Instagram, Air France og BMIbaby

Hei. Lenge siden. Jeg har ikke vært innom her på snart et lite år.

Men så kåret Apple Instagram til Årets Iphone-app, og så kom jeg på at siste gang jeg la igjen noe her var temaet nettopp denne mest sosiale av alle sosiale delingsverktøy for bilder. Og da er det vel på plass med en slags oppdatering, om ikke annet så for egen del:

Instagram er blitt stor. Tjenesten har 14 - 15 millioner brukere, og dèt er ganske mye, tatt i betraktning at de fram til nå har vært insisterende monogame på plattformen - og har holdt seg til iOS Iphone. Ingen tilpasning for Ipad. 

Men nå skrur de koder for å komme seg ut i Androide landskaper. På høy tid. Og ledelsen i selskapet ser for seg at de dobler antallet kunder. Ikke utenkelig, dèt.

Nå vil også investorene snart se inntekter, så ulike forretningsmodeller er under lupen. Fram til nå har alt dreid seg om å øke kundebasen.

Sjefen sjøl - Kevin Systrom -  sier noe interessant: En stor del av æren for suksessen tilskriver han kameraet til Iphone 4. Ikke rart. Vårt gamle kamera har levert inn flyttemelding, og bilder lever ikke lenger sitt liv på et asosialt minnekort.

Jeg har sluttet å være ung, og har hatt en lett konservativ hang til å ta med stort & tungt når jeg skal ta "ordentlige bilder". Det argumentet holder vel knapt lenger - se bilder tatt med ulike Iphone-kameraer, og døm selv.

Jeg var full av entusiasme på reiselivets vegne da jeg tegnet noen muligheter knyttet til Instagram i februar. Det står jeg fremdeles på. Her er to case: BMIbaby og Airfrance.

BMIbaby er et europeisk lavpris flyselskap. Ved hjelp av ulike hashtags på Instagram skaper de visuelt liv på egne destinasjonssider, samtidig som de bygger varemerke. De samhandler med 170 emnegrupper på Instagram. Se for eksempel hashtaggen #miatialia. 4 734 bilder er i skrivende  tagget med dette begrepet. Bmibabygram har omtrent 2000.

Les mer om BMIbaby

Air France har i all enkelhet lagt inn èn eller flere hashtags på facebook-siden sin. En fiks ferdig Facebook-applikasjon fra Statigram sørger for spill levende innhold, samhandling og liv.

Se Air France sin facebookside her.

Enkelt, funksjonelt, lekkert og nyttig. Mèr enn et kinderegg.

Interrail, tog og sosiale medier.

Ikke noe innledende småsnakk i dag. Rett på sak. Mashable Awards har kommet til finalerunden for sin kåring i kategorien "Best social media service". 5 bedrifter gjenstår, og Europas jernbaneselskaper kan være stolte: Eurail.com er med i tetstriden. Og dèt er vel fortjent!

En rask og sikkert litt upresis oppklaring: EUrail er for alle praktiske formål gode gamle interrail for folk som ikke bor i EU-land. Internettsiden til Interrail er i samme gate som priskandidaten, også når det gjelder facebook.

Nettsiden til Eurail er en helt usedvanlig ryddig plass. Rett på sak, de viktigste sakene løftet opp og fram, og en lett synlig supportavdeling. Vel inne i denne seksjonen får du hjelp til selvhjelp. FAQ, chattetjeneste, kontaktinformasjon, alt midt i øyet på brukeren.

Har du bruk for å sende epost, så får du på forhånd vite at det kan ta tre dager før du får svar. Det er så smart tenkt! For, tenk deg at du - uten å få oppgitt responstid - må vente to dager før du får svar på en epost. Litt misfornøyd, ikke sant? Det tok for lang tid. Men hvis du i forkant har fått beskjed om at det kan gå tre dager, da blir i hvertfall jeg svært fornøyd når de leverer èn dag før avtalt.

Men, rosinen i pølsa (!) er likevel facebookløsningen. Fra nettstedet til FB går der en sti. Og - de som leverer på FB har et navn. De er mennesker, de heter Gina og Marco, og de lover å gjøre sitt beste for å hjelpe meg.   Og på FB skal responstiden være nede i 8 timer.

Facebooksiden er ikke en liksomwebside. Det er en fullt utviklet kommunikasjons- og salgskanal.  Vi finner konkurranser, reservasjonsmuligheter, prisinformasjon, samt motiverende elementer som bilder, filmer, etc.

Men, antakelig viktigst av alt: Veggen lever. Og den leverer, begge veier. Kunder har spørsmål til EUrail, men EUrail har også ting de vil spørre sine kunder om. Det er ekte kommunikasjon, det er reell dialog. Med 10 000 følgere på Eurail- og 35000 på Interrail-siden. Kundene er der ikke hele tiden, naturligvis. Men når de er der, og trenger input, så får de svar. Fra Gina og Marco, eller fra andre togvenner.

Hvis du bare har så mye som en lilletå inn i tjenesteytende sektor, så er du nødt til å bli inspirert av denne form for nærvær i et sosialt medium.

Du går sikkert inn og klikker deg rundt. Finner du noe smart som jeg har forbigått, så fortell gjerne i en kommentar.

Verdens største sosiale media-eventyr

Så da har vi fylt opp verktøykassa. Vi har kjøpt nytt HD-kamera, og tømt minnekortet på vår kjære speilrefleks. Vi har lest "Hvordan ta bedre bilder" en gang til, henta frem den gamle blå synonymordboka, og er klar for innsats. Ut for å markedsføre på moderne vis.

Ikke helt lett å få til, er det vel?  Å få flyt, liksom.

Så derfor, her er er en vitaminpille til oss alle. "Verdens største sosiale media-eventyr". Amerikanerne Cathryn og Guisseppe Jones står bak dette lett beskjedne initiativet. De gir full gass.

