Generasjon Y og lesebriller

Flickr photo by dalechumbley

Det er forskjell på folk, og alder pleier å være et ganske nøyaktig måleinstrument for å måle deler av denne forskjellen. Kategorien "godt voksen" har tradisjonelt vært en aldersgruppe i befolkningen som har slitt litt med å henge med i den teknologiske utviklingen.

Men, hør hør; i følge amerikansk forskning er generasjonen med det klingende navnet "baby boomers" nå i ferd med å komme ajour med yngre lag av befolkningen. Vi tar innpå Generasjon Y, de superkjappe 18-24-åringene. I hvertfall når det gjelder å sitte foran en skjerm og surfe, blogge, chatte, laste opp bilder og lese nettsider.

I en representativ amerikansk studie er det dokumentert en 67 % økning i babyboomernes bruk av blogger og podcast, og 59 % økning i bruk av sosiale nettfunksjoner de siste 12 måneder. For Generasjon Y sin del har veksten stoppet helt opp. Voksenfolket haler sterkt innpå.

Hva betyr så dette? Er det slik at vi ser en teknologisk utjevning mellom generasjonene? Skal vi endelig snart kunne snakke jevnbyrdig med en 20-åring, når temaet er internett og nettbasert kommunikasjon?

Neida.

Du har sikkert sett det selv. Ungdommen er flyttet over på mobilen. Sosial kommunikasjon over nett er en del av sentralnervesystemet til den generasjonen som nå er i ferd med å bli voksen. Derfor flytter det vi er vant til å kalle internett med over på mobile plattformer.  Applikasjoner utvikles i rekordfart, nye varianter over det eldgamle fenomenet kommunikasjon skyller over oss. 

Amerikansk ungdom blir årlig spurt om hvilken teknologi de aller mest ønsker seg. I fjor svarte 35 % av dem at de ville ha "tilgang til internett hjemmefra". I dag er dette tallet falt til 25%. 

54 % av ungdommene sier at de helst vil ha flere "mobile tjenester". Dette står aller høyest på ønskelisten, i år som i fjor.

OK, hva så? Hva bør en reiselivsmarkedsfører med ambisjoner gjøre med dette?

Lesebriller først. De er små, disse mobilskjermene.  Deretter, trykke på knappene på mobiltelefonen som aldri er blitt brukt. Leke litt. Prøve å forestille seg hvordan turistinformasjon og reiselivsreklame kan tilpasses en mobil verden. Dèt er faktisk ikke så vanskelig. Mange reisemålselskaper har eksperimentert flittig i både to og tre år på hvordan de skal "go mobile". 

Og så til slutt, lytte til leverandører med relevante produkter og tjenester i kofferten. 

Mange av oss gjør det omvendt. Det gjorde vi når vi lagde de første hjemmesidene til destinasjonsselskapene også. Vi hadde minimal bestillerkompetanse, til glede for hundrevis av små og store leverandører. Når vi nå er på vei over på mobile plattformer er det derfor viktig at vi har noen begreper om hva vi vil.

Studèr Steinar Brændeland sin presentasjon fra Destinasjonsforum i år.

Her er artikkelen med tall og fakta. Takk til Anna Pollock for lenka.

Wikitravel, copyright og copyleft

Fakta først: I 2003 fikk to amerikanere en idè om å lage et nettsted med oppdaterte reiseguider fra forskjellige land. Turister skulle selv delta i produksjonen av disse, og dermed bidra til at reiseguidene hele tiden var ajour med virkeligheten. De var sterkt inspirert av wikipedia, og navnet på nettstedet ble wikitravel. *)

Alt innhold på wikitravel baserer seg på en lisenstype kalt copyleft (jeg skjønte ikke humoren før jeg så markøren!). Denne lisenstypen er i realiteten lik Creative Commons-lisensen "Attribution - Share Alike (by-sa), som betyr at du har lov til å dele innholdet med andre, og du kan bearbeide stoffet som du vil. Det er to betingelser:

1. Du skal navngi opphavspersonen på den måten opphavspersonen ønsker. 
   
2. Hvis stoffet endres, utvides eller bearbeides, så skal det ferdige resultatet ha samme lisens.

Verre er det ikke. Normal høflighet, egentlig. Basert på denne lisensen har wikitravel vokst til å bli en av de aller beste reiselivswebbene som baserer seg på innhold fra deg og meg. 

For norske reiselivsportaler, databaseleverandører eller andre som arbeider med å spre tilbud innenfor reiselivet, bør det være et mål å få maksimal distribusjon av innholdet. Ved å knytte vårt eget innhold opp til en etablert og lett forståelig lisens, gjør vi det enklere for andre distributører å formidle vårt budskap.

