Alle disse små ordene, vanemessig satt sammen til setninger, hvor leseren kjenner siste delen før den er lest. Som en MGP-melodi fra 90-tallet.
Min dagjobb er blant annet å skrive sannferdige, men underholdende tekster som skal stimulere reiselysten hos folk. Hver eneste gang kjemper jeg mot vanesetningene. Og det blir verre og verre etter som tiden går. Du kjenner dem igjen; de inneholder begreper som " tusen muligheter", "fantastiske opplevelser", "vakker natur", "en tur du aldri glemmer".
Av og til setter ordene seg fast i tastaturet. Ikke fordi jeg er skeptisk til produktene jeg skal skrive om, men fordi jeg ikke klarer å gå utenfor min egen språklige innhegning. Jeg har gått i adjektiv-fellen.
En rask surf på norske destinasjonssider gir meg en mistanke om at det ikke bare er meg som sliter litt. Det er mye fantastisk her i Norge. Naturen er veldig vakker. Og så utrolig mange muligheter vi har!
Medarbeidere på turistkontorer og destinasjonsselskaper er fulle av kunnskap om hvem-hva-hvor. Årlige visningsturer i felten gir dem også et godt innblikk i reiselivsproduktenes egenskaper. Som oftest i kontrollerte og høflige former.
Men alt for ofte er vi likevel ikke i nærheten av å kunne speile gjesters opplevelser. Vi står for nært. Vi skriver om noe som tilhører vår hverdag. Inni våre egne sirker. Opplevelsene blir fort rutine, og språket - formidlingen av opplevelsene - gjenspeiler dette.
Den sosiale medierevulosjonen gir oss tusenvis av nye skribenter og formidlere. Med en helt annen horisont. Med perspektiver på "våre" opplevelser som vi kontorister sjelden er i nærheten av.
Vi må bruke dem. Vi må lære av dem. Men for å lære må vi ut i åpent landskap. Der samtalen foregår, uten bindinger.
Mange i neste generasjon destinasjonsmedarbeidere vil ha utdanning innenfor språk og formidling. De vil være slike som kjenner gleden ved ord. Som pirres av et ubrukt adjektiv, og samtidig er sultne på nye opplevelser. De vil være skrivende feltarbeidere, bloggende og kvitrende på vei til neste produkttest. Gjerne drevet av kjærlighet til den region de representerer, men samtidig frie nok til å kunne si det de mener. På tre språk.
De beste er allerede i gang for lengst. Og vi vet jo hvor vi finner dem, ikke sant?
Mener du at norsk reiseliv ikke bruker NOK adjektiver?
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettTakk for kommentar. Poenget mitt er at reiselivsrelaterte tekster ofte lider under at det er de samme formuleringene og frasene som går igjen. Språket blir snevret unødvendig inn. Det er denne "fella" jeg skriver om, og som adjektivene litt fleipete står som representanter for.
SvarSlettJeg har gjort et forfriskende (i fare for å overbruke adjektiv) eksperiment: engasjert en australsk dame med journalistisk teft til å skrive "sin opplevelse" av nærmere definerte aktiviteter og opplevelser i Mandal, Lindesnes og omegn. Det har vært spennende - og samtidig lærerikt! Ting som vi "fagfolk" har opptatt og vedtatt som fantastiske opplevelser for turister i vårt område har hun til tider opplevd som helt uinteressante.... Og steder/sights som vi rangerer som "mindre bra" kommer hun tilbake og er vilt begeistret for! Sånne ting blir det gode artikler av!
SvarSlettSå mitt tips: tør å eksprimentere med brukergenerert innhold - det kan dreie seg om mer enn bare å hente input fra en twitterliste, facebookgruppe eller ratings på tripadvisor!
Ok! Da følger jeg deg, Eirik. Er enig i at vi alle har lett for å "tømme" språket. Det er lett å trekke en sammenligning til sportsjournalistikken; fokusere på arbeidsoppgavene, en kamp av gangen, cup er cup osv. Problemet med disse flosklene/klisjeene er ofte (ikke alltid) journalisten, men intervjuobjektet. Vi bør altså være flinkere til å bruke språket i alle settinger, ikke bare i skriftlig form.
SvarSlettKanskje en bør gjøre en analyse av hvilke ord en bruker for å forsøke og variere språket mer:)
SvarSlettWordle for denne blogsiden
Mens vi venter på alle de flinke ungdommene som kan tre språk kan vi kanskje starte med de flinke i nærområdet. Hvor mange lar de ansatte på museene eller det lokale kulturkontoret bistå med en gjennomgang av tekstene før de publiseres på nett og i brosjyrer. Det begynner å bli noe år siden jeg gjorde en analyse av 450 norske reiselivsbrosjyrer for Norsk kulturråd. Resultatet var deprimerende da og er det fortsatt ennå i følge kommentarene her. Omtalen av kulturtilbudet, som var oppdraget, bar preg av stikkord og manglende kunnskap om det som skulle omtales.Jeg har også jobbet sammen med flere arkitekter som på en utmerket måte har skrevet levende og forståelig om omgivelsene våre, og uten våre reiselivsbriller
SvarSlettDa jeg gikk på Norsk hotellhøgskole hadde jeg et fag som het "Reklamespråk og Reiselivsjournalistikk" Læreren vår var helt opphengt i at vi ikke fikk bruke klisjeer og "oppbrukte" adjektiver når vi skulle lage annonser og tekster. Utfordringen er å finne det unike i det som skal beskrives, ikke beskrive det med ord som får det til å høres ut som enhver plass i den norske natur. Men det er jammen vanskelig! Tror også eiendomsmeglere sliter litt meddett:)
SvarSlett