De ønsker å markedsføre Cunard, cruiseoperatøren. Derfor lager de et helt nettsted, med presentasjoner, bakgrunnsartikler, videoer, bilder med mer, hvor de forteller hvorfor de bør få lov til å få jobben. Navnet på prosjektet er thegreatestsocialmediaadventureintheworld.

De er misjonærer. De har som sitt livs mål å skaffe venner, disipler og tilhengere av verdens beste cruisebåter. De elsker cruiselivet, og for dem blir en en livsoppgave å fortelle andre om sin store kjærlighet. På den måten vil de oppmuntre 100-vis av nyfrelste til å bekjenne sin elskhug gjennom blogger og innholdsdeling.

The Greatest Social Media Adventure in the World

View more presentations from kathrynjones.

De vil få til en global samtale. Om en opplevelse, en stemning, om å ha det godt. Om å kjøpe en cruisetur. Om et produkt.

Man må beundre pågangsmotet. Entusiasmen, viljen til å gå på. De er til stede i sitt eget prosjekt, med hud og hår. Og dèt er vel kanskje den største lærdommen vi kan dra av the Jones` initiativ.

Markedsføring er ikke lenger bare kalde mediekalkyler og rasjonelle kroner investert i reklamebyråer. Om det noengang har vært det. Hvis ikke vi gløder for det produktet vi arbeider med, hvordan skal vi forvente at andre skal antenne?

Jeg vet ikke om the Jones` får jobben. Men forsøket er mildt sagt inspirerende. Ta deg god tid på nettstedet. Se filmen. Garantert noe å hente.

Ikke så dristig og dansk likevel

For en liten stund siden skrev jeg om Visit Denmark sin youtube-distribuerte film "Danish mother seeking father..." Den lagde litt oppstyr, og fikk både tilhengere og motstandere. Filmen hadde ingen avsender eller markører som fortalte at dette var en reklamefilm. Kun en god tolkning av teksten kunne "avsløre" at Visit Denmark sto bak.

Les det opprinnelige innlegget her

Og historien fortsetter. Direktør i Visit Denmark sier opp sin stilling. Om det er en sammenheng eller ikke, det vet jeg ikke. Det forteller historien ikke noe om. MEN - se på filmen i mitt opprinnelige innlegg. Det vil si, filmen får du ikke se, bare en melding;

"This movie is no longer available due to a copyright claim from visitdenmark"

Altså; først publiserer VD en "hemmelig" film med et skjult budskap. Og gleder seg sikkert i begynnelsen over  enorme visningstall. Men så, når det ikke er så morsomt lenger, fjerner de filmen fra egen kanal. Så går de ut og vifter med åndsverkslover og kopirettigheter, og krever full stans i distribusjonen fra andre. Back to the 80`s.

Kan det være sant? Jeg håper jeg har misforstått ett eller annet her. Kanskje youtube-brukeren jeg har lenket til er av den forsiktige typen. Kanskje det ligger en helt annen historie bak alt sammen.

Kjære Visit Denmark! Jeg har alltid sett opp til dere som en av de flinkeste i NTO-klassen! Jeg trodde dere nok en gang viste oss andre vei, nå i det sosiale medielandskapet. Hvorfor i all verden gjør dere dette her? Copyright claims? Aktivt redusere distribusjonen på en reklamefilm? Full retrett?

Kan noen med innsikt gi lyd fra seg, værsåsnill.

Dristig og dansk

Det er jaggu ikke lett å henge med. Du imponerer ingen med klisjèer og svada lenger. Enten det formidles gjennom helsider i kataloger, boards eller på nett. Det må hardere lut til, skal du bevege massene.

"Vi trenger dristigere kommunikasjon" sa Per-Arne Tuftin på Kick-off 2010, Reiselivsaktiviteter. "Vi trenger fokus på opplevelser og drømmer".

Jeg kom på dette skjermførte argument når jeg i går fulgte Visit Denmarks demonstrasjon av manglende kontroll på et "dristig" utspill på YouTube.



Denne filmsnutten går nå verden over under navnet "danish mother seeking...." Ingen logoer, ingen avsender, bare en mor med en litt sprø idè; hun vil prøve å finne barnets far, som altså er ukjent. Hun og han havnet i samme seng fordi den danske mor en ensom kveld fikk det for seg at hun skulle forklare til en kar hva det danske ordet "hygge" kan bety.

Uskyldig? Javisst. Men du verden, for en støy den har skapt! Eksperter og politikere har kritisert og sagt fy skam, men også hurra. Aviser har bedrevet research på mor og barn. Avislesere har meldt inn for og imot. Og "far" har meldt seg.



Og Visit Denmark? På den ene siden ganske stolte over hva de har fått til. På den andre siden fulle av beklagelser, og lei seg for at noen ble støtt. Så lei seg at de faktisk har trukket tilbake filmen fra youtube. Som om det skulle bety noe.

Fra nå av vil den danske mor leve sitt eget liv på youtube. Vitsene vil bli grovere, parodiene sterkere, assosiasjonene til den danske hygge mer og mer perifere. Og ingen danske vil vifte med copyright og annen juss. Fritt vilt. I de sosiale medier er det tilnærmet umulig å "trekke tilbake" innhold, som om det skulle være et opplag med magasiner hos Narvesen.

Er dette nok en byggesten i en kommunikasjonsstrategi med vekt på frilynt romslighet og et omgjengelig dansk folkeferd? Eller er denne type "dristig" kommunikasjon direkte ødeleggende for bildet av Danmark?

Jeg er ikke sikker. Mest sannsynlig er det hverken det ene eller det andre. Det er bare nok en film som noen ler av, andre lar seg irritere over.

Men - innholdet lyver. Filmen er ikke autentisk. Det er fake. Og det ble avslørt. Og derfor heller jeg til at filmen aldri burde vært laget.

