Flickr skal pusses opp. Sikkert på tide, mer aggressive konkurrenter innenfor bildedelingsegmentet begynner å bli veldig gode. Som for eksempel 500px.com, en visuell drøm. Men flickr er fremdeles referansen, stedet vi oppsøker når vi er på leit etter akkurat dèt motivet, som vi bare må ha, akkurat nå.
La oss si du finner bildet du trenger på flickr. Det står noen sirkler nede i hjørnet på bildesiden, som forteller hva slags delingslisens fotografen har lagt til. Spørsmålet er: På hvilken måte skal du kreditere rettighetshaver? Du vil jo være på den sikre siden, og ikke risikere vonde ord og mere til, hvis du skulle bomme på navn og lenking.
Og nesten like surt: Hva hvis fotografen ombestemmer seg, og setter bremsene på, etter at du har brukt bildet?
Dette har skjedd for meg, Les historien om Grumpy Jim her
Her er hjelp å få. Jeg har kommet over http://www.imagecodr.org/. Noen kodesnekkere har laget en nyttig funksjonalitet for oss som plukker bilder:
1) Finn et bilde på flickr, som har en Creative Commons-lisens
2) Kopier adressen, og lim inn i ImageCodr
3) Kopier koden, og lim den inn der du vil ha bildet
That`s it. Under bildet ligger det nå et Creative Commons symbol, med riktige lenker. Og det er mer: Hvis du velger deg et bilde på flickr som ikke har en Creative Commons- lisens, så får du heller ingen kode.
"Ooops! The gremlins are here again." sier skjermen forskrekket hvis du prøver deg. Jo takk. Sorry.
Altså: Hvis bildet ikke har en CC-lisens, får du ikke lov å bruke det til å lage kode i imagecodr. Og kan du bruke det, så har fotografen altså en gang lagt ut en brukslisens. Smart. Om det holder i retten vet jeg ikke, men skulle en av oss havne i diskusjon om bruksrett med en rettighetshaver, så har vi jo et svært godt argument i bakhånd.
Bildet viser hvordan lisensen ser ut, og hvilke lenker som er aktivert. Symbolet er standard Creative Commons, det samme er forkortelsene. Så det er èn ting du ikke slipper unna: Du må lære deg hva de ulike lisensene faktisk betyr!
Her er lenke til det norske nettstedet for Creative Commons.
Det er sannsynligvis flere nettsteder eller apper med samme funksjonalitet som www.imagecodr.org, kanskje også bedre. Kjenner du til noen, del gjerne med oss andre!
Viser innlegg med etiketten åndsverk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten åndsverk. Vis alle innlegg
torsdag 23. februar 2012
mandag 4. mai 2009
Gjenbruk av innhold på "Folks Reisetips"
Jeg er definitivt ikke et godt advokatemne. Juridiske tekster kjeder meg normalt grenseløst, og jeg finner det nesten umulig å konsentrere meg i mer enn to avsnitt av gangen, når jeg er nødt til å lese slikt.
Vilkårsdokumenter knyttet til innholdsproduksjon på sosiale nettsteder er unntaket som - i mitt tilfelle - bekrefter regelen. Jeg synes det er fascinerende å studere hvilke tanker kommersielle og idèelle foretak har gjort seg om hvordan de vil bruke dine og mine bidrag.
Ta for eksempel visitnorway, seksjonen "Folks reisetips". Her oppfordres vi til å skrive om steder vi er glade i, legge inn anbefalinger og bilder. Nyttig, underholdende og potensielt interessant for oss alle.
Vi er personlig ansvarlige for alt vi legger inn i "Folks Reisetips". Leverer vi fra oss feilaktig informasjon, så er det helt og holdent vårt ansvar. Og vi får ikke lov å stjele fra andre. Naturligvis.
