Hvor mye er en milliard?

Selv om reiselivsavisen kunne melde om store summer allerede i midten av juli, var det først når folk kom tilbake på jobb for en ukes tid siden at rapporten "Reiselivsmilliarden" fikk en smule oppmerksomhet. Den om at offentlig sektor i 2007 brukte over èn milliard kroner på å utvikle reiselivet i landet vårt.

Hvorfor var det ingen som tok bølgen? Eller - i den andre enden - fortalte at èn milliard er alt for lite og vi må ha mer, og så videre? Ikke denne gangen. Jeg lurer på hvorfor.

Det er interessant å se litt på fordelingen av alle disse pengene:

• Profilering av Norge eller regionen som reisemål: 318 millioner
• Bedrifts, samarbeid eller kompetanseprosjekter i reiselivet: 242 millioner
• Prosjekter i andre sektorer, relevante for reiseliv: 190 millioner (tatt på øyemål fra en figur..)
• Destinasjonsutvikling: 85 millioner (øyemål)
• Turistinformasjon: 100 millioner
• Administrative kostnader: 117 millioner
• Forsknings- og utredningsoppgaver: 27 millioner

Fordelingen mellom de offentlige aktørene så slik ut i 2007:

• Stalige aktører, inkludert Innovasjon Norge: 524 millioner
• Kommuner: 321 millioner
• Fylkekommuner: 218 millioner
• Fylkesmenn: 21 millioner

Et par ting verdt å merke seg, sånn umiddelbart: Oppfatningen om at vi sløser vekk offentlige kroner på turistinformasjonsvirksomhet holder ikke stikk. Snaue 10 % går med til dette, og det er kommunene som tar en stor del av kaka.

En annen ting: Det er stusselig å se hvordan det har vært satset på forskning og utredningsvirksomhet. (Utdanning er holdt utenfor regnestykket). Temaet kan knapt måles i prosenter av samlet satsing.

Èn milliard. Er det mye, eller er det lite? En av grunnene til at få føler seg kallet til å mene noe om dette, er kanskje at det er klin umulig å vurdere nivåer uten å ha en referanse å forholde seg til.

Samme dag som Reiselivsmilliarden ble sluppet, publiserte Nærings- og Handelsdepartementet nok en rapport, opprinnelig utgitt 2. juni. Den heter "Utredning om Statistikk i reiselivsnæringen". Skikkelig sommerlektyre fra SSB. Her dokumenteres det et samlet turistkonsum i Norge i 2008 på 108 milliarder kroner. Norske husholdninger står for 50 % av dette.

Samlet produksjon i reiselivsnæringene var 181 millarder. Produksjonen er høyere enn turistkonsumet, fordi reiselivsnæringene produserer tjenester som ikke regnes som turistrelaterte.

Det er mange forbehold og forutsetninger som ligger til grunn for resultatene, men de gir en god pekepinn på omfang og volum.

Offentlig sektor smører altså tannhjulene til en næring som leverer store tall, enten vi ser det fra den ene eller den andre siden.

I dette perpektivet er kanskje ikke èn milliard all verdens? Noen som mener noe her?

Hvor mye er det unike verdt?

Millioner av turister bruker sine videokameraer og fotoapparater hver dag gjennom ferien. De samler minner fra destinasjoner de besøker. Mange av dem tar bedre bilder og filmer enn det et profesjonelt team på oppdrag for et destinasjonskontor noensinne vil klare.

Hvordan? Kort og godt fordi turistene er der når det skjer. Sjansen er stor for at en gjest er på riktig sted til riktig tid. Det unike, spektakulære, once-in-a-lifetime-opplevelsen fanges på minnebrikken.

Hva er så disse digitale diamanter verdt?

Kjør snutten ovenfor, hvis du ikke allerede har gjort det. Og vit at Labradorkysten / Newfoundland har to profilbærende elementer i sin markedsføring; hvaler og isfjell. Fimen er tatt av Natalie Lucier, og er publisert åpent i sosiale medier, uten noen form for betaling.

Fantastiske bilder, ikke sant? Det lokale destinasjonsselskapet ønsker å kjøpe rettighetene til disse unike bildene. Eksklusive rettigheter, slik at de blir alene i medielandskapet.

Todd Lucier - far til filmskaperen, er en kjent reiselivsblogger. Det er han som stiller spørsmålet om verdi.

På ett eller annet tidspunkt vil det dannes en slags presedens for hva brukergenerert innhold faktisk er verdt, og hvordan det skal prises. I dag er praksis svært forskjellig fra destinasjon til destinasjon. Noen låner, noen kjøper. Noen vil ha eksklusivitet, andre deler gjerne.

Eier av et gitt åndsverk - enten det er bilde, lyd eller film - vil se verdien av eget arbeid. Og i den grad destinasjonsselskaper klarer å samle seg om en felles holdning til gjenbruk av brukergenerert innhold, jo enklere blir det å dele det unike.

Anna Pollock mener forresten at eier av filmsnutten ovenfor skal selges til destinasjonsselskapet, men uten eksklusive rettigheter. Følg diskusjonen i lenka ovenfor.

Hva mener du? Hvor mye er en slik film verdt? Og hvilke kriterier bør vi legge til grunn for bruksavtaler med opphavspersoner?

En hybrid guidebok fra Oslo

Med jevne mellomrom gjør markedsføringsfaget - som alle andre fag - noen rundkast i luften. Etablerte sannheter blir plutselig avkledd som professoralt tåkesnakk, og ny kunnskapsutvikling erstatter gammel overtro.

Vi er midt i et slikt rundkast nå. Faglige hjørnesteiner som kommunikasjonsmodeller, adopsjonsprosesser, segmenterings- og distribusjonsteorier er i ferd med å skiftes ut eller restaureres. Et slikt arbeid tar tid. Forskere og kompetansemiljøer skal bekrefte eller avkrefte sine hypoteser. I mellomtiden går heldigvis noen foran og rydder litt skog for dem.

Katrine Mosfjeld er en slik person. Hun jobber i VisitOslo, og er en av reiselivsnorges dyktigste sosiale markedsførere. Nå har hun gitt ut bok. Ikke en fagbok, men en guidebok for Oslo. På 9 språk.

Det spennende er at den innholdsmessig er en hybrid. På den ene siden finnes brukergenerert innhold, hvor glade amatører bidrar med bilder og innspill. Flickr, facebook og materiell fra osloboere som er stolte av byen sin er i følge VG sentrale kilder for boken "OSLO kontraster i kultur og natur." Og så er det profesjonelle leveranser fra fotografer og skribenter.

Jeg har ikke sett/lest boken, så jeg har forsåvidt ingen meninger om den treffer i forhold til målgruppe etc. Men jeg synes det er tøft at vi har noen her på bjerget, som tør å smelle litt til! Som tør å eksperimentere, for så å høste egne erfaringer, i stedet for å vente på andres. Så kan vi i neste omgang nyte godt av de nye kunnskaper hun og VisitOslo høster. De er rause på det området.

Reiselivsavisen har forøvrig en interessant sak om økonomien i bokprosjektet, med påfølgende diskusjon. Hiv deg på.