Destinasjoner og sosial kommunikasjon - et case

Hvordan kommer sosiale medier til å endre reiselivsportalene slik vi kjenner dem i dag? Tungt spørsmål. Derfor har jeg nesten gått rundt og gledet meg til å skrive om hva de sysler med i Oberstaufen, nær St. Gallen.

Dette er et bilde av et lite lenkepanel på et nettsted. Noen få knapper som fanger opp de viktigste premissene for å feriere på et gitt sted. Trykk på en av lenkene, og du havner på en bookingsite, et kart over partnere/bedrifter, bilder av regionen, videoer, venner eller twitterstrøm. Uansett hvor du går, så følger lenkepanelet med deg. Som gjest beveger du deg utenfor portalen, men er likevel hele tiden innenfor. Lenkepanelet kan plasseres hvor du ønsker.

Kom igjen, ta deg en titt. Og mens du klikker deg rundt, bruk et minutt eller to på å reflektere over hvordan hver enkelt kanal skaper merverdi for de andre, fordi hver kanal bærer ulik informasjon. Det ligger et "moderskip" av en portal bak denne siten også. "Plus" ser ut til å være en partnerbasert kampanjesite.

Jeg tror nettsteder som disse kommer til å rigges opp i ekspressfart, etter hvert som kunnskaper sosiale medier øker. Det blir legitimt for destinasjonsselskaper å avsette ressurser til "sosial" markedskommunikasjon (!), når kost/nytteforholdet så enkelt kan synliggjøres.

Jeg sier ikke at neste generasjon reiseportaler kommer til å se ut akkurat som Oberstaufen. Neida. Det er prinsippet om å sømløst kople sammen sosialt innhold, eget kommunikasjonsbudskap og nyttige funksjoner som er spennende her. Kreative designere og teknologer kommer garantert opp med et utall varianter.

Æres den som æres bør. Det var William Bakker som tipset om nettstedet.

Jeg øver meg på å skrive kort, og skal stoppe her. Men jeg vil gjerne høre deres reaksjoner på dette caset. Eller har dere noen andre gode dere vil dele?

Reiseliv i blogosfæren

Begrepet sosiale medier har festet seg. Bra. Sosiale medier betyr for veldig mange Facebook og Twitter. Det er ikke fullt så bra, hvis en har som målsetting å markedsføre et reisemål. Da trenger vi flere strenger å spille på.

Blogosfæren innenfor reiseliv byr på fantastiske ressurser for kreative destinasjoner. Blogger og blogging kan brukes til å

• publisere egne historier,
• kommentere, utdype og korrigere andre bloggeres fortellinger,
• samle informasjon om hva turister legger vekt på (les min egen aha-opplevelse om dette),
• studere turisters reiseruter, hva de liker og misliker,
• analysere hva slags motiver som fotograferes eller filmes.

Det finnes mange forskjellige typer blogger og skribenter i kategori reiseliv. Uansett format og næringsmessig tilknytning, så har reisebloggere det til felles at de har kunnskaper om de reisemål de skriver om, og de har vilje og evne til å formidle denne kunnskapen. Mange av dem leses i stort volum.

Som et grunnlag for å beslutte strategi for bloggaktivitet kan det være nyttig å ha en oversikt over forskjellige typer reiseblogger og -bloggere. Jeg har så langt funnet fire hovedkategorier:

1. Selvstendige, frittstående blogger. Disse skrives gjerne av en eller flere personer, og publiseres ved hjelp av ferdige løsninger, for eksempel av Blogger eller Wordpress. Et eksempel på dette kan være vår egen sørlandsblogg, eller den langt mer berømte deliciousbaby.com (Denne har jeg skrevet om tidligere).
   
   Destinasjoner kan bygge opp en sidekanal til hovedportalen. Her kan historier som ikke passer på hovedportalen finne sin plass.
   
   
2. Reiseblogger knyttet til bloggportaler, gjerne skrevet av reiseglade amatører, i form av "reisebrev". Publiseres for eksempel gjennom travelpod.com (kjempestor) eller travelblog.org (stor). Artikler kan da knyttes direkte til andre tjenester som nettstedene leverer.
   