Visitnorway.com forbeholder seg retten til å gjenbruke alt innhold som medlemmer legger inn. Her er teksten:
"Gjenbruk av innhold
Visitnorway forbeholder seg retten til å gjenbruke, tilpasse, oversette og publisere alt innhold vederlagsfritt i Norge og utlandet og i den form de måtte ønske, inkludert, men ikke begrenset til, turistportalen Visitnorway, brosjyrer og kampanjer. Visitnorway forbeholder seg retten til, men plikter ikke, å oppgi brukernavn som opphav til innhold." (se original her)
Det er spesielt siste punktet som får meg til å stusse: Hvorfor forbeholder visitnorway seg retten til å la være å fortelle om rettmessig opphavsperson? Og hvis de lar være å gjøre nettopp dette, hvordan kan vi da i neste omgang stå ansvarlig for innhold?
La oss si at en ivrig norgesvenn legger sjel og kunnskaper inn i en artikkel om Setesdal på langs. Teksten er god, og bildene som følger med holder høy kvalitet. Et profesjonelt stykke arbeid, levert av en amatør. Han eller hun kan med rette være stolte av sitt bidrag. Eventuell gjenbruk og annen publisering av dette bidraget bør kunne spores tilbake til opphavsperson. Er ikke det bare alminnelig høflighet?
Hvorfor ikke la alt innhold som medlemmer produserer under "Folks reisetips" bli festet til en Creative Commons-lisens? I sin aller enkleste form dreier det seg bare om å navngi innholdsprodusenten:
Altså: Når medlemmer legger inn bidrag til "folks reisetips", så aksepterer vi at visitnorway vil kunne dele og remikse alt innhold, på det ene vilkår at opphavsperson navngis.
Verre er det ikke. Både opphavsperson og gjenbruker får dermed en klart og lett forståelig referanse for rettighetsproblematikk.
Jeg vil tro at dette vil virke positivt stimulerende på bidragsytere? Eller hva?
fredag 27. februar 2009
Store Norske Leksikon på nett

Tidene forandrer seg. Norges andre bibel, Store Norske Leksikon, er nå ute på nett. Alt innhold er gratis. Inntjening er basert på annonser. Smått fantastisk, mener nå jeg. Det er ikke så lenge siden det å anskaffe et leksikon var en investering på linje med å kjøpe ny komfyr.
Det er to fenomener på dette nettstedet som er relevante for markedsføring i reiselivet. Det ene har å gjøre med kunnskapsproduksjon, det andre dreier rundt lisensbruk og rettigheter.
Wikipedia og andre brukergenererte medier har snudd våre forestillinger om hvem som er kvalifisert til å produsere og formidle kunnskap fullstendig på hodet. Nå kan alle som vil - og har interesse av det - få distribuert den kunnskap en måtte sitte inne med. Noen få tastetrykk er nok. Kvalitetsikring overlates til noen andre. Enten retter noen på det du har skrevet, eller så blir det stående som sant.
Modellen til Store Norske forsøker å kombinere det beste fra to verdener: Det fagtunge redaksjonsmiljø kombinert med kunnskapsrike amatører og ildsjeler. Kvalitetssikret, betalt frivillighet, på en måte. Detaljene kan du lese om på nettsiden. For oss i reiselivsnæringen bør det være inspirerende å snuse nærmere på en tilpasset modell.
Mye av informasjonen som ligger på Store Norske har en fri lisens. Lisenssystemet som benyttes tilsvarer de ulike Creative Commons - lisensene. Dette gir oss som jobber med reiselivsportaler muligheter til å hente informasjon fra en nesten uttømmelig kilde, og samtidig ha rettigheter til å videreformidle og tilpasse det samme materialet.
Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne formen for lisensiering av åndsverk. Både utgiver og bruker ønsker klare regler.
I reiselivet må vi komme i gang med å bruke tilsvarende lisenssystem på det vi skriver og fotograferer. Spesialiserte søkemotorer henter i dag ut CC-basert informasjon til bruk i reiseguider. Dette kommer garantert til å bre om seg.
