På tide å flytte ut?

Social Media Snowflake
Originally uploaded by Lloyd Davis

Informasjonsmengden er natuligvis alt for stor. Det finnes ingen vanntette evalueringsmetoder som kan skille skitt fra kanel, gull fra gråstein. Fremtiden tar bestandig noen U-svinger og endrer kjørebanen. Så jeg bare spør:

1) Hva er god strategisk bruk av brukergenerert innhold?

Brukergenert innhold vokser ekstremt i omfang. Flere mennesker bidrar til den store samtalen, og nye sosiale nettsteder utvikles i rekordfart. Den teknologiske terskelen for å bidra er nå så lav at alle kan bidra, hvis de vil. Samtidig modner markedsføreres forståelse av hvilken verdier som ligger i denne utviklingen. Proffer over hele verden eksperimenterer, vinner erfaring, samler kunnskap. Nye kapitler skrives i faget markedsføring.

Det er for eksempel begynt å komme systematiske, kritiske evalueringer om kvaliteten ved brukergenerert innhold. Og det er ikke vanskelig å finne faktafeil og uklarheter, dersom en ser etter (Ta for eksempel Trip Advisor i dag, kategori "Popular Aust-Agder destinations". På første plass finner vi Bergen).

Det er en stor utfordring for reiselivsmarkedsførere å finne en måte å spille sammen med kunder, nettgjester og publikum. Subjektiv, ofte upresis dialog må fylles ut med objektiv, saklig informasjon. Her vil destinasjonsselskaper ha en plass i verdikjeden.

Til nå har vi vært vant til å tenke at stedsegne og -eide reiselivsportaler er svaret på denne utfordringen.
Jeg er overbevist om at mer og mer av samspillet mellom kunde og stedstilbyder vil skje utenfor egne portaler, epostlister og kundebaser. Vi må inn på felles arenaer.

2) Hvordan åpne opp for bruk av portalinformasjon i markedsføring på sosiale nettsteder?

Det viser seg at folk gjerne vil dele sine bilder og tekster med andre, bare de får anledning til det. Det er ikke økonomiske motiver som driver mennesker til å skrive og fotografere, for så å legge det ut på sosiale nettsteder. Gleden ved å formidle kunnskap, dele spennende fortellinger og vise frem gode fotografier er ofte viktigere.

Lovverk og regler har til nå gitt markedsførere begrensede muligheter til å distribuere denne informasjonen fritt. Åndsverksloven gir opphavsmann eller -kvinne gode rettigheter.

Vi er midt inne i en revolusjon på dette feltet. Det er utviklet nye standarder for å dele og distribuere innhold. Creative Commons lisenser skaper en felles forståelse mellom bidragsyter og bruker. Sosiale nettsteder skaper en arena for å dele. Og det viser seg at at stort antall mennesker har lyst til - nettopp - å dele.
Samtidig utvikles søketeknologi som gjør det mulig å hente ut frie tekster og bilder. Denne utviklingen er i full gang.

Om relativt kort tid vil søketeknologi og fritt tilgjengelig materiell utgjøre en viktig kilde for reiselivsrelatert informasjon for en potensiell turist. Og reiselivsportaler fulle av opphavsbeskyttet materiell vil tape terreng.

I 2009 vil reiselivsmarkedsførere flytte ut av sine trygge, selveide, upersonlige reiselivsportaler. Ut i det åpne nettlandskapet, sammen med kunder, kritikere og konkurrenter.

De beste i klassen er allerede på flyttefot. Vi andre må i hvertfall begynne å pakke sekken.

Nettby, et hjem for noen andre?

Det er mange sosiale nettsteder her ute. En strategi for å kommunisere reisemål via disse kanalene må derfor inneholde en evaluering av hvilke nettsteder som bør prioriteres, sett i forhold til de mål en setter seg. Fremfor å klatte dårlig innhold utover mange steder, vil det være bedre å være god på noen få. 

Derfor skummet jeg nettby i embeds medfør. Så blant annet litt på hvilke grupper som var opprettet med emneord Sørlandet. Og lærte litt mer om muligheter og utfordringer, der også.

Det er rundt førti grupper på nettby som har Sørlandet som fellesnevner. Viljen til å etablere en gruppe er langt større enn interessen for å diskutere. De fleste gruppene har èn til fem medlemmer, og liten eller ingen trafikk. Noen få grupper har innhold, og da er det som oftest korte statements eller utrop av typen elske eller hate som ligger inne. 

For egen del fant jeg lite å gå videre med. Jeg passer ikke inn, behersker ikke kodene. Men jeg har noen fjernkolleger skal jobbe med å få unge voksne til å bosette seg i Agderfylkene. Værsågod, her er markedsdata light:

Gruppen "Sørlandet - et hjem for oss, et hjem for deg" har 100 medlemmer. Gruppen "Sørlandet - et hjem for oss, et helvete for andre" har nærmere 1100.  