   Det er i prinsippet ingenting i veien for at destinasjoner kan publisere på slike plattformer, men det krever stor åpenhet om avsenders intensjoner. Først og fremst er portalene gull verdt i markedsanalytisk arbeid.
   
   
3. Reiseblogger som tilhører et kommersielt nettverk, og hvor bloggere ofte får betalt for å skrive om temaer de har spesiakunnskaper om. Gadling.com er et eksempel på dette (Høyeste score på Technorati"Travel"). Skrivere rekrutteres gjennom AOL Travel og Weblogsinc.com.
   
   Disse bloggene er mest verdt til markedanalytiske formål.
   
   
4. Profesjonelle nettsteder eller mediehus med bloggende medarbeidere. Som for eksempel National Geographic. Vi vet de er betalt, men vi vet også at de er kunnskapsrike.
   
   Les og lær, hvis du er så heldig at noen av de store har funnet veien til deg. Og bruk kommentarmuligheten for alt den er verdt. En korreksjon / kommentar på NG kan være verdt mye mer enn om du skulle annonsert for store penger på samme plassen.

Jeg tror det er viktig å lete opp noen få blogger som beveger seg innenfor de målgrupper og markeder som samsvarer med de produkter en selv har å by på. Eller man kan følge spennende personer som har stor innflytelse og lesekrets.

Jeg er langt fra ferdig med dette temaet, har bare begynt å skrape i overflaten. Jeg vet at mange av dere som leser her kan mye, så bidra gjerne med kommentarer.

Imponerende fra Fjord 2.0

De fleste har vel fått med seg at det har vært konferanse i Bergen. Fjord Norge / NCE Tourism arrangerte Fjord 2.0 i går. Jeg var der ikke. Men likevel føler jeg at jeg har lært en masse fra ulike foredragsholdere og paneldiskusjoner.

Gjennom hele dagen fulgte jeg live-bloggen som @carlchristian matet fortløpende. Han jobber - såvidt jeg kan forstå - i synlighet.no, og er tett på NCE tourism.

Èn ting er å skrive hele tiden. Noe helt annet er å fange opp essensen av det som blir sagt og vist på lerret. Det var en fremragende jobb som ble utført.

Se bloggen her.

I tillegg til livebloggen ble det twittret flittig fra både @NCETourism og andre. Her fikk vi høydepunkter og gullsitater. Bilder ble lastet fortløpende på flickr.

Som om ikke det var nok, så kom også noen foredrag umiddelbart ut på Slideshare.

En ting er å snakke om sosiale medier og nye muligheter. Noe helt annet er å gjøre det i praksis. Gjennom denne konferansen har NCETourism vist at de mener alvor.

Takk skal dere ha, dere bak tastaturene og Iphones, for en fin dag på konferanse. :-)

Reiselivsdugnad på Wikipedia. Lyst til å bli med?

Wikipedia globe in a keychain!
Originally uploaded by bastique

Det foregår en viktig dugnad nå omtrent i disse dager. Selv om vi ikke er direkte invitert, burde mange av oss stille opp likevel.

Wikipedia-bruker TorSch syntes kategorien "Turisme" på Wikipeda var rotete og vanskelig å navigere i. Derfor meldte han inn en jobb til dugnadskontoret på Wikipedia. Kjenner du til dette kontoret? Ikke?

Ikke jeg heller, før nå for et par uker siden. Det er altså en seksjon på Wikipedia hvor idealister og skribenter møtes for å se på hva slags arbeidsoppgaver som bør utføres. En fantastisk plass.

Nåvel, han fikk hjelp av Profoss, og sammen har disse to gjort en jobb for å gjøre det lettere for oss alle å navigere i turismens mangfoldige univers. Ære være dem for det.

Men de er ikke ferdige med jobben. Og ingen av dem er helt sikre på om de har funnet en struktur som er enkel og oversiktlig. Jeg skal innrømme at jeg også ble litt forvirret når jeg gikk inn i kategorien. Blant annet mangler det nøkkelartikler om reiseliv og turisme.

