Millioner av turister bruker sine videokameraer og fotoapparater hver dag gjennom ferien. De samler minner fra destinasjoner de besøker. Mange av dem tar bedre bilder og filmer enn det et profesjonelt team på oppdrag for et destinasjonskontor noensinne vil klare.
Hvordan? Kort og godt fordi turistene er der når det skjer. Sjansen er stor for at en gjest er på riktig sted til riktig tid. Det unike, spektakulære, once-in-a-lifetime-opplevelsen fanges på minnebrikken.
Hva er så disse digitale diamanter verdt?
Kjør snutten ovenfor, hvis du ikke allerede har gjort det. Og vit at Labradorkysten / Newfoundland har to profilbærende elementer i sin markedsføring; hvaler og isfjell. Fimen er tatt av Natalie Lucier, og er publisert åpent i sosiale medier, uten noen form for betaling.
Fantastiske bilder, ikke sant? Det lokale destinasjonsselskapet ønsker å kjøpe rettighetene til disse unike bildene. Eksklusive rettigheter, slik at de blir alene i medielandskapet.
Todd Lucier - far til filmskaperen, er en kjent reiselivsblogger. Det er han som stiller spørsmålet om verdi.
På ett eller annet tidspunkt vil det dannes en slags presedens for hva brukergenerert innhold faktisk er verdt, og hvordan det skal prises. I dag er praksis svært forskjellig fra destinasjon til destinasjon. Noen låner, noen kjøper. Noen vil ha eksklusivitet, andre deler gjerne.
Eier av et gitt åndsverk - enten det er bilde, lyd eller film - vil se verdien av eget arbeid. Og i den grad destinasjonsselskaper klarer å samle seg om en felles holdning til gjenbruk av brukergenerert innhold, jo enklere blir det å dele det unike.
Anna Pollock mener forresten at eier av filmsnutten ovenfor skal selges til destinasjonsselskapet, men uten eksklusive rettigheter. Følg diskusjonen i lenka ovenfor.
Hva mener du? Hvor mye er en slik film verdt? Og hvilke kriterier bør vi legge til grunn for bruksavtaler med opphavspersoner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer ønskes!