En hybrid guidebok fra Oslo

Med jevne mellomrom gjør markedsføringsfaget - som alle andre fag - noen rundkast i luften. Etablerte sannheter blir plutselig avkledd som professoralt tåkesnakk, og ny kunnskapsutvikling erstatter gammel overtro.

Vi er midt i et slikt rundkast nå. Faglige hjørnesteiner som kommunikasjonsmodeller, adopsjonsprosesser, segmenterings- og distribusjonsteorier er i ferd med å skiftes ut eller restaureres. Et slikt arbeid tar tid. Forskere og kompetansemiljøer skal bekrefte eller avkrefte sine hypoteser. I mellomtiden går heldigvis noen foran og rydder litt skog for dem.

Katrine Mosfjeld er en slik person. Hun jobber i VisitOslo, og er en av reiselivsnorges dyktigste sosiale markedsførere. Nå har hun gitt ut bok. Ikke en fagbok, men en guidebok for Oslo. På 9 språk.

Det spennende er at den innholdsmessig er en hybrid. På den ene siden finnes brukergenerert innhold, hvor glade amatører bidrar med bilder og innspill. Flickr, facebook og materiell fra osloboere som er stolte av byen sin er i følge VG sentrale kilder for boken "OSLO kontraster i kultur og natur." Og så er det profesjonelle leveranser fra fotografer og skribenter.

Jeg har ikke sett/lest boken, så jeg har forsåvidt ingen meninger om den treffer i forhold til målgruppe etc. Men jeg synes det er tøft at vi har noen her på bjerget, som tør å smelle litt til! Som tør å eksperimentere, for så å høste egne erfaringer, i stedet for å vente på andres. Så kan vi i neste omgang nyte godt av de nye kunnskaper hun og VisitOslo høster. De er rause på det området.

Reiselivsavisen har forøvrig en interessant sak om økonomien i bokprosjektet, med påfølgende diskusjon. Hiv deg på.

En liten flickr-historie om Sørlandsexpressen

Hvordan henter google bilder fra flickr? Hvis en finner ut av dèt, finner en samtidig en nøkkel til å bruke flickr som støttekanal i kampanjer og markedsføring. Her er et lite undringscase:

For en stund siden hadde jeg behov for et bilde av Sørlandsekspressen. Bussen. Og fordi det ble mye fram-og-tilbake med selskapet for å få et bilde fra dem med rettigheter på plass, ble det til at jeg kjørte til nærmeste bussholdeplass, og tok bilder selv. Ikke akkurat noen fotografiske mesterverk, men gode nok til mitt nettbruk.

Siden andre også kan ha behov for et bilde av en buss, lastet jeg opp to bilder på flickr. CC-lisens, værsågod forsyn eder. Bildene fikk like titler og felles tagger.

Tittelen ble feil. "Ekspressen" ble skrevet med "x". Det er ca 130 nettsteder med samme skrivemåte.

Nå er det også en del potensielle busskunder som tydeligvis foretrekker x-varianten. Så det blir en del oppslag, nok til at jeg skrev inn en forsøksvis hyggelig "du hadde vel tenkt deg ett annet sted"-melding på flickr-bildet.

Men altså, til poenget: Det er kun det ene bildet som får trafikk! Bilde A topper resultatlista hver gang noen googler Sørlandsekpressen med "x", og er blant de 10 mest populære bildene på flickr-kontoen. Bilde B er usynlig i google, og har så godt som ingen oppslag. (Begge er forøvrig usynlige i bing).

Det sitter sikkert en SEO-ekspert som leser nå, og har svaret på dette for meg smått pussige fenomenet. Kan vedkommende være så grei å legge fra seg en kommentar? Så lærer vi litt, alle sammen.

Jeg har forresten en plan: Om noen dager forandrer jeg navnet på bilde B. Skriver tittelen riktig, og tagger med "ks". Så kan de konkurrere i hvert sitt søkesegment. Rene forskningen. Jeg bør få stipend....

Glimrende tiltak - men hva med timingen?

I begynnelsen av denne måneden leverte en arbeidsgruppe et lite, men viktig dokument til Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. "Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud" innholder - til tross for sin departementale og tilkneppede språkform - en oppsummering av alle de viktigste utfordringene som norsk reiseliv står overfor i sitt arbeid med å selge Norge utenlands.

De viktigste utfordringene - og de vanskeligste. Norsk reiseliv har en hundreårig tradisjon for å selge seg stykkevis og delt. Èn for en markedsfører store og små bedrifter seg mot udefinerte målgrupper, med håp om å fylle seter eller senger. Kun unntaksvis ser vi ferdig pakkede opplevelser, med et definert tilbud, en samlet pris og en klar bestillingsrutine.

Det er de store transportørene som har gått foran, hele veien. Og de gjør det fremdeles. De får litt hjelp av hotellkjedene.

Rapporten er full av konklusjoner type "utrede nærmere", "anbefale økt fokus", "etablere et utvalg", "gjøre en kartlegging" med mere. Greit nok, det er vel sånn det må være, når mange stemmer i et utvalg skal forenes til èn.

NHO Reiseliv føler at de må reservere seg som avsender av tiltakene (hva nå det betyr, var de med eller ikke?) på grunn av frykt for manglende forankring. Det må da være toppen av demokratisk forsiktighet fra deres side. De deler jo til og med ut ros for initiativet.

Finn rapporten her.

Men - nå er det kommet et konkret oppfølgingstiltak fra departementet. Det er konkret, spenstig og motiverende.

Hvem klarer å lage nye attraktive pakketilbud til turister? Her snakkes det på et språk reiselivet forstår. Nærings- og Handelsminister Sylvia Brustad etterlyser nye attraktive pakketilbud, og sier i en pressemelding:

– Jeg inviterer derfor grupper av næringsaktører til å gå sammen om å prøve ut ulike samarbeidsmodeller for pakking av helhetlige reiselivstilbud som inkluderer aktiviteter, severdigheter, overnatting, bespisning og transport. Vi kommer til å plukke ut to prosjekter som hver får inntil 600 000 kroner i støtte fra departementet, forteller statsråden.

Les pressemeldingen her.

Kom igjen, bedriftsledere og -eiere! Dette er da en glimrende mulighet for små og mellomstore bedrifter til å sette de små grå i bevegelse, sette seg ned med kolleger, og utvikle hele opplevelser. Ressursgrunnlaget - attraksjonene og infrastrukturen - ligger ofte der. Men det må pakkes, prises og distribueres.

Dette er et av de mest konkrete utspill jeg har sett på lang tid. Eneste hake ved det er timingen. For svært mange reiselivsbedrifter er det rett og slett klin umulig å gjøre noe annet enn å produsere nå om dagen. Det økonomiske grunnlaget for hele året legges i to hektiske sommermåneder.

Sommeren er ikke møtetid. Sommeren er jobbetid. Bak skranke. På kjøkkenet. I skauen eller på havet.

Derfor er søknadsfristen 24 august for snau. Dra ut èn måned til, og flere kan få sjansen til å hive seg rundt. Så kan heller departementet sette in turbo`n på gjennomgangen av søknadene.