Nye bilder lastes opp hele tiden. Programsnutten presenteres som "en gave" til Trip Advisors medlemmer.

http://www.tripadvisor.com/TAOffer?wid=258&pid=1709

Det er mulig du må lirke litt på skjerminnstillingene dine for å få den til å funke. Og mac`ere må etter FAQen å dømme vente litt.

Så, nok et eksempel på hvordan brukergenerert innhold finner veien ut til publikum og potensielle gjester. Skulle du forresten noengang oppleve at akkurat ditt bilde havner i skjermspareren (gratulerer!), så vit at du da ser på Trip Advisor sin eiendom...

Larry Lessig snakker om lover som kveler kreativiteten

2009-12-22T15:25:00.002+01:00

Sosiale medier dreier seg fundamentalt sett om å dele, uansett plattform. Det kan være historier, opplevelser, inntrykk eller følelser. Teknologien gjør det mulig å dele i et omfang, og med en styrke som verden aldri tidligere har sett. Vi har ennå ikke fått et internasjonalt lovverk som tar innover seg denne nye virkeligheten.

Todd Lucier satte meg på sporet av en av de beste foredragene jeg har sett om emnet. Mannen heter Larry Lessig, er professor på Stanford University, og han har lagt ut et foredrag på TED.

Ved hjelp av tre historier legger Lessig inn et av de beste forsvarene for å bruke Creative Commons-lisensiering på åndsverk som jeg noensinne har sett og hørt. Bruk et drøyt kvarter på denne presentasjonen, og du vil føle deg klokere etterpå. Jeg lover.

Visit Europe og europeiske reiselivsportaler.

2009-12-18T09:03:00.002+01:00

To gode og nyttige blogginnlegg har avfødt debatter i løpet av siste uka. VisitNorway er fellesnevner for begge. Henriette Hedløv etterlyser en mer offensiv strategi for kundedeltakelse på kjokkenfesten.no. På kuttisme.no ber Kåre Garnes om dugnad.

Det er udelt nyttig å se vår egen portal i relasjon til hvordan andre land løser sine kommunikasjonsbehov. Visste du at at det ligger et lag til i portalhierarkiet til europeisk reiseliv? Eller - mer riktig - det ligger en supplementsite til nasjonale turistorganisasjoners egne portaler. Visit Europe. Drevet av The European Travel Commision, en medlemsorganisasjon for europeiske, nasjonale turistorganisasjoner.

Her er mye å skrive om fra denne portalen. I denne omgang skal jeg nøye meg med to poeng.

Med så mange aktører og krefter bak seg, kunne Visit Europe blitt en smørje av ulike budskap, meninger og alskens rask. Det er den ikke. Gå inn, og du treffer tre hovedblokker: "Discover", "Plan" og "Share". Det er ryddig, oversiktlig og umiddelbart forståelig.

Utforske muligheter, planlegge reise, dele opplevelser. Er det ikke det en hvilken som helst reiseportal egentlig handler om?

Hovedformålet til nevnte portal er å skaffe trafikk til de nasjonale DMO`enes egne portaler. Derfor vil en potensiell turist fort havne på en nasjonal site.

Og her ligger det mest spennende med hele siten; en (nesten) komplett liste over samtlige nettsteder til europeiske, nasjonale turistorganisasjoner. Rene godteposen.

http://visiteurope.com/National-Tourist-Offices.aspx

Klikk & kos deg. Se hvordan hver enkelt nasjon velger løsninger for direkte booking for overnatting og aktiviteter, hvordan sosiale medier er integrert, på hvilken måte produktlistinger er strukturert, og så videre.

Allerede etter første runde hadde jeg funnet min soleklare favoritt blant de nasjonale sitene. Men for en gang skyld skal jeg holde tett en liten stund, slik at dere kan komme med deres favoritter.

Hvilken nasjonal site synes du fungerer best som hovedportal for sitt respektive land?

Verdens største sosiale media-eventyr

2009-12-14T15:34:00.010+01:00

Så da har vi fylt opp verktøykassa. Vi har kjøpt nytt HD-kamera, og tømt minnekortet på vår kjære speilrefleks. Vi har lest "Hvordan ta bedre bilder" en gang til, henta frem den gamle blå synonymordboka, og er klar for innsats. Ut for å markedsføre på moderne vis.

Ikke helt lett å få til, er det vel? Å få flyt, liksom.

Så derfor, her er er en vitaminpille til oss alle. "Verdens største sosiale media-eventyr". Amerikanerne Cathryn og Guisseppe Jones står bak dette lett beskjedne initiativet. De gir full gass.

De ønsker å markedsføre Cunard, cruiseoperatøren. Derfor lager de et helt nettsted, med presentasjoner, bakgrunnsartikler, videoer, bilder med mer, hvor de forteller hvorfor de bør få lov til å få jobben. Navnet på prosjektet er thegreatestsocialmediaadventureintheworld.

De er misjonærer. De har som sitt livs mål å skaffe venner, disipler og tilhengere av verdens beste cruisebåter. De elsker cruiselivet, og for dem blir en en livsoppgave å fortelle andre om sin store kjærlighet. På den måten vil de oppmuntre 100-vis av nyfrelste til å bekjenne sin elskhug gjennom blogger og innholdsdeling.

The Greatest Social Media Adventure in the World

View more presentations from kathrynjones.

De vil få til en global samtale. Om en opplevelse, en stemning, om å ha det godt. Om å kjøpe en cruisetur. Om et produkt.

Man må beundre pågangsmotet. Entusiasmen, viljen til å gå på. De er til stede i sitt eget prosjekt, med hud og hår. Og dèt er vel kanskje den største lærdommen vi kan dra av the Jones` initiativ.

Markedsføring er ikke lenger bare kalde mediekalkyler og rasjonelle kroner investert i reklamebyråer. Om det noengang har vært det. Hvis ikke vi gløder for det produktet vi arbeider med, hvordan skal vi forvente at andre skal antenne?

Jeg vet ikke om the Jones` får jobben. Men forsøket er mildt sagt inspirerende. Ta deg god tid på nettstedet. Se filmen. Garantert noe å hente.

Bilder: Google og Creative Commons

2009-12-10T16:20:00.001+01:00

Jeg fikk et tips i dag, som jeg har lyst til å dele med dere, sånn i farta. Det kan godt hende jeg burde visst om dette for lengst, men det gjorde jeg altså ikke:

@toddlucier forteller at google bildesøk inneholder muligheter for å søke etter bilder med ulike brukerlisenser. Det er altså ikke nødvendig å gå innom for eksempel flickr for å lete etter bilder som kan brukes til et spesifikt formål. Funksjonen ligger under "advanced search", funksjon "Usage rights".

Her kan vi velge hva slags bilder søkemotoren skal lete etter; bilder uten filter, eller bilder som er merket med ulike typer av begrensinger.

Disse lisenstypene bygger på Creative Commons-lisenser. Dette systemet bidrar til at både bruker og utgiver får en felles plattform for å forstå bruksrettigheter knyttet til det enkelte bilde.

Søket som kommer opp begrenser seg altså ikke til bare èn sosial plattform. Mange kilder leverer til resultatlisten. Det kan være picasaweb, wikipedia, wikimedia commons, og så videre. Og - så langt jeg kan skjønne - søket leverer både på ulike elementer som tittel, kartreferanser, tagger og kommentarfelter.

Det er så bra!

Hvis du ikke er helt fortrolig med CC-lisenser og bruksmuligheter, så har jeg skrevet om dette tidligere:

Retten til eget ansikt. (25/8-08)

Bildebruk og kopirettigheter - Creative Commons (23/8-08)

Lisenstyper i Creative Commons (14-11-08)

Du finner mer under CC-etiketten til venstre.

Om destinasjoner, nettsøk og kompetanse

2009-12-08T20:17:00.013+01:00

Informasjonsstrømmen er til tider overveldende. Uten forvarsel kan det for eksempel plinge inn en tweet som endrer dagens planlagte tankestrøm. I dag kom det tre slike. Nesten i overkant. Men du verden, så spennende:

1) Google søkemotor introduserer sanntids-søk. Tast inn et søkeord, og du får en strøm av ulike informasjonskilder som akkurat nå - eller i nær fortid - omhandler ditt tema. Foreløpig ligger denne funksjonen under Googletrends, men den skal snart ut i full skala.

2) Google "Favorite Place". Bedrifter og steder klistrer opp en lapp i vinduet, med en slags strekkode. Kunden fotograferer kodebildet, og ut kommer den enkelte bedrifts egen googleside. Her kan det legges reklame, tilbud og annen informasjon.

3) Google er i startgropa på visuelt søk. Du ser noe, tar bilde av det, sender bildet til søkemotoren, og ut kommer søkeresultatene på det bildet inneholder. Det kan være anbefalinger, kritikker, sanntidsstrøm, evt. bedriftssider, med mer.

I sum? I hvert fall dette: En søkemotor er ikke hva det en gang - for en bitte liten stund siden - var. Når søkeagentene nå flytter over til mobilen / mobilkameraet, følger det en helt ny mental forestilling av hva et nettsøk er med på lasset. Og der har vi som er ferdige med ungdomsskolen for en stund siden en utfordring.

De smarte destinasjonene vil bruke bruke tid og energi på å forstå konsekvensene av dette skiftet i forestillingen om nettsøk. At det forandrer vår hverdag, er udiskutabelt. 1000-kroners-spørsmålet er hvordan.

Kompetanse knyttet til å forstå, og så handle ut i fra kunnskaper om kunders søkevaner er viktig i dag. Det vil bli enda viktigere i tiden som kommer. Kanskje selve nøkkelen til det vi holder på med.

Så her må vi tenke sammen, skal vi få noe orden på det!

Verdien av vennlighet: Tønsberg Vandrerhjem

2009-12-04T15:20:00.006+01:00

Hvilken kåring ville du helst vunnet? Verdens beste? Flinkeste? Den mest effektive eller rasjonelle? Tønsberg Vandrerhjem har vunnet den gjeveste av dem alle sammen, spør du meg.

Verdens vennligste vandrerhjem. Smak på den. Bedre attest kan knapt noen håpe på å få.

Litt bakgrunn: Hostel International er det internasjonale merkenavnet til mer enn 90 nasjonale vandrerhjemsorganisasjoner. Gjennom medlemsskap får turister tilgang til et stort nettverk av vandrerhjem, markedsført under en felles paraply. Turister inviteres til å rate vandrerhjem de har besøkt. På basis av dette kåres "vinnere" i ulike kategorier. I kategori "Friendliness of staff" scorer Tønsberg 100%.

Det betyr førstesider på HI`s web, og omtale i mange kanaler. Verdifull omtale, drevet fram av kundene selv. Det er 58 stemmer som står bak ratingen. De hjelper sannsynligvis vandrerhjemmet mer enn en vanlig reklamekampanje noensinne ville klart. Fascinerende.

Men det er egentlig ikke kåringen i seg selv som først fanget min interesse. Det er eierens egen forklaring på hvorfor hun tror de får så god tilbakemelding. Margrethe Horne sier til Aftenposten:

"Vi bryr oss om at folk her har det ålreit. Alle som jobber her er i en vertskapsrolle. Folk føler seg sett. Vi byr på oss selv og engasjerer oss i oppholdet til gjestene. Gjestene er vennene våre."

Med et slikt perspektiv på tjenesteleveransen, er det rart folk trives? Les gjerne 10 kloke bøker om serviceteori og tjenesteyting, og du vil neppe komme opp med en bedre beskrivelse av hva service handler om.

Vertskap. Venner. Tillit. Ekte. Se gjesten. By på seg selv. Engasjere seg. Tønsberg Vandrerhjem lever av dette. Måtte de leve godt til evig tid!

Vår største attraksjon på utstilling i New York

2009-12-02T12:37:00.255+01:00

Viewpoint Stegastein, Aurland
Originally uploaded by naustvik

Notert fra kapittel 7, tiltak 41: Fortsatt prioritering av Nasjonale Turistveger.
Statusrapport for nasjonal reiselivsstrategi skriver om vegstrekningene, NTP 2010-2019 likeså. Det skal vi være glade for.

Dette prosjektet er garantert et av de mest nyttige og spenstige utviklingsprosjekter som norsk reiselivsnæring er involvert i. I disse dager er en vandreutstilling om turistvegene kommet til New York og Parsons School for Design. Samarbeidet mellom et statlig vesen, formgivere og arkitekter vekker internasjonal oppsikt. Vi har grunn til å være stolte over den høye kvaliteten i arbeidet som gjøres.

Derfor - her er en anledning god som noen til å smelle av en julesalutt for gode, gamle Statens Vegvesen! Og gratulerer til landskapsformere, involverte arktitekter og andre som holder tak i en fantastisk visjon om å gjøre Norges natur- og kulturlandskap tilgjengelig for alle. 71°Nord-opplevelser midt i svarte fjellveggen er for noen få. Stegastein er for alle.

Det er store dimensjoner på prosjektet. Til nå har 6 vegstrekninger fått status som nasjonale turistveger. I 2016 skal 18 strekninger være på plass. I tidsrommet 1994 - 2016 skal det brukes 1 700 millioner kroner. Omtrent halvparten er bevilget til nå.

Destinasjonsselskaper har en geografisk avgrensning i sitt arbeid. Da er det lett å glemme at for det store rundreisesegmentet er reisen hovedmålet. Å være underveis. Langs veiene. For dem er opplevelsene knyttet til vegstrekningene Selve Norge. For å være effektive støttespillere for Statens Vegvesen stilles store krav til pragmatisk, resultatorientert organisering og markedskommunikasjon.

NHO Reiseliv er med. Organisasjonen bør være godt posisjonert til å kunne jobbe sammen med bedrifter som er lokalisert i tilknytning til veistrekningene, for å øke servicenivå og -tilbud. Jeg håper å kunne finne mer informasjon om hvilken konkret rolle de vil ha fremover.

Prosjektledelsen informerer forresten meget bra om fremdrift og innhold på en egen web, adskilt fra selve turistwebben.

Forresten, det er ikke lett å finne gode CC-bilder fra utsiktspunkter langs vegstrekningene. Det går det vel an å gjøre noe med?

PDF om utstillingen ligger her.

Destinasjoner og sosial kommunikasjon - et case

2009-11-27T14:06:00.001+01:00

Hvordan kommer sosiale medier til å endre reiselivsportalene slik vi kjenner dem i dag? Tungt spørsmål. Derfor har jeg nesten gått rundt og gledet meg til å skrive om hva de sysler med i Oberstaufen, nær St. Gallen.

Dette er et bilde av et lite lenkepanel på et nettsted. Noen få knapper som fanger opp de viktigste premissene for å feriere på et gitt sted. Trykk på en av lenkene, og du havner på en bookingsite, et kart over partnere/bedrifter, bilder av regionen, videoer, venner eller twitterstrøm. Uansett hvor du går, så følger lenkepanelet med deg. Som gjest beveger du deg utenfor portalen, men er likevel hele tiden innenfor. Lenkepanelet kan plasseres hvor du ønsker.

Kom igjen, ta deg en titt. Og mens du klikker deg rundt, bruk et minutt eller to på å reflektere over hvordan hver enkelt kanal skaper merverdi for de andre, fordi hver kanal bærer ulik informasjon. Det ligger et "moderskip" av en portal bak denne siten også. "Plus" ser ut til å være en partnerbasert kampanjesite.

Jeg tror nettsteder som disse kommer til å rigges opp i ekspressfart, etter hvert som kunnskaper sosiale medier øker. Det blir legitimt for destinasjonsselskaper å avsette ressurser til "sosial" markedskommunikasjon (!), når kost/nytteforholdet så enkelt kan synliggjøres.

Jeg sier ikke at neste generasjon reiseportaler kommer til å se ut akkurat som Oberstaufen. Neida. Det er prinsippet om å sømløst kople sammen sosialt innhold, eget kommunikasjonsbudskap og nyttige funksjoner som er spennende her. Kreative designere og teknologer kommer garantert opp med et utall varianter.

Æres den som æres bør. Det var William Bakker som tipset om nettstedet.

Jeg øver meg på å skrive kort, og skal stoppe her. Men jeg vil gjerne høre deres reaksjoner på dette caset. Eller har dere noen andre gode dere vil dele?

Reiseliv i blogosfæren

2009-11-25T12:07:00.009+01:00

Begrepet sosiale medier har festet seg. Bra. Sosiale medier betyr for veldig mange Facebook og Twitter. Det er ikke fullt så bra, hvis en har som målsetting å markedsføre et reisemål. Da trenger vi flere strenger å spille på.

Blogosfæren innenfor reiseliv byr på fantastiske ressurser for kreative destinasjoner. Blogger og blogging kan brukes til å

publisere egne historier,
kommentere, utdype og korrigere andre bloggeres fortellinger,
samle informasjon om hva turister legger vekt på (les min egen aha-opplevelse om dette),
studere turisters reiseruter, hva de liker og misliker,
analysere hva slags motiver som fotograferes eller filmes.

Det finnes mange forskjellige typer blogger og skribenter i kategori reiseliv. Uansett format og næringsmessig tilknytning, så har reisebloggere det til felles at de har kunnskaper om de reisemål de skriver om, og de har vilje og evne til å formidle denne kunnskapen. Mange av dem leses i stort volum.

Som et grunnlag for å beslutte strategi for bloggaktivitet kan det være nyttig å ha en oversikt over forskjellige typer reiseblogger og -bloggere. Jeg har så langt funnet fire hovedkategorier:

Selvstendige, frittstående blogger. Disse skrives gjerne av en eller flere personer, og publiseres ved hjelp av ferdige løsninger, for eksempel av Blogger eller Wordpress. Et eksempel på dette kan være vår egen sørlandsblogg, eller den langt mer berømte deliciousbaby.com (Denne har jeg skrevet om tidligere).

Destinasjoner kan bygge opp en sidekanal til hovedportalen. Her kan historier som ikke passer på hovedportalen finne sin plass.
Reiseblogger knyttet til bloggportaler, gjerne skrevet av reiseglade amatører, i form av "reisebrev". Publiseres for eksempel gjennom travelpod.com (kjempestor) eller travelblog.org (stor). Artikler kan da knyttes direkte til andre tjenester som nettstedene leverer.

Det er i prinsippet ingenting i veien for at destinasjoner kan publisere på slike plattformer, men det krever stor åpenhet om avsenders intensjoner. Først og fremst er portalene gull verdt i markedsanalytisk arbeid.
Reiseblogger som tilhører et kommersielt nettverk, og hvor bloggere ofte får betalt for å skrive om temaer de har spesiakunnskaper om. Gadling.com er et eksempel på dette (Høyeste score på Technorati"Travel"). Skrivere rekrutteres gjennom AOL Travel og Weblogsinc.com.

Disse bloggene er mest verdt til markedanalytiske formål.
Profesjonelle nettsteder eller mediehus med bloggende medarbeidere. Som for eksempel National Geographic. Vi vet de er betalt, men vi vet også at de er kunnskapsrike.

Les og lær, hvis du er så heldig at noen av de store har funnet veien til deg. Og bruk kommentarmuligheten for alt den er verdt. En korreksjon / kommentar på NG kan være verdt mye mer enn om du skulle annonsert for store penger på samme plassen.

Jeg tror det er viktig å lete opp noen få blogger som beveger seg innenfor de målgrupper og markeder som samsvarer med de produkter en selv har å by på. Eller man kan følge spennende personer som har stor innflytelse og lesekrets.

Jeg er langt fra ferdig med dette temaet, har bare begynt å skrape i overflaten. Jeg vet at mange av dere som leser her kan mye, så bidra gjerne med kommentarer.

Imponerende fra Fjord 2.0

2009-11-20T10:54:00.000+01:00

De fleste har vel fått med seg at det har vært konferanse i Bergen. Fjord Norge / NCE Tourism arrangerte Fjord 2.0 i går. Jeg var der ikke. Men likevel føler jeg at jeg har lært en masse fra ulike foredragsholdere og paneldiskusjoner.

Gjennom hele dagen fulgte jeg live-bloggen som @carlchristian matet fortløpende. Han jobber - såvidt jeg kan forstå - i synlighet.no, og er tett på NCE tourism.

Èn ting er å skrive hele tiden. Noe helt annet er å fange opp essensen av det som blir sagt og vist på lerret. Det var en fremragende jobb som ble utført.

Se bloggen her.

I tillegg til livebloggen ble det twittret flittig fra både @NCETourism og andre. Her fikk vi høydepunkter og gullsitater. Bilder ble lastet fortløpende på flickr.

Som om ikke det var nok, så kom også noen foredrag umiddelbart ut på Slideshare.

En ting er å snakke om sosiale medier og nye muligheter. Noe helt annet er å gjøre det i praksis. Gjennom denne konferansen har NCETourism vist at de mener alvor.

Takk skal dere ha, dere bak tastaturene og Iphones, for en fin dag på konferanse. :-)

Reiselivsdugnad på Wikipedia. Lyst til å bli med?

