
I begynnelsen av denne måneden leverte en arbeidsgruppe et lite, men viktig dokument til Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. "Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud" innholder - til tross for sin departementale og tilkneppede språkform - en oppsummering av alle de viktigste utfordringene som norsk reiseliv står overfor i sitt arbeid med å selge Norge utenlands.
De viktigste utfordringene - og de vanskeligste. Norsk reiseliv har en hundreårig tradisjon for å selge seg stykkevis og delt. Èn for en markedsfører store og små bedrifter seg mot udefinerte målgrupper, med håp om å fylle seter eller senger. Kun unntaksvis ser vi ferdig pakkede opplevelser, med et definert tilbud, en samlet pris og en klar bestillingsrutine.
Det er de store transportørene som har gått foran, hele veien. Og de gjør det fremdeles. De får litt hjelp av hotellkjedene.
Rapporten er full av konklusjoner type "utrede nærmere", "anbefale økt fokus", "etablere et utvalg", "gjøre en kartlegging" med mere. Greit nok, det er vel sånn det må være, når mange stemmer i et utvalg skal forenes til èn.
NHO Reiseliv føler at de må reservere seg som avsender av tiltakene (hva nå det betyr, var de med eller ikke?) på grunn av frykt for manglende forankring. Det må da være toppen av demokratisk forsiktighet fra deres side. De deler jo til og med ut ros for initiativet.
Men - nå er det kommet et konkret oppfølgingstiltak fra departementet. Det er konkret, spenstig og motiverende.
Hvem klarer å lage nye attraktive pakketilbud til turister? Her snakkes det på et språk reiselivet forstår. Nærings- og Handelsminister Sylvia Brustad etterlyser nye attraktive pakketilbud, og sier i en pressemelding:
– Jeg inviterer derfor grupper av næringsaktører til å gå sammen om å prøve ut ulike samarbeidsmodeller for pakking av helhetlige reiselivstilbud som inkluderer aktiviteter, severdigheter, overnatting, bespisning og transport. Vi kommer til å plukke ut to prosjekter som hver får inntil 600 000 kroner i støtte fra departementet, forteller statsråden.
Kom igjen, bedriftsledere og -eiere! Dette er da en glimrende mulighet for små og mellomstore bedrifter til å sette de små grå i bevegelse, sette seg ned med kolleger, og utvikle hele opplevelser. Ressursgrunnlaget - attraksjonene og infrastrukturen - ligger ofte der. Men det må pakkes, prises og distribueres.
Dette er et av de mest konkrete utspill jeg har sett på lang tid. Eneste hake ved det er timingen. For svært mange reiselivsbedrifter er det rett og slett klin umulig å gjøre noe annet enn å produsere nå om dagen. Det økonomiske grunnlaget for hele året legges i to hektiske sommermåneder.
Sommeren er ikke møtetid. Sommeren er jobbetid. Bak skranke. På kjøkkenet. I skauen eller på havet.
Derfor er søknadsfristen 24 august for snau. Dra ut èn måned til, og flere kan få sjansen til å hive seg rundt. Så kan heller departementet sette in turbo`n på gjennomgangen av søknadene.