Hva mener dere? For eller i mot

Gåsehud

Jeg satt på telefonen med Bård Jervan og snakket om Arenaprosjektet "Innovative Opplevelser". Det er sjelden jeg hører en prosjektleder oppsummere essensen i det arbeidet han eller hun leder så krystallklart:

"Vi leter etter opplevelser som gir kunden gåsehud. Ikke sant, unike opplevelser som sitter i kroppen lenge etter at du er ferdig. Det er målet vårt. Å gi kunden gåsehud." Bulls eye, tenker jeg. Blink. Fulltreffer.

Kort oppsummert; Innovative Opplevelser er et 3-årig prosjekt med tema reiseliv, innovasjon og samarbeid. Geografisk er prosjektet forankret i Nordland. Et 30-talls bedrifter har gått sammen for å - sitat deres egen visjon - "..begeistre våre gjester med opplevelsesprodukter i verdensklasse". Private foretak, FoU-miljøer og offentlig støtteapparat har søkt sammen for å kjøre en strategi alle tror på. De er godt i gang.

Nå er ikke denne næringsklyngen de første som tenker opplevelser i første ledd. Langt i fra. Et hvert reiselivsprosjekt med respekt andres penger kretser om dette etterhvert lett fordampede begrepet. Men ofte går futten ut av flasken før glasset skal fylles. Resultatene uteblir.

Det er likevel gode grunner til å følge litt ekstra med på det nordlandske initiativet fremover.

For det første har de et ressursgrunnlag som er få forunt å kunne disponere. Hav, natur og geografi spiller på lag med markedstrender og utviklingstrekk. For det andre har prosjektet en innarbeidet struktur, med styringsregler og solide støttespillere. Mange av de deltakende bedriftene utgjør ryggraden i regionens reiseliv.

Men - ingen av disse kvalitetene gjør prosjektet unikt. Jeg tror konkurransefortrinnet ligger i selve innstillingen til arbeidet de holder på med.

Det nytter ikke å komme med slappe lefser og sur kaffe hvis du har ambisjoner om å overoppfylle gjestens forventninger. Hvis du tar ordet verdensklasse i din munn. Glem humørsyke guider eller livstrøtte resepsjonister. Daukjøttet i opplevelsen må bort, infrastrukturen må renses for ødeleggende faktorer. Tilbake sitter kjernen, grunnen til at gjesten har kommet av egen frie vilje. Stillheten, lyset, smaken, atmosfæren, himmelen, ekstasen. Jubelen.

Gåsehud. Det er ikke ofte du kjenner huden prikke og hårene reise seg, er det vel? Det skal ganske mye til? Og det tror jeg de vet. Det er derfor vi andre bør følge med. Jeg håper noen en eller annen gang vil kunne formidle resultater ut i åpent landskap.

Hva sier dere? Kjenner dere til spennende utviklingsprosjekter som bør løftes opp og fram? Kunne være moro å følge et par - tre stykker litt nærmere, for å kunne høste litt av andres erfaringer,  både på godt og vondt.  La oss høre!

"The least you can do" - Steve Krug

Fredag ettermiddag er en fin tid for å høre på kloke kvinner og menn. Det synes i hvert fall jeg. Når pulten - ideelt sett - er ryddet for små gule, og det jeg ikke fikk gjort denne dagen heller er plassert i "til uka", da liker jeg å synke ned i litt fag.

Her er et foredrag av en av webklassens kjendiser, Steve Krug. Det morsomme med denne mannen er at han mangler det meste av det vi forbinder med elitedisvisjonens formidlere. Hjemmesiden hans minner om de første nettsidene du en gang så. Hans utstråling er på det jevne, og presentasjonen hans hviler på en 15 år gammel Powerpoint-mal. En slående kontrast til for eksempel Seth Godin.

Men likevel. Hans evne til å omformulere det vanskelige til det håndgripelige er slående. "Det minste du kan gjøre"- gir meg rett og slett lyst til å jobbe. Til uka, altså.

Stikkord er brukertester som hjelpemiddel til å lage bedre hjemmesider.



Noen andre som har gull i bokmerkelista, som dere vil dele? Foredrag, presentasjoner eller lignende? Gi lyd.

Hvor mye er det unike verdt?

Millioner av turister bruker sine videokameraer og fotoapparater hver dag gjennom ferien. De samler minner fra destinasjoner de besøker. Mange av dem tar bedre bilder og filmer enn det et profesjonelt team på oppdrag for et destinasjonskontor noensinne vil klare.

Hvordan? Kort og godt fordi turistene er der når det skjer. Sjansen er stor for at en gjest er på riktig sted til riktig tid. Det unike, spektakulære, once-in-a-lifetime-opplevelsen fanges på minnebrikken.

Hva er så disse digitale diamanter verdt?

Kjør snutten ovenfor, hvis du ikke allerede har gjort det. Og vit at Labradorkysten / Newfoundland har to profilbærende elementer i sin markedsføring; hvaler og isfjell. Fimen er tatt av Natalie Lucier, og er publisert åpent i sosiale medier, uten noen form for betaling.

Fantastiske bilder, ikke sant? Det lokale destinasjonsselskapet ønsker å kjøpe rettighetene til disse unike bildene. Eksklusive rettigheter, slik at de blir alene i medielandskapet.

Todd Lucier - far til filmskaperen, er en kjent reiselivsblogger. Det er han som stiller spørsmålet om verdi.

På ett eller annet tidspunkt vil det dannes en slags presedens for hva brukergenerert innhold faktisk er verdt, og hvordan det skal prises. I dag er praksis svært forskjellig fra destinasjon til destinasjon. Noen låner, noen kjøper. Noen vil ha eksklusivitet, andre deler gjerne.

Eier av et gitt åndsverk - enten det er bilde, lyd eller film - vil se verdien av eget arbeid. Og i den grad destinasjonsselskaper klarer å samle seg om en felles holdning til gjenbruk av brukergenerert innhold, jo enklere blir det å dele det unike.

Anna Pollock mener forresten at eier av filmsnutten ovenfor skal selges til destinasjonsselskapet, men uten eksklusive rettigheter. Følg diskusjonen i lenka ovenfor.

