Når rettigheter endrer seg

Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet: Jeg hadde en gang bruk for et bilde av et furtent ansikt. Det fant jeg fort og greit på flickr. Bildets eier hadde velvillig utstyrt åndsverket med en Creative Commons-lisens. Med det var da, ikke nå. Historien er slik:

Copyright Symbols, originally uploaded by MikeBlogs.

For snart to år siden skrev jeg et innlegg om brukergenerert innhold på Trip Advisor:

Heller fengsel enn dette motellet.

For å illustrere en frustrert og sint hotellkunde fant jeg et flickr-bilde av "Grumpy Jim". En Creative Commons lisens tillot meg å gjenbruke bildet, så fremt jeg pekte til rettighetshaver. Alt såre vel.

Ukjent med Creative Commons lisenser? Her er en rask intro.

Her om dagen satt jeg og bladde gjennom gamle blogginnlegg, og tilfeldigvis klikker jeg på bildet av kompis Jim. Og oppdager at lisensen er endret. Nå er det ordinær Copyright som gjelder. CC-lisensen er borte. En rask kikk på profilen til bildets eier viser at han er profesjonell foredragsholder, kursholder og fotograf. Han ønsker nå full kontroll på spredning av bildene sine.

Hva gjør man med slikt da?

Alle CC-bilder vi bruker på blogger og andre nettsider kan jo nårsomhelst endre rettighets-status. Ikke fordi folk er ute etter å lure oss, men fordi verden endrer seg. En amatør kan for eksempel gå proff. En bildeeier kan ha blitt lurt, og funnet sitt eget foto i en uønsket sammenheng. Det kan være så mye.

Derfor ville det vært nyttig å vite når et bilde endrer status. I flickr kunne dette for eksempel enkelt vært gjort ved at det kom opp en dato i rettighetsfeltet.

Ufarlig flisespikkeri? Tja. En tidligere kollega fant for en tid tilbake et CC-lisensiert bilde på flickr, som ble brukt på en nettside. Flere måneder etterpå kom det en faktura for bruk. Bildet hadde da endret lisens. Uten dokumentasjon var det vanskelig å argumentere med rettighetshaver.

Derfor tar jeg ofte en liten forholdsregel når jeg benytter et CC-lisensiert bilde: Jeg takker for lånet. Skriftlig. I kommentar-felt, eller i en flickr-epost. Så har jeg noe "håndfast" dersom det i ettertid skulle dukke opp spørsmål om bruk.

En kan naturligvis også ta en skjermdump av den aktuelle siden. En bilde-eier kan jo også slette kommentarer. Men inntil videre holder jeg på at 99,9 % av flickr-samfunnet etterlever nettstedets første bud:

Be nice.

Alltid på

De sitter der på hver sin krakk og tenker høyt om framtiden: Jeff Besoz (Amazon), Mark Zuckerberg (Facebook) og Mark Pincus (Zynga) har plassert mye penger i et investeringsfond som skal utvikle nye sosiale instrumenter. Bare naturlig at de vil fortelle litt om hvorfor de gjør det. Like naturlig at vi her ute hører godt etter.

Operator at MDF 1912, originally uploaded by PanelSwitchman.

Om noen få år, når vi alltid er på, koblet sammen i ett eller annet nettverk, da er det ikke nettsteder som sådan vi kjører dialogen med. Vi kommuniserer med hverandre. Sosiale nettsteder og -instrumenter vil bare være nødvendig infrastruktur som knytter oss sammen. Det er denne sosiale infrastrukturen noen av de største aktørene nå vil gå sammen for å bygge.

Om noen få år vil grøftearbeidedet være ferdig, rørene på plass. Det er da den virkelige moroa kan begynne, som Mark Pincus uttrykker det.

Han sammenligner neste generasjons sosiale instrumenter og -selskaper med summetonen.

"In five years, connections will be to each other, not the web. We`ll be dial tones".

Det er et fenomenalt bilde, når det først synker inn. Forutsetningen for kontakt. Så selvfølgelig at du aldri tenker på den når den er der. Men når den er borte, når lyden i røret ikke er der, da blir vi fort urolige.

Facebook har en unik posisjon til å bli den grunnleggende infrastruktur for nettbaserte sosiale relasjoner. Selskapet er der i dag.  Ulike integrasjoner skjer i et vanvittig tempo. Sånn sett er det morsomt nok, allerede i dag.

Jeg leste artikkelen i TechCrunch. Her er den.