2009-11-18T14:37:00.131+01:00

Wikipedia globe in a keychain!
Originally uploaded by bastique

Det foregår en viktig dugnad nå omtrent i disse dager. Selv om vi ikke er direkte invitert, burde mange av oss stille opp likevel.

Wikipedia-bruker TorSch syntes kategorien "Turisme" på Wikipeda var rotete og vanskelig å navigere i. Derfor meldte han inn en jobb til dugnadskontoret på Wikipedia. Kjenner du til dette kontoret? Ikke?

Ikke jeg heller, før nå for et par uker siden. Det er altså en seksjon på Wikipedia hvor idealister og skribenter møtes for å se på hva slags arbeidsoppgaver som bør utføres. En fantastisk plass.

Nåvel, han fikk hjelp av Profoss, og sammen har disse to gjort en jobb for å gjøre det lettere for oss alle å navigere i turismens mangfoldige univers. Ære være dem for det.

Men de er ikke ferdige med jobben. Og ingen av dem er helt sikre på om de har funnet en struktur som er enkel og oversiktlig. Jeg skal innrømme at jeg også ble litt forvirret når jeg gikk inn i kategorien. Blant annet mangler det nøkkelartikler om reiseliv og turisme.

Norske attraksjoner og severdigheter er sporadisk og tilfeldig omtalt. Her ligger det en fin mulighet for turistkontorer og attraksjonseiere.

Hei folkens! Noen frivillige? Det skal da ikke mangle på kompetanse og kunnskaper i dette nettverket her! Jeg kjenner mennesker som lever for - og av - å definere reiseliv og turisme! Ta fram ordbok og kladdepapir, stikk innom kontoret, så setter vi i gang.

Hvorfor? Fordi jeg tror at mange som leser her ser verdien av å bidra. Tenk hvor nyttig denne kategorien - i en mer ferdig form - kan bli for elever, studenter og andre som vil lære mer. Ikke bare for dem, men også for potensielle turister og andre veifarere som ønsker å gjøre seg kjent i et område.

Noen sitter på kunnskaper som andre vil ha glede av. Noen har til og med i sin stillingsinstruks at de skal formidle kunnskap! Få steder er mer effektive enn Wikipedia til å få den spredt. Det er også morsomt å delta i å bygge kunnskap sammen med andre.

Kategorien "Reiseliv" har også mangler. Så det er nok å bryne seg på, for den som ser verdien av å prioritere arbeid på åpne, ubetalte plattformer. Og det er kanskje akkurat der det kniper litt?

Jeg har skrevet om Wikipedia og søsterprosjekter for en stund siden. Les mer her.

Presentasjon: Markedsføring og sosiale medier

2009-11-16T15:49:00.007+01:00

I forrige uke var jeg i Piteå, på Swedish Lappland sin årlige turismekonferanse. Hyggelige mennesker, profft arrangement.

Temaet markedsføring, sosiale medier og lisensiering av åndsverk oppfattes som viktig og relevant, både i destinasjonsselskaper og privat sektor. Hos fotografer er det en positiv holdning til å se på avtaler, samt å drøfte nye betingelser for distribusjon.

Fordi presentasjonen jeg holdt på et vis inneholder essensen av det jeg vanligvis skriver om her på bloggen, kan det være noen av dere som har lyst til å bla litt i den. Den ligger også åpen på Slideshare, i ulike valører. Jeg har snakket om samme temaet flere ganger.

Kom gjerne med kommentarer på innhold. Vi skal jo videre :-)

PiteåNov09

View more presentations from Eirik Mykland.

Hvem skal rette opp faktafeil om et reisemål?

2009-11-06T14:43:00.004+01:00

Det tok meg under 30 sekunder å finne første feilen på Trip Advisor. Arendal Gamle Rådhus er plassert i Rådhusgata i Kristiansand, og ikke i gaten med samme navn i Arendal. (Jeg skal la den tunge lokale symbolikken rundt denne kartfeilen ligge i denne omgang. Følsomme greier....)

Noen, eller en automatisert databasefunksjon, har altså bommet. Ingen stor feil, jeg vil tro antall turister som påvirkes av dette er forsvinnende liten. Siden denne konkrete feilen ikke finnes i googlemaps, kan det se ut som om en feilskrevet adresse i Frommer`s har skylda.

Men det finnes feil over alt på nettet. Noen skriver om ditt og mitt reisemål, og langt fra alle er lokale eksperter. Små og store feil oppstår, sammen med misforståelser, feilstavinger, gale adresser og uriktige åpningstider.

Mye informasjon er i grenseland mellom riktig og galt. (Frommer`s sier for eksempel at attraksjonen Arendal Gamle Rådhus har gratis inngang og er åpen mellom 0900 og 1500. Forsåvidt riktig. Men likevel blir det helt galt. Huset er i dag et kontorbygg.)

Mitt tankekors er følgende: Hvem skal i fremtiden ta jobben med å rydde i informasjonsjungelen? Eller er det noen skal ta en slik jobb i det hele tatt? Det er ikke sikkert så mange har lyst. Det er en tilnærmet usynlig oppgave, den kan være svært tidkrevende, ingen i privat sektor vil antageligvis betale for å utføre oppgaven, og den har en lite målbar innflytelse på turiststrømmer. De som tar på seg jobben, må regne med at noen før eller siden spør om prioriteringen er riktig.

Jeg vil likevel tro mange er enige om at det er en viktig jobb å bedrive feilretting på destinasjoners vegne. For at en slik jobb skal kunne gjøres må noen få oppgaven, og ressursene til å utføre den bra. Den må defineres, få et navn, og settes i stillingsinstrukser.

Tradisjonelt har det vært de lokale turistkontorene som har hatt et slikt ansvar. Medarbeiderne sitter på den kunnskapen som er nødvendig for faktisk å kunne bedrive korrektur på destinasjonens vegne. Mange av turistkontorene er nå under et stort press. De skal levere resultater, være synlige i verdikjeden, skape trafikk for reiselivsnæringen. Deliver or die. Synlige arbeidsoppgaver må derfor prioriteres framfor usynlige.

Jeg vil slå et slag for de tradisjonelle turistkontorene. Deres spisskompetanse har alltid vært å formidle informasjon om reisemålenes kvaliteter. Mange av dem er faktaleverandører, mer enn proaktive selgere. Jeg synes vi skal la dem får være det også i fremtiden. Blant annet fordi vi trenger noen som tar eierskap til den store oppgaven det er å bedrive korrektur i sosiale medier - på reisemålenes vegne.

Noen som har gode eksempler på turistkontorer som er gode på dette området? Fortell, løft dem fram!

Adjektiv-fellen

2009-11-02T14:22:00.000+01:00

Let Me Outta Here!
Originally uploaded by Erica_Marshall

Alle disse små ordene, vanemessig satt sammen til setninger, hvor leseren kjenner siste delen før den er lest. Som en MGP-melodi fra 90-tallet.

Min dagjobb er blant annet å skrive sannferdige, men underholdende tekster som skal stimulere reiselysten hos folk. Hver eneste gang kjemper jeg mot vanesetningene. Og det blir verre og verre etter som tiden går. Du kjenner dem igjen; de inneholder begreper som " tusen muligheter", "fantastiske opplevelser", "vakker natur", "en tur du aldri glemmer".

Av og til setter ordene seg fast i tastaturet. Ikke fordi jeg er skeptisk til produktene jeg skal skrive om, men fordi jeg ikke klarer å gå utenfor min egen språklige innhegning. Jeg har gått i adjektiv-fellen.

En rask surf på norske destinasjonssider gir meg en mistanke om at det ikke bare er meg som sliter litt. Det er mye fantastisk her i Norge. Naturen er veldig vakker. Og så utrolig mange muligheter vi har!

Medarbeidere på turistkontorer og destinasjonsselskaper er fulle av kunnskap om hvem-hva-hvor. Årlige visningsturer i felten gir dem også et godt innblikk i reiselivsproduktenes egenskaper. Som oftest i kontrollerte og høflige former.

Men alt for ofte er vi likevel ikke i nærheten av å kunne speile gjesters opplevelser. Vi står for nært. Vi skriver om noe som tilhører vår hverdag. Inni våre egne sirker. Opplevelsene blir fort rutine, og språket - formidlingen av opplevelsene - gjenspeiler dette.

Den sosiale medierevulosjonen gir oss tusenvis av nye skribenter og formidlere. Med en helt annen horisont. Med perspektiver på "våre" opplevelser som vi kontorister sjelden er i nærheten av.

Vi må bruke dem. Vi må lære av dem. Men for å lære må vi ut i åpent landskap. Der samtalen foregår, uten bindinger.

Mange i neste generasjon destinasjonsmedarbeidere vil ha utdanning innenfor språk og formidling. De vil være slike som kjenner gleden ved ord. Som pirres av et ubrukt adjektiv, og samtidig er sultne på nye opplevelser. De vil være skrivende feltarbeidere, bloggende og kvitrende på vei til neste produkttest. Gjerne drevet av kjærlighet til den region de representerer, men samtidig frie nok til å kunne si det de mener. På tre språk.

De beste er allerede i gang for lengst. Og vi vet jo hvor vi finner dem, ikke sant?

Snart slutt for tradisjonelle reisemålswebber. Moroa har begynt.

2009-10-27T16:19:00.004+01:00

Det sitter 50 topp-markedsførere fra europeiske DMO`er på en konferanse. Foredragsholderen spør: Tror dere at det vil finnes tradisjonelle destinasjonswebber om 10 år? Ikke èn sjel rekker opp handa.

La gå at de var pumpa fulle av godord om sosiale mediers fortreffeligheter hele dagen, og nok var litt revet med. La oss også legge inn litt slark på forståelsen av selve begrepet "tradisjonell reiselivsweb".

Likevel. En avsenderstyrt, geografisk avgrenset enveiskanal med turistinformasjon, båret frem av lokale destinasjonsselskaper vil snart ikke finnes mer. Ikke et fnugg av tvil. Det er snart slutt.

"Perhaps google will be our future boss" tvittret @IsabelMosk under den samme konferansen. "Hvis noen skal ta over for oss, så håper jeg det er Google" svarte @wilhelmus. Vel. Det er vel akkurat det Google gjør.

Det er nesten blitt en vane, dette her. Mens vi holder konferanser for hverandre for å forsøke å trekke noen lange linjer, forandrer gigant-nettselskapene vår hverdag i løpet av ettermiddagen. Litt hver dag. Vi er på konstant etterskudd.

Det er flere årsaker til at destinasjonswebber forsvinner i sin nåværende form. For det første produserer kundene de samme historiene vi har på lager. Og mange av dem gjør det med større innlevelse enn oss i næringen.

For det andre henter sosiale nettverk råstoffet fra primærkilden. Dette er veldig tydelig på blogger og microblogger. Hvis en skal refere til en opplevelse eller historie, så hentes den originale kilden. Destinasjonswebber baseres på å formidle andres informasjon. Vi er ofte kopister. Det fungerte greit før, fordi vi satt nesten alene på distribusjonen. Det gjør vi ikke lenger.

Men - kanskje det viktigste av alt - søkemotorene har teknologi for å søke i dybden i sosiale medier. Og de får lov til å gjøre det. Historier og opplevelser formidlet gjennom for eksempel tripadvisor finnes like lett som om den var publisert på en destinasjonswebb. Vi er nesten i veien!

Ta et søk på en hvilken som helst overnattingsbedrift på Google. For eksempel Skagen Hotel i Stavanger.

Dere har sett slike søkelister en million ganger. Googlemaps kommer øverst. Nesten alltid øverst, når en spør om en bedrift. Og under; vurderinger. Hotellet har 56 av dem. Fra folk som har en mening. Fra Frommer`s. TripAdvisor. hotels.com. booking.com. Visitstavanger.com har èn stemme, på like fot med alle andre. Bildene kommer fra panoramio (google earth) eller andre åpne kilder.

I venstre meny ligger bloggstoff, videoer, diskusjonsfora. Og i følge Google selv eksperimenterer de mye med hvordan sosiale nettverk kan knyttes sammen i tematiske clustre og "sosiale søk". De er sannsynligvis bare så vidt begynt.

Slutt om 10 år? Om tre til fire år kommer vi til å smile av dette blogginnlegget. At dette var et tema å snakke om, liksom.

Så moroa er egentlig begynt. Hva skal destinasjonsselskapene være, når vi ikke lenger er distributører av andres informasjon?

Om finansiering av en fellesoppgave

2009-10-21T16:07:00.113+02:00

europe, puzzle
Originally uploaded by batintherain

Av og til tenker jeg seint. En tanke kan krype inn i hodet og legge seg helt stille. Så kan det gå uker til den beveger på seg igjen, og jeg blir vàr at den fremdeles er der.

Som når jeg leste HSH sine offisielle reaksjoner på det de kalte "reiselivsbudsjettet". Slapt, kalte Hilde Solheim det i overskriften. 15 (13) millioner i økte bevilgninger til Innovasjon Norges sine reiselivsaktiviteter var sånn ca. 50 millioner unna HSH sine ønsker og forventninger.

Tja. 250 millioner er jo en del da, tenkte jeg, og la tanken til oppbevaring der bak. Inntil nå, altså.

For jeg blir ikke kvitt spørsmålet: Hvorfor er det alltid statens skyld at det ikke er nok penger til å markedsføre reiselivet?

Innovasjon Norge/reiseliv matcher omtrent krone for krone med reiselivsnæringen i nasjonal og internasjonal markedsføring. Nesten i hvert fall. I følge deres egen FAQ var det omtrent 60/40 i 2007.

Så mye vet jeg: Dette næringsbidraget kommer ikke av seg selv, rekende på en fjøl. Det må tungt, aktivt innsalg til for hver krone. Uker og måneder hver høst går med til å overbevise det norske reiseliv om at spleiselag er fornuftig, effektivt og rasjonelt. Det må være en tung jobb.

Tygg litt på denne: Hva hvis vi snudde litt på flisa, og så for oss et reiseliv som kollektivt og med høy stemme kunne stille med forpliktende 300 millioner til nasjonal og internasjonal markedsføring? Og som så gikk til Per-Arne Tuftin og sa at nå fikk han jaggu skrive ministerbrev og jeg vet ikke hva, for her var det en samlet næring som ville noe, og som puttet penger bak den gode vilje.

Vis meg den minister som ikke ville matche et slikt initiativ fiftyfifty og vel så det. Og klappe i hendene samtidig.

Hvis reiselivet tok ansvaret for sin andel av totalt finansieringsbehov selv, vedder jeg hvasomhelst på at vi ville få et Innovasjon Norge/reiseliv rustet til å gjøre en enda bedre jobb. De kunne da konsentrere seg 100% om kjerneoppgaven; skaffe turister til Norge.

Vi har da nok av organisasjoner her til lands? Vi har viljesterke, kompetente og synlige ledere som ville kunne ta et slikt nasjonalt ansvar på vegne av reiselivet, har vi ikke det da?

Eller kanskje det er nettopp der skoen trykker. Våre beste ledere vet vel akkurat hvor vanskelig det er å samordne et fragmentert reiseliv. De er klar over at det er omtrent like mange viljer og meninger som det er hoder og sjeler. Jeg tror de rett og slett ser at oppgaven blir for svær.

Det er synd. Kunne vært moro om noen hadde energi til å forsøke. Om ikke annet så kunne vi få en interessant debatt.

Om overnattingsstatistikk og kvalitetssikring

2009-10-09T16:21:00.004+02:00

Jeg har nettopp brukt en dag til av mitt liv med å lete etter en logisk forklaring på et underlig tall i en kolonne. Det er ikke favoritt-sporten min, for å si det sånn.

Sånn omlag en gang i måneden sitter halve reiselivs-Norge og venter på "tallene fra SSB". I denne sammenhengen betyr det overnattingsstatistikken for hotell eller camping / hyttegrender.

En må lese fort, journalister og mediefolk er kjappe i vendinga. Har kommunen / regionen en representerer tilsynelatende gått på en smell, må en kunne ha svarene på rede hånd om hvorfor. Før dagen er over er pressemeldinger skrevet og konklusjoner spikret. Syndebukker - dersom dèt finnes - har måttet forsvare seg og sitt. På den andre siden, plusstall bejubles.

Gang etter gang har jeg i årenes løp latt meg frustrere av dansen rundt overnattingsstatistikken. Det er flere grunner til det:

For det første er selve datagrunnlaget nå og da beheftet med rene feil. Det er mye som kan gå galt mellom resepsjonsdisken og SSB-publiseringa. Når statistikken brekkes ned til kommunenivå oppdages de lettere.

For det andre er det ofte konkrete hendelser som påvirker resultatet for den enkelte måned. For eksempel et stengt hotell, eller en omklassifisering hos SSB. Bedrifter som faller utenfor pliktlevering, et arrangement som ikke er mer, en oversvømmelse på et campingareal.

For det tredje er det kun den kommersielle delen av turismen som måles. I noen regioner - som for eksempel på Sørlandet - er det langt flere ikke-kommersielle overnattinger. Måling av kommersiell trafikk trenger derfor ikke å si noe om gjestevolum i en region i det hele tatt.

Poenget mitt er: Dersom denne statistikken faktisk skal brukes til noe vettugt, så må vi kunne både stole på innhold, og samtidig få grunnlag for å tolke materialet.

Her har det lokale destinasjonsnivået / turistkontorene en stor og viktig oppgave, som i varierende grad utføres i dag. Noen er svært flinke, og samarbeider tett med bedrifter om kvalitetssikring og fortolkning. Andre er ikke på banen i det hele tatt.

Jeg drømmer om at alle lokale reisemålsorganisasjoner en dag får til følgende informasjonsflyt:

Bedrifter og organisasjoner samarbeider kontinuerlig om å kvalitetssikre overnattingstall, og registrerer hendelser som påvirker tallene.
Når skjemaer sendes inn til SSB, sitter samtidig reisemålsorganisasjonen med en statusrapport som beskriver særlige hendelser som har påvirket resultatet i måneden som gikk.
Denne rapporten sendes ut til alle som har interesse av å lese. Presse inkludert.
Kapasitetsendringer og omklassifiseringer kommer tydelig fram når SSB publiserer tallene.

Tas arbeidet med kvalitetsheving seriøst, får vi et bedre grunnlag for utvikle et spennende reiseliv. Derfor denne oppfordringen til lokale organisasjoner som ikke er involvert i dag: Ta eierskap til oppgaven! Dere er best skikket, og deres innsats vil verdsettes av mange.

Er det noen som kan komme med et beste-praksis case? Hadde vært moro å høre fra et turistkontor eller destinasjonsselskap som får dette til?

En historie om youtube-telleren

2009-10-05T15:48:00.000+02:00

Har du noen gang blitt tillagt et simpelt motiv for noe du har gjort i edel hensikt? For eksempel blitt beskyldt for å drive med epleslang, når du egentlig bare skulle rydde litt i trærne?

Her er en historie som til fulle beviser at ingenting slår learning-by-doing: Jeg plasserer den på egen tabbekvote, så slipper kanskje du å gjøre samme feilen i neste omgang. Litt morsomt er det også.

Jeg la ut filmen nedenfor på youtube. Mange av mine kolleger hadde lyst til å se den, og jeg inviterte villig vekk inn på kontoret. Gang etter gang startet jeg filmen fra min maskin.

Webutvikleren som hadde jobbet med nettilpasning foretok feilretting etter hvert som han eksperimenterte. Fra sin egen maskin, selvfølgelig. Altså, nok en gang mange oppslag fra samme bruker.

Telleverket på filmen tikket seg relativt hurtig opp til 304, og vi var fornøyd med responsen. Det hadde jo bare gått et par - tre dager.

Så var det slutt. Tellinga stoppet på 304. Jeg ventet i èn, to og tre uker. Det var full stopp. På "baksiden" (youtube Insight) kunne jeg se at det fremdeles kom ny trafikk. Den ble bare ikke vist.

Tid for full gransking. Og her er altså hva som sannsynligvis har skjedd: Youtube tviler på mine edle hensikter ved å vise filmen gjentatte ganger fra egen maskin. De mistenker meg for å ville drive opp trafikk til filmen, og dermed gjøre den tilsynelatende mer populær enn den egentlig er. Jeg (og kanskje et par tre andre lokale turistsjefer) har bedrevet gjentatt klikking på filmen. Derfor stopper telleverket på visningen. Det er straffen.

I flere uker har altså telleverket stått stille. Nå har filmen sonet ferdig, og er ute på prøve. Det småtikker litt i telleverket igjen. Jeg tør ikke nærme meg filmen fra egen maskin lenger.

For dere som er interessert i utdypning, søk etter "freeze" og "counter" på youtube. Det viser seg at jeg slett ikke er alene. Vi er mange som en eller annen gang har brent fingrene på entusiastiske repetisjoner. Og det foreligger ingen offisiell youtube / googleforklaring. Forklaringene baserer seg på "beste-gjetninger".