Hva mener du? Hvor mye er en slik film verdt? Og hvilke kriterier bør vi legge til grunn for bruksavtaler med opphavspersoner?

En hybrid guidebok fra Oslo

Med jevne mellomrom gjør markedsføringsfaget - som alle andre fag - noen rundkast i luften. Etablerte sannheter blir plutselig avkledd som professoralt tåkesnakk, og ny kunnskapsutvikling erstatter gammel overtro.

Vi er midt i et slikt rundkast nå. Faglige hjørnesteiner som kommunikasjonsmodeller, adopsjonsprosesser, segmenterings- og distribusjonsteorier er i ferd med å skiftes ut eller restaureres. Et slikt arbeid tar tid. Forskere og kompetansemiljøer skal bekrefte eller avkrefte sine hypoteser. I mellomtiden går heldigvis noen foran og rydder litt skog for dem.

Katrine Mosfjeld er en slik person. Hun jobber i VisitOslo, og er en av reiselivsnorges dyktigste sosiale markedsførere. Nå har hun gitt ut bok. Ikke en fagbok, men en guidebok for Oslo. På 9 språk.

Det spennende er at den innholdsmessig er en hybrid. På den ene siden finnes brukergenerert innhold, hvor glade amatører bidrar med bilder og innspill. Flickr, facebook og materiell fra osloboere som er stolte av byen sin er i følge VG sentrale kilder for boken "OSLO kontraster i kultur og natur." Og så er det profesjonelle leveranser fra fotografer og skribenter.

Jeg har ikke sett/lest boken, så jeg har forsåvidt ingen meninger om den treffer i forhold til målgruppe etc. Men jeg synes det er tøft at vi har noen her på bjerget, som tør å smelle litt til! Som tør å eksperimentere, for så å høste egne erfaringer, i stedet for å vente på andres. Så kan vi i neste omgang nyte godt av de nye kunnskaper hun og VisitOslo høster. De er rause på det området.

Reiselivsavisen har forøvrig en interessant sak om økonomien i bokprosjektet, med påfølgende diskusjon. Hiv deg på.

En liten flickr-historie om Sørlandsexpressen

Hvordan henter google bilder fra flickr? Hvis en finner ut av dèt, finner en samtidig en nøkkel til å bruke flickr som støttekanal i kampanjer og markedsføring. Her er et lite undringscase:

For en stund siden hadde jeg behov for et bilde av Sørlandsekspressen. Bussen. Og fordi det ble mye fram-og-tilbake med selskapet for å få et bilde fra dem med rettigheter på plass, ble det til at jeg kjørte til nærmeste bussholdeplass, og tok bilder selv. Ikke akkurat noen fotografiske mesterverk, men gode nok til mitt nettbruk.

Siden andre også kan ha behov for et bilde av en buss, lastet jeg opp to bilder på flickr. CC-lisens, værsågod forsyn eder. Bildene fikk like titler og felles tagger.

Tittelen ble feil. "Ekspressen" ble skrevet med "x". Det er ca 130 nettsteder med samme skrivemåte.

Nå er det også en del potensielle busskunder som tydeligvis foretrekker x-varianten. Så det blir en del oppslag, nok til at jeg skrev inn en forsøksvis hyggelig "du hadde vel tenkt deg ett annet sted"-melding på flickr-bildet.

Men altså, til poenget: Det er kun det ene bildet som får trafikk! Bilde A topper resultatlista hver gang noen googler Sørlandsekpressen med "x", og er blant de 10 mest populære bildene på flickr-kontoen. Bilde B er usynlig i google, og har så godt som ingen oppslag. (Begge er forøvrig usynlige i bing).

Det sitter sikkert en SEO-ekspert som leser nå, og har svaret på dette for meg smått pussige fenomenet. Kan vedkommende være så grei å legge fra seg en kommentar? Så lærer vi litt, alle sammen.

Jeg har forresten en plan: Om noen dager forandrer jeg navnet på bilde B. Skriver tittelen riktig, og tagger med "ks". Så kan de konkurrere i hvert sitt søkesegment. Rene forskningen. Jeg bør få stipend....

48 timer i Danmark

Kampanjen "48 hours in Denmark" er nå inne i sin avsluttende fase. Jesse er kommet hjem igjen, etter sin helg i Århus. Det har vært utrolig lærerikt å følge ham.

Ikke helt med? Her er forhistorien: Midtjysk Turisme ønsker å vite hvordan de best skal kunne utvikle nye markedsplaner og -kampanjer i fremtiden. 

Sammen med et byrå inviterte de til en konkurranse, hvor personer i ord og bilder skulle fortelle hvordan ville bruke ulike medier og verktøy for å dokumentere førstepremien - en helg i Århus -  dersom de vant. Innslagene ble vist på nettet, og publikum stemte frem sin favoritt. Jesse vant weekenden med dette innslaget:

Jesse har opprettet en blogg for å dokumentere sin egen reise, og her kunne vi alle følge hans opp- og nedturer gjennom et weekendopphold i Århus.

Midtjysk Turisme ønsket å lære mer om hvordan morgendagens turister vil bruke nettet til å planlegge reiser og dele erfaringer. De lette opp en person som har teknologisk kunnskap og evner til å dele. De kan nå bruke hans erfaringer til å tilpasse fremtidige kampanjer og markedsføringsfremstøt. 

Det er jo en glimrende idè! I stedet for å la egne medarbeidere med Facebook-konto og webansvar (slike som meg.....) tolke fremtiden ved hjelp av tørr statistikk, lar de en "tidlig bruker" levere kunnskapen.

Som en ekstra bonus har oppdragsgiver også fått nye kunnskaper om  hvordan turister faktisk orienterer seg i forkant av - og underveis på - en reise.

Her er byrået som sto for kampanjen.

Her er den offisielle siden til prosjektet.

Her er bloggen som Jesse publiserer på. Jeg anbefaler de som vil følge reisen å starte på side 6.

