onsdag 27. mai 2009

Kutoppen og kortreist mat

Til helgen åpnes det en ny bondegård her på Sørlandet. Bonden kan til alt overmål forvente flere hundre tusen besøkende, bare i år. Svært mange av gjestene vil ønske seg en matbit, når de først er kommet. Slikt krever planlegging.

Kutoppen er Kristiansand Dyrepark sin nyeste attraksjon. På parkens høyeste punkt - der hvor yak-oksene tidligere regjerte, står det nå et praktfullt hovedhus med tilhørende knallrød kjempelåve. Slik som den tv-sendte serien har vist den frem til 4-5-åringer tidlig hver søndag morgen. (Det er derfor du ikke selv har sett gården, men mener å ha hørt navnet et sted...) Setra er for enkelhets skyld plassert like ved.

I går presenterte Dyreparken parken og matkonseptet på Kutoppen for reiselivsnæringen på Sørlandet. 7 års planlegging har resultert i en av de mest tidsriktige attraksjonene i norsk reiseliv. For hør:

Maten som serveres skal være kortreist. Oppskrifter og råvarer skal ha en sørlandsk /norsk tilknytning, og hentes fra de mest kvalitetsbevisste lokale leverandørene. Vi snakker påmmfri-fritt område med nulltoleranse for blandingspølser og thousand-island-splash. Godt Norsk i praksis, hjulpet fram av Tine og Agder Matforum, med faglig vegledning av superkokk Andreas Myhrvold.

Det er riktignok mange som tenker i samme baner her i landet. Men det er ingen andre som går inn i et slikt konsept med samme volum. Der andre tenker 10 serveringer om dagen, tenker Dyreparken 1000. Det betyr en helt annen innfallsvinkel med hensyn til å kvalitetssikre råvarer, logistikk og leveransekapasitet hos underleverandører.

Der andre tenker en annonse eller to i Norgeskatalogen, tenker Dyreparken bokstavelig talt i flere kanaler, tilleggsprodukter og helhetlige historier. Kutoppen bygger tydelig på årelang erfaring fra Kaptein Sabeltann, Kardemomme By og Skomakergata.

Jeg har bestandig vært fascinert av Dyreparkens dyktighet i å se historier og opplevelser fra barnas ståsted. Tilbudene bygges rundt barns erfaringsramme. Punktum. Og derfor er parken også så til de grader til for voksne, fordi parken bygger på vår felles referanse: Vi har alle vært barn.

Oppdatert: fvntv var med på visningen. Her er reportasjen de laget.

onsdag 20. mai 2009

48 timer i Danmark

Kampanjen "48 hours in Denmark" er nå inne i sin avsluttende fase. Jesse er kommet hjem igjen, etter sin helg i Århus. Det har vært utrolig lærerikt å følge ham.

Ikke helt med? Her er forhistorien: Midtjysk Turisme ønsker å vite hvordan de best skal kunne utvikle nye markedsplaner og -kampanjer i fremtiden. 

Sammen med et byrå inviterte de til en konkurranse, hvor personer i ord og bilder skulle fortelle hvordan ville bruke ulike medier og verktøy for å dokumentere førstepremien - en helg i Århus -  dersom de vant. Innslagene ble vist på nettet, og publikum stemte frem sin favoritt. Jesse vant weekenden med dette innslaget:



Jesse har opprettet en blogg for å dokumentere sin egen reise, og her kunne vi alle følge hans opp- og nedturer gjennom et weekendopphold i Århus.

Midtjysk Turisme ønsket å lære mer om hvordan morgendagens turister vil bruke nettet til å planlegge reiser og dele erfaringer. De lette opp en person som har teknologisk kunnskap og evner til å dele. De kan nå bruke hans erfaringer til å tilpasse fremtidige kampanjer og markedsføringsfremstøt. 

Det er jo en glimrende idè! I stedet for å la egne medarbeidere med Facebook-konto og webansvar (slike som meg.....) tolke fremtiden ved hjelp av tørr statistikk, lar de en "tidlig bruker" levere kunnskapen.

Som en ekstra bonus har oppdragsgiver også fått nye kunnskaper om  hvordan turister faktisk orienterer seg i forkant av - og underveis på - en reise.

Her er byrået som sto for kampanjen.
Her er den offisielle siden til prosjektet.
Her er bloggen som Jesse publiserer på. Jeg anbefaler de som vil følge reisen å starte på side 6.

Prosjektet inngår i et større strategisk arbeid. Den er gjennomført i åpenhet, slik at vi alle kan lære noe nytt. Det fortjener Midtjysk Turisme en takk for.

Her finnes sikkert tilsvarende norske kampanjer som er verdt å fortelle om? Gi lyd!

fredag 8. mai 2009

Godt norsk i reiselivet

Her er et lite paradoks: Vi kan kjøpe teknologi til det rister i kontoplanen, eller bestille hele kvoter med annonser og lenkeoppføringer. Profesjonelle aktører kan hjelpe oss til å komme høyt i søkemotorer. Og likevel, hvis leserne ikke liker det vi skriver, så er alt annet arbeid bortkastet. Omtrent.