Forøvrig litt artig at artikkelen om Wikipedia på Store Norske Leksikon i dag kommer opp som nummer to på "mest-lest"-lista.
mandag 20. oktober 2008
Wikimedia Commons
Hørt om Wikimedia Foundation? En relativt ny ideell stiftelse, med hovedsete i Florida. Sue Gardner er daglig leder / forretningsfører. Hun var tidligere ansvarlig for nettstedet til Canadian Broadcasting Company.Arbeidet til denne stiftelsen forandrer vår måte å tenke på. Forandrer hvordan vi ser på, finner og deler kunnskap. Til tross for sin beskjedne størrelse, målt i antall ansatte (det er ikke mer enn 10 - 12 personer ansatt i Wikimedia-systemet. Det fleste er teknikere som arbeider mer servere og lignende). Wikimedia administrerer en gigantisk dugnad. Tusenvis av engasjerte og frivillige "medarbeidere" laster opp informasjon til de ulike wiki-prosjektene.
Stiftelsens formålsparagraf åpner slik:
Stiftelsens generelle formål og målsettinger skal være det følgende:
Wikimediastiftelsen er dedikert til utviklingen og vedlikehold av fritt og åpent nettilgjengelige leksika, sitatsamlinger, lærebøker og andre samlinger av dokumenter, informasjon og andre informasjonelle databaser på alle verdens språk som vil bli distribuert omkostningsfritt til publikum gjennom en fri dokumentasjonslisens......
Wikimediastiftelsen er dedikert til utviklingen og vedlikehold av fritt og åpent nettilgjengelige leksika, sitatsamlinger, lærebøker og andre samlinger av dokumenter, informasjon og andre informasjonelle databaser på alle verdens språk som vil bli distribuert omkostningsfritt til publikum gjennom en fri dokumentasjonslisens......
Dedikert til å utvikle fri, gratis og tilgjengelig informasjon. Wikipedia markerte starten, men mange andre tilsvarende prosjekter er etterhvert samlet under samme ideelle paraply, for eksempel:
For oss brukere betyr dette at vi har en skattekiste liggende rett foran nesen. Bilder, tekster, videoer og artikler som dekker nesten ethvert behov.
Vi kan - eller skal jeg si bør - også bidra til å fylle Commons med innhold. Ved å bidra er vi med på å øke andres kunnskap om det vi er opptatt av.
Så er vi med.
- Wiktionary. Ordbok, med definisjoner, skrivemåter og forklaringer.
- Wikibooks. Fagbøker med forskjellige temaer. Norsk versjon heter wikibøker.
- Wikisource. Et bibliotek med kildetekster til fri bruk.
- Wikinews. Fritt tilgjengelig nyhetstjeneste.
- Wikispecies. Som de selv sier: "A free directory of life!"
- Wikimedia Commons. En sentral database for å gjøre bilder, filmer og musikk tilgjengelig for alle wiki-prosjektene.
For oss brukere betyr dette at vi har en skattekiste liggende rett foran nesen. Bilder, tekster, videoer og artikler som dekker nesten ethvert behov.
Vi kan - eller skal jeg si bør - også bidra til å fylle Commons med innhold. Ved å bidra er vi med på å øke andres kunnskap om det vi er opptatt av.
Så er vi med.
torsdag 16. oktober 2008
Microstock fotografier
I de aller fleste tilfeller er profesjonelle fotografer de beste til å levere høy kvalitet med sikker jus i ryggen, når du trenger bilder til reiselivswebben.
Men av og til trenger du bare et bilde i webformat som skal illustrere en artikkel eller et innlegg, ikke sant? Og det er ikke sikkert at du finner gratis og CC-lisensiert materiell som dekker dine behov der og da?
Alternativet kan være bildenettsteder som tilbyr microstock - fotografier. Dette er en webvariant av tradisjonelle bildebyråer. På disse nettstene tilbyr både profesjonelle og amatører sine blinkskudd. Prinsippet er at dersom et bilde koster lite, og kan selges mange ganger, blir det likevel penger av det.
Betaling skjer som oftes etter kontantkort-prinsippet. Kunden betaler et fast beløp - for eksempel £ 50 , og kan så kjøpe bilder/nedlastinger til beløpet er brukt. Pris pr. bilde varierer typisk fra en femmer og opp til et par - tre hundrelapper. Og i utgangspunktet kan du bruke motivet så mange ganger du vil.