Prosjektet inngår i et større strategisk arbeid. Den er gjennomført i åpenhet, slik at vi alle kan lære noe nytt. Det fortjener Midtjysk Turisme en takk for.

Her finnes sikkert tilsvarende norske kampanjer som er verdt å fortelle om? Gi lyd!

Folkets røst på visitNorway.com

Det må være inspirerende og morsomt å jobbe i visitnorway.com om dagen. Det vanker priser og ros fra anerkjente miljøer, og nye verktøy utvikles på rekke og rad. Samtidig har de en svensk konkurrent som heller ikke ligger på latsiden, og som sikkert også inspirerer til innsats.

Reiselivsnæringens egen fellesportal (for det er jo det den er) entrer den sosiale nettarena. Det har vært gjort forsøk tidligere, men nå ser det ut til å være alvor. Vi - brukerne - inviteres til å legge inn våre egne historier, i form av reisetips. Så skal dialogen være i gang, til glede både for reisende, og for bedriftsledere med ønske om flere gjester.

Den tekniske infrastrukturen er ute til lufting (Episerver Community?), i form av en betaversjon av "Folks reisetips". Funksjonen er sentralt plassert på den norske forsiden.

Førsteinntrykket lover godt. Foreløpig er det kanskje det nære nettverket i og rundt visitnorway.com som leverer det meste av innhold. Brukergrensesnittet er likevel så enkelt at alle kan delta. Noen småirriterende feil har lagt seg her og der, men i en beta er det selvsagt lov. Jeg savner en rapporteringsmulighet, slik at feilene fort kan fanges opp.

Så kommer millionspørsmålet: Vil det fungere? Vil folks reisetips bli det den er ment å være: en møteplass for profesjonelle og amatører, hvor reisegleden står i sentrum? Brutalt sagt, trenger reiselivsnæringen denne form for dialog?

Folkets reisetips er ikke en arena for evaluering, debatt og ratinger, slik som for eksempel TripAdvisor. "Folks reisetips" er en plass for positiv formidling. Det er helt greit. Dette stiller om mulig enda større krav til gjennomsiktighet og troverdighet fra avsender, enn om både plusser og minuser ved reiseprodukter beskrives. 

-"Fortell meg hvem du er, så kan jeg selv vurdere om jeg vil stole på deg. Jobber du på et turistkontor? Eier du hotellet du skryter av? Er du en aktiv reisende, uten binding til det du skriver om?" 

Slik informasjon er kritisk i en sosial setting. Og her kan "folks reisetips" med fordel bli klarere. Deltakere bør oppfordres enda sterkere til å fortelle hvem de er. Det bør bli enklere å flagge egen posisjon. I dag ligger denne muligheten nesten litt kamuflert, i form av et fritekstfelt. Liv fra Buvika er et forbilde. Vi får vite hvor hun står. Og derfor er hun troverdig.

Det kan hende dette er et forbigående fenomen. Mange av oss er forsiktige av natur, og nøler med å utlevere personlig informasjon.  Men vi kommer utpå etter hvert. Og det går jo an å ta det enkleste først: Alle "folk" med tilknytning til visitnorway.com bør ta ett steg fram.

Kanskje en tvungen kategorisering ved registrering er en mulighet? 

Uansett. Dette initativet skal bli knakende interessant å følge. Og som en bonus blir vi alle venner med Per Arne (Tuftin) når vi registrerer oss. Han er forresten en av de tydeligste avsenderne av alle, og scorer derfor høyt på troverdighet.

Andre med meninger?

Noen tall om bruken av sosiale nettjenester

Facebook
Originally uploaded by _Max-B

Hør her: To tredjedeler av verdens internettbrukere besøker nå et sosialt nettsted eller en blogg i løpet av en måned. Denne sektoren tar nå nesten 10 % av all global tid som brukes på internett, og er nå klodens 4. mest brukte online-kategori. 

På toppen av denne rangeringen  - som altså tar for seg hva vi bruker tid på, når vi er online - finner vi bruk av søketjenester, deretter generelle portaler, software-aktører, og deretter altså medlemsbaserte, sosiale nettjenester. Først på en femteplass finner vi bruk av epost epost (!)

Kategorien sosiale nettsteder består av tjenester som MySpace, flickr, LinkedIn, Orkut, Netlog, Del.ici.ous og sikkert tusenvis av andre, mindre kjente merkenavn. Og høyt over alle andre rager Facebook.

Figuren viser at 30 % av verdens internettbrukere var innom Facebook i løpet av desember 2008. Sett fra stolen til en Fb-fersking som meg er jo dette helt usannsynlig høye tall, men Nielsen pleier å ha orden i sysakene. Målingen er basert på 10 utvalgte land, slik de er presentert i figuren ovenfor. Av disse landene var det bare i USA, Tyskland, Brasil og Japan hvor Facebook ikke var den mest populære sosiale nettplassen.

Ikke nok med at mange av oss er innom, vi bruker også mer tid på Facebook enn på alle andre sosiale nettsteder. Hver av oss satt i gjennomsnitt 3 timer og 10 minutter på Facebook i desember -08.

Lest noe brandinglitteratur i det siste? For eksempel der hvor det står at en skal bygge sten på sten, forankre strategier, bruke tid, legge langsiktige planer, og jeg vet ikke hva?

Facebook så dagens lys for 5 år siden, i februar 2004. I dag er stedet blant verdens mest kjente merkevarer på internett. Kommentarer på DinSide kan tyde på at tidlige brukere allerede er på vei ut. 

Sosiale nettsteder handler dypest sett om vennskap og relasjoner. Medlemmer skaper verdi for hverandre gjennom samhandling. I en slik kontekst er den tradisjonelle forretningsmodellen for annonsering på internett til dels dårlig egnet. Når brukeren selv er innholdsprodusenten, gir dette helt andre rammebetingelser for annonsører med et kommersielt budskap. Husk dèt, neste gang noen vil selge deg et banner på nettsiden sin.