Norske attraksjoner og severdigheter er sporadisk og tilfeldig omtalt. Her ligger det en fin mulighet for turistkontorer og attraksjonseiere.

Hei folkens! Noen frivillige? Det skal da ikke mangle på kompetanse og kunnskaper i dette nettverket her! Jeg kjenner mennesker som lever for - og av - å definere reiseliv og turisme! Ta fram ordbok og kladdepapir, stikk innom kontoret, så setter vi i gang.

Hvorfor? Fordi jeg tror at mange som leser her ser verdien av å bidra. Tenk hvor nyttig denne kategorien - i en mer ferdig form - kan bli for elever, studenter og andre som vil lære mer. Ikke bare for dem, men også for potensielle turister og andre veifarere som ønsker å gjøre seg kjent i et område.

Noen sitter på kunnskaper som andre vil ha glede av. Noen har til og med i sin stillingsinstruks at de skal formidle kunnskap! Få steder er mer effektive enn Wikipedia til å få den spredt. Det er også morsomt å delta i å bygge kunnskap sammen med andre.

Kategorien "Reiseliv" har også mangler. Så det er nok å bryne seg på, for den som ser verdien av å prioritere arbeid på åpne, ubetalte plattformer. Og det er kanskje akkurat der det kniper litt?

Jeg har skrevet om Wikipedia og søsterprosjekter for en stund siden. Les mer her.

Presentasjon: Markedsføring og sosiale medier

I forrige uke var jeg i Piteå, på Swedish Lappland sin årlige turismekonferanse. Hyggelige mennesker, profft arrangement.

Temaet markedsføring, sosiale medier og lisensiering av åndsverk oppfattes som viktig og relevant, både i destinasjonsselskaper og privat sektor. Hos fotografer er det en positiv holdning til å se på avtaler, samt å drøfte nye betingelser for distribusjon.

Fordi presentasjonen jeg holdt på et vis inneholder essensen av det jeg vanligvis skriver om her på bloggen, kan det være noen av dere som har lyst til å bla litt i den. Den ligger også åpen på Slideshare, i ulike valører. Jeg har snakket om samme temaet flere ganger.

Kom gjerne med kommentarer på innhold. Vi skal jo videre :-)

PiteåNov09

View more presentations from Eirik Mykland.

Hvem skal rette opp faktafeil om et reisemål?

Det tok meg under 30 sekunder å finne første feilen på Trip Advisor. Arendal Gamle Rådhus er plassert i Rådhusgata i Kristiansand, og ikke i gaten med samme navn i Arendal. (Jeg skal la den tunge lokale symbolikken rundt denne kartfeilen ligge i denne omgang. Følsomme greier....)

Noen, eller en automatisert databasefunksjon, har altså bommet. Ingen stor feil, jeg vil tro antall turister som påvirkes av dette er forsvinnende liten. Siden denne konkrete feilen ikke finnes i googlemaps, kan det se ut som om en feilskrevet adresse i Frommer`s har skylda.

Men det finnes feil over alt på nettet. Noen skriver om ditt og mitt reisemål, og langt fra alle er lokale eksperter. Små og store feil oppstår, sammen med misforståelser, feilstavinger, gale adresser og uriktige åpningstider.

Mye informasjon er i grenseland mellom riktig og galt. (Frommer`s sier for eksempel at attraksjonen Arendal Gamle Rådhus har gratis inngang og er åpen mellom 0900 og 1500. Forsåvidt riktig. Men likevel blir det helt galt. Huset er i dag et kontorbygg.)

Mitt tankekors er følgende: Hvem skal i fremtiden ta jobben med å rydde i informasjonsjungelen? Eller er det noen skal ta en slik jobb i det hele tatt? Det er ikke sikkert så mange har lyst. Det er en tilnærmet usynlig oppgave, den kan være svært tidkrevende, ingen i privat sektor vil antageligvis betale for å utføre oppgaven, og den har en lite målbar innflytelse på turiststrømmer. De som tar på seg jobben, må regne med at noen før eller siden spør om prioriteringen er riktig.