Det er etterhvert kommet mange tilbydere innenfor dette segmentet. istockphoto.com er kanskje den mest kjente. De var vel også først ute.
Det er ikke sikkert du finner det motivet du trenger. Det er mulig du må tenke kreativt for å finne innfallsvinkel til motivet. Og kvaliteten kan variere veldig. Men microstock-nettstedene er verdt et besøk, før du eventuelt går videre med andre, kanskje dyrere alternativer.
mandag 29. september 2008
Flickr 1: Intro
Autumn red
Originally uploaded by Visit sørlandet
Reiseliv og turisme handler om opplevelser. Selv om reisemotivene varierer individuelt, er forventningene til reisen knyttet til steder, handlinger og ofte også samvær. Forut for en reise studerer vi andres fotografier, under reisen fotograferer vi selv. Hjemme igjen skaper vi forventninger hos andre ved å dele våre egne minner.
flickr.com er verdens største samlingsplass for fotografier. Både amatører, semiprofesjonelle og helproffe fotografer bruker nettstedet til å dele bilder med omverdenen. Alexa rangerer nettstedet som nr. 32 på sin global top 500-liste.
Brukergrensesnittet er forbløffende enkelt. Kunden lager seg en konto, og kan umiddelbart starte med å laste opp egne bilder. Det er opp til den enkelte hvem som skal se bildene; en liten krets (venner / familie), eller alle som besøker flickr.
For den kreative webutvikler er det mange måter å bruke flickr på. Her er et par - tre eksempler:
- flickr er full av creative-commons lisensierte fotografier. Trenger du et spesifikt motiv er det bare å dykke ned i tag-jungelen å begynne letingen. Mange fotografer tillater også at du bruker bildene i kommersielle sammenhenger. Er du i tvil er det bare å sende en mail til vedkommende.
- Lag - eller søk etter - grupper med temaer du ønsker å "samle" på. Det finnes grupper for nær sagt alt og alle. Folk tar bilder av verden, og det som er i den. Det betyr at du kan slumpe innpå et motiv som kanskje går litt utenpå din moralkode, men flickr har et ganske elegant system for å hindre at det dukker opp for mye av den uheldige sorten.
- Plasser dine bilder på et kart, slik at andre kan se hvor du har vært.
Èn retning innen internettmarkedsføring dreier seg om å "go social". Det eksperimenteres mye på norske reiselivswebber om dagen, dette er et hovedtema. flickr.com er et at flere spor.
torsdag 25. september 2008
Retten til eget ansikt
I mine forsøk på å sette meg inn i Creative Commons betydning for egen bruk av andres bilder, kom jeg over nyttig informasjon: Bruk av mennesker og ansikter på bilder (og video). Gisle Hannemyr har skrevet en artikkel om "retten til eget bilde".
Kortversjonen er at ethvert individ i prinsippet eier rettighetene til seg selv. Det er jo forsåvidt ingen bombe, men konsekvensen av dette er at vi altså ikke kan fotografere og publisere bilder av mennesker vi tilfeldigvis treffer på, sånn helt uten videre. Flere lover verner om det enkelte menneskets identitet.
Skal bildene brukes i reklamesammenheng, skal en være ekstra forsiktig. Selv om det er visse unntak, blant annet knyttet til journalistisk virksomhet, holder følgende enkle grunnregler lenge: Spør vedkommende du har i søkeren om lov til å ta bilde. Skriv ned på et ark som forteller hva du har tenkt å bruke vedkommendes ansikt til. Få et samtykke, helst skriftlig. Så er alt i orden, og alle er venner.
Hvis man vil bruke et åndsverk som er CC-lisensiert, bør en være oppmerksom på at ikke alle rettigheter til verket nødvendigvis trenger å være avklart. Det er opp til bruker av åndsverket - for eksempel fotografiet - å sørge for at alt er på stell. Det kludrer det jo litt til, for å si det sånn. I praksis er det jo nesten umulig å vite hele forhistorien til et "frigitt" fotografi. Eller har jeg misforstått?