Byråer, annonsører og foretak eksperimenterer i det vide og det brede for å finne en god modell for effektiv annonsering gjennom sosiale medier. Så langt er det MySpace som har hatt de beste kortene. Lærekurven er bratt, og tiden knapp. Trylleformelen er ennå ikke funnet.

I følge Nielsen vil en "best-practise" bare kunne utvikles i et samspill mellom annonsører og nettmedlemmer. Det settes store krav til troverdighet, autensitet og respekt for brukere. Og kommunikasjonen vil gå begge veier.

Tall og fakta er hentet fra "Global Faces and networked places", Nielsen, mars 2009. Takk for åpenheten.

Er det forresten noen som kjenner tilsvarende tall fra Norge?

Store Norske Leksikon på nett

Tidene forandrer seg. Norges andre bibel, Store Norske Leksikon, er nå ute på nett. Alt innhold er gratis. Inntjening er basert på annonser. Smått fantastisk, mener nå jeg. Det er ikke så lenge siden det å anskaffe et leksikon var en investering på linje med å kjøpe ny komfyr.

Det er to fenomener på dette nettstedet som er relevante for markedsføring i reiselivet. Det ene har å gjøre med kunnskapsproduksjon, det andre dreier rundt lisensbruk og rettigheter.

Wikipedia og andre brukergenererte medier har snudd våre forestillinger om hvem som er kvalifisert til å produsere og formidle kunnskap fullstendig på hodet. Nå kan alle som vil - og har interesse av det - få distribuert den kunnskap en måtte sitte inne med. Noen få tastetrykk er nok.  Kvalitetsikring overlates til noen andre. Enten retter noen på det du har skrevet, eller så blir det stående som sant. 

Modellen til Store Norske forsøker å kombinere det beste fra to verdener: Det fagtunge redaksjonsmiljø kombinert med kunnskapsrike amatører og ildsjeler. Kvalitetssikret, betalt frivillighet, på en måte. Detaljene kan du lese om på nettsiden.  For oss i reiselivsnæringen bør det være inspirerende å snuse nærmere på en tilpasset modell.

Mye av informasjonen som ligger på Store Norske har en fri lisens. Lisenssystemet som benyttes tilsvarer de ulike Creative Commons - lisensene. Dette gir oss som jobber med reiselivsportaler muligheter til å hente informasjon fra en nesten uttømmelig kilde, og samtidig ha rettigheter til å videreformidle og tilpasse det samme materialet. 

Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne formen for lisensiering av åndsverk. Både utgiver og bruker ønsker klare regler. 

I reiselivet må vi komme i gang med å bruke tilsvarende lisenssystem på det vi skriver og fotograferer. Spesialiserte søkemotorer henter i dag ut CC-basert informasjon til bruk i reiseguider.  Dette kommer garantert til å bre om seg.

Mer om Offbeat guides - din egen reiseguide

Mer om Creative Commons

Les Aftenpostens analyse av Store Norske-portalen

Gå til store Norske

Forøvrig litt artig at artikkelen om Wikipedia på Store Norske Leksikon i dag kommer opp som nummer to på "mest-lest"-lista.

"Thank you for taking the time..."

To kilometer fra JFK Airport, 745 rom, et stolt navn, og med en betydelig utfordring foran seg: Sannsynliggjøre overfor Trip Advisors brukere at fra nå av går det den riktige veien, og velkommen skal dere være alle sammen.

Jeg kom over dette hotellet fordi det scoret høyt på en "verste-liste" distribuert av Trip Advisor. Det er jo en smule overraskende at et hotell i dette segmentet får så mye pepper, så jeg bare måtte ta en nærmere titt:

193 personer har lagt inn en vurdering av dette hotellet. 124 av dem gir laveste score. I den andre enden av skalaen er det nesten tomt.

Les selv hva brukerne sier.

Det er oppsiktsvekkende mange negative reaksjoner, fra lukt på rommet til dårlige senger. Et hotell med hundebæsj i gangen vil normalt være ute å kjøre.

I følge en to år gammel rapport fra Forrester* oppsøker 30% av amerikanske fritidsreisende sosiale nettsteder for å undersøke hoteller i forkant av en reise. Ca 30 % av dem igjen oppgir å ha endret en bestilling etter å ha undersøkt brukeres erfaringer. Når man vet at Trip Advisor er et av verdens mest besøkte nettsteder knyttet til reiseliv, trengs det ingen kalkulator for å finne ut at dette hotellet mister penger.

Men jeg vil reise et forsvar for en nylig tiltrådt hotellsjef. Hun benytter seg av muligheten til å gi en "manager response", hver gang noen beklager seg. Full av beklagelse slås det fast at hotellet ikke vil gi seg før kundens forventninger mer enn innfris (!).

De er i hvert fall til stede. Ledelsen viser at de bryr seg, og at brukernes kritikk blir hørt.  Så får det heller bli litt ufrivillig komisk når "response-manager" av tidshensyn ser seg nødt til å standardisere svaret, og med innbitt vennlighet starter hver tilbakemelding med:

"Dear guest. Thank you for taking the time to share your experience......"

Snart er vi "responsmanagere", hele bunten. Aktivt søkende etter referanser til egen bedrift, opptatt av å korrigere feil, legge inn positive stimuli, lære av kunders erfaringer. For så i neste omgang å lage et bedre produkt til neste gjest.
_______________________________________
* Nei, jeg har ikke råd til å kjøpe rapporter fra Forrester, så tallene er hentet fra Infuture/Econ: Innovasjon i opplevelsesnæringer, rapport 2008-118.

Functravel og gleden ved den gode handel

Klart vi booker på nett, alle sammen. Søker opp det ene nettstedet etter det andre. I verste fall går det timer foran skjermen for å finne den billigste flybilletten eller hotellsenga. Men -  vi vet jo egentlig aldri om vi har funnet det beste alternativet likevel. 

Derfor finner vi en eller to bookingwebber, og holder oss til dem. Nettdistributørene og salgskanalene blir merkevarer, og vi som kunder bygger tillit inn i dem for å forenkle egen beslutningsprosess.