Når slår så dette "spam-filteret" inn? Hva er forholdstallet mellom egne og andres klikk? Har ikke peiling. Og jeg vil ikke forske for mye på det, heller! Men jeg kan ikke la være å bli imponert over teknologien som styrer slike mega-webber som youtube. Det er jo egentlig fenomenalt at det ligger inne filtre som hindrer enkel og rask listeklatring.

Andre med lignende erfaringer?

Ikke så dristig og dansk likevel

2009-09-25T13:08:00.000+02:00

For en liten stund siden skrev jeg om Visit Denmark sin youtube-distribuerte film "Danish mother seeking father..." Den lagde litt oppstyr, og fikk både tilhengere og motstandere. Filmen hadde ingen avsender eller markører som fortalte at dette var en reklamefilm. Kun en god tolkning av teksten kunne "avsløre" at Visit Denmark sto bak.

Les det opprinnelige innlegget her

Og historien fortsetter. Direktør i Visit Denmark sier opp sin stilling. Om det er en sammenheng eller ikke, det vet jeg ikke. Det forteller historien ikke noe om. MEN - se på filmen i mitt opprinnelige innlegg. Det vil si, filmen får du ikke se, bare en melding;

"This movie is no longer available due to a copyright claim from visitdenmark"

Altså; først publiserer VD en "hemmelig" film med et skjult budskap. Og gleder seg sikkert i begynnelsen over enorme visningstall. Men så, når det ikke er så morsomt lenger, fjerner de filmen fra egen kanal. Så går de ut og vifter med åndsverkslover og kopirettigheter, og krever full stans i distribusjonen fra andre. Back to the 80`s.

Kan det være sant? Jeg håper jeg har misforstått ett eller annet her. Kanskje youtube-brukeren jeg har lenket til er av den forsiktige typen. Kanskje det ligger en helt annen historie bak alt sammen.

Kjære Visit Denmark! Jeg har alltid sett opp til dere som en av de flinkeste i NTO-klassen! Jeg trodde dere nok en gang viste oss andre vei, nå i det sosiale medielandskapet. Hvorfor i all verden gjør dere dette her? Copyright claims? Aktivt redusere distribusjonen på en reklamefilm? Full retrett?

Kan noen med innsikt gi lyd fra seg, værsåsnill.

Smil og gebyr

2009-09-25T10:45:00.011+02:00

På avanserte salg er det service, innpakning og total leveranse som gjelder. Pris er bare ett virkemiddel av mange. På enkle kjøp er det bare pris. Start billig, og legg på etter hvert. Dette kan selgere alt om. ABC grunnkurs i salg.

For to år siden var filmsnutten nedenfor stupid humor. I dag nikker vi kanskje gjenkjennende? Vel, kanskje ikke. Ikke enda.

Jeg lo i hvertfall godt av denne. Håper dere gjør det samme. God helg!

Den tredje sirkelen

2009-09-21T14:39:00.022+02:00

Three Circles
Originally uploaded by karindalziel

På et vis er vi vel ferdige med "kom-i-gang-med-sosiale-medier-du-også"-fasen. Selv om det fremdeles er behov for oppmuntrende foredrag både her og der, så har mange reisemålselskaper satt i gang med ulike former for tiltak. Det dukker daglig opp twitter-kontoer med reisemålsavsendere, nye facebook-sider ser dagens lys. Destinasjonsblogger er foreløpig sjelden vare, men de finnes.

Men mange blir skuffet. Eksperimentering og hardt arbeid gir ikke resultater i form av tilhengere, visninger, eller salg. Tallenes tale er nådeløse. Man kan ikke som tidligere håpe på, tro, anta eller gjette. Egen innsats måles direkte, på godt og vondt.

Seth Godin har levert en spennende illustrasjon på hvordan fremragende markedsførere takler denne utfordringen. Det er et bilde hvor vårt budskap spres i tre sirkler. Se for deg hva som skjer i det øyeblikk et nytt budskap sendes ut:

Den første sirkelen er vårt eget nettverk. Venner, kjente, forretningsforbindelser og andre med en direkte relasjon til produktet / tjenesten. Blir budskapet mottatt med begeistring, eller en gjesp? Er det noen som klapper, eller er det tyst i kanalene?

Den andre sirkelen er våre kontakters nettverk. For å komme gjennom første sirkel og ut til neste må produktet eller tjenesten begeistre. Noen av våre venner må av egen frie vilje ha lyst til å sende videre til noen av sine kontakter.

For de aller fleste stopper budskapet allerede i første sirkel. Vi kommer ikke videre, og resultater uteblir. Noen kommer seg gjennom til neste nettverk, og kan nyte en viss suksess.

Men de beste kommer seg ut i den tredje sirkelen. Forbi venners venner.

Den tredje sirkelen består av ukjente ambassadører. Når vårt produkt /tjeneste evner å begeistre eller skape følelser, blir det videresendt i stadig større sosiale nettverk. Det flyr på egne vinger. Fra da av kan hva som helst skje.

De beste markedsførerne konsentrerer seg ikke så mye om å øke størrelsen på den første sirkelen. De konsentrerer seg om den tredje. Hva skal til for at budskapet skal nå dit?

De beste markedsførerne konsentrerer seg å levere det unike. Det spektakulære. Det enestående. Det fremragende. Det beste i sin produktkategori.

Er det noen som har gode historier fra den tredje sirkel?

Dristig og dansk

2009-09-15T11:29:00.026+02:00

Det er jaggu ikke lett å henge med. Du imponerer ingen med klisjèer og svada lenger. Enten det formidles gjennom helsider i kataloger, boards eller på nett. Det må hardere lut til, skal du bevege massene.

"Vi trenger dristigere kommunikasjon" sa Per-Arne Tuftin på Kick-off 2010, Reiselivsaktiviteter. "Vi trenger fokus på opplevelser og drømmer".

Jeg kom på dette skjermførte argument når jeg i går fulgte Visit Denmarks demonstrasjon av manglende kontroll på et "dristig" utspill på YouTube.

Denne filmsnutten går nå verden over under navnet "danish mother seeking...." Ingen logoer, ingen avsender, bare en mor med en litt sprø idè; hun vil prøve å finne barnets far, som altså er ukjent. Hun og han havnet i samme seng fordi den danske mor en ensom kveld fikk det for seg at hun skulle forklare til en kar hva det danske ordet "hygge" kan bety.

Uskyldig? Javisst. Men du verden, for en støy den har skapt! Eksperter og politikere har kritisert og sagt fy skam, men også hurra. Aviser har bedrevet research på mor og barn. Avislesere har meldt inn for og imot. Og "far" har meldt seg.

Og Visit Denmark? På den ene siden ganske stolte over hva de har fått til. På den andre siden fulle av beklagelser, og lei seg for at noen ble støtt. Så lei seg at de faktisk har trukket tilbake filmen fra youtube. Som om det skulle bety noe.

Fra nå av vil den danske mor leve sitt eget liv på youtube. Vitsene vil bli grovere, parodiene sterkere, assosiasjonene til den danske hygge mer og mer perifere. Og ingen danske vil vifte med copyright og annen juss. Fritt vilt. I de sosiale medier er det tilnærmet umulig å "trekke tilbake" innhold, som om det skulle være et opplag med magasiner hos Narvesen.

Er dette nok en byggesten i en kommunikasjonsstrategi med vekt på frilynt romslighet og et omgjengelig dansk folkeferd? Eller er denne type "dristig" kommunikasjon direkte ødeleggende for bildet av Danmark?

Jeg er ikke sikker. Mest sannsynlig er det hverken det ene eller det andre. Det er bare nok en film som noen ler av, andre lar seg irritere over.

Men - innholdet lyver. Filmen er ikke autentisk. Det er fake. Og det ble avslørt. Og derfor heller jeg til at filmen aldri burde vært laget.

Hva mener dere? For eller i mot

Kick-off 2010. Historien om det søte og sunne.

2009-09-10T10:38:00.002+02:00

IMG_6619.JPG
Originally uploaded by Ernst Vikne

Så spør du meg for eksempel om hva jeg husker best etter en dag med Reiseliv, kick-off og Innovasjon Norge? Sånn umiddelbart? Og jeg svarer elegant: Epler og sjokolade.

Gerry McGovern er en av disse superkonsulentene som evner å forenkle det komplekse. Fagfeltet hans er innholdsproduksjon og web-design. Han holdt fagforedraget på reiselivsdagen. Metaforene ble levert med hurtigtogs fart, anekdoter ble brukt til å formidle tung teori. Derfor denne lille historien om det søte og det sunne:

British Airways ville servere langdistansepassasjerene noe å bite i om natten. Men hva skulle stå i skapet? Alle gjesteundersøkelser fortalte dem at frukt og grønt var tingen for passasjerer som ville kurere gruff. Men en medarbeider med lang fartstid i midtgangen ba dem legge inn litt sjokolade også, for sikkerhets skyld.

Det var sjokoladen som ble spist. Eplene lå igjen i skapet. Og dermed tok McGovern livet av de fleste personlige intervju- og spørreskjema-teknikker som verktøy for å forbedre brukeropplevelsen på nett. For å gjøre det overtydelig for oss tilhørere at brukerobservasjon er den beste metoden for å forbedre et nettsted.

Selv er vi for nær vår egen web, og webkunder er bare i beskjeden grad i stand til å fortelle hvordan et brukervennlig design skal se ut. Han har skrevet bok om dette. Naturligvis.

Steve Krug har samme innfallsvinkel

Jeg lurer på hvor mange norske webutviklere innenfor reiselivet som systematisk observerer kundeadferd? Det er ikke mange. Vi følger en etablert tradisjon, de fleste av oss, og trøster oss med at noen helt sikkert - en eller annen gang - har undersøkt grundig hva webkunder etterspør, og på hvilken måte de gjør det. Huff og sukk.

På den andre siden, de har på en måte lett spill, disse toppgutta og - jentene. Foredraget var i praksis en serie med kjente slagere: Kundens utålmodighet, betydningen av søkeord og lenker, kundeobservasjon og det å forstå at kunden vil utføre handlinger, løse problemer. Hørt det før, liksom. Men det er som kjent lett å lytte, langt vanskeligere å handle.

Vi var mange i salen. Andre med reaksjoner på Gerry McGoverns foredrag?

Forventninger til et kick-off

2009-09-07T12:32:00.015+02:00

Talking in Languages
Originally uploaded by zinjixmaggir

Du har sikkert opplevd det mange ganger. Seminar- eller møteleder starter sesjonen med følgende innledning: "Hva forventer du å sitte igjen med etter denne dagen?". Et klassisk triks for å få deltakere til å skjerpe seg. Og det virker.

Om et par dager skal jeg på Kick-off Reiselivsaktiviteter 2010. Innovasjon Norge er vertskap.

Innsalgssesongen er i gang. Et titalls prosjektansvarlige i Reiselivsavdelingen - eller hva de heter - skal de kommende uker lytte, foreslå, drøfte, forhandle og selge markedsføringstjenester til og for det norske reiseliv. De har i realiteten startet for flere måneder siden, men avspark er altså nå.

Det er et stort apparat, og det rulles ut hvert år. Lurer på om de gruer eller gleder seg? Det er sikkert både opp- og nedturer i løpet av sesongen.

Men, forventninger. Om ikke annet enn for å skjerpe meg selv, her er mine forventninger til Kick-off 2010:

- Jeg vil overbevises om at Innovasjon Norge ligger et hestehode foran oss i sin tenkning. At de tar fremtidsrettede grep på vegne av norsk reiselivsnæring. Jeg vil se i praksis at Innovasjon Norge innehar norges høyeste kompetanse knyttet til markedsføring og reiseliv, og at all denne kunnskapen kanaliseres ut i innovative strategier. Jeg vil la meg imponere!

- Jeg vil se at millionene, spleiselagene og prosjektene drives under en felles visjon, en grunnleggende idè om hvordan norsk reiseliv skal utvikle seg. Og at det demonstreres evner til å legge opp strategier som støtter opp om denne idèen.

-Jeg forventer at Innovasjon Norge tar noen valg til beste for norsk reiselivsnæring, og ber deler av den om å følge opp, være med. Ikke bare fordi markedsføringskampanjer koster fletta, og noen må betale for kalaset, men fordi det tjener fellesskapet og helheten.

- Mer enn å diskutere antall sider i kataloger og priser på bannere, ønsker jeg å få kunnskap om hvordan vår del av kongeriket best kan posisjonere seg innenfor - og i tråd med - nasjonale og internasjonale markedsføringsstrategier. Vi kan godt være tålmodige, Rom ble ikke bygd innenfor en budsjettermin. Bare vi tror på planen, så henger vi med en stund.

Når - og hvis - Innovasjon Norge får demonstrert at Reiselivsaktiviteter 2010 fortjener tillit i kraft av troverdighet og kvalitet, da er jeg med. Nesten på hva som helst. Gitt at tiltakene henger sammen med de mål vi lokalt selv ønsker å styre etter, da.

Og den jobben, den må vi nesten ta ansvar for selv.

Andre forventninger?

Gåsehud

2009-09-01T13:47:00.002+02:00

Jeg satt på telefonen med Bård Jervan og snakket om Arenaprosjektet "Innovative Opplevelser". Det er sjelden jeg hører en prosjektleder oppsummere essensen i det arbeidet han eller hun leder så krystallklart:

"Vi leter etter opplevelser som gir kunden gåsehud. Ikke sant, unike opplevelser som sitter i kroppen lenge etter at du er ferdig. Det er målet vårt. Å gi kunden gåsehud." Bulls eye, tenker jeg. Blink. Fulltreffer.

Kort oppsummert; Innovative Opplevelser er et 3-årig prosjekt med tema reiseliv, innovasjon og samarbeid. Geografisk er prosjektet forankret i Nordland. Et 30-talls bedrifter har gått sammen for å - sitat deres egen visjon - "..begeistre våre gjester med opplevelsesprodukter i verdensklasse". Private foretak, FoU-miljøer og offentlig støtteapparat har søkt sammen for å kjøre en strategi alle tror på. De er godt i gang.

Nå er ikke denne næringsklyngen de første som tenker opplevelser i første ledd. Langt i fra. Et hvert reiselivsprosjekt med respekt andres penger kretser om dette etterhvert lett fordampede begrepet. Men ofte går futten ut av flasken før glasset skal fylles. Resultatene uteblir.

Det er likevel gode grunner til å følge litt ekstra med på det nordlandske initiativet fremover.

For det første har de et ressursgrunnlag som er få forunt å kunne disponere. Hav, natur og geografi spiller på lag med markedstrender og utviklingstrekk. For det andre har prosjektet en innarbeidet struktur, med styringsregler og solide støttespillere. Mange av de deltakende bedriftene utgjør ryggraden i regionens reiseliv.

Men - ingen av disse kvalitetene gjør prosjektet unikt. Jeg tror konkurransefortrinnet ligger i selve innstillingen til arbeidet de holder på med.

Det nytter ikke å komme med slappe lefser og sur kaffe hvis du har ambisjoner om å overoppfylle gjestens forventninger. Hvis du tar ordet verdensklasse i din munn. Glem humørsyke guider eller livstrøtte resepsjonister. Daukjøttet i opplevelsen må bort, infrastrukturen må renses for ødeleggende faktorer. Tilbake sitter kjernen, grunnen til at gjesten har kommet av egen frie vilje. Stillheten, lyset, smaken, atmosfæren, himmelen, ekstasen. Jubelen.

Gåsehud. Det er ikke ofte du kjenner huden prikke og hårene reise seg, er det vel? Det skal ganske mye til? Og det tror jeg de vet. Det er derfor vi andre bør følge med. Jeg håper noen en eller annen gang vil kunne formidle resultater ut i åpent landskap.

Hva sier dere? Kjenner dere til spennende utviklingsprosjekter som bør løftes opp og fram? Kunne være moro å følge et par - tre stykker litt nærmere, for å kunne høste litt av andres erfaringer, både på godt og vondt. La oss høre!

Rakk du det?

2009-08-26T06:00:00.019+02:00

hurry!
Originally uploaded by ztephen

En sommer går fort. Gjester som skal ha sitt, familie og venner, gode stunder og aktiv lading av batteriene. Lever du av turister og veifarende, har du sannsynligvis hatt jobb til oppunder øra fra St. Hans og til omtrent nå.

Det er derfor jeg lurer på om du rakk det. Rakk å lage pakker. Som du kanskje husker, så utlovet Nærings- og Handelsdepartementet 600 000 kroner x 2 til bedrifter som greide å sette sammen noen ferdige høykvalitetspakker med opplevelser og overnatting og det hele. Utfordringen ble sendt ut i slutten av juni. I år.

Les om initiativet her.

Fristen gikk ut i går. Det har vært stille i innspurten, men jeg håper inderlig at mange små og mellomstore reiselivsbedrifter har funnet tid i mellom slagene til å jobbe frem gode, sammensatte opplevelser. Men skal jeg være ærlig, så tviler jeg. Det er jo i juli og tidlig august årsinntekten skal sikres. Mest sannsynlig er det de som er flinke fra før, med nettverk i orden, faste konsulenter og erfaring med offentlig samhandling som svarer på invitasjonen. De som trenger det minst. Eller - for å omformulere - de som har størst forutsetninger for å klare jobben på egen hånd.

Jeg tror ikke denne fristen er fast banket en gang. Kommer det gull og grønne pakketilbud inn etter tidsfristen, så kan det umulig være noe poeng i å nekte deltakelse. Forslagene skal jo bearbeides i hele høst. På den annen side er det vel irriterende for de som har rukket tidsfristen, å se at andre får bedre tidsforutsetninger til å gjøre en god jobb.

Men jeg er genuint interessert: Har noen levert inn spennende pakketilbud, som skal være med i konkurransen? Fortell om det, og la oss få være med i prosessen. Det er jo spennende, og ikke minst motiverende, for andre!

"The least you can do" - Steve Krug

2009-08-21T09:59:00.011+02:00

Fredag ettermiddag er en fin tid for å høre på kloke kvinner og menn. Det synes i hvert fall jeg. Når pulten - ideelt sett - er ryddet for små gule, og det jeg ikke fikk gjort denne dagen heller er plassert i "til uka", da liker jeg å synke ned i litt fag.

Her er et foredrag av en av webklassens kjendiser, Steve Krug. Det morsomme med denne mannen er at han mangler det meste av det vi forbinder med elitedisvisjonens formidlere. Hjemmesiden hans minner om de første nettsidene du en gang så. Hans utstråling er på det jevne, og presentasjonen hans hviler på en 15 år gammel Powerpoint-mal. En slående kontrast til for eksempel Seth Godin.

Men likevel. Hans evne til å omformulere det vanskelige til det håndgripelige er slående. "Det minste du kan gjøre"- gir meg rett og slett lyst til å jobbe. Til uka, altså.

Stikkord er brukertester som hjelpemiddel til å lage bedre hjemmesider.

Noen andre som har gull i bokmerkelista, som dere vil dele? Foredrag, presentasjoner eller lignende? Gi lyd.

Hvor mye er en milliard?

2009-08-18T08:16:00.013+02:00

Selv om reiselivsavisen kunne melde om store summer allerede i midten av juli, var det først når folk kom tilbake på jobb for en ukes tid siden at rapporten "Reiselivsmilliarden" fikk en smule oppmerksomhet. Den om at offentlig sektor i 2007 brukte over èn milliard kroner på å utvikle reiselivet i landet vårt.

Hvorfor var det ingen som tok bølgen? Eller - i den andre enden - fortalte at èn milliard er alt for lite og vi må ha mer, og så videre? Ikke denne gangen. Jeg lurer på hvorfor.

Det er interessant å se litt på fordelingen av alle disse pengene:

Profilering av Norge eller regionen som reisemål: 318 millioner
Bedrifts, samarbeid eller kompetanseprosjekter i reiselivet: 242 millioner
Prosjekter i andre sektorer, relevante for reiseliv: 190 millioner (tatt på øyemål fra en figur..)
Destinasjonsutvikling: 85 millioner (øyemål)
Turistinformasjon: 100 millioner
Administrative kostnader: 117 millioner
Forsknings- og utredningsoppgaver: 27 millioner

Fordelingen mellom de offentlige aktørene så slik ut i 2007:

Stalige aktører, inkludert Innovasjon Norge: 524 millioner
Kommuner: 321 millioner
Fylkekommuner: 218 millioner
Fylkesmenn: 21 millioner

Et par ting verdt å merke seg, sånn umiddelbart: Oppfatningen om at vi sløser vekk offentlige kroner på turistinformasjonsvirksomhet holder ikke stikk. Snaue 10 % går med til dette, og det er kommunene som tar en stor del av kaka.

En annen ting: Det er stusselig å se hvordan det har vært satset på forskning og utredningsvirksomhet. (Utdanning er holdt utenfor regnestykket). Temaet kan knapt måles i prosenter av samlet satsing.