I går var vi 20 personer fra turistkontorer og reisemålselskaper på Sørlandet som satte oss på skolebenken. For en gangs skyld var det ikke reiseliv og markedsføring som var hovedtema. Det var det norske språk. Sørlandet Reiseliv var arrangør. Grimstad Turistkontor var vertskap, og PresisPR sto for faglig innhold.

I 5 timer snakket rådgivere med kunnskap om temaet om hvordan skrivende reiselivsmedarbeidere systematisk kan arbeide for å utvikle et språk og en skrivestil som tar høyde for en digital distribusjon.

Mange av oss opplevde denne dagen som en duggfrisk gjenoppdagelse av selve kjernen i det vi holder på med. Vi skriver halve dagen. Vi taster i vei med det håp om at mottager vil forstå hva vi snakker om, at det budskap vi forsøker å formidle - som et minimum - blir forstått slik vi ønsker det.

En tekst er en tekst, uansett medium. Men nettbasert distribusjon krever at man kjenner spillereglene. Medium bestemmer ikke nødvendigvis innhold, men setter rammer for form.

Et par betraktninger i sakens anledning. Det sitter svært mange reiselivsmedarbeidere i Norge som er tildelt oppgaven "skriv noe" om det ene eller det andre. Alt for mange av dem får liten eller ingen opplæring i det å skrive. Det er ikke tema engang. Sjefen forutsetter at gymnasial kunnskap (i beste fall) holder. Gjør det virkelig det?

I den positive enden av skalaen; digital distribusjon er en gudegave for alle som skriver. Vi kan lage kollegiale nettverk, hvor vi samhandler og hjelper hverandre til å forbedre innhold. Vi kan innhente kommentarer fra hvor-som-helst, kunder kan gi oss tilbakemelding er hvis innhold kan feiltolkes. En tekst kan redigeres etter publisering, dersom det har surret seg til.

Fremover vil vi her sør gjøre et helhjertet forsøk på lage gode tekster i de digitale miljøer vi er til stede. Jeg er sikker på at det er et fokus som lønner seg.

Noen andre som har erfaringer med lignende kursopplegg?

mandag 4. mai 2009

Gjenbruk av innhold på "Folks Reisetips"


Jeg er definitivt ikke et godt advokatemne. Juridiske tekster kjeder meg normalt grenseløst, og jeg finner det nesten umulig å konsentrere meg i mer enn to avsnitt av gangen, når jeg er nødt til å lese slikt.

Vilkårsdokumenter knyttet til innholdsproduksjon på sosiale nettsteder er unntaket som - i mitt tilfelle - bekrefter regelen. Jeg synes det er fascinerende å studere hvilke tanker kommersielle og idèelle foretak har gjort seg om hvordan de vil bruke dine og mine bidrag.

Ta for eksempel visitnorway, seksjonen "Folks reisetips". Her oppfordres vi til å skrive om steder vi er glade i, legge inn anbefalinger og bilder. Nyttig, underholdende og potensielt interessant for oss alle.

Vi er personlig ansvarlige for alt vi legger inn i "Folks Reisetips". Leverer vi fra oss feilaktig informasjon, så er det helt og holdent vårt ansvar. Og vi får ikke lov å stjele fra andre. Naturligvis.

Visitnorway.com forbeholder seg retten til å gjenbruke alt innhold som medlemmer legger inn. Her er teksten:

"Gjenbruk av innhold
Visitnorway forbeholder seg retten til å gjenbruke, tilpasse, oversette og publisere alt innhold vederlagsfritt  i Norge og utlandet og i den form de måtte ønske, inkludert, men ikke begrenset til, turistportalen Visitnorway, brosjyrer og kampanjer. Visitnorway forbeholder seg retten til, men plikter ikke, å oppgi brukernavn som opphav til innhold." (se original her)


Det er spesielt siste punktet som får meg til å stusse: Hvorfor forbeholder visitnorway seg retten til å la være å fortelle om rettmessig opphavsperson? Og hvis de lar være å gjøre nettopp dette, hvordan kan vi da i neste omgang stå ansvarlig for innhold?

La oss si at en ivrig norgesvenn legger sjel og kunnskaper inn i en artikkel om Setesdal på langs. Teksten er god, og bildene som følger med holder høy kvalitet. Et profesjonelt stykke arbeid, levert av en amatør. Han eller hun kan med rette være stolte av sitt bidrag. Eventuell gjenbruk og annen publisering av dette bidraget bør kunne spores tilbake til opphavsperson. Er ikke det bare alminnelig høflighet?

Hvorfor ikke la alt innhold som medlemmer produserer under "Folks reisetips" bli festet til en Creative Commons-lisens? I sin aller enkleste form dreier det seg bare om å navngi innholdsprodusenten: 


Altså: Når medlemmer legger inn bidrag til "folks reisetips", så aksepterer vi at visitnorway vil kunne dele og remikse alt innhold, på det ene vilkår at opphavsperson navngis. 

Verre er det ikke. Både opphavsperson og gjenbruker får dermed en klart og lett forståelig referanse for rettighetsproblematikk.

Jeg vil tro at dette vil virke positivt stimulerende på bidragsytere? Eller hva?