Gåsehud

Jeg satt på telefonen med Bård Jervan og snakket om Arenaprosjektet "Innovative Opplevelser". Det er sjelden jeg hører en prosjektleder oppsummere essensen i det arbeidet han eller hun leder så krystallklart:

"Vi leter etter opplevelser som gir kunden gåsehud. Ikke sant, unike opplevelser som sitter i kroppen lenge etter at du er ferdig. Det er målet vårt. Å gi kunden gåsehud." Bulls eye, tenker jeg. Blink. Fulltreffer.

Kort oppsummert; Innovative Opplevelser er et 3-årig prosjekt med tema reiseliv, innovasjon og samarbeid. Geografisk er prosjektet forankret i Nordland. Et 30-talls bedrifter har gått sammen for å - sitat deres egen visjon - "..begeistre våre gjester med opplevelsesprodukter i verdensklasse". Private foretak, FoU-miljøer og offentlig støtteapparat har søkt sammen for å kjøre en strategi alle tror på. De er godt i gang.

Nå er ikke denne næringsklyngen de første som tenker opplevelser i første ledd. Langt i fra. Et hvert reiselivsprosjekt med respekt andres penger kretser om dette etterhvert lett fordampede begrepet. Men ofte går futten ut av flasken før glasset skal fylles. Resultatene uteblir.

Det er likevel gode grunner til å følge litt ekstra med på det nordlandske initiativet fremover.

For det første har de et ressursgrunnlag som er få forunt å kunne disponere. Hav, natur og geografi spiller på lag med markedstrender og utviklingstrekk. For det andre har prosjektet en innarbeidet struktur, med styringsregler og solide støttespillere. Mange av de deltakende bedriftene utgjør ryggraden i regionens reiseliv.

Men - ingen av disse kvalitetene gjør prosjektet unikt. Jeg tror konkurransefortrinnet ligger i selve innstillingen til arbeidet de holder på med.

Det nytter ikke å komme med slappe lefser og sur kaffe hvis du har ambisjoner om å overoppfylle gjestens forventninger. Hvis du tar ordet verdensklasse i din munn. Glem humørsyke guider eller livstrøtte resepsjonister. Daukjøttet i opplevelsen må bort, infrastrukturen må renses for ødeleggende faktorer. Tilbake sitter kjernen, grunnen til at gjesten har kommet av egen frie vilje. Stillheten, lyset, smaken, atmosfæren, himmelen, ekstasen. Jubelen.

Gåsehud. Det er ikke ofte du kjenner huden prikke og hårene reise seg, er det vel? Det skal ganske mye til? Og det tror jeg de vet. Det er derfor vi andre bør følge med. Jeg håper noen en eller annen gang vil kunne formidle resultater ut i åpent landskap.

Hva sier dere? Kjenner dere til spennende utviklingsprosjekter som bør løftes opp og fram? Kunne være moro å følge et par - tre stykker litt nærmere, for å kunne høste litt av andres erfaringer,  både på godt og vondt.  La oss høre!