Èn milliard. Er det mye, eller er det lite? En av grunnene til at få føler seg kallet til å mene noe om dette, er kanskje at det er klin umulig å vurdere nivåer uten å ha en referanse å forholde seg til.

Samme dag som Reiselivsmilliarden ble sluppet, publiserte Nærings- og Handelsdepartementet nok en rapport, opprinnelig utgitt 2. juni. Den heter "Utredning om Statistikk i reiselivsnæringen". Skikkelig sommerlektyre fra SSB. Her dokumenteres det et samlet turistkonsum i Norge i 2008 på 108 milliarder kroner. Norske husholdninger står for 50 % av dette.

Samlet produksjon i reiselivsnæringene var 181 millarder. Produksjonen er høyere enn turistkonsumet, fordi reiselivsnæringene produserer tjenester som ikke regnes som turistrelaterte.

Det er mange forbehold og forutsetninger som ligger til grunn for resultatene, men de gir en god pekepinn på omfang og volum.

Offentlig sektor smører altså tannhjulene til en næring som leverer store tall, enten vi ser det fra den ene eller den andre siden.

I dette perpektivet er kanskje ikke èn milliard all verdens? Noen som mener noe her?

Hvor mye er det unike verdt?

2009-08-12T13:17:00.005+02:00

Millioner av turister bruker sine videokameraer og fotoapparater hver dag gjennom ferien. De samler minner fra destinasjoner de besøker. Mange av dem tar bedre bilder og filmer enn det et profesjonelt team på oppdrag for et destinasjonskontor noensinne vil klare.

Hvordan? Kort og godt fordi turistene er der når det skjer. Sjansen er stor for at en gjest er på riktig sted til riktig tid. Det unike, spektakulære, once-in-a-lifetime-opplevelsen fanges på minnebrikken.

Hva er så disse digitale diamanter verdt?

Kjør snutten ovenfor, hvis du ikke allerede har gjort det. Og vit at Labradorkysten / Newfoundland har to profilbærende elementer i sin markedsføring; hvaler og isfjell. Fimen er tatt av Natalie Lucier, og er publisert åpent i sosiale medier, uten noen form for betaling.

Fantastiske bilder, ikke sant? Det lokale destinasjonsselskapet ønsker å kjøpe rettighetene til disse unike bildene. Eksklusive rettigheter, slik at de blir alene i medielandskapet.

Todd Lucier - far til filmskaperen, er en kjent reiselivsblogger. Det er han som stiller spørsmålet om verdi.

På ett eller annet tidspunkt vil det dannes en slags presedens for hva brukergenerert innhold faktisk er verdt, og hvordan det skal prises. I dag er praksis svært forskjellig fra destinasjon til destinasjon. Noen låner, noen kjøper. Noen vil ha eksklusivitet, andre deler gjerne.

Eier av et gitt åndsverk - enten det er bilde, lyd eller film - vil se verdien av eget arbeid. Og i den grad destinasjonsselskaper klarer å samle seg om en felles holdning til gjenbruk av brukergenerert innhold, jo enklere blir det å dele det unike.

Anna Pollock mener forresten at eier av filmsnutten ovenfor skal selges til destinasjonsselskapet, men uten eksklusive rettigheter. Følg diskusjonen i lenka ovenfor.

Hva mener du? Hvor mye er en slik film verdt? Og hvilke kriterier bør vi legge til grunn for bruksavtaler med opphavspersoner?

En hybrid guidebok fra Oslo

2009-07-29T14:03:00.017+02:00

Med jevne mellomrom gjør markedsføringsfaget - som alle andre fag - noen rundkast i luften. Etablerte sannheter blir plutselig avkledd som professoralt tåkesnakk, og ny kunnskapsutvikling erstatter gammel overtro.

Vi er midt i et slikt rundkast nå. Faglige hjørnesteiner som kommunikasjonsmodeller, adopsjonsprosesser, segmenterings- og distribusjonsteorier er i ferd med å skiftes ut eller restaureres. Et slikt arbeid tar tid. Forskere og kompetansemiljøer skal bekrefte eller avkrefte sine hypoteser. I mellomtiden går heldigvis noen foran og rydder litt skog for dem.

Katrine Mosfjeld er en slik person. Hun jobber i VisitOslo, og er en av reiselivsnorges dyktigste sosiale markedsførere. Nå har hun gitt ut bok. Ikke en fagbok, men en guidebok for Oslo. På 9 språk.

Det spennende er at den innholdsmessig er en hybrid. På den ene siden finnes brukergenerert innhold, hvor glade amatører bidrar med bilder og innspill. Flickr, facebook og materiell fra osloboere som er stolte av byen sin er i følge VG sentrale kilder for boken "OSLO kontraster i kultur og natur." Og så er det profesjonelle leveranser fra fotografer og skribenter.

Jeg har ikke sett/lest boken, så jeg har forsåvidt ingen meninger om den treffer i forhold til målgruppe etc. Men jeg synes det er tøft at vi har noen her på bjerget, som tør å smelle litt til! Som tør å eksperimentere, for så å høste egne erfaringer, i stedet for å vente på andres. Så kan vi i neste omgang nyte godt av de nye kunnskaper hun og VisitOslo høster. De er rause på det området.

Reiselivsavisen har forøvrig en interessant sak om økonomien i bokprosjektet, med påfølgende diskusjon. Hiv deg på.

En liten flickr-historie om Sørlandsexpressen

2009-07-29T10:04:00.008+02:00

Hvordan henter google bilder fra flickr? Hvis en finner ut av dèt, finner en samtidig en nøkkel til å bruke flickr som støttekanal i kampanjer og markedsføring. Her er et lite undringscase:

For en stund siden hadde jeg behov for et bilde av Sørlandsekspressen. Bussen. Og fordi det ble mye fram-og-tilbake med selskapet for å få et bilde fra dem med rettigheter på plass, ble det til at jeg kjørte til nærmeste bussholdeplass, og tok bilder selv. Ikke akkurat noen fotografiske mesterverk, men gode nok til mitt nettbruk.

Siden andre også kan ha behov for et bilde av en buss, lastet jeg opp to bilder på flickr. CC-lisens, værsågod forsyn eder. Bildene fikk like titler og felles tagger.

Tittelen ble feil. "Ekspressen" ble skrevet med "x". Det er ca 130 nettsteder med samme skrivemåte.

Nå er det også en del potensielle busskunder som tydeligvis foretrekker x-varianten. Så det blir en del oppslag, nok til at jeg skrev inn en forsøksvis hyggelig "du hadde vel tenkt deg ett annet sted"-melding på flickr-bildet.

Men altså, til poenget: Det er kun det ene bildet som får trafikk! Bilde A topper resultatlista hver gang noen googler Sørlandsekpressen med "x", og er blant de 10 mest populære bildene på flickr-kontoen. Bilde B er usynlig i google, og har så godt som ingen oppslag. (Begge er forøvrig usynlige i bing).

Det sitter sikkert en SEO-ekspert som leser nå, og har svaret på dette for meg smått pussige fenomenet. Kan vedkommende være så grei å legge fra seg en kommentar? Så lærer vi litt, alle sammen.

Jeg har forresten en plan: Om noen dager forandrer jeg navnet på bilde B. Skriver tittelen riktig, og tagger med "ks". Så kan de konkurrere i hvert sitt søkesegment. Rene forskningen. Jeg bør få stipend....

Glimrende tiltak - men hva med timingen?

2009-07-01T14:57:00.023+02:00

I begynnelsen av denne måneden leverte en arbeidsgruppe et lite, men viktig dokument til Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. "Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud" innholder - til tross for sin departementale og tilkneppede språkform - en oppsummering av alle de viktigste utfordringene som norsk reiseliv står overfor i sitt arbeid med å selge Norge utenlands.

De viktigste utfordringene - og de vanskeligste. Norsk reiseliv har en hundreårig tradisjon for å selge seg stykkevis og delt. Èn for en markedsfører store og små bedrifter seg mot udefinerte målgrupper, med håp om å fylle seter eller senger. Kun unntaksvis ser vi ferdig pakkede opplevelser, med et definert tilbud, en samlet pris og en klar bestillingsrutine.

Det er de store transportørene som har gått foran, hele veien. Og de gjør det fremdeles. De får litt hjelp av hotellkjedene.

Rapporten er full av konklusjoner type "utrede nærmere", "anbefale økt fokus", "etablere et utvalg", "gjøre en kartlegging" med mere. Greit nok, det er vel sånn det må være, når mange stemmer i et utvalg skal forenes til èn.

NHO Reiseliv føler at de må reservere seg som avsender av tiltakene (hva nå det betyr, var de med eller ikke?) på grunn av frykt for manglende forankring. Det må da være toppen av demokratisk forsiktighet fra deres side. De deler jo til og med ut ros for initiativet.

Finn rapporten her.

Men - nå er det kommet et konkret oppfølgingstiltak fra departementet. Det er konkret, spenstig og motiverende.

Hvem klarer å lage nye attraktive pakketilbud til turister? Her snakkes det på et språk reiselivet forstår. Nærings- og Handelsminister Sylvia Brustad etterlyser nye attraktive pakketilbud, og sier i en pressemelding:

– Jeg inviterer derfor grupper av næringsaktører til å gå sammen om å prøve ut ulike samarbeidsmodeller for pakking av helhetlige reiselivstilbud som inkluderer aktiviteter, severdigheter, overnatting, bespisning og transport. Vi kommer til å plukke ut to prosjekter som hver får inntil 600 000 kroner i støtte fra departementet, forteller statsråden.

Les pressemeldingen her.

Kom igjen, bedriftsledere og -eiere! Dette er da en glimrende mulighet for små og mellomstore bedrifter til å sette de små grå i bevegelse, sette seg ned med kolleger, og utvikle hele opplevelser. Ressursgrunnlaget - attraksjonene og infrastrukturen - ligger ofte der. Men det må pakkes, prises og distribueres.

Dette er et av de mest konkrete utspill jeg har sett på lang tid. Eneste hake ved det er timingen. For svært mange reiselivsbedrifter er det rett og slett klin umulig å gjøre noe annet enn å produsere nå om dagen. Det økonomiske grunnlaget for hele året legges i to hektiske sommermåneder.

Sommeren er ikke møtetid. Sommeren er jobbetid. Bak skranke. På kjøkkenet. I skauen eller på havet.

Derfor er søknadsfristen 24 august for snau. Dra ut èn måned til, og flere kan få sjansen til å hive seg rundt. Så kan heller departementet sette in turbo`n på gjennomgangen av søknadene.

En bønn om få følge med

2009-06-24T13:45:00.020+02:00

Skjema
Originally uploaded by ©athrine

Uten at jeg har forsket på det(!), har det gradvis gått opp for meg at reiselivet blir tilgodesett med ganske mye forsknings- og utviklingsmidler i år. Summerer man opp, er det grunn til optimisme.

Her er noen eksempler hentet fra innboksen:

I begynnelsen av året fikk Høgskolen i Stavanger, Vestlandsforskning og TØI 16 millioner til reiselivsforskning. Tema er bærekraftig reiseliv, statistikkproduksjon og avkastning.

For et par måneder siden fikk en sammenslutning av flere miljøer 12 millioner for å bygge kunnskap om reiseliv og kulturlandskap.

I Nord-Norge har 6 forskningsmiljøer blitt tildelt relativt store beløp på reiselivsrelatert forskning. Handelshøgskolen i Bodø skal styre satsingen i de neste årene (Pussig at Høgskolen i Finnmark ikke er med). Reiselivsnæring er med i styringen.

Høgskolen i Lillehammer får 4,5 millioner for å studere innovasjon og reiseliv i de nærmeste årene.

Fjord Norge blir ekspert-senter (NCE) for utvikling av temabasert turisme. 13 årlige ekstramillioner skal hjelpe dem på vei.

Ta tallene med en klype salt. Det ligger sikkert tabloide forenklinger og glemte forutsetninger bak overskriftene. Men uansett er det mye penger i omløp. Det ligger et felles mål bak tildelingene om at reiseliv og turisme skal bidra positivt til utvikling.

Jeg har en bønn til alle dere som bruker tid, penger og energi på å studere norsk reiselivsnæring:

Hold oss oppdatert! Skriv om det dere finner ut, eller ikke forstår. La oss ta del i det dere strever med. Ikke gjem dere bort i et mørklagt hjørne i en institusjonell web, hvor vi ikke finner dere. Legg vekk det kollegiale stammespråket som bare noen forstår.

Slå dere sammen i en bloggruppe eller -nettverk. Begynn å twittre, sett opp en mailingliste, opprett en åpen eller lukket gruppe på Facebook. Etabler en egen Youtube- eller Vimeokanal, begynn med podcast, eller skriv brev som andre kan poste. Velg akkurat hvilken kommunikasjonsplattform dere vil, men hold oss oppdatert.

Ikke spar på kruttet til en eller annen konferanse, som bare noen ganske få av oss vil være med på. "Spørsmål fra salen" er en dårlig dialogplattform.

Vi er nemlig interessert, vi lurer på hva dere finner ut, og det er ganske mange av oss. Hvem vet, kanskje kan det dukke opp et poeng eller to, hvis samtalen først kommer på glid?

Er det noen lesere her som har et forskningsprosjekt som formidler innholdet skikkelig, og som fortjener skryt? Fortell, fortell.

Friksjonsfri ferie

2009-06-16T10:43:00.019+02:00

Vi satt på bassengkanten i Syden. Det var 30 skyfrie grader og azurblått hav rett ved. Smilende foreldre lekte med glade barn, utstyrt med vannkanoner av resirkulerbar skumplast. Vi må ha vært flere hundre, og vi lignet veldig på hverandre. Vi var på et ferieanlegg skreddersydd for å betjene målgruppen: Skandinaviske familier med ønske om å skape gode opplevelser sammen med barn, barnebarn og livspartner. Vi samlet gode minner, til bruk i surkalde vintermåneder.

Vi snakket om hvor lett det var å feriere her. Noen hadde tenkt for oss. Alt var innen rekkevidde. Ingenting var irriterende, uforståelig, forvirrende eller egnet til å misforstå.

Vi var på en friksjonsfri ferie, og vi nøt det. Levert av Thomas Cook / Ving. Øya var tilfeldigvis Rhodos, men det kunne vært mange andre steder. Konseptet er det samme.

Se for deg Norge som feriemål. Lat et øyeblikk som at du er - la oss si italiener. Kan du forvente at informasjonen du innhenter før avreise er korrekt, utfyllende og forståelig? Vil du finne fram dit du skal, kunne forstå skilt og regler? Vil kollektiv transport kunne bringe deg til steder du har lyst til å besøke under oppholdet?

Finnes det noen steder å henvende seg, hvis uhellet skulle være ute?

Kan du - hvis du nå er italiener på vei til Norge - forvente en ferie fri for frustrasjoner?

Jeg skulle gjerne ha ropt et høyt og klart ja på dette spørsmålet. Skulle gjerne ha følt meg trygg på at turistNorge leverer i alle ledd. Men jeg må tilstå at jeg tviler litt. Det er noe med våre tillærte holdninger til at "en får ordne opp sjøl" som jeg er redd vi overfører til våre gjester. Det får være måte på, liksom. Dette bør de greie selv, uansett hvor de kommer fra.

Nå er det selvfølgelig urettferdig å sammenligne en ferdigpakket charterreise sørover med en selvpakket eventyrreise til Norge. Jeg vet at de beste ferieopplevelsene, de er ofte ikke planlagt i det hele tatt. Tvert i mot. Det er det uforutsigbare som skaper feriegleden. Spenningen ligger i det uventede.

Men likevel. Det er utrolig lærerikt å se hvordan turoperatørene setter sammen ferieopplevelsen for sine gjester. Og det bør inspirere alle som lever av fornøyde kunder.

Vi satt altså der på bassengkanten. Og var enige om at èn uke i grunnen var nok. Det kan bli litt for lett, sånn i lengden.

Seth Godin: "Tribes"

2009-06-04T20:50:00.018+02:00

Her er et foredrag om markedsføring og stammekulturer. Seth Godin på scenen. Siden jeg flere ganger har vendt tilbake til denne fremførelsen for å få påfyll, så vil kanskje du også ha nytte av den. Det vil garantert gi deg noen aha-opplevelser. Og så er det framifrå underholdning i tillegg! Fram med kaffekopp og notatblokk.

"So, sometimes I get invited to give weird talks...."

Og hva har så dette med markedsføring av reiselivstjenester å gjøre? Spør kaptein Sabeltann...

Kutoppen og kortreist mat

2009-05-27T14:26:00.005+02:00

Presentasjon av Kutoppen
Originally uploaded by Visit sørlandet

Til helgen åpnes det en ny bondegård her på Sørlandet. Bonden kan til alt overmål forvente flere hundre tusen besøkende, bare i år. Svært mange av gjestene vil ønske seg en matbit, når de først er kommet. Slikt krever planlegging.

Kutoppen er Kristiansand Dyrepark sin nyeste attraksjon. På parkens høyeste punkt - der hvor yak-oksene tidligere regjerte, står det nå et praktfullt hovedhus med tilhørende knallrød kjempelåve. Slik som den tv-sendte serien har vist den frem til 4-5-åringer tidlig hver søndag morgen. (Det er derfor du ikke selv har sett gården, men mener å ha hørt navnet et sted...) Setra er for enkelhets skyld plassert like ved.

I går presenterte Dyreparken parken og matkonseptet på Kutoppen for reiselivsnæringen på Sørlandet. 7 års planlegging har resultert i en av de mest tidsriktige attraksjonene i norsk reiseliv. For hør:

Maten som serveres skal være kortreist. Oppskrifter og råvarer skal ha en sørlandsk /norsk tilknytning, og hentes fra de mest kvalitetsbevisste lokale leverandørene. Vi snakker påmmfri-fritt område med nulltoleranse for blandingspølser og thousand-island-splash. Godt Norsk i praksis, hjulpet fram av Tine og Agder Matforum, med faglig vegledning av superkokk Andreas Myhrvold.

Det er riktignok mange som tenker i samme baner her i landet. Men det er ingen andre som går inn i et slikt konsept med samme volum. Der andre tenker 10 serveringer om dagen, tenker Dyreparken 1000. Det betyr en helt annen innfallsvinkel med hensyn til å kvalitetssikre råvarer, logistikk og leveransekapasitet hos underleverandører.

Der andre tenker en annonse eller to i Norgeskatalogen, tenker Dyreparken bokstavelig talt i flere kanaler, tilleggsprodukter og helhetlige historier. Kutoppen bygger tydelig på årelang erfaring fra Kaptein Sabeltann, Kardemomme By og Skomakergata.

Jeg har bestandig vært fascinert av Dyreparkens dyktighet i å se historier og opplevelser fra barnas ståsted. Tilbudene bygges rundt barns erfaringsramme. Punktum. Og derfor er parken også så til de grader til for voksne, fordi parken bygger på vår felles referanse: Vi har alle vært barn.

Oppdatert: fvntv var med på visningen. Her er reportasjen de laget.

48 timer i Danmark

2009-05-20T10:55:00.023+02:00

Kampanjen "48 hours in Denmark" er nå inne i sin avsluttende fase. Jesse er kommet hjem igjen, etter sin helg i Århus. Det har vært utrolig lærerikt å følge ham.

Ikke helt med? Her er forhistorien: Midtjysk Turisme ønsker å vite hvordan de best skal kunne utvikle nye markedsplaner og -kampanjer i fremtiden.

Sammen med et byrå inviterte de til en konkurranse, hvor personer i ord og bilder skulle fortelle hvordan ville bruke ulike medier og verktøy for å dokumentere førstepremien - en helg i Århus - dersom de vant. Innslagene ble vist på nettet, og publikum stemte frem sin favoritt. Jesse vant weekenden med dette innslaget:

Jesse har opprettet en blogg for å dokumentere sin egen reise, og her kunne vi alle følge hans opp- og nedturer gjennom et weekendopphold i Århus.

Midtjysk Turisme ønsket å lære mer om hvordan morgendagens turister vil bruke nettet til å planlegge reiser og dele erfaringer. De lette opp en person som har teknologisk kunnskap og evner til å dele. De kan nå bruke hans erfaringer til å tilpasse fremtidige kampanjer og markedsføringsfremstøt.

Det er jo en glimrende idè! I stedet for å la egne medarbeidere med Facebook-konto og webansvar (slike som meg.....) tolke fremtiden ved hjelp av tørr statistikk, lar de en "tidlig bruker" levere kunnskapen.

Som en ekstra bonus har oppdragsgiver også fått nye kunnskaper om hvordan turister faktisk orienterer seg i forkant av - og underveis på - en reise.

Her er byrået som sto for kampanjen.

Her er den offisielle siden til prosjektet.

Her er bloggen som Jesse publiserer på. Jeg anbefaler de som vil følge reisen å starte på side 6.