Ta en kikk på functravel.com. Det er en metasøketjeneste som gjør jobben vi som rasjonelle kunder ønsker vi kunne gjøre hver gang vi skal bestille et flysete eller en seng. I det kunden legger inn et søk henter motoren ut informasjon fra flyseskaper og 30 bookingtjenester. Foreløpig er Europa prioritert, men ambisjonene til selskapet er globale.

I denne omgang vil jeg dvele litt ved hotellsøket. Be om hotelloversikten i en by, og resultatlisten viser en oversikt over de priser som hver enkelt bookingtjeneste eller nettagent faktisk tilbyr. Du velger det hotellet du vil ha, og plukker bestepris. Det er overraskende stor forskjell i prisene. (Overraskende for oss som kunder. Sitter du på tilbydersiden vet du jo alt om dette.) Du sparer fort inn hundrelapper for et enkeltrom pr natt. 

Denne tjenesten treffer en nerve hos meg. Som kunde har jeg åpenbart nytte av en slik oversikt. Jeg kan gjøre mer rasjonelle valg. Tjenesten lar meg sitte igjen med den gode følelsen av å ha gjort en vellykket handel. Functravel later ikke som at de dekker alt og alle. Men de dekker mye. Det holder for meg. Men jeg lurer på om bookingagentene er begeistret for å bli veiet og målt opp mot konkurrenter, hver gang, hele tiden? 

Et tilleggsmoment: Evalueringer fra Trip Advisor er inkludert for hoteller som faktisk er representert på TP. Og det ser ut som at de faktisk plukker alle relevante funn, ikke bare de med flest stjerner.

 

Intiativet har sine røtter i Sandnes, det tar utgangspunkt i et reelt markedsbehov, tjenesten er innovativ, og idèen utfordrer en etablert konvensjon i "bookingverdenen". Jeg gleder meg til å følge med videre. 

Lek og lær.

Et hårete fellesskap

Det er så godt funnet på at jeg nesten må smile. Når ledelsen i vår største fornøyelsespark - Kristiansand Dyrepark - kaster seg ut i en sosial nettverden, gjør de det med stil. Og en porsjon lun humor. 

Med sitt historiske utgangspunkt som en tradisjonell zoo, er "den levende parken" i dag en tilnærmet komplett arena for fornøyelser, glede, samvær og spenning. Kaptein Sabeltann med tilhørende sjørøversortiment, Kardemomme by og Skomakergata er viktige elementer i barns fantasiverden, og de hører til i denne parken.

Men - det starter og slutter med dyrene. Barn kjærlighet til dyr kjenner ingen grenser. Derfor er norske hjem fulle av fugler og katter og hunder og jeg vet ikke hva.  

Derfor: Pelsbok. Et nettsted hvor barn - gjennom kjæledyrene - bygger relasjoner, og samtidig knytter seg til dyreparkens egne fir- og tobente skapninger. Et sosialt samfunn for landets kjæledyr, hvor for eksempel din datters kanin kan mingle med løver og rotweilere. Barna får poeng når de mater dyr, og stiger i gradene. Mens du på facebook kan risikere å stå venneløs, får du 50 - 60 venner med en gang du kommer inn i Pelsbok. Ingen skal føle seg utenfor her.

Drøye 5500 profiler er lagt inn til nå. Over 5500 epostadresser er derfor trygt plassert i CRM-basen til Dyreparkens markedsførere. Det er bare å gratulere.

Studerer du nettstedet nærmere, vil du fort se at Dyreparken er svært opptatt av å ikke tråkke over noen grenser hva gjelder personvern, krav til anonymitet og sikkerhet. Ingen ansikter, ingen ekte navn, ingenting som kan avsløre identiteter. Heller ingen fri dialog. (Hvis det da ikke ligger en helt annen verden etter innlogging. Vi har en asosial katt, og har derfor ingen profil på pelsbok....)

Her ligger vel kanskje den største utfordringen i arbeidet med å videreutvikle pelsbok.no. Blir det spennende nok? Er det tilstrekkelig med utfordringer bakt inn i opplevelsen, når begrensningene for deltakelse er så vidt sterke? Jeg vet ikke, jeg er definitivt ikke i målgruppen. Ta en titt selv.

Pelsbok.no må forøvrig være den eneste nettplassen på denne jord som stenger om natten. Fra klokken 22 til 06 om morgenen "sover dyrene"......

Jeg oppdaget forøvrig noe pussig mens jeg lå på sofaen og skrev dette innlegget. Når jeg begynte, sånn i halv ni-tiden om kvelden, var det noen-og-femti innloggede brukere på pelsbok. Klokka 21.25 var det 3788 innloggede. Klokka 21.34 var det 4!!!! 

Målgruppen legger seg altså klokka halv ti på hverdager. Ingen tvil om dèt.

www.pelsbok.no

En ekte brosjyre fra Trip Advisor

Det er en ganske pussig utvikling vi nå er vitne til. Når vi nå endelig begynte å tro på idèen om papirløs markedsføring, fri for brosjyrer og printannonser, så kommer nettopp dette tilbake for fullt. Riktignok med et par viktige forskjeller: Vi er vårt eget trykkeri, og det er oss selv som har skrevet innholdet i annonsene. Selv om vi ikke alltid vet at det er annonser vi skriver.

Nyhetsbrevet fra Trip Advisor denne uken inneholder en nedlastbar PDF, med den smukke tittel "Top 10 Bets for BARGAIN TRAVEL". Den handler hvor du kan få de beste tilbudene, hvis du er ute etter å spare noen kroner. 10 destinasjoner er presentert med en introduksjonstekst, samt anbefalinger om overnatting, mat og opplevelser. I tillegg er det noen få råd om hvordan vi som leser kan spare penger på reiser.

Print ut denne fila. Du sitter da igjen med en vaskeekte turistbrosjyre, med et tilforlatelig klassisk innhold. Reklame for 10 destinasjoner, hverken mer eller mindre. 

