I mine forsøk på å sette meg inn i Creative Commons betydning for egen bruk av andres bilder, kom jeg over nyttig informasjon: Bruk av mennesker og ansikter på bilder (og video). Gisle Hannemyr har skrevet en artikkel om "retten til eget bilde".
Kortversjonen er at ethvert individ i prinsippet eier rettighetene til seg selv. Det er jo forsåvidt ingen bombe, men konsekvensen av dette er at vi altså ikke kan fotografere og publisere bilder av mennesker vi tilfeldigvis treffer på, sånn helt uten videre. Flere lover verner om det enkelte menneskets identitet.
Skal bildene brukes i reklamesammenheng, skal en være ekstra forsiktig. Selv om det er visse unntak, blant annet knyttet til journalistisk virksomhet, holder følgende enkle grunnregler lenge: Spør vedkommende du har i søkeren om lov til å ta bilde. Skriv ned på et ark som forteller hva du har tenkt å bruke vedkommendes ansikt til. Få et samtykke, helst skriftlig. Så er alt i orden, og alle er venner.
Hvis man vil bruke et åndsverk som er CC-lisensiert, bør en være oppmerksom på at ikke alle rettigheter til verket nødvendigvis trenger å være avklart. Det er opp til bruker av åndsverket - for eksempel fotografiet - å sørge for at alt er på stell. Det kludrer det jo litt til, for å si det sånn. I praksis er det jo nesten umulig å vite hele forhistorien til et "frigitt" fotografi. Eller har jeg misforstått?
En av de store fordelene ved å bruke seriøse fotografer til å levere motiver av mennesker, er at de har profesjonelle modeller, eller et system for håndtere "frifotografering" av mennesker.
Norsk webforum har hatt en "hode-skulder-kne-og-tå"-diskusjon som kan være interessant for noen kreative hobbyfotografer.
Det er ikke tilfeldig at et standard turistnettsted ofte har visse likheter med turist- eller markedssjefens private fotoalbum.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer ønskes!