Prosjektet inngår i et større strategisk arbeid. Den er gjennomført i åpenhet, slik at vi alle kan lære noe nytt. Det fortjener Midtjysk Turisme en takk for.

Her finnes sikkert tilsvarende norske kampanjer som er verdt å fortelle om? Gi lyd!

Godt norsk i reiselivet

2009-05-08T13:55:00.047+02:00

Monday Morning Word Search
Originally uploaded by brandis78

Her er et lite paradoks: Vi kan kjøpe teknologi til det rister i kontoplanen, eller bestille hele kvoter med annonser og lenkeoppføringer. Profesjonelle aktører kan hjelpe oss til å komme høyt i søkemotorer. Og likevel, hvis leserne ikke liker det vi skriver, så er alt annet arbeid bortkastet. Omtrent.

I går var vi 20 personer fra turistkontorer og reisemålselskaper på Sørlandet som satte oss på skolebenken. For en gangs skyld var det ikke reiseliv og markedsføring som var hovedtema. Det var det norske språk. Sørlandet Reiseliv var arrangør. Grimstad Turistkontor var vertskap, og PresisPR sto for faglig innhold.

I 5 timer snakket rådgivere med kunnskap om temaet om hvordan skrivende reiselivsmedarbeidere systematisk kan arbeide for å utvikle et språk og en skrivestil som tar høyde for en digital distribusjon.

Mange av oss opplevde denne dagen som en duggfrisk gjenoppdagelse av selve kjernen i det vi holder på med. Vi skriver halve dagen. Vi taster i vei med det håp om at mottager vil forstå hva vi snakker om, at det budskap vi forsøker å formidle - som et minimum - blir forstått slik vi ønsker det.

En tekst er en tekst, uansett medium. Men nettbasert distribusjon krever at man kjenner spillereglene. Medium bestemmer ikke nødvendigvis innhold, men setter rammer for form.

Et par betraktninger i sakens anledning. Det sitter svært mange reiselivsmedarbeidere i Norge som er tildelt oppgaven "skriv noe" om det ene eller det andre. Alt for mange av dem får liten eller ingen opplæring i det å skrive. Det er ikke tema engang. Sjefen forutsetter at gymnasial kunnskap (i beste fall) holder. Gjør det virkelig det?

I den positive enden av skalaen; digital distribusjon er en gudegave for alle som skriver. Vi kan lage kollegiale nettverk, hvor vi samhandler og hjelper hverandre til å forbedre innhold. Vi kan innhente kommentarer fra hvor-som-helst, kunder kan gi oss tilbakemelding er hvis innhold kan feiltolkes. En tekst kan redigeres etter publisering, dersom det har surret seg til.

Fremover vil vi her sør gjøre et helhjertet forsøk på lage gode tekster i de digitale miljøer vi er til stede. Jeg er sikker på at det er et fokus som lønner seg.

Noen andre som har erfaringer med lignende kursopplegg?

Gjenbruk av innhold på "Folks Reisetips"

2009-05-04T11:53:00.034+02:00

Creative Commons BBB
Originally uploaded by steren.giannini

Jeg er definitivt ikke et godt advokatemne. Juridiske tekster kjeder meg normalt grenseløst, og jeg finner det nesten umulig å konsentrere meg i mer enn to avsnitt av gangen, når jeg er nødt til å lese slikt.

Vilkårsdokumenter knyttet til innholdsproduksjon på sosiale nettsteder er unntaket som - i mitt tilfelle - bekrefter regelen. Jeg synes det er fascinerende å studere hvilke tanker kommersielle og idèelle foretak har gjort seg om hvordan de vil bruke dine og mine bidrag.

Ta for eksempel visitnorway, seksjonen "Folks reisetips". Her oppfordres vi til å skrive om steder vi er glade i, legge inn anbefalinger og bilder. Nyttig, underholdende og potensielt interessant for oss alle.

Vi er personlig ansvarlige for alt vi legger inn i "Folks Reisetips". Leverer vi fra oss feilaktig informasjon, så er det helt og holdent vårt ansvar. Og vi får ikke lov å stjele fra andre. Naturligvis.

Visitnorway.com forbeholder seg retten til å gjenbruke alt innhold som medlemmer legger inn. Her er teksten:

"Gjenbruk av innhold
Visitnorway forbeholder seg retten til å gjenbruke, tilpasse, oversette og publisere alt innhold vederlagsfritt i Norge og utlandet og i den form de måtte ønske, inkludert, men ikke begrenset til, turistportalen Visitnorway, brosjyrer og kampanjer. Visitnorway forbeholder seg retten til, men plikter ikke, å oppgi brukernavn som opphav til innhold." (se original her)

Det er spesielt siste punktet som får meg til å stusse: Hvorfor forbeholder visitnorway seg retten til å la være å fortelle om rettmessig opphavsperson? Og hvis de lar være å gjøre nettopp dette, hvordan kan vi da i neste omgang stå ansvarlig for innhold?

La oss si at en ivrig norgesvenn legger sjel og kunnskaper inn i en artikkel om Setesdal på langs. Teksten er god, og bildene som følger med holder høy kvalitet. Et profesjonelt stykke arbeid, levert av en amatør. Han eller hun kan med rette være stolte av sitt bidrag. Eventuell gjenbruk og annen publisering av dette bidraget bør kunne spores tilbake til opphavsperson. Er ikke det bare alminnelig høflighet?

Hvorfor ikke la alt innhold som medlemmer produserer under "Folks reisetips" bli festet til en Creative Commons-lisens? I sin aller enkleste form dreier det seg bare om å navngi innholdsprodusenten:

Creative Commons Norge / CC BY 3.0

Altså: Når medlemmer legger inn bidrag til "folks reisetips", så aksepterer vi at visitnorway vil kunne dele og remikse alt innhold, på det ene vilkår at opphavsperson navngis.

Verre er det ikke. Både opphavsperson og gjenbruker får dermed en klart og lett forståelig referanse for rettighetsproblematikk.

Jeg vil tro at dette vil virke positivt stimulerende på bidragsytere? Eller hva?

Trofèsesong

2009-04-30T10:44:00.012+02:00

Det gjør godt å få en kameratslig klapp på skulderen, noen gode ord, en anerkjennelse for det arbeidet som er gjort. Det kan være nyttig også. Andres skryt kan alltids brukes til noe, forutsatt at budskapet er til å stole på.

Det er en jungel av priser og kåringer her ute. De fleste er verdiløse, fordi de mangler legitimitet, troverdighet og prestisje. Men unntakene finnes: I Norge er Gulltaggen en seriøs og viktig aktør. Internasjonalt har "The Webby Awards" opparbeidet seg status som en prestisjetung institusjon. Visitnorway.com gjør det godt i begge kåringene.

I dag er siste dagen for den folkelige delen av webby-kåringen. Det deles ut en utmerkelse kalt"Webbys People Choice", og denne kan altså du og meg være med og velge. Ellers er det bokstavelig talt hundrevis av priser og æresbevisninger å kjempe om:

Deltakere konkurrerer innenfor 4 hovedkategorier. Web, Interaktiv reklame, Nettbasert Film og Video, Mobil Web. Under disse igjen ligger det over 100 underkategorier. Bare Web-delen har mer enn 60 delkategorier. Turisme er èn av disse. Reise en annen.

For hver kategori velger juryen ut 5 "Nominees". Disse representerer de beste i sin respektive kategori. Vinneren plukkes herfra. Publikumsvinneren likeså.

Det er mer. I tillegg til (opp til) 5 nominerte kan juryen også dele ut æresbevisninger, såkalte "Official Honorees". Antall ærebevisninger må ikke overstige 20 % av antallet deltakere. I år var det innmeldt nesten 10 000 nettsteder (!) Under 15 % har mottatt en "Official Honoree".

Prisene deles ut under "Internet Week" i New York, i begynnelsen av juni. Rene Oscaren, skal en dømme etter bilder og kjendisfaktor på scenefolket fra i fjor. Nesten, i hvert fall.

Her er de 5 websitene som er nominert i kategorien "Tourism". En av disse vinner. De websnekkere innenfor reiseliv som ikke finner noe å bli inspirert av her, bør gå tilbake til print.

Ashbury Park Broadwalk

Jeg gjetter på at det stemmes flittig i vårt naboland i dag. Hva er din favoritt? Gi lyd.

PS: Jeg har aldri vært på Webby, og baserer meg kun på hva nettet kan fortelle. Noen med førstehånds erfaring? Fortell!

Folkets røst på visitNorway.com

2009-04-23T12:56:00.017+02:00

Det må være inspirerende og morsomt å jobbe i visitnorway.com om dagen. Det vanker priser og ros fra anerkjente miljøer, og nye verktøy utvikles på rekke og rad. Samtidig har de en svensk konkurrent som heller ikke ligger på latsiden, og som sikkert også inspirerer til innsats.

Reiselivsnæringens egen fellesportal (for det er jo det den er) entrer den sosiale nettarena. Det har vært gjort forsøk tidligere, men nå ser det ut til å være alvor. Vi - brukerne - inviteres til å legge inn våre egne historier, i form av reisetips. Så skal dialogen være i gang, til glede både for reisende, og for bedriftsledere med ønske om flere gjester.

Den tekniske infrastrukturen er ute til lufting (Episerver Community?), i form av en betaversjon av "Folks reisetips". Funksjonen er sentralt plassert på den norske forsiden.

Førsteinntrykket lover godt. Foreløpig er det kanskje det nære nettverket i og rundt visitnorway.com som leverer det meste av innhold. Brukergrensesnittet er likevel så enkelt at alle kan delta. Noen småirriterende feil har lagt seg her og der, men i en beta er det selvsagt lov. Jeg savner en rapporteringsmulighet, slik at feilene fort kan fanges opp.

Så kommer millionspørsmålet: Vil det fungere? Vil folks reisetips bli det den er ment å være: en møteplass for profesjonelle og amatører, hvor reisegleden står i sentrum? Brutalt sagt, trenger reiselivsnæringen denne form for dialog?

Folkets reisetips er ikke en arena for evaluering, debatt og ratinger, slik som for eksempel TripAdvisor. "Folks reisetips" er en plass for positiv formidling. Det er helt greit. Dette stiller om mulig enda større krav til gjennomsiktighet og troverdighet fra avsender, enn om både plusser og minuser ved reiseprodukter beskrives.

-"Fortell meg hvem du er, så kan jeg selv vurdere om jeg vil stole på deg. Jobber du på et turistkontor? Eier du hotellet du skryter av? Er du en aktiv reisende, uten binding til det du skriver om?"

Slik informasjon er kritisk i en sosial setting. Og her kan "folks reisetips" med fordel bli klarere. Deltakere bør oppfordres enda sterkere til å fortelle hvem de er. Det bør bli enklere å flagge egen posisjon. I dag ligger denne muligheten nesten litt kamuflert, i form av et fritekstfelt. Liv fra Buvika er et forbilde. Vi får vite hvor hun står. Og derfor er hun troverdig.

Det kan hende dette er et forbigående fenomen. Mange av oss er forsiktige av natur, og nøler med å utlevere personlig informasjon. Men vi kommer utpå etter hvert. Og det går jo an å ta det enkleste først: Alle "folk" med tilknytning til visitnorway.com bør ta ett steg fram.

Kanskje en tvungen kategorisering ved registrering er en mulighet?

Uansett. Dette initativet skal bli knakende interessant å følge. Og som en bonus blir vi alle venner med Per Arne (Tuftin) når vi registrerer oss. Han er forresten en av de tydeligste avsenderne av alle, og scorer derfor høyt på troverdighet.

Andre med meninger?

Fortellinger om kyst-Norge

2009-04-14T12:31:00.031+02:00

Regjeringens reiselivsstrategi, du husker den? "Verdifulle opplevelser" ble lansert - nesten med litt brask og bram - for et drøyt år siden. I kapittelet om Områdeutvikling, litt inneklemt mellom kongekrabber og Hurtigruten, står det om et prosjekt som ser ut til å bevege på seg for alvor nå i -09: Fortellinger om kyst-Norge. Det skal holde på helt til 2014.

Det er forsåvidt ikke helt enkelt å finne ut hvem som egentlig eier prosjektet. Et kjapt nettsøk viser at mange departementer, etater og museale institusjoner har en hånd på rattet.

Prosjektet har fått et løft gjennom å bli dradd inn i "Kulturminneåret 2009". Her står følgende:

Målet med Fortellinger om kyst-Norge er, gjennom utvalgte nasjonale rammefortellinger, å synliggjøre det kulturhistoriske bakteppet for nasjonsbyggingen. Sentrale temaer er fiskerier og havbruk, sjøfart, kystforvaltning og maritim infrastruktur, samt andre næringer i kystsonen. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap, interesse og engasjement for kystens kulturhistorie og kulturminner.

I klartekst: Vi får drahjelp! Historikere, kulturvitere, kystfolk og andre med kunnskaper om en av de sterkeste bærebjelkene i norsk reiseliv skal grave frem, skrive og fortelle gode historier. I 5 år! Historier som gir liv til opplevelser. Som kan bidra til å gi all moroa mening, for dem som besøker oss.

Kystkulturkonferansen -09 avholdes om et par tre uker, og fortellerprosjektet er tema. Per-Arne Tuftin, Innovasjon Norge, skal der sørge for at reiselivet fortsatt henger på.

Men vi har en jobb å gjøre. Historiene og fortellingene må få lokale liv, det må jobbes med å få fram stedsegen variasjon. Hver vik, hvert fyr og hver eneste skute langs vår langstrakte kyst er en del av et hele. Historien binder oss sammen. Og likevel er hver eneste historie unik.

Museumsfolk og historikere må utfordres til å skape underholdning, i tillegg til dokumentasjon. Mennesker og enkeltskjebner må løftes fram. Det betyr ikke at kvalitet må vike for banalitet, men formidlingsform må tilpasses ulike interessegrupper, fra lærde fagfolk til tilfeldig interesserte.

Fortellingene må kunne gjenfortelles og -skrives, både på autoriserte portaler og på sosiale nettsteder, uten at man skal være redd for å gjøre noe galt. Vi må kunne bruke det som kommer fram under prosjektets gang. Bildemateriell, video og interaktivitet må integreres i formidlingen.

Det er reiselivets jobb å sørge for at vi ikke blir glemt under ferden. Skal vi kunne dra nytte av et slikt prosjekt, må vi aktivt bidra. Være til stede, vise engasjement, foreslå premisser og ha en egen målsetting med hva vi vil ha ut i den andre enden.

Spennende, rett og slett. Det ryktes at første historiehefte allerede er ute, men ikke på nett. Hva med en prosjektweb, som gjør oss i stand til å følge med? Trenger ikke være svære greiene. En liten blogg, kanskje? Noen hos for eksempel Riksantikvaren som synes det er en idè?

Destinasjonsportaler og reiselyst

2009-04-03T15:03:00.014+02:00

Vi ønsker trafikk til vår region, og til våre reiselivsbedrifter. Et av de viktigste virkemidlene vi har til å treffe målgruppene er å være til stede på nettet. Derfor lager vi reiselivsportaler, nettsteder som innholder mye informasjon om overnatting, opplevelser, aktiviteter og muligheter for shopping.

Vi beskriver, forklarer og forteller fakta. Vi er objektive, alle nevnt og ingen glemt. Bedrifter som betaler for seg kan oppnå bredere eksponering enn andre.

Men - klarer vi å inspirere? Klarer vi å fortelle historier som beveger, som skaper eller forsterker reiselyst? Sitter nettgjesten igjen med en ny- eller gjenoppdaget forventning til den regionen vi representerer?

Ofte er svaret nei. Og det er vår skyld. Vi er så opptatt av teknikk, profilprogrammer og design at vi glemmer å hjelpe følelsene fram. Glemmer at alle frivillige reiser baseres på forventninger, de hviler på noen få, grunnleggende motiver. Glede. Samvær. Utfordringer. Kjærlighet. Tid. Oppdagelser.

Det er disse motivene vi skal svare på. Det er vanskelig, men ikke umulig.

Vi må leve med, involvere oss i kundens forventninger. Vi må ha samme mål, nemlig å skape gode opplevelser. Det nytter ikke å møte subjektive forventninger med objektiv distanse og kjølig balanse. Ikke hele tiden. Vi må ta noen sjanser, vise frem og fortelle om lokale fenomener, særtrekk og snurrigheter som skaper en reaksjon. Som vekker noen følelser.

Det kreves lagarbeid for å få til en slik tilnærming. Forretningsmodeller til destinasjonsportaler er ofte basert på en selger-kunde-relasjon mellom reiselivsbedrifter i området, og destinasjonsselskapet. Bedrifter kjøper eksponering, får sin tilmålte plass, og ferdig med det. Det blir ikke lagarbeid av slikt.

Tenk hvilke ressurser vi kollektivt går glipp av, når næringsaktørene ikke involveres i portalenes kundetilnærming! De kan jo noe om de besøkendes behov og ønsker. De treffer dem jo hver dag. De har historier, erfaringer og kan se mulighetene.

En god, kundeorientert portal forutsetter et tett og forpliktende lagarbeid mellom reiselivsprodusentene og destinasjonsselskapene. Ikke bare på hvert årsmøte, men hele tiden. Vi er jo i samme båt.

Har noen gode eksempler på reiselivsportaler som evner å vekke følelser til live? Fortell, fortell.

Generasjon Y og lesebriller

2009-03-27T15:41:00.040+01:00

Flickr photo by dalechumbley

Det er forskjell på folk, og alder pleier å være et ganske nøyaktig måleinstrument for å måle deler av denne forskjellen. Kategorien "godt voksen" har tradisjonelt vært en aldersgruppe i befolkningen som har slitt litt med å henge med i den teknologiske utviklingen.

Men, hør hør; i følge amerikansk forskning er generasjonen med det klingende navnet "baby boomers" nå i ferd med å komme ajour med yngre lag av befolkningen. Vi tar innpå Generasjon Y, de superkjappe 18-24-åringene. I hvertfall når det gjelder å sitte foran en skjerm og surfe, blogge, chatte, laste opp bilder og lese nettsider.

I en representativ amerikansk studie er det dokumentert en 67 % økning i babyboomernes bruk av blogger og podcast, og 59 % økning i bruk av sosiale nettfunksjoner de siste 12 måneder. For Generasjon Y sin del har veksten stoppet helt opp. Voksenfolket haler sterkt innpå.

Hva betyr så dette? Er det slik at vi ser en teknologisk utjevning mellom generasjonene? Skal vi endelig snart kunne snakke jevnbyrdig med en 20-åring, når temaet er internett og nettbasert kommunikasjon?

Neida.

Du har sikkert sett det selv. Ungdommen er flyttet over på mobilen. Sosial kommunikasjon over nett er en del av sentralnervesystemet til den generasjonen som nå er i ferd med å bli voksen. Derfor flytter det vi er vant til å kalle internett med over på mobile plattformer. Applikasjoner utvikles i rekordfart, nye varianter over det eldgamle fenomenet kommunikasjon skyller over oss.

Amerikansk ungdom blir årlig spurt om hvilken teknologi de aller mest ønsker seg. I fjor svarte 35 % av dem at de ville ha "tilgang til internett hjemmefra". I dag er dette tallet falt til 25%.

54 % av ungdommene sier at de helst vil ha flere "mobile tjenester". Dette står aller høyest på ønskelisten, i år som i fjor.

OK, hva så? Hva bør en reiselivsmarkedsfører med ambisjoner gjøre med dette?

Lesebriller først. De er små, disse mobilskjermene. Deretter, trykke på knappene på mobiltelefonen som aldri er blitt brukt. Leke litt. Prøve å forestille seg hvordan turistinformasjon og reiselivsreklame kan tilpasses en mobil verden. Dèt er faktisk ikke så vanskelig. Mange reisemålselskaper har eksperimentert flittig i både to og tre år på hvordan de skal "go mobile".

Og så til slutt, lytte til leverandører med relevante produkter og tjenester i kofferten.

Mange av oss gjør det omvendt. Det gjorde vi når vi lagde de første hjemmesidene til destinasjonsselskapene også. Vi hadde minimal bestillerkompetanse, til glede for hundrevis av små og store leverandører. Når vi nå er på vei over på mobile plattformer er det derfor viktig at vi har noen begreper om hva vi vil.

Studèr Steinar Brændeland sin presentasjon fra Destinasjonsforum i år.

Her er artikkelen med tall og fakta. Takk til Anna Pollock for lenka.