Jeg vil likevel tro mange er enige om at det er en viktig jobb å bedrive feilretting på destinasjoners vegne. For at en slik jobb skal kunne gjøres må noen få oppgaven, og ressursene til å utføre den bra. Den må defineres, få et navn, og settes i stillingsinstrukser.

Tradisjonelt har det vært de lokale turistkontorene som har hatt et slikt ansvar. Medarbeiderne sitter på den kunnskapen som er nødvendig for faktisk å kunne bedrive korrektur på destinasjonens vegne. Mange av turistkontorene er nå under et stort press. De skal levere resultater, være synlige i verdikjeden, skape trafikk for reiselivsnæringen. Deliver or die. Synlige arbeidsoppgaver må derfor prioriteres framfor usynlige.

Jeg vil slå et slag for de tradisjonelle turistkontorene. Deres spisskompetanse har alltid vært å formidle informasjon om reisemålenes kvaliteter. Mange av dem er faktaleverandører, mer enn proaktive selgere. Jeg synes vi skal la dem får være det også i fremtiden. Blant annet fordi vi trenger noen som tar eierskap til den store oppgaven det er å bedrive korrektur i sosiale medier - på reisemålenes vegne.

Noen som har gode eksempler på turistkontorer som er gode på dette området? Fortell, løft dem fram!

Adjektiv-fellen

Let Me Outta Here!
Originally uploaded by Erica_Marshall

Alle disse små ordene, vanemessig satt sammen til setninger, hvor leseren kjenner siste delen før den er lest. Som en MGP-melodi fra 90-tallet.

Min dagjobb er blant annet å skrive sannferdige, men underholdende tekster som skal stimulere reiselysten hos folk. Hver eneste gang kjemper jeg mot vanesetningene. Og det blir verre og verre etter som tiden går. Du kjenner dem igjen; de inneholder begreper som " tusen muligheter", "fantastiske opplevelser", "vakker natur", "en tur du aldri glemmer".

Av og til setter ordene seg fast i tastaturet. Ikke fordi jeg er skeptisk til produktene jeg skal skrive om, men fordi jeg ikke klarer å gå utenfor min egen språklige innhegning. Jeg har gått i adjektiv-fellen.

En rask surf på norske destinasjonssider gir meg en mistanke om at det ikke bare er meg som sliter litt. Det er mye fantastisk her i Norge. Naturen er veldig vakker. Og så utrolig mange muligheter vi har!

Medarbeidere på turistkontorer og destinasjonsselskaper er fulle av kunnskap om hvem-hva-hvor. Årlige visningsturer i felten gir dem også et godt innblikk i reiselivsproduktenes egenskaper. Som oftest i kontrollerte og høflige former.

Men alt for ofte er vi likevel ikke i nærheten av å kunne speile gjesters opplevelser. Vi står for nært. Vi skriver om noe som tilhører vår hverdag. Inni våre egne sirker. Opplevelsene blir fort rutine, og språket - formidlingen av opplevelsene - gjenspeiler dette.

Den sosiale medierevulosjonen gir oss tusenvis av nye skribenter og formidlere. Med en helt annen horisont. Med perspektiver på "våre" opplevelser som vi kontorister sjelden er i nærheten av.

Vi må bruke dem. Vi må lære av dem. Men for å lære må vi ut i åpent landskap. Der samtalen foregår, uten bindinger.

Mange i neste generasjon destinasjonsmedarbeidere vil ha utdanning innenfor språk og formidling. De vil være slike som kjenner gleden ved ord. Som pirres av et ubrukt adjektiv, og samtidig er sultne på nye opplevelser. De vil være skrivende feltarbeidere, bloggende og kvitrende på vei til neste produkttest. Gjerne drevet av kjærlighet til den region de representerer, men samtidig frie nok til å kunne si det de mener. På tre språk.

De beste er allerede i gang for lengst. Og vi vet jo hvor vi finner dem, ikke sant?