Om finansiering av en fellesoppgave

europe, puzzle
Originally uploaded by batintherain

Av og til tenker jeg seint. En tanke kan krype inn i hodet og legge seg helt stille. Så kan det gå uker til den beveger på seg igjen, og jeg blir vàr at den fremdeles er der.

Som når jeg leste HSH sine offisielle reaksjoner på det de kalte "reiselivsbudsjettet". Slapt, kalte Hilde Solheim det i overskriften. 15 (13) millioner i økte bevilgninger til Innovasjon Norges sine reiselivsaktiviteter var sånn ca. 50 millioner unna HSH sine ønsker og forventninger.

Tja. 250 millioner er jo en del da, tenkte jeg, og la tanken til oppbevaring der bak. Inntil nå, altså.

For jeg blir ikke kvitt spørsmålet: Hvorfor er det alltid statens skyld at det ikke er nok penger til å markedsføre reiselivet?

Innovasjon Norge/reiseliv matcher omtrent krone for krone med reiselivsnæringen i nasjonal og internasjonal markedsføring. Nesten i hvert fall. I følge deres egen FAQ var det omtrent 60/40 i 2007.

Så mye vet jeg: Dette næringsbidraget kommer ikke av seg selv, rekende på en fjøl. Det må tungt, aktivt innsalg til for hver krone. Uker og måneder hver høst går med til å overbevise det norske reiseliv om at spleiselag er fornuftig, effektivt og rasjonelt. Det må være en tung jobb.

Tygg litt på denne: Hva hvis vi snudde litt på flisa, og så for oss et reiseliv som kollektivt og med høy stemme kunne stille med forpliktende 300 millioner til nasjonal og internasjonal markedsføring? Og som så gikk til Per-Arne Tuftin og sa at nå fikk han jaggu skrive ministerbrev og jeg vet ikke hva, for her var det en samlet næring som ville noe, og som puttet penger bak den gode vilje.

Vis meg den minister som ikke ville matche et slikt initiativ fiftyfifty og vel så det. Og klappe i hendene samtidig.

Hvis reiselivet tok ansvaret for sin andel av totalt finansieringsbehov selv, vedder jeg hvasomhelst på at vi ville få et Innovasjon Norge/reiseliv rustet til å gjøre en enda bedre jobb. De kunne da konsentrere seg 100% om kjerneoppgaven; skaffe turister til Norge.

Vi har da nok av organisasjoner her til lands? Vi har viljesterke, kompetente og synlige ledere som ville kunne ta et slikt nasjonalt ansvar på vegne av reiselivet, har vi ikke det da?

Eller kanskje det er nettopp der skoen trykker. Våre beste ledere vet vel akkurat hvor vanskelig det er å samordne et fragmentert reiseliv. De er klar over at det er omtrent like mange viljer og meninger som det er hoder og sjeler. Jeg tror de rett og slett ser at oppgaven blir for svær.

Det er synd. Kunne vært moro om noen hadde energi til å forsøke. Om ikke annet så kunne vi få en interessant debatt.