Wikitravel, copyright og copyleft

2009-03-25T12:47:00.013+01:00

Fakta først: I 2003 fikk to amerikanere en idè om å lage et nettsted med oppdaterte reiseguider fra forskjellige land. Turister skulle selv delta i produksjonen av disse, og dermed bidra til at reiseguidene hele tiden var ajour med virkeligheten. De var sterkt inspirert av wikipedia, og navnet på nettstedet ble wikitravel. *)

Alt innhold på wikitravel baserer seg på en lisenstype kalt copyleft (jeg skjønte ikke humoren før jeg så markøren!). Denne lisenstypen er i realiteten lik Creative Commons-lisensen "Attribution - Share Alike (by-sa), som betyr at du har lov til å dele innholdet med andre, og du kan bearbeide stoffet som du vil. Det er to betingelser:

Du skal navngi opphavspersonen på den måten opphavspersonen ønsker.
Hvis stoffet endres, utvides eller bearbeides, så skal det ferdige resultatet ha samme lisens.

Verre er det ikke. Normal høflighet, egentlig. Basert på denne lisensen har wikitravel vokst til å bli en av de aller beste reiselivswebbene som baserer seg på innhold fra deg og meg.

For norske reiselivsportaler, databaseleverandører eller andre som arbeider med å spre tilbud innenfor reiselivet, bør det være et mål å få maksimal distribusjon av innholdet. Ved å knytte vårt eget innhold opp til en etablert og lett forståelig lisens, gjør vi det enklere for andre distributører å formidle vårt budskap.

Hvorfor ikke CC-lisensiere portalinnhold, på samme måte som wikitravel gjør? Finnes der noen gode argumenter for å ikke å gjøre det?

Vel. Wikitravel har en fantastisk beskrivelse av konsekvensene ved å gi åndsverk en copyleft-lisens. Den må leveres i original tapning:

"Copyleft means that every single yahoo, nutcase, screwjob, charlatan, shyster, weirdo, freakazoid, mouthbreather, goofball, lamer, cheater and jerk will have the right to read, copy, print, save, download, read aloud, project, modify, email, distribute, sell, photocopy and correct your work however they want to".

Men litt må vi jo tåle, i den gode saks tjeneste.

*) I 2006 solgte gründerne hele stasen til Internet Brands Inc, et børsnotert selskap med en forretningsidè knyttet til å etablere og drifte brukerdrevne nettplasser. Internet Brands driver i dag 80 sosiale nettsteder, og hadde i januar i år 48 millioner unike brukere.

Noen tall om bruken av sosiale nettjenester

2009-03-16T12:20:00.029+01:00

Facebook
Originally uploaded by _Max-B

Hør her: To tredjedeler av verdens internettbrukere besøker nå et sosialt nettsted eller en blogg i løpet av en måned. Denne sektoren tar nå nesten 10 % av all global tid som brukes på internett, og er nå klodens 4. mest brukte online-kategori.

På toppen av denne rangeringen - som altså tar for seg hva vi bruker tid på, når vi er online - finner vi bruk av søketjenester, deretter generelle portaler, software-aktører, og deretter altså medlemsbaserte, sosiale nettjenester. Først på en femteplass finner vi bruk av epost epost (!)

Kategorien sosiale nettsteder består av tjenester som MySpace, flickr, LinkedIn, Orkut, Netlog, Del.ici.ous og sikkert tusenvis av andre, mindre kjente merkenavn. Og høyt over alle andre rager Facebook.

Figuren viser at 30 % av verdens internettbrukere var innom Facebook i løpet av desember 2008. Sett fra stolen til en Fb-fersking som meg er jo dette helt usannsynlig høye tall, men Nielsen pleier å ha orden i sysakene. Målingen er basert på 10 utvalgte land, slik de er presentert i figuren ovenfor. Av disse landene var det bare i USA, Tyskland, Brasil og Japan hvor Facebook ikke var den mest populære sosiale nettplassen.

Ikke nok med at mange av oss er innom, vi bruker også mer tid på Facebook enn på alle andre sosiale nettsteder. Hver av oss satt i gjennomsnitt 3 timer og 10 minutter på Facebook i desember -08.

Lest noe brandinglitteratur i det siste? For eksempel der hvor det står at en skal bygge sten på sten, forankre strategier, bruke tid, legge langsiktige planer, og jeg vet ikke hva?

Facebook så dagens lys for 5 år siden, i februar 2004. I dag er stedet blant verdens mest kjente merkevarer på internett. Kommentarer på DinSide kan tyde på at tidlige brukere allerede er på vei ut.

Sosiale nettsteder handler dypest sett om vennskap og relasjoner. Medlemmer skaper verdi for hverandre gjennom samhandling. I en slik kontekst er den tradisjonelle forretningsmodellen for annonsering på internett til dels dårlig egnet. Når brukeren selv er innholdsprodusenten, gir dette helt andre rammebetingelser for annonsører med et kommersielt budskap. Husk dèt, neste gang noen vil selge deg et banner på nettsiden sin.

Byråer, annonsører og foretak eksperimenterer i det vide og det brede for å finne en god modell for effektiv annonsering gjennom sosiale medier. Så langt er det MySpace som har hatt de beste kortene. Lærekurven er bratt, og tiden knapp. Trylleformelen er ennå ikke funnet.

I følge Nielsen vil en "best-practise" bare kunne utvikles i et samspill mellom annonsører og nettmedlemmer. Det settes store krav til troverdighet, autensitet og respekt for brukere. Og kommunikasjonen vil gå begge veier.

Tall og fakta er hentet fra "Global Faces and networked places", Nielsen, mars 2009. Takk for åpenheten.

Er det forresten noen som kjenner tilsvarende tall fra Norge?

Noen inntrykk fra BIT Reiseliv brukerforum

2009-03-11T17:42:00.012+01:00

Nå kom den igjen. Metaforen om at reisemålselskapene må "danse med kunden" for å forsvare sin plass i verdikjeden. Og også denne gangen var det Anna Pollock som framførte argumentet. Men til forskjell fra forrige gang, skjønner jeg nå sånn noenlunde hva hun mener. Vi må ut på dansegulvet.

Det har vært samling i Oslo. Destinasjonselskaper, medlemmer av NHO Reiseliv Destinasjoner, kunder av Tellus, samt andre inviterte kunne nyte godt av Pollocks kunnskaper, entusiasme, og visjonære overblikk. Andre foredragsholdere bidro med case, fakta og nyheter. Den største nyheten var nok - for mange i hvertfall - at TELLUS fusjonerer med Travel *), og dermed får vi både et innholds- og et bookingselskap. Nye utfordinger venter for oss som har andre bookingløsninger.

Men tilbake til Anna Pollock. Ordet "troverdighet" gikk igjen i hennes foredrag. I en verden med for mye informasjon, for mange valg og for lite tid, trenger vi noen vi kan stole på. Noen som har innsikt og oversikt, og som kan komme med råd og veiledning. Noen som kan hjelpe oss å velge.

Og turistkontorene bør være i stand til å ta denne rollen. Fordi disse organisasjonene sitter på årtier med oppsamlet kunnskap om lokale tilbud, de små perler, og det som skjer lokalt. Men da må de samme kontorene være til stede der samtalen foregår, på de sosiale nettstedene. Ikke bare en gang i mellom, men hele tiden.

Det nytter ikke å dirigere kunder lenger, oppe fra podiet. Vi må ut på dansegulvet - sammen.

Det er også på tide å rive ned det etterhvert kunstige skille mellom "e-marketing" og annen markedsføring. Som om det skulle være to forskjellige profesjoner. Det er det ikke. For oss destinasjonsfolk bør all markedsføring ha sin rot i en nettbasert virkelighet. For, som Pollock sa: "Det er så mange mennesker som er online nå, at vi omtrent kan slutte å bry oss om de andre".

Det er uvant, men sant. Og det blir ikke mindre spennende av den grunn.

Flickr foto: "The pack"

*Oppdatert 12/3: Travel Destination AS. Les mer om fusjonen her.

Death by PowerPoint

2009-03-04T15:29:00.004+01:00

"Det kan fort bli litt mye Powerpoint-presentasjoner i slike kursopplegg for reiselivet". Omtrent slik ordla hun seg på telefonen, og jeg skjønte umiddelbart hva hun mente. Både du og jeg har vært omtrent der, enten foran en forsamling, eller sittende på en konferanse. Det kan fort bli litt mye, eehhh - Powerpoint. Samtidig er det er fantastisk verktøy i de rette hender.

Derfor, her er en av favorittene på Slideshare. Nesten 700 000 brukere har latt seg inspirere av denne presentasjonen! Og da er det vel noe å hente for oss også.

Trykk på full skjerm nede i høyre hjørne, så får du med deg alt.

Death by PowerPoint

View more presentations from Alexei Kapterev. (tags: tips powerpoint)

Trip Advisor med metasøk for flyruter

2009-03-02T09:53:00.006+01:00

Du verden. Expedia - morselskapet til Trip Advisor - ligger ikke på latsiden. Nå har de introdusert metasøk på flyruter og -priser, integrert i Trip Advisors øvrige søkesortiment.

Nå er ikke metasøk noen ny oppfinnelse, langt ifra. Idèen er forsåvidt enkel: I stedet for å selv produsere innhold, lager en aktør avtaler med flere innholdsprodusenter, og lar en søkemotor søke i ferdige databaser produsert av andre. Metasøket til TA inkluderer SABRE, Travelocity, Amadeus, og selvfølgelig Expedia og Hotwire.com.

Når lommeboka krymper, øker fokuset på pris. Og til det bruk er metasøk på flyruter en sikker vinner. Det er tilnærmet umulig for en forbruker å holde oversikten i dagens billettjungel. All hjelp mottas med takk.

Trip Advisors flight search er ikke en bookingmotor. Selve kjøpet gjøres direkte med agenten.

Det er altså ikke idè, produktutvikling og teknologi som gjør søkemotoren til TA spennende. Men med et besøksvolum som nesten er uforståelig høyt (TA er ranket nummer 466 på Alexa i dag), vil TA endre spillereglene for alle andre aktører på dette markedet. Nesten over natten.

Expedia eier flere av de mest kjente varemerkene i nettbasert reiseliv. Jeg gjetter på at disse i nær fremtid vil smelte sammen til et sømløst brukergrensesnitt for kunde og bruker. De er allerede i gang. SeatGuru.com - et nettsted hvor du kan finne ledige plasser på flyruten din - skal integreres i flysøket på TA.

Det er ikke lagt opp til et tilsvarende metasøk for hotell - enda. Men en trenger ikke være spesielt glup for å se at i det øyeblikk Expedia ser for seg at det er penger å hente på å importere hotelldata, i tillegg til å eksportere, så kommer tjenesten.

Jeg har tidligere skrevet om en norsk aktør i metasøkemarkedet.

Her er kilde-artikkelen fra Travolution med kommentarer.

Store Norske Leksikon på nett

2009-02-27T12:38:00.009+01:00

Tidene forandrer seg. Norges andre bibel, Store Norske Leksikon, er nå ute på nett. Alt innhold er gratis. Inntjening er basert på annonser. Smått fantastisk, mener nå jeg. Det er ikke så lenge siden det å anskaffe et leksikon var en investering på linje med å kjøpe ny komfyr.

Det er to fenomener på dette nettstedet som er relevante for markedsføring i reiselivet. Det ene har å gjøre med kunnskapsproduksjon, det andre dreier rundt lisensbruk og rettigheter.

Wikipedia og andre brukergenererte medier har snudd våre forestillinger om hvem som er kvalifisert til å produsere og formidle kunnskap fullstendig på hodet. Nå kan alle som vil - og har interesse av det - få distribuert den kunnskap en måtte sitte inne med. Noen få tastetrykk er nok. Kvalitetsikring overlates til noen andre. Enten retter noen på det du har skrevet, eller så blir det stående som sant.

Modellen til Store Norske forsøker å kombinere det beste fra to verdener: Det fagtunge redaksjonsmiljø kombinert med kunnskapsrike amatører og ildsjeler. Kvalitetssikret, betalt frivillighet, på en måte. Detaljene kan du lese om på nettsiden. For oss i reiselivsnæringen bør det være inspirerende å snuse nærmere på en tilpasset modell.

Mye av informasjonen som ligger på Store Norske har en fri lisens. Lisenssystemet som benyttes tilsvarer de ulike Creative Commons - lisensene. Dette gir oss som jobber med reiselivsportaler muligheter til å hente informasjon fra en nesten uttømmelig kilde, og samtidig ha rettigheter til å videreformidle og tilpasse det samme materialet.

Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne formen for lisensiering av åndsverk. Både utgiver og bruker ønsker klare regler.

I reiselivet må vi komme i gang med å bruke tilsvarende lisenssystem på det vi skriver og fotograferer. Spesialiserte søkemotorer henter i dag ut CC-basert informasjon til bruk i reiseguider. Dette kommer garantert til å bre om seg.

Mer om Offbeat guides - din egen reiseguide

Mer om Creative Commons

Les Aftenpostens analyse av Store Norske-portalen

Gå til store Norske

Forøvrig litt artig at artikkelen om Wikipedia på Store Norske Leksikon i dag kommer opp som nummer to på "mest-lest"-lista.

"Thank you for taking the time..."

2009-02-23T10:59:00.008+01:00

To kilometer fra JFK Airport, 745 rom, et stolt navn, og med en betydelig utfordring foran seg: Sannsynliggjøre overfor Trip Advisors brukere at fra nå av går det den riktige veien, og velkommen skal dere være alle sammen.

Jeg kom over dette hotellet fordi det scoret høyt på en "verste-liste" distribuert av Trip Advisor. Det er jo en smule overraskende at et hotell i dette segmentet får så mye pepper, så jeg bare måtte ta en nærmere titt:

193 personer har lagt inn en vurdering av dette hotellet. 124 av dem gir laveste score. I den andre enden av skalaen er det nesten tomt.

Les selv hva brukerne sier.

Det er oppsiktsvekkende mange negative reaksjoner, fra lukt på rommet til dårlige senger. Et hotell med hundebæsj i gangen vil normalt være ute å kjøre.

I følge en to år gammel rapport fra Forrester* oppsøker 30% av amerikanske fritidsreisende sosiale nettsteder for å undersøke hoteller i forkant av en reise. Ca 30 % av dem igjen oppgir å ha endret en bestilling etter å ha undersøkt brukeres erfaringer. Når man vet at Trip Advisor er et av verdens mest besøkte nettsteder knyttet til reiseliv, trengs det ingen kalkulator for å finne ut at dette hotellet mister penger.

Men jeg vil reise et forsvar for en nylig tiltrådt hotellsjef. Hun benytter seg av muligheten til å gi en "manager response", hver gang noen beklager seg. Full av beklagelse slås det fast at hotellet ikke vil gi seg før kundens forventninger mer enn innfris (!).

De er i hvert fall til stede. Ledelsen viser at de bryr seg, og at brukernes kritikk blir hørt. Så får det heller bli litt ufrivillig komisk når "response-manager" av tidshensyn ser seg nødt til å standardisere svaret, og med innbitt vennlighet starter hver tilbakemelding med:

"Dear guest. Thank you for taking the time to share your experience......"

Snart er vi "responsmanagere", hele bunten. Aktivt søkende etter referanser til egen bedrift, opptatt av å korrigere feil, legge inn positive stimuli, lære av kunders erfaringer. For så i neste omgang å lage et bedre produkt til neste gjest.
_______________________________________
* Nei, jeg har ikke råd til å kjøpe rapporter fra Forrester, så tallene er hentet fra Infuture/Econ: Innovasjon i opplevelsesnæringer, rapport 2008-118.

Er destinasjonsportaler gått ut på dato?

2009-02-17T13:08:00.013+01:00

CC Group Linkware Image
Originally uploaded by lumaxart

"Reiselivsportaler er gammeldagse" ubrøt workshopdeltakeren i rasjonelt stemmeleie, og jeg skjønte det var på tide å samle mine små grå til felles innsats.

Innspillet kom fra Janis Gailis, universitetslektor ved Universitetet i Agder, Institutt for informasjonssystemer. Resonnementet hans gikk ut på at i et nettmiljø hvor informasjonen flyter fritt, vil reiselivsportaler egentlig bare stå i veien for den direkte kommunikasjon mellom tilbyder og potensiell kunde.

I stedet for å bruke midler på å etablere nettsteder som likevel vil få et beskjedent besøk, burde fellesaktørene i reiselivet ha interesse av å stimulere reiselivsbedrifter til selv å bidra direkte ut i ulike nettmiljøer. Virkemidlene vil kunne være kompetanseheving, motivering og økonomiske stimuli.

Jeg har i tidligere innlegg argumentert for at reiselivet må være til stede i de nettsamfunn hvor kundene faktisk kommuniserer med hverandre. Men det trenger ikke å innebære at reiselivsportalene nødvendigvis har utspilt sin rolle. Ikke nødvendigvis.

Her er et tidsavgrenset forsvar for den klassiske reiselivsportal, av den regionale varianten som er lenket opp i høyre marg her på siden:

Reiselivsportaler kan forenkle beslutningsprosessen for potensielle kunder. Systematisk og strukturert informasjon om et gitt gegrafisk område gjør det mulig å finne frem til tilbydere og produkter som ellers ikke ville bli oppdaget. Dette betinger at geografien faktisk er stor nok til å ha et tilstrekkelig antall tilbydere.
De fleste portalene har en redaksjonell kvalitetssikring som hever sannsynligheten for at informasjon som formidles er korrekt.
Portaler kan formidle informasjon om sammensatte produkter, hvor flere tilbydere er involvert i samme reiseopplevelse.
Portaler har et helhetlig ansvar for å formidle informasjon fra både kommersielle og ikke-kommersielle tilbydere. Store deler av tjenestproduksjonen i reiselivet leveres av ikke-kommersielle aktører.

Utfordringen for reisemålselskaper er å kunne levere en kvalitet som matcher kravene som settes til innhold, relevans og underholdningsverdi. For mange destinasjoner blir dette nesten en "back-to-basic"-strategi. Bare med den forskjell at de ikke er alene på markedet.

Men dette er det vel flere som har meninger om?

Functravel og gleden ved den gode handel

2009-02-10T15:24:00.012+01:00

Klart vi booker på nett, alle sammen. Søker opp det ene nettstedet etter det andre. I verste fall går det timer foran skjermen for å finne den billigste flybilletten eller hotellsenga. Men - vi vet jo egentlig aldri om vi har funnet det beste alternativet likevel.

Derfor finner vi en eller to bookingwebber, og holder oss til dem. Nettdistributørene og salgskanalene blir merkevarer, og vi som kunder bygger tillit inn i dem for å forenkle egen beslutningsprosess.

Ta en kikk på functravel.com. Det er en metasøketjeneste som gjør jobben vi som rasjonelle kunder ønsker vi kunne gjøre hver gang vi skal bestille et flysete eller en seng. I det kunden legger inn et søk henter motoren ut informasjon fra flyseskaper og 30 bookingtjenester. Foreløpig er Europa prioritert, men ambisjonene til selskapet er globale.

I denne omgang vil jeg dvele litt ved hotellsøket. Be om hotelloversikten i en by, og resultatlisten viser en oversikt over de priser som hver enkelt bookingtjeneste eller nettagent faktisk tilbyr. Du velger det hotellet du vil ha, og plukker bestepris. Det er overraskende stor forskjell i prisene. (Overraskende for oss som kunder. Sitter du på tilbydersiden vet du jo alt om dette.) Du sparer fort inn hundrelapper for et enkeltrom pr natt.

Denne tjenesten treffer en nerve hos meg. Som kunde har jeg åpenbart nytte av en slik oversikt. Jeg kan gjøre mer rasjonelle valg. Tjenesten lar meg sitte igjen med den gode følelsen av å ha gjort en vellykket handel. Functravel later ikke som at de dekker alt og alle. Men de dekker mye. Det holder for meg. Men jeg lurer på om bookingagentene er begeistret for å bli veiet og målt opp mot konkurrenter, hver gang, hele tiden?

Et tilleggsmoment: Evalueringer fra Trip Advisor er inkludert for hoteller som faktisk er representert på TP. Og det ser ut som at de faktisk plukker alle relevante funn, ikke bare de med flest stjerner.

Intiativet har sine røtter i Sandnes, det tar utgangspunkt i et reelt markedsbehov, tjenesten er innovativ, og idèen utfordrer en etablert konvensjon i "bookingverdenen". Jeg gleder meg til å følge med videre.

Lek og lær.

Er det nå det tar av?

2009-02-04T21:19:00.015+01:00

Anna Pollock var kanskje en av de første som for en del år siden i klartekst fortalte oss at vanlige destinasjonsselskaper sto foran et veiskille. Godt støttet av kompetente norske konsulenter, med for eksempel Bård Jervan i spissen. Ny teknologi ville medføre at destinasjonen måtte "danse med kunden" (Ulvemetaforen, du vet...). Klarte vi ikke å omstille oss, var det takk og farvel.

Vi var etterhvert ganske mange som satt klare på stolkanten og ventet på at noe ville skje. Og vi gledet oss. Internettrevolusjonen måtte da være mer enn tilbud om distribusjon av produkter fra TELLUS (no offense) eller den årlige "snart-kommer-en-ny-versjon-av-visitNorway"?

Men så kom januar og Reiselivmessen, april med nye trykksaker, sommeren med business as usual - det tok liksom aldri helt av.