Men begynn å bla litt. Innholdet i brosjyren består av sitater fra medlemmer i Trip Advisor. Sånne som oss, som elsker å reise, som blir glad over god service, billige og spennende attraksjoner, røverkjøp på et hotellrom. Og som skriver om det på Trip Advisor. 

Hvorfor lage en printervennlig brosjyre hvor bare noen få utvalgte destinasjoner og produkter er med? Behovet for slik tilrettelegging oppstår når informasjonsmengden blir for svær. Når det ikke lenger er mulig å vite om du har funnet akkurat det du leter etter. Når du kan finne ut av alt, men ikke lenger vet hva du lurer på. Når det blir nødvendig å redusere det du har, fremfor å finne mer. 

Det er forsåvidt lett å komme med kritiske kommentarer, hvis det er dèt en har lyst til. Hvem har redigert dette? Har noen betalt for å komme høyt opp og langt frem? Er reklamen til å stole på? Men troverdigheten står og faller på i hvilken grad vi som lesere selv kan vurdere substansen i det skrevne ord.

Hver enkelt artikkel i brosjyren - eller rettere pdf-fila -  peker tilbake til der hvor den opprinnelig ligger på Trip Advisor. Se for eksempel en av bedriftene som presenteres i brosjyren,  Egyptian Pancace House.

Som kunder vet vi at verden er subjektiv. Vi forstår at når noen velger for oss, så blir andre ting utelatt. Men TP-medlem Cairowendy er destinasjonseksepert for Cairo. Hun har mer enn 1000 innlegg i ulike fora på TP.  Hvorfor skulle vi ikke stole minst like mye på henne, som på et klassisk reklamebyrå?

Hvilke destinasjonsekspert stoler du på?

Les "brosjyren" her

Sørlandet i ny webdrakt

Det er en stund siden jeg har vært på denne bloggen nå. Jeg har vært travelt opptatt med å få ut en representativ og funksjonell web for reiselivet på Sørlandet. Den er nå på vingene i sin første versjon, og dagene går med til feilretting og forbedringer. Dagens løsning erstatter den etterhvert gamle www.visitsorlandet.com.

Vi har delt jobben i flere blokker, med hovedvekt på design, teknologi og informasjonsflyt. Kommunikasjonsbyrået Recommended AS i Kristiansand har stått for design og CSS-koding. Teknologiselskapet Doorway AS i Arendal har det teknologiske hovedansvaret, herunder implementering av CMS-løsningen fra EPIserver Norge. Jeg kan uten forbehold anbefale disse selskapene til andre som står i startgropa med egne prosjekter. Proffe folk, alle mann.

Selv har jeg hatt et hovedansvar for å få fram faktisk informasjon fra de forskjellige regioner på Sørlandet. Turistkontorer og destinasjonsselskaper er invitert til å løfte fram de tilbud, opplevelser og produkter de mener å ha markedsmessig belegg for å løfte fram. Dette er en kontinuerlig jobb, og basen til visitsorlandet.com vil vokse jevnt og trutt.

tellUs IT as står for databaseteknologi og distribusjon av produkter og arrangementer inn til visitsorlandet. Selskapet har en dominerende posisjon i det norske markedet, og har lang erfaring med denne type prosjekter. Samarbeidet har fungert svært bra.

Bilder selger reiselivet. Derfor er en forholdsvis stor andel av skjermflaten brukt til fotografier. Den opprinnelige ambisjon var (og er fremdeles) å ha en egen konto på flickr som leverer bilder til visitsorlandet. Rettighetsproblematikken har vært en stor utfordring i denne strategien. Derfor er det i dag kun et utvalg av bilder som benyttes åpent i flickr, og som samtidig benyttes til visitsorlandet. 

De fleste toppbildene er levert av Anders Martinsen, som på oppdrag fra Skattejakt As gjorde et reiselivsrelatert fotooppdrag i sommer. Jeg er imponert over kvaliteten til de bilder vi fikk fra Martinsen. De er i høy grad med på å prege sluttresultatet.

Som et "sideprosjekt" har 5 stykker av oss startet en reiselivsblogg fra Sørlandet. Hver dag gjennom hele uka presenteres et reiselivsprodukt som vi selv har hatt eller har glede av.

Så langt, så godt. Og det er nå den egentlige jobben begynner. Kunder og søkemotorer skal kunne finne frem.

Destinasjonsselskapene på Sørlandet ønsker en profesjonell, felles web, hvor alle direkte bidrar direkte. Det arbeidet starter umiddelbart.

Sjekk ut www.visitsorlandet.com, når du likevel sitter på nett.

Nettby, et hjem for noen andre?

Det er mange sosiale nettsteder her ute. En strategi for å kommunisere reisemål via disse kanalene må derfor inneholde en evaluering av hvilke nettsteder som bør prioriteres, sett i forhold til de mål en setter seg. Fremfor å klatte dårlig innhold utover mange steder, vil det være bedre å være god på noen få. 

Derfor skummet jeg nettby i embeds medfør. Så blant annet litt på hvilke grupper som var opprettet med emneord Sørlandet. Og lærte litt mer om muligheter og utfordringer, der også.

Det er rundt førti grupper på nettby som har Sørlandet som fellesnevner. Viljen til å etablere en gruppe er langt større enn interessen for å diskutere. De fleste gruppene har èn til fem medlemmer, og liten eller ingen trafikk. Noen få grupper har innhold, og da er det som oftest korte statements eller utrop av typen elske eller hate som ligger inne. 

For egen del fant jeg lite å gå videre med. Jeg passer ikke inn, behersker ikke kodene. Men jeg har noen fjernkolleger skal jobbe med å få unge voksne til å bosette seg i Agderfylkene. Værsågod, her er markedsdata light:

Gruppen "Sørlandet - et hjem for oss, et hjem for deg" har 100 medlemmer. Gruppen "Sørlandet - et hjem for oss, et helvete for andre" har nærmere 1100.  

Det er bare å brette opp armene :-)