Hvorfor ikke CC-lisensiere portalinnhold, på samme måte som wikitravel gjør? Finnes der noen gode argumenter for å ikke å gjøre det? 

Vel. Wikitravel har en fantastisk beskrivelse av konsekvensene ved å gi åndsverk en copyleft-lisens. Den må leveres i original tapning:

"Copyleft means that every single yahoo, nutcase, screwjob, charlatan, shyster, weirdo, freakazoid, mouthbreather, goofball, lamer, cheater and jerk will have the right to read, copy, print, save, download, read aloud, project, modify, email, distribute, sell, photocopy and correct your work however they want to".

Men litt må vi jo tåle, i den gode saks tjeneste.

*) I 2006 solgte gründerne hele stasen til Internet Brands Inc, et børsnotert selskap med en forretningsidè knyttet til å etablere og drifte brukerdrevne nettplasser. Internet Brands driver i dag 80 sosiale nettsteder, og hadde i januar i år 48 millioner unike brukere.

Noen tall om bruken av sosiale nettjenester

Facebook
Originally uploaded by _Max-B

Hør her: To tredjedeler av verdens internettbrukere besøker nå et sosialt nettsted eller en blogg i løpet av en måned. Denne sektoren tar nå nesten 10 % av all global tid som brukes på internett, og er nå klodens 4. mest brukte online-kategori. 

På toppen av denne rangeringen  - som altså tar for seg hva vi bruker tid på, når vi er online - finner vi bruk av søketjenester, deretter generelle portaler, software-aktører, og deretter altså medlemsbaserte, sosiale nettjenester. Først på en femteplass finner vi bruk av epost epost (!)

Kategorien sosiale nettsteder består av tjenester som MySpace, flickr, LinkedIn, Orkut, Netlog, Del.ici.ous og sikkert tusenvis av andre, mindre kjente merkenavn. Og høyt over alle andre rager Facebook.

Figuren viser at 30 % av verdens internettbrukere var innom Facebook i løpet av desember 2008. Sett fra stolen til en Fb-fersking som meg er jo dette helt usannsynlig høye tall, men Nielsen pleier å ha orden i sysakene. Målingen er basert på 10 utvalgte land, slik de er presentert i figuren ovenfor. Av disse landene var det bare i USA, Tyskland, Brasil og Japan hvor Facebook ikke var den mest populære sosiale nettplassen.

Ikke nok med at mange av oss er innom, vi bruker også mer tid på Facebook enn på alle andre sosiale nettsteder. Hver av oss satt i gjennomsnitt 3 timer og 10 minutter på Facebook i desember -08.

Lest noe brandinglitteratur i det siste? For eksempel der hvor det står at en skal bygge sten på sten, forankre strategier, bruke tid, legge langsiktige planer, og jeg vet ikke hva?

Facebook så dagens lys for 5 år siden, i februar 2004. I dag er stedet blant verdens mest kjente merkevarer på internett. Kommentarer på DinSide kan tyde på at tidlige brukere allerede er på vei ut. 

Sosiale nettsteder handler dypest sett om vennskap og relasjoner. Medlemmer skaper verdi for hverandre gjennom samhandling. I en slik kontekst er den tradisjonelle forretningsmodellen for annonsering på internett til dels dårlig egnet. Når brukeren selv er innholdsprodusenten, gir dette helt andre rammebetingelser for annonsører med et kommersielt budskap. Husk dèt, neste gang noen vil selge deg et banner på nettsiden sin.

Byråer, annonsører og foretak eksperimenterer i det vide og det brede for å finne en god modell for effektiv annonsering gjennom sosiale medier. Så langt er det MySpace som har hatt de beste kortene. Lærekurven er bratt, og tiden knapp. Trylleformelen er ennå ikke funnet.

I følge Nielsen vil en "best-practise" bare kunne utvikles i et samspill mellom annonsører og nettmedlemmer. Det settes store krav til troverdighet, autensitet og respekt for brukere. Og kommunikasjonen vil gå begge veier.

Tall og fakta er hentet fra "Global Faces and networked places", Nielsen, mars 2009. Takk for åpenheten.

Er det forresten noen som kjenner tilsvarende tall fra Norge?

Noen inntrykk fra BIT Reiseliv brukerforum

Nå kom den igjen. Metaforen om at reisemålselskapene må "danse med kunden" for å forsvare sin plass i verdikjeden. Og også denne gangen var det Anna Pollock som framførte argumentet. Men til forskjell fra forrige gang, skjønner jeg nå sånn noenlunde hva hun mener. Vi må ut på dansegulvet.