En av de store fordelene ved å bruke seriøse fotografer til å levere motiver av mennesker, er at de har profesjonelle modeller, eller et system for håndtere "frifotografering" av mennesker.
Norsk webforum har hatt en "hode-skulder-kne-og-tå"-diskusjon som kan være interessant for noen kreative hobbyfotografer.
Det er ikke tilfeldig at et standard turistnettsted ofte har visse likheter med turist- eller markedssjefens private fotoalbum.....
Kortversjonen er at ethvert individ i prinsippet eier rettighetene til seg selv. Det er jo forsåvidt ingen bombe, men konsekvensen av dette er at vi altså ikke kan fotografere og publisere bilder av mennesker vi tilfeldigvis treffer på, sånn helt uten videre. Flere lover verner om det enkelte menneskets identitet.
Skal bildene brukes i reklamesammenheng, skal en være ekstra forsiktig. Selv om det er visse unntak, blant annet knyttet til journalistisk virksomhet, holder følgende enkle grunnregler lenge: Spør vedkommende du har i søkeren om lov til å ta bilde. Skriv ned på et ark som forteller hva du har tenkt å bruke vedkommendes ansikt til. Få et samtykke, helst skriftlig. Så er alt i orden, og alle er venner.
Hvis man vil bruke et åndsverk som er CC-lisensiert, bør en være oppmerksom på at ikke alle rettigheter til verket nødvendigvis trenger å være avklart. Det er opp til bruker av åndsverket - for eksempel fotografiet - å sørge for at alt er på stell. Det kludrer det jo litt til, for å si det sånn. I praksis er det jo nesten umulig å vite hele forhistorien til et "frigitt" fotografi. Eller har jeg misforstått?
En av de store fordelene ved å bruke seriøse fotografer til å levere motiver av mennesker, er at de har profesjonelle modeller, eller et system for håndtere "frifotografering" av mennesker.
Norsk webforum har hatt en "hode-skulder-kne-og-tå"-diskusjon som kan være interessant for noen kreative hobbyfotografer.
Det er ikke tilfeldig at et standard turistnettsted ofte har visse likheter med turist- eller markedssjefens private fotoalbum.....
tirsdag 23. september 2008
Bildebruk og kopirettigheter - Creative Commons
Jobber du med med stedsbasert informasjon og markedsføring? Da har du mer enn èn gang stått fast fordi du mangler gode bilder. Her er et par tips til hvordan du kan skaffe deg motiver med tilstrekkelig kvalitet - uten at det koster skjorta av deg.Nettet er en nesten utømmelig kilde for å hente bilder. Og det er mange oppegående fotografer som er villige til å låne deg en kopi av sine motiver, på visse betingelser. Creative Commons har utviklet et juridisk verktøy som kan brukes både av eier og bruker av kreative arbeider. I Norge har Universitetet i Oslo hatt ansvaret for tilpasse lisenssystemet til norske forhold.
Kort fortalt: De lisensene som er utviklet gjør det mulig for oss brukere å forholde oss korrekt til åndsverkloven, og samtidig få dekket våre behov for bilder til egen web. Store innholdsnettsteder som flickr.com og wikipedia.com er fulle av materiell du på nærmere definerte betingelser kan benytte deg av. Det er laget et standard sett med symboler som raskt gir deg innblikk i hvilke begrensninger og muligheter som hefter ved det enkelte bilde.
Det er høy kvalitet på mye av det som er lagt ut som CC-basert materiell. Og det tar under 5 minutter å sjekke ut flere nettsteder. Creative Commons har for eksempel en søkemotor som fanger opp flere nettsteder samtidig.
Ett spørsmål som dukker opp i et CC-søk, er knyttet til begrepet kommersialitet. Når er et nettsted kommersielt? For regionale og lokale nettsteder knyttet til turisme er dette slett ikke helt enkelt å svare på. Spørsmålet er sendt til Creative Commons Norge.
Bildet i teksten er hentet fra Creative Commons Norge sitt nettsted, og er en del av et slideshow (Målgruppe barn...) som forklarer hva det hele dreier seg om.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