Samtidig har det vært forsket og fundert i 10 - 15 år på hvordan destinasjoner bør innrettes for å ivareta nye fellesoppgaver innenfor reiselivet. Oppgaver knyttet til internett, webutvikling, booking og distribusjon av sammensatte produkter. BIT Reiseliv har gjort en prisverdig innsats for å få fram standarder for teknologi, og har bidratt til at temaet har fått oppmerksomhet. Nye bookingselskaper og -løsninger testes ut, og det eksperimenteres flittig både ute og hjemme.

Men mye av fokuset har vært vendt innover i organisasjonene. Nye arbeidsoppgaver er blitt lagt til allerede tungt belastede stillingsinstrukser. Det har vært satt leselys på budsjetter og inntjening. Turistsjefer har solgt inn idèer om samarbeid i en fragmentert reiselivsnæring.

Endringsprosessen har vært tung for mange, fordi det har vært så uklart hva man skulle endre seg til. Internettsatsing har derfor litt for ofte blitt lagt i hendene på teknologer eller kommersielle aktører.

Men nå er det annerledes. Nå tar det av. I 2009. Nå kommer trykket utenfra. Den bølgen som nå skyller inn over oss heter sosiale nettmedier, brukergenerert innhold, og kundebasert informasjonsflyt. Og den tvinger frem omstilling. Rett og slett fordi reisemålselskapene nå risikerer å bli - uviktige.

Det har tradisjonelt vært selskapenes evne til å hente inn, systematisere og formidle reiselivsprodukter som har gitt dem en sikker plass i reiselivets verdikjede. Stikkordet har vært - og er -Kunnskap. Og nå er det altså potensielt titusenvis av mennesker som leverer på samme bestilling.

For at noen skal høre på reisemålselskapenes budskap må det oppleves som mer relevant, interessant, troverdig og underholdende enn en hvilken som helst nettbruker som skriver om samme tema.

Det tar av nå, fordi alle som jobber i destinasjonsselskaper eller på turistkontorer, forstår hva dette nå dreier seg om. Halvparten av dem er jo på Facebook. Og alle bruker wikipedia. Nå handler ikke "internett" lenger bare om teknologi, copyright og kommersielle løsninger. Nå handler det om å dele fri informasjon.

Et hårete fellesskap

2009-01-29T20:45:00.009+01:00

Det er så godt funnet på at jeg nesten må smile. Når ledelsen i vår største fornøyelsespark - Kristiansand Dyrepark - kaster seg ut i en sosial nettverden, gjør de det med stil. Og en porsjon lun humor.

Med sitt historiske utgangspunkt som en tradisjonell zoo, er "den levende parken" i dag en tilnærmet komplett arena for fornøyelser, glede, samvær og spenning. Kaptein Sabeltann med tilhørende sjørøversortiment, Kardemomme by og Skomakergata er viktige elementer i barns fantasiverden, og de hører til i denne parken.

Men - det starter og slutter med dyrene. Barn kjærlighet til dyr kjenner ingen grenser. Derfor er norske hjem fulle av fugler og katter og hunder og jeg vet ikke hva.

Derfor: Pelsbok. Et nettsted hvor barn - gjennom kjæledyrene - bygger relasjoner, og samtidig knytter seg til dyreparkens egne fir- og tobente skapninger. Et sosialt samfunn for landets kjæledyr, hvor for eksempel din datters kanin kan mingle med løver og rotweilere. Barna får poeng når de mater dyr, og stiger i gradene. Mens du på facebook kan risikere å stå venneløs, får du 50 - 60 venner med en gang du kommer inn i Pelsbok. Ingen skal føle seg utenfor her.

Drøye 5500 profiler er lagt inn til nå. Over 5500 epostadresser er derfor trygt plassert i CRM-basen til Dyreparkens markedsførere. Det er bare å gratulere.

Studerer du nettstedet nærmere, vil du fort se at Dyreparken er svært opptatt av å ikke tråkke over noen grenser hva gjelder personvern, krav til anonymitet og sikkerhet. Ingen ansikter, ingen ekte navn, ingenting som kan avsløre identiteter. Heller ingen fri dialog. (Hvis det da ikke ligger en helt annen verden etter innlogging. Vi har en asosial katt, og har derfor ingen profil på pelsbok....)

Her ligger vel kanskje den største utfordringen i arbeidet med å videreutvikle pelsbok.no. Blir det spennende nok? Er det tilstrekkelig med utfordringer bakt inn i opplevelsen, når begrensningene for deltakelse er så vidt sterke? Jeg vet ikke, jeg er definitivt ikke i målgruppen. Ta en titt selv.

Pelsbok.no må forøvrig være den eneste nettplassen på denne jord som stenger om natten. Fra klokken 22 til 06 om morgenen "sover dyrene"......

Jeg oppdaget forøvrig noe pussig mens jeg lå på sofaen og skrev dette innlegget. Når jeg begynte, sånn i halv ni-tiden om kvelden, var det noen-og-femti innloggede brukere på pelsbok. Klokka 21.25 var det 3788 innloggede. Klokka 21.34 var det 4!!!!

Målgruppen legger seg altså klokka halv ti på hverdager. Ingen tvil om dèt.

www.pelsbok.no

En ekte brosjyre fra Trip Advisor

2009-01-23T12:53:00.011+01:00

Det er en ganske pussig utvikling vi nå er vitne til. Når vi nå endelig begynte å tro på idèen om papirløs markedsføring, fri for brosjyrer og printannonser, så kommer nettopp dette tilbake for fullt. Riktignok med et par viktige forskjeller: Vi er vårt eget trykkeri, og det er oss selv som har skrevet innholdet i annonsene. Selv om vi ikke alltid vet at det er annonser vi skriver.

Nyhetsbrevet fra Trip Advisor denne uken inneholder en nedlastbar PDF, med den smukke tittel "Top 10 Bets for BARGAIN TRAVEL". Den handler hvor du kan få de beste tilbudene, hvis du er ute etter å spare noen kroner. 10 destinasjoner er presentert med en introduksjonstekst, samt anbefalinger om overnatting, mat og opplevelser. I tillegg er det noen få råd om hvordan vi som leser kan spare penger på reiser.

Print ut denne fila. Du sitter da igjen med en vaskeekte turistbrosjyre, med et tilforlatelig klassisk innhold. Reklame for 10 destinasjoner, hverken mer eller mindre.

Men begynn å bla litt. Innholdet i brosjyren består av sitater fra medlemmer i Trip Advisor. Sånne som oss, som elsker å reise, som blir glad over god service, billige og spennende attraksjoner, røverkjøp på et hotellrom. Og som skriver om det på Trip Advisor.

Hvorfor lage en printervennlig brosjyre hvor bare noen få utvalgte destinasjoner og produkter er med? Behovet for slik tilrettelegging oppstår når informasjonsmengden blir for svær. Når det ikke lenger er mulig å vite om du har funnet akkurat det du leter etter. Når du kan finne ut av alt, men ikke lenger vet hva du lurer på. Når det blir nødvendig å redusere det du har, fremfor å finne mer.

Det er forsåvidt lett å komme med kritiske kommentarer, hvis det er dèt en har lyst til. Hvem har redigert dette? Har noen betalt for å komme høyt opp og langt frem? Er reklamen til å stole på? Men troverdigheten står og faller på i hvilken grad vi som lesere selv kan vurdere substansen i det skrevne ord.

Hver enkelt artikkel i brosjyren - eller rettere pdf-fila - peker tilbake til der hvor den opprinnelig ligger på Trip Advisor. Se for eksempel en av bedriftene som presenteres i brosjyren, Egyptian Pancace House.

Som kunder vet vi at verden er subjektiv. Vi forstår at når noen velger for oss, så blir andre ting utelatt. Men TP-medlem Cairowendy er destinasjonseksepert for Cairo. Hun har mer enn 1000 innlegg i ulike fora på TP. Hvorfor skulle vi ikke stole minst like mye på henne, som på et klassisk reklamebyrå?

Hvilke destinasjonsekspert stoler du på?

Les "brosjyren" her

Sørlandet i ny webdrakt

2009-01-16T14:21:00.020+01:00

Det er en stund siden jeg har vært på denne bloggen nå. Jeg har vært travelt opptatt med å få ut en representativ og funksjonell web for reiselivet på Sørlandet. Den er nå på vingene i sin første versjon, og dagene går med til feilretting og forbedringer. Dagens løsning erstatter den etterhvert gamle www.visitsorlandet.com.

Vi har delt jobben i flere blokker, med hovedvekt på design, teknologi og informasjonsflyt. Kommunikasjonsbyrået Recommended AS i Kristiansand har stått for design og CSS-koding. Teknologiselskapet Doorway AS i Arendal har det teknologiske hovedansvaret, herunder implementering av CMS-løsningen fra EPIserver Norge. Jeg kan uten forbehold anbefale disse selskapene til andre som står i startgropa med egne prosjekter. Proffe folk, alle mann.

Selv har jeg hatt et hovedansvar for å få fram faktisk informasjon fra de forskjellige regioner på Sørlandet. Turistkontorer og destinasjonsselskaper er invitert til å løfte fram de tilbud, opplevelser og produkter de mener å ha markedsmessig belegg for å løfte fram. Dette er en kontinuerlig jobb, og basen til visitsorlandet.com vil vokse jevnt og trutt.

tellUs IT as står for databaseteknologi og distribusjon av produkter og arrangementer inn til visitsorlandet. Selskapet har en dominerende posisjon i det norske markedet, og har lang erfaring med denne type prosjekter. Samarbeidet har fungert svært bra.

Bilder selger reiselivet. Derfor er en forholdsvis stor andel av skjermflaten brukt til fotografier. Den opprinnelige ambisjon var (og er fremdeles) å ha en egen konto på flickr som leverer bilder til visitsorlandet. Rettighetsproblematikken har vært en stor utfordring i denne strategien. Derfor er det i dag kun et utvalg av bilder som benyttes åpent i flickr, og som samtidig benyttes til visitsorlandet.

De fleste toppbildene er levert av Anders Martinsen, som på oppdrag fra Skattejakt As gjorde et reiselivsrelatert fotooppdrag i sommer. Jeg er imponert over kvaliteten til de bilder vi fikk fra Martinsen. De er i høy grad med på å prege sluttresultatet.

Som et "sideprosjekt" har 5 stykker av oss startet en reiselivsblogg fra Sørlandet. Hver dag gjennom hele uka presenteres et reiselivsprodukt som vi selv har hatt eller har glede av.

Så langt, så godt. Og det er nå den egentlige jobben begynner. Kunder og søkemotorer skal kunne finne frem.

Destinasjonsselskapene på Sørlandet ønsker en profesjonell, felles web, hvor alle direkte bidrar direkte. Det arbeidet starter umiddelbart.

Sjekk ut www.visitsorlandet.com, når du likevel sitter på nett.

På tide å flytte ut?

2008-12-19T15:08:00.026+01:00

Social Media Snowflake
Originally uploaded by Lloyd Davis

Informasjonsmengden er natuligvis alt for stor. Det finnes ingen vanntette evalueringsmetoder som kan skille skitt fra kanel, gull fra gråstein. Fremtiden tar bestandig noen U-svinger og endrer kjørebanen. Så jeg bare spør:

1) Hva er god strategisk bruk av brukergenerert innhold?

Brukergenert innhold vokser ekstremt i omfang. Flere mennesker bidrar til den store samtalen, og nye sosiale nettsteder utvikles i rekordfart. Den teknologiske terskelen for å bidra er nå så lav at alle kan bidra, hvis de vil. Samtidig modner markedsføreres forståelse av hvilken verdier som ligger i denne utviklingen. Proffer over hele verden eksperimenterer, vinner erfaring, samler kunnskap. Nye kapitler skrives i faget markedsføring.

Det er for eksempel begynt å komme systematiske, kritiske evalueringer om kvaliteten ved brukergenerert innhold. Og det er ikke vanskelig å finne faktafeil og uklarheter, dersom en ser etter (Ta for eksempel Trip Advisor i dag, kategori "Popular Aust-Agder destinations". På første plass finner vi Bergen).

Det er en stor utfordring for reiselivsmarkedsførere å finne en måte å spille sammen med kunder, nettgjester og publikum. Subjektiv, ofte upresis dialog må fylles ut med objektiv, saklig informasjon. Her vil destinasjonsselskaper ha en plass i verdikjeden.

Til nå har vi vært vant til å tenke at stedsegne og -eide reiselivsportaler er svaret på denne utfordringen.
Jeg er overbevist om at mer og mer av samspillet mellom kunde og stedstilbyder vil skje utenfor egne portaler, epostlister og kundebaser. Vi må inn på felles arenaer.

2) Hvordan åpne opp for bruk av portalinformasjon i markedsføring på sosiale nettsteder?

Det viser seg at folk gjerne vil dele sine bilder og tekster med andre, bare de får anledning til det. Det er ikke økonomiske motiver som driver mennesker til å skrive og fotografere, for så å legge det ut på sosiale nettsteder. Gleden ved å formidle kunnskap, dele spennende fortellinger og vise frem gode fotografier er ofte viktigere.

Lovverk og regler har til nå gitt markedsførere begrensede muligheter til å distribuere denne informasjonen fritt. Åndsverksloven gir opphavsmann eller -kvinne gode rettigheter.

Vi er midt inne i en revolusjon på dette feltet. Det er utviklet nye standarder for å dele og distribuere innhold. Creative Commons lisenser skaper en felles forståelse mellom bidragsyter og bruker. Sosiale nettsteder skaper en arena for å dele. Og det viser seg at at stort antall mennesker har lyst til - nettopp - å dele.
Samtidig utvikles søketeknologi som gjør det mulig å hente ut frie tekster og bilder. Denne utviklingen er i full gang.

Om relativt kort tid vil søketeknologi og fritt tilgjengelig materiell utgjøre en viktig kilde for reiselivsrelatert informasjon for en potensiell turist. Og reiselivsportaler fulle av opphavsbeskyttet materiell vil tape terreng.

I 2009 vil reiselivsmarkedsførere flytte ut av sine trygge, selveide, upersonlige reiselivsportaler. Ut i det åpne nettlandskapet, sammen med kunder, kritikere og konkurrenter.

De beste i klassen er allerede på flyttefot. Vi andre må i hvertfall begynne å pakke sekken.

Nettby, et hjem for noen andre?

2008-12-11T09:42:00.013+01:00

Det er mange sosiale nettsteder her ute. En strategi for å kommunisere reisemål via disse kanalene må derfor inneholde en evaluering av hvilke nettsteder som bør prioriteres, sett i forhold til de mål en setter seg. Fremfor å klatte dårlig innhold utover mange steder, vil det være bedre å være god på noen få.

Derfor skummet jeg nettby i embeds medfør. Så blant annet litt på hvilke grupper som var opprettet med emneord Sørlandet. Og lærte litt mer om muligheter og utfordringer, der også.

Det er rundt førti grupper på nettby som har Sørlandet som fellesnevner. Viljen til å etablere en gruppe er langt større enn interessen for å diskutere. De fleste gruppene har èn til fem medlemmer, og liten eller ingen trafikk. Noen få grupper har innhold, og da er det som oftest korte statements eller utrop av typen elske eller hate som ligger inne.

For egen del fant jeg lite å gå videre med. Jeg passer ikke inn, behersker ikke kodene. Men jeg har noen fjernkolleger skal jobbe med å få unge voksne til å bosette seg i Agderfylkene. Værsågod, her er markedsdata light:

Gruppen "Sørlandet - et hjem for oss, et hjem for deg" har 100 medlemmer. Gruppen "Sørlandet - et hjem for oss, et helvete for andre" har nærmere 1100.

Det er bare å brette opp armene :-)

Om kundemakt og markedsføring

2008-12-09T14:57:00.031+01:00

Ryddet litt i notater og bokmerker i dag, og kom over en sak som var blitt liggende urørt en stund. David Weinberger besøkte konferansen Motion 08 i Kristiansand i høst. Stor stas, naturligvis, og et lydhørt publikum. Weinberger er professor i filosofi, vitsemaker, og en viktig tenker innenfor web og teknologisk utvikling.

Grunnlaget for hans kjendisstatus innenfor web ble lagt med en bok. I 2001 publiserte han sammen med to andre medforfattere "The Cluetrain Manifesto" (for å illustrere hvor lenge det er siden; den ble også utgitt på 4 kassetter...).

Noen gang prøvd å finne ut av hva Cluetrain faktisk betyr? Ikke lett, det må kreativ oversetting og proff assistanse til. Selv da butter det i mot for det norske språk. Metaforen kretser rundt å tilegne seg viktig kunnskap, fort.

For å gjøre det hele litt høytidelig er boken skrevet som et manifest. 95 teser om hvordan markeder og kjøpergrupper totalt vil endre karakter, og om hva vi som markedsførere eventuelt kan gjøre med dèt. Da den kom ut skapte boken konstruktiv støy og faglig dialog om hverandre. Men man skulle tro at 8 internettår hadde gjort tankene gammeldagse, utdaterte og ubrukelige for praktisk handling i dag. Men så er det likevel ikke slik. I innledningen til manifestet står det:

"Nettverksmarkeder er i ferd med å selv-organisere seg raskere enn de selskapene som tradisjonelt sett har tjent dem. Takket være nettet blir markeder bedre informert, smartere, og mer krevende når det gjelder kvaliteter som de fleste forretningsorganisasjoner mangler."

Aktuelt så det holder, dette. Mens alt for mange av oss evaluerer, segmenterer og posisjonerer produkter og selskaper slik Kotler engang lærte oss, holder markedene på med sitt, helt på egen hånd. De organiserer seg på kryss og tvers av demografi, geografi og inntekt. De finner hverandre gjennom sosiale nettsteder. De snakker sammen, og har ofte kunnskap om det vi holder på med. Forutsatt at våre produkter er interessante nok til å ha en mening om, naturligvis.

Reiselivet burde være pionerer i å utforske nye muligheter som kommer i kjølvannet av en slik markedsbetrakning. Foreløpig er vi ikke helt der.

Hvis du klarer å overse den noe pompøse form som disse tesene er skrevet på, har du garantert nytte av å bruke en liten time eller to på å reflektere over hovedbudskapet i "the Cluetrain Manifesto". God lesning.

Jeg burde ha skrevet noe om hva Weinberger faktisk snakket om under Motion 08. Men det klarer jeg faktisk ikke.

Din egen reiseguide

2008-12-03T11:13:00.003+01:00

Reisehåndbøker er nyttige saker. Hyggelig å ha på senga før avreise til et reisemål. Lette å ha i lomma underveis. Praktiske for å notere smått og stort.

Reiseplanleggere på nettet er også nyttige saker. Praktiske når du ikke helt vet hva du leter etter, men er åpen for gode forslag. Nyttige når du trenger oppdatert informasjon om praktiske detaljer.

1. november i år ble offbeatguides.com lansert i betautgave. Forretningsidèen er rett og slett å kombinere de beste egenskapene fra papir og nett. En personlig, oppdatert reisehåndbok for nettopp det reisemålet du skal til.

Det fungerer slik: Kunden skriver inn reisemål og avreisested, datoer for oppholdet, eget navn, samt eventuelt hvor en skal bo. Søkeagenter samler relevant informasjon fra nettet, strukturerer innhold, og lager et pent dokument av det hele. Kunden sitter igjen med et oppdatert dokument på 70 - 100 sider eller så. Dette dokumentet kan så redigeres videre. Når kunden er fornøyd, kan dokumentet kjøpes som en pdf-fil, eller som en mer påkostet reisehåndbok.

Det er først og fremst ett forhold som skiller denne søkemotoren fra andre jeg har vært borti:

I søket som blir foretatt inkluderes både offisielle nettsteder og nettsteder med brukergenerert innhold. Betautgaven inkluderer blant annet flickr, wikitravel og wikipedia , samt the world factbook. Flere kommer. Det er kun innhold med Creative Commons-lisenser - eller tilsvarende - som lastes ned.

Dagens utgave inneholder 30 000 destinasjoner og byguider. I neste omgang kommer større ferieregioner.

Denne type tjenester vil garantert utvikles i stort omfang. For oss som jobber med stedsmarkedsføring er det bare å henge med i svingene, så godt vi kan. Enten leverer vi innhold på søkeagentenes premisser, eller så forblir våre reisemål ukjente perler (stort sett).

Èn ting til, når du nå sikkert kommer til å prøve tjenesten; Se hvor vidunderlig enkelt det hele er presentert for kunde!

Offbeatguides.com

"Heller fengsel enn dette motellet"

2008-11-26T09:57:00.021+01:00

Grumpy Jim
Originally uploaded by Jim Frazier

La oss si at hotellet du representerer har hatt en vrien kunde på besøk. Misfornøyd med alt, sur og gretten. Dere puster lettet ut når uvesenet reiser, takk for besøket.