Det har vært samling i Oslo. Destinasjonselskaper, medlemmer av NHO Reiseliv Destinasjoner, kunder av Tellus, samt andre inviterte kunne nyte godt av Pollocks kunnskaper, entusiasme, og visjonære overblikk. Andre foredragsholdere bidro med case, fakta og nyheter. Den største nyheten var nok - for mange i hvertfall - at TELLUS fusjonerer med Travel *), og dermed får vi både et innholds- og et bookingselskap. Nye utfordinger venter for oss som har andre bookingløsninger.

Men tilbake til Anna Pollock. Ordet "troverdighet" gikk igjen i hennes foredrag. I en verden med for mye informasjon, for mange valg og for lite tid, trenger vi noen vi kan stole på. Noen som har innsikt og oversikt, og som kan komme med råd og veiledning. Noen som kan hjelpe oss å velge.

Og turistkontorene bør være i stand til å ta denne rollen. Fordi disse organisasjonene sitter på årtier med oppsamlet kunnskap om lokale tilbud, de små perler, og det som skjer lokalt. Men da må de samme kontorene være til stede der samtalen foregår, på de sosiale nettstedene. Ikke bare en gang i mellom, men hele tiden.

Det nytter ikke å dirigere kunder lenger, oppe fra podiet. Vi må ut på dansegulvet - sammen.

Det er også på tide å rive ned det etterhvert kunstige skille mellom "e-marketing" og annen markedsføring. Som om det skulle være to forskjellige profesjoner. Det er det ikke. For oss destinasjonsfolk bør all markedsføring ha sin rot i en nettbasert virkelighet. For, som Pollock sa: "Det er så mange mennesker som er online nå, at vi omtrent kan slutte å bry oss om de andre".

Det er uvant, men sant. Og det blir ikke mindre spennende av den grunn.

Flickr foto: "The pack"

*Oppdatert 12/3: Travel Destination AS. Les mer om fusjonen her.

Death by PowerPoint

"Det kan fort bli litt mye Powerpoint-presentasjoner i slike kursopplegg for reiselivet". Omtrent slik ordla hun seg på telefonen, og jeg skjønte umiddelbart hva hun mente. Både du og jeg har vært omtrent der, enten foran en forsamling, eller sittende på en konferanse. Det kan fort bli litt mye, eehhh - Powerpoint. Samtidig er det er fantastisk verktøy i de rette hender.

Derfor, her er en av favorittene på Slideshare. Nesten 700 000 brukere har latt seg inspirere av denne presentasjonen! Og da er det vel noe å hente for oss også.

Trykk på full skjerm nede i høyre hjørne, så får du med deg alt.

Death by PowerPoint

View more presentations from Alexei Kapterev. (tags: tips powerpoint)

Trip Advisor med metasøk for flyruter

Du verden. Expedia - morselskapet til Trip Advisor - ligger ikke på latsiden. Nå har de introdusert metasøk på flyruter og -priser, integrert i Trip Advisors øvrige søkesortiment. 

Nå er ikke metasøk noen ny oppfinnelse, langt ifra. Idèen er forsåvidt enkel: I stedet for å selv produsere innhold, lager en aktør avtaler med flere innholdsprodusenter, og lar en søkemotor søke i ferdige databaser produsert av andre. Metasøket til TA inkluderer SABRE, Travelocity, Amadeus, og selvfølgelig Expedia og Hotwire.com.

Når lommeboka krymper, øker fokuset på pris. Og til det bruk er metasøk på flyruter en sikker vinner. Det er tilnærmet umulig for en forbruker å holde oversikten i dagens billettjungel. All hjelp mottas med takk.

Trip Advisors flight search er ikke en bookingmotor. Selve kjøpet gjøres direkte med agenten. 

Det er altså ikke idè, produktutvikling og teknologi som gjør søkemotoren til TA spennende. Men med et besøksvolum som nesten er uforståelig høyt (TA er ranket nummer 466 på Alexa i dag), vil TA endre spillereglene for alle andre aktører på dette markedet. Nesten over natten. 

Expedia eier flere av de mest kjente varemerkene i nettbasert reiseliv. Jeg gjetter på at disse i nær fremtid vil smelte sammen til et sømløst brukergrensesnitt  for kunde og bruker. De er allerede i gang. SeatGuru.com - et nettsted hvor du kan finne ledige plasser på flyruten din - skal integreres i flysøket på TA.

Det er ikke lagt opp til et tilsvarende metasøk for hotell - enda. Men en trenger ikke være spesielt glup for å se at i det øyeblikk Expedia ser for seg at det er penger å hente på å importere hotelldata, i tillegg til å eksportere, så kommer tjenesten. 

Jeg har tidligere skrevet om en norsk aktør i metasøkemarkedet.

Her er kilde-artikkelen fra Travolution med kommentarer.