Det er bare å brette opp armene :-)

Om kundemakt og markedsføring

Ryddet litt i notater og bokmerker i dag, og kom over en sak som var blitt liggende urørt en stund. David Weinberger besøkte konferansen Motion 08 i Kristiansand i høst. Stor stas, naturligvis, og et lydhørt publikum. Weinberger er professor i filosofi, vitsemaker, og en viktig tenker innenfor web og teknologisk utvikling.

Grunnlaget for hans kjendisstatus innenfor web ble lagt med en bok. I 2001 publiserte han sammen med to andre medforfattere "The Cluetrain Manifesto" (for å illustrere hvor lenge det er siden; den ble også utgitt på 4 kassetter...).

Noen gang prøvd å finne ut av hva Cluetrain faktisk betyr? Ikke lett, det må kreativ oversetting og proff assistanse til. Selv da butter det i mot for det norske språk. Metaforen kretser rundt å tilegne seg viktig kunnskap, fort.

For å gjøre det hele litt høytidelig er boken skrevet som et manifest. 95 teser om hvordan markeder og kjøpergrupper totalt vil endre karakter, og om hva vi som markedsførere eventuelt kan gjøre med dèt. Da den kom ut skapte boken konstruktiv støy og faglig dialog om hverandre. Men man skulle tro at 8 internettår hadde gjort tankene gammeldagse, utdaterte og ubrukelige for praktisk handling i dag. Men så er det likevel ikke slik. I innledningen til manifestet står det:

"Nettverksmarkeder er i ferd med å selv-organisere seg raskere enn de selskapene som tradisjonelt sett har tjent dem. Takket være nettet blir markeder bedre informert, smartere, og mer krevende når det gjelder kvaliteter som de fleste forretningsorganisasjoner mangler."

Aktuelt så det holder, dette. Mens alt for mange av oss evaluerer, segmenterer og posisjonerer produkter og selskaper slik Kotler engang lærte oss, holder markedene på med sitt, helt på egen hånd. De organiserer seg på kryss og tvers av demografi, geografi og inntekt. De finner hverandre gjennom sosiale nettsteder. De snakker sammen, og har ofte kunnskap om det vi holder på med. Forutsatt at våre produkter er interessante nok til å ha en mening om, naturligvis.

Reiselivet burde være pionerer i å utforske nye muligheter som kommer i kjølvannet av en slik markedsbetrakning. Foreløpig er vi ikke helt der.

Hvis du klarer å overse den noe pompøse form som disse tesene er skrevet på, har du garantert nytte av å bruke en liten time eller to på å reflektere over hovedbudskapet i "the Cluetrain Manifesto". God lesning.

Jeg burde ha skrevet noe om hva Weinberger faktisk snakket om under Motion 08. Men det klarer jeg faktisk ikke.

Din egen reiseguide

Reisehåndbøker er nyttige saker. Hyggelig å ha på senga før avreise til et reisemål. Lette å ha i lomma underveis. Praktiske for å notere smått og stort.

Reiseplanleggere på nettet er også nyttige saker. Praktiske når du ikke helt vet hva du leter etter, men er åpen for gode forslag. Nyttige når du trenger oppdatert informasjon om praktiske detaljer.

1. november i år ble offbeatguides.com lansert i betautgave. Forretningsidèen er rett og slett å kombinere de beste egenskapene fra papir og nett. En personlig, oppdatert reisehåndbok for nettopp det reisemålet du skal til.

Det fungerer slik: Kunden skriver inn reisemål og avreisested, datoer for oppholdet, eget navn, samt eventuelt hvor en skal bo. Søkeagenter samler relevant informasjon fra nettet, strukturerer innhold, og lager et pent dokument av det hele. Kunden sitter igjen med et oppdatert dokument på 70 - 100 sider eller så. Dette dokumentet kan så redigeres videre. Når kunden er fornøyd, kan dokumentet kjøpes som en pdf-fil, eller som en mer påkostet reisehåndbok.

Det er først og fremst ett forhold som skiller denne søkemotoren fra andre jeg har vært borti:

I søket som blir foretatt inkluderes både offisielle nettsteder og nettsteder med brukergenerert innhold. Betautgaven inkluderer blant annet flickr, wikitravel og wikipedia , samt the world factbook. Flere kommer. Det er kun innhold med Creative Commons-lisenser - eller tilsvarende - som lastes ned.

Dagens utgave inneholder 30 000 destinasjoner og byguider. I neste omgang kommer større ferieregioner.

Denne type tjenester vil garantert utvikles i stort omfang. For oss som jobber med stedsmarkedsføring er det bare å henge med i svingene, så godt vi kan. Enten leverer vi innhold på søkeagentenes premisser, eller så forblir våre reisemål ukjente perler (stort sett).

Èn ting til, når du nå sikkert kommer til å prøve tjenesten; Se hvor vidunderlig enkelt det hele er presentert for kunde!

Offbeatguides.com