Denne kunden drar rett hjem, logger seg inn på f.eks Trip Advisor, og skriver et engasjert innlegg, som - la oss si det forsiktig - ikke akkurat er i din favør.

Vi antar at du får vite om kritikken. At du fanger opp det som skrives. Hva så? Nettet er så stort, èn misfornøyd kunde kan umulig gjøre større skade, tenker du kanskje. La oss tie ham eller hun ihjel. Dessuten har vi ikke særlig peiling på hvordan disse brukernettstedene fungerer, og er skeptiske til hele greia. Er det ikke mest tenåringer som driver med dette? Vi har jo våre egne fine nettsider.

Vel. Hils på TA-medlem leniii, Springfield, Oregon. Nylig innmeldt, kun ett innlegg, så langt. Men god til å skrive, ekte misfornøyd med sitt opphold på Motel 6 - Sunawee, og ikke redd for å spisse budskapet:

"If you need a place to stay in Atlanta you are better off getting arrested and staying in the County Jail than this motel.....the staff is rude...even the coffee sucked!"

Og sånn fortsetter det. I Trip Advisor-samfunnet setter medlemmene pris på at folk snakker rett fra levra. leniii`s utblåsning er derfor løftet opp til toppen av denne ukas epostbrev, som går ut til noen hundretusener, minst. For eksempel havner den rett inn i min epostkasse. Fra nå av lever denne artikkelen et meget aktivt liv, både innenfor og utenfor dette nettsamfunnet. Med jevne mellomrom havner den på forsiden av Trip Advisor. 6 millioner registrerte brukere, pluss alle de andre som er innom.

Shit happens. Det kan være din bedrift som neste gang er målskiven for en kundes frustrasjoner, utlagt på et troverdig nettsamfunn. Men når det skjer, ikke lukk øynene. Du kan svare tilbake, ta igjen, forklare. Det tar ikke lang tid å lære, heller.

Noen diskuterer din bedrift. Enten er du med i diskusjonen, eller ikke. Samtalen går, uansett.

PS: Jim er helt sikkert en en hyggelig fyr. Han bare later som at han er sur, og det er den eneste grunnen til at han er med i denne historien.

Sørlandet, mer enn en merkevare?

2008-11-25T08:28:00.019+01:00

Tyholmen and Pollen, Arendal
Originally uploaded by Visit sørlandet

Her på sørlandet sliter vi av og til med å definere oss selv. Vi bruker mye energi på å drøfte - sånn oss i mellom - hvor sørlandet er. Hvor begynner det, hvor slutter det, og hvor langt nordover i hei- og fjellandskapet strekker regionen seg? Vi har riktignok besluttet at sørlandet er lik agderfylkene, men likevel kommer det med jevne mellomrom noen som inviterer til omkamp om vedtatt "merkevare". Jeg traff faktisk på et par stykker i dag.

Vi lurer også på hva sørlandet er. Hvilke verdier og unike egenskaper definerer oss som folk? Hva forbinder potensielle turister med sørlandet, og hva kan vi love av gode opplevelser til dem som kommer hit?

Heldigvis er ikke dette noe stort problem for norske feriegjester. De har en forbausende god forståelse av hvor sørlandet befinner seg. De forteller oss gjerne om hvilke assosiasjoner sørlandet fremkaller, når vi en sjelden gang spør dem. At de svarene vi får ikke nødvendigvis er tilpasset kommune- og fylkesgrenser, lar jeg ligge i denne omgang. Jeg har nemlig gjort en oppdagelse:

Sørlandet finnes! Ikke bare som en mental forestilling hos oss nordmenn. Ikke bare som et teoretisk verktøy for utvikle felles identitet for agderfolket.

Verdens kanskje tyngste leksikalske autoritet anerkjenner sørlandet som et geografisk avgrenset område på verdenskartet!

"Sørlandet. Main geographic region, southern Norway. Its base runs along the southern coast of the country, and it extends inland to the Bykle Hills. Like most of Norway, Sørlandet has a strip of lowland along its coast that quickly rises into interior mountains and plateaus. These highlands are cut by deep valleys and rivers, the most important being the Setes valley containing the Otra River, which bisects the region from north to south...."

Takk, Encyclopedia Britannica Online. Vi er med. Fra Bykle Hills og Setes Valley, til the southern coast. Les selv:

Sørlandet. (2008). In Encyclopædia Britannica. Retrieved November 24, 2008, from Encyclopædia Britannica Online: http://www.britannica.com/EBchecked/topic/554931/Sorlandet

Tips: Du har omtrent 10 - 15 sekunder på deg, hvis du vil lese artikkelen uregistert. Klikk bort sladden for å få mer tid.

Et lite skår i gleden er at internasjonale turister foreløpig vegrer seg litt for å adoptere EB`s geografiske forståelse. På de store sosiale nettstedene som flickr og tripadvisor er sørlandet fremdeles kun en fullrigger.

Men bare vent.

En bildelagt verden

2008-11-20T14:31:00.007+01:00

Du kjenner naturligvis Google Earth. Broren heter googlemaps, og denne tjenesten har snudd opp-ned på alt vi trodde vi kunne om kart, kjøpsbetingelser, lisenser og priser på karttjenester. Hvem som helst kan hente ut de kartutsnitt en kan ønske seg. Gratis. Det eneste en trenger er litt tid, og en smule tålmodighet.

Googlemaps henter med jevne mellomrom de beste fotografiene og videosnuttene fra et google-eiet sosialt nettsted med navn panoramio.com. Dette nettstedet ligger nær topp-1000-lista over populære nettsteder. Som ved de fleste tungt traffikerte webadresser forstår brukeren "hva" og "hvorfor" på noen få sekunder: Last opp dine bilder. Plasser dem på et kart. Utforsk verden. Ha det gøy. Og for de med litt mer kodekunnskap er det bare på hente ut det en måtte ønske seg til egen web-bruk.

Resultatet er fascinerende: nesten uansett hvor du zoomer deg inn på kartet vil du finne ett eller flere fotografier av stedet. En liten by som Risør har over 200 fotografier i panoramio. London har rundt 50 000 bilder.

Hva betyr så dette for oss som strever med å lage gode nettsteder for lokalt reiseliv? I hvertfall dette:

Vi må aldri glemme at vi leverer et svært beskjedent visuelt bidrag til en potensiell kunde som søker etter reisemål. Desto viktigere da at de bilder som faktisk leveres er egnet til å skape reiselyst hos den enkelte. Vi trenger profesjonelle fotografer, som kan håndverket, og som har evnen til å skape begeistring hos betrakteren.
På den andre siden trenger vi CC-lisensierte fotografier (klikk tag for mer info), slik at vi også kan bidra med innhold til - for eksempel - panoramio.com. Som markedførere av reisemål må vi kunne levere bilder som fokuserer på de attraksjoner og tilbud som vi mener er interessante for et marked.

Premissene for å arbeide med stedsmarkedsføring endrer seg fort, ja. Ingen tvil om det.

Hent ut innhold fra TripAdvisor

2008-11-16T21:06:00.023+01:00

Arendal vacation advice from real travelers

Det går så fort. Arbeidsoppgaver som i går var forbeholdt høyt kvalifisert personell innenfor webteknologi, kan i dag utføres av personer med kun et minimum av kunnskaper om emnet.

For eksempel det å kunne hente ut brukergenerert innhold fra sosiale nettsteder. Trip Advisor er en storebror i reiselivssektoren, og har nesten ufattelig mange månedlige brukere. Nå lar de hvemsomhelst hente ut informasjon om overnatting, attraksjoner og spisesteder. Gjerne med bilder.

Du trenger bare bestemme deg for et par ting:
1) Fra hvilket geografisk område du vil ha ut informasjon?,
2) Hvilket språk skal du hente ut?
3) Hva slags innhold vil du hente?

Og vips - så har du en kode i hånden, som du fritt limer inn hvor du vil. Alternativt sender du den til webselskapet ditt, som bruker 3 minutter på å få det på plass.

Vi får troverdig innhold til eget nettsted, Tripadvisor får distribusjon, kunder og trafikk. Vinn vinn.

Lisenstyper i Creative Commons

2008-11-14T13:36:00.036+01:00

Det ligger bunkevis med gratis og fritt tilgjengelig bilde- og tekstmateriell for den som har et tema som skal illustreres eller beskrives. Mange ønsker å dele, å vise fram eller bidra til vår klodes felles kulturelle skattekiste. Destinasjonsselskaper og webutviklere står fritt til å benytte seg av innholdet i kista.

Men vi må kjenne spillereglene. Creative Commons har utviklet et brukervennlig lisenssystem. En symbolserie gjør det mulig for alle brukere å forstå utgivers intensjon og ønsker, og holde seg til det.

Prinsippene er i hovedsak enkle å forstå, selv om det ligger tung jus bak ikonene. Er du kun interessert i versjon light, så lær deg fire ikoner:

Dette ikonet betyr at bruker skal oppgi navn på rettighetshaver / utgiver. Alt CC-materiell har denne lisensbetingelsen. Det er rett og slett påbudt, i tillegg til at det er god folkeskikk.

Ikonet betyr "Ingen bearbeidelse". Bruker kan ikke endre innholdet, kun bruke det som det er.

Spredning tillates kun til ikke-kommersiell bruk. Altså skal ingen reklameplakater, bannerannonser eller lignende produkter produseres på bakgrunn av det aktuelle objektet. For reisemålwebber er dette en liten nøtt. En destinasjonsweb er ofte kun indirekte kommersiell. Ikke bruk CC-lisensiert materiell med dette ikonet hvis du er i tvil.

"Del på samme vilkår". Dette påbudet ligger også tett opp til normal folkeskikk. Når vi bruker et CC-lisensiert objekt, skal vi ikke endre den opprinnelige lisensiering.

Setter du sammen ulike kombinasjoner av disse rettighetsikonene,og tar høyde for at opphavsperson skal oppgis uansett, sitter du med 6 forskjellige grunnlisenser.

Se eksempel på dette bildet. Det er lastet opp i flickr. Den som vil benytte dette bildet skal her oppgi navn, får ikke lov til å benytte bildet kommersielt, og skal dele bildet på samme vilkår som opprinnelig lagt ut. (Flickr benytter et litt annet ikon for navngivelse). Alt sammen fortalt gjennom tre små ikoner i høyre skjermfelt.

Kolbjørnsvik, Arendal
Originally uploaded by Visit sørlandet

Jeg har hentet ikoner og kunnskap fra Creative Commons Norge sin hjemmeside, hvor Gisle Hanemyr er webmaster og reaktør. Her er mye å lese for den som er interessert i temaet.

Reiseruter og geotagging

2008-11-12T10:47:00.014+01:00

Denne snutten fant jeg på flickr. Brukeren radiopato har brukt 12 timer av sitt liv på å legge inn sin egen rundreise i Norge på Google Earth. Han har klippet og limt, funnet musikk, forsket i Earth, og lagt ut resultatet for alle.

I tillegg beskriver han på sin egen side i detalj avstander og kilometer mellom hvert reisemål på turen.

Det finnes sikkert tusenvis av eksempler på hvordan ulike brukere benytter kart eller andre geografiske verktøy for å formidle reiseopplevelser. De fleste større sosiale nettstedene med reiserelatert innhold har en eller annen form for kartløsning, hvor brukere kan legge inn reiseruter, beskrive høydepunkter underveis, eller andre ting.

Geotagging er etterhvert blitt ganske vanlig. Når en bruker legger ut bilder eller videosnutter på sosiale nettsteder, har han eller hun muligheter til å angi stedet hvor bildet /snutten er tatt. På populære reisemål kan det ligge hundrevis av bilder.

Se eksempel på geotagging i flickr her. Fra Oslo.

For reisemålselskaper betyr dette minst to ting:

Det ligger et enormt potensiale i å legge ut bilder eller snutter fra de reisemål en representerer. Vi kan selv bidra til å forsterke den visuelle opplevelsen som brukere får av et reisemål.
Ved å studere hva andre har lagt ut om våre respektive reisemål, kan vi lære mye om hva gjester og besøkende faktisk fokuserer på, hva de legger merke til og lar seg begeiseistre av. Eller - i den andre enden av skalaen - hva de ikke liker.

Autoriserte reiselivswebber blir et supplement, eller i beste fall et korrektiv, til denne flommen av visuelle inntrykk som ligger der ute, søkbar for alle. Det er en stor utfordring for destinasjons- og regionselskaper å definere sin plass i dette bildet.

Lytt til reisebloggerne

2008-11-10T12:14:00.006+01:00

tunnel portal, E18
Originally uploaded by ztephen
Alle eksperter på markedsføring forteller oss det samme; gode strategiske beslutninger tar utgangspunkt i markedsinformasjon. Statistikk, egne undersøkelser og kjøpte data kan hjelpe oss til å drive et bedre reiseliv.

De siste årene har en ny type markedsinformasjon blitt lett tilgjengelig, i form av reisebloggernes skriverier. Mange av dem skriver godt. Derfor leses de av mange. De sitter på hoteller, på pizzarestauranter eller internettkafèer, og skriver det de opplever på sine reiser.

Ta en titt på Travelpod. Samlingsted for reiseblogger fra hele verden. 30 - 40 000 innlegg hver uke, og omtrent hvert eneste land på kloden er representert. Ca 5000 blogginlegg bare om Norge.

Hils på Cobra 1899, eller Paul som han vel heter. Canadier med mål om å besøke alle verdens land før han sier takk for seg. Han har postet nærmere 2500 bilder på Travelpod, og skrevet over 250 innlegg på 5 forskjellige reiseblogger.

Fra 9. august til 8. oktober i år reiste Cobra1899 rundt i Europa på motorsykkel. Han var innom Norge fra 22. til 24 august.

Reiseruten gikk gjennom Østfold, innom Oslo for en natt, og derfra sørover til Kristiansand langs E18, hvor han igjen overnattet. Derfra til Danmark.

Hva er hans opplevelser av Norge? Hvilke inntrykk sitter han igjen med, hva skriver han om?

Etter en god reiseopplevelse gjennom Østfold, blir Oslo en nedtur for vår bloggende venn. Det er klin umulig å finne veien dit han skal. Gravearbeider, anleggstrafikk, enveiskjøringer og hull i bakken ødelegger moroa. Han kjører bokstavelig talt oppi et hull, og ødelegger ryggen. Hotellet han hadde tenkt å legge seg inn på er så dyrt at han må lete etter billigere alternativer. Han besøker Norsk Folkemuseum, og liker seg der. Tar mange bilder.

Så bærer det i vei nedover sørlandske hovedvei. Overskriften på innlegget sier det meste om hvordan han opplever denne strekningen: "Tuneller, tuneller... og flere tuneller!"

Jeg har kjørt dette strekket hele mitt liv. Det har aldri slått meg at det er så mange tuneller her? Og at utbyggingen av E18 tar moroa ut av motorsyklingen, fordi alle svinger rettes ut? Ikke tenkt tanken, engang. Men så ser ikke Paul og jeg Norge med de samme brillene. Han vil ha opplevelser og inntrykk. Han vil ha svinger og utsyn, jeg vil ha rette strekk og et effektivt veinett. Han vil være underveis. Jeg vil komme fram.

Paul er ingen ensom bloggersvale. De er mange. Og de gir oss som jobber med reiselivsutvikling fantastisk verdifull informasjon om vårt produkt. Markedsinformasjon. Gratis.

Et kursopplegg som treffer

2008-11-06T22:23:00.014+01:00

bulls eye
Originally uploaded by dgzgomoo2

Det er mange som snakker om behovet for kompetanseheving i reiselivet. Både offentlig og privat sektor utvikler kurs, konferanser, elæringspakker og undervisningsopplegg rettet mot reiselivsnæringen. Og takk for det. Det kan aldri bli for mye av det gode, og det er opp til den enkelte reiselivsaktør selv å bestemme hva slags type kunnskap som trengs for å drive frem positive resultater.

Men det er lett å bomme for den som vil shoppe kunnskap. Fort gjort å melde seg på et kostbart kurs eller en foredragserie som ikke holder hva tittelen lover. Mange kurs eller konferanser blir ofte generelle, for ovenifra-og-ned, for teoretiske. Avstanden til bedrifters egne kasseapparater blir lang.

Kursopplegget "Pakking, salg og distribusjon av reiselivstjenester" er et hederlig unntak. Produsert av Innovasjon Norge, levert av Børre Berglund og Svein Askekjær. Jeg var heldig deltaker i Lillesand i denne uka, og har sjelden vært med på en kursleveranse som så godt treffer det publikum den er rettet mot; små og mellomstore bedrifter i reiselivsnæringen. For anledningen spisset mot agderfylkene.

Vi var omtrent 50 personer fra det sørlandske reiseliv som i løpet av to snaue dagsverk - og en middagskveld - fikk faglig påfyll om noen av de kanskje viktigste suksesskriteriene for å drive småskala reiseliv:

Turister kjøper en sammensatt reiseopplevelse. Enten setter de den sammen selv, eller noen andre gjør det for dem, og tjener noen kroner på det. Norsk reiseliv kritiseres for at det er for få tilrettelagte og sammensatte reiselivsprodukter, og at vi derfor er vanskelig tilgjengelige i markedet. Sørlandet er ikke noe unntak. Ferdige reisepakker klare for salg i en etablert distribusjonskanal er bokstavelig talt sjelden vare.

Det er èn grunn til at ferdig pakkede produkter så sjelden finner veien ut i distribusjonskanalene; vi kan for lite om håndverket, om lover og regler, om muligheter og fallgruver, om nettopriser og prosentpåslag.

Kursansvarlige tar disse problemstillingene på alvor. De har tilstrekkelig med kremmerblod i årene til å forstå den enkelte bedrift sin utgangsposisjon, og nok erfaring til å fargelegge leveransen med suksesser og flauser. Både egne og andres. En god porsjon selvironi er også med på å minske avstanden mellom kursholdere og deltakere. Gjennom gruppeoppgaver, samtaler og foredrag får kursdeltakere selv inspirasjon til å gå i gang med sørlandsk samarbeid og felles produktutvikling.

Et nytt, konstruktivt nettverk er etablert. Grunnlaget for kontinuerlig samarbeid er lagt, og det er opp til hver enkelt bedriftseier å benytte seg av mulighetene som nå ligger der. Innovasjon Norge signaliserer at de vil følge opp. Flott.

Innovasjon Norge har også ambisjoner om å ta "Pakking, salg og distribusjon" med ut på veien. Derfor: Skulle dette undervisningsopplegget noengang komme til et kursrom nær deg, hiv deg på. Det er vel anvendte timer, dersom du er i målgruppen. Og det er du vel, hvis du leser ennå.

Les mer om kurset her

Reiseliv, innovasjon og offentlig medvirkning

2008-10-31T10:05:00.013+01:00

Ny rapport om norsk reiselivs- og opplevelsesnæring er ikke hverdagskost. Ekstra stas er det naturligvis for oss sørlendinger når Agder benyttes som case i analysen.

Det er HSH som er bestilleren, og utøverne er inFuture og ECON.

Medier velger sine overskrifter. Rankinglister er spennende, og lett å prate om. Dagsrevyen melder at "vi er en middelmådig reiselivsnasjon, og selv naturen er kjedelig, i følge rapporten". Forskeren følger kraftfullt opp med at "nei, vi er ikke noe mer enn middelmådige, og vi ligger bak samtlige av de nordiske landene".

Se innslaget på Dagsrevyen 28.10 her

NHO Reiseliv ser seg - naturlig nok - nødt til å kommentere innslaget, og påpeker faktiske feil eller unøyaktigheter i rapporten, med utgangspunkt i kildematerialet.

Les direktør Jostein Hansens kommentarer her.

Jeg har en mistanke om at det ikke var dette HSH hadde tenkt skulle være hovedfokus på det arbeidet de hadde bestilt. De har nemlig et helt annet fokus:

Les pressemeldingen her.

Så til min lille tankestrek: Norges påståtte middelmådighet er ikke slett ikke et viktig poeng i rapporten. Det er såvidt det er nevnt et par steder. Det er ikke så rart, for det er jo ikke det HSH-rapporten handler om i det hele tatt. Den dreier seg om reiselivsutvikling, opplevelsesindustri, innovasjon og offentlig medvirkning.

Derimot handler "The Travel and Tourism Competitiveness Report 2008" utgitt av World Economic Forum veldig mye om rangeringer og nasjoners konkurranseevne. Og det er herfra inFuture og ECON henter noen få tall. Denne rapporten er forøvrig usedvanlig lett tilgjengelig i web-format:

Les "The Travel and Tourism Competitive Report 2008" her

Så det er egentlig WEF sine tall og metoder som bør debatteres. Og derfra kan jeg hente følgende gladmelding:

Norge er på 1. plass når det gjelder turisters tilgang til gode sanitæranlegg! Og vi er på første plass når det gjelder tilgang til rent drikkevann!

Hvor er Dagsrevyen?

Les HSH-rapporten her