Kick-off 2010. Historien om det søte og sunne.

IMG_6619.JPG
Originally uploaded by Ernst Vikne

Så spør du meg for eksempel om hva jeg husker best etter en dag med Reiseliv, kick-off og Innovasjon Norge? Sånn umiddelbart? Og jeg svarer elegant: Epler og sjokolade.

Gerry McGovern er en av disse superkonsulentene som evner å forenkle det komplekse. Fagfeltet hans er innholdsproduksjon og web-design. Han holdt fagforedraget på reiselivsdagen. Metaforene ble levert med hurtigtogs fart, anekdoter ble brukt til å formidle tung teori. Derfor denne lille historien om det søte og det sunne:

British Airways ville servere langdistansepassasjerene noe å bite i om natten. Men hva skulle stå i skapet? Alle gjesteundersøkelser fortalte dem at frukt og grønt var tingen for passasjerer som ville kurere gruff. Men en medarbeider med lang fartstid i midtgangen ba dem legge inn litt sjokolade også, for sikkerhets skyld.

Det var sjokoladen som ble spist. Eplene lå igjen i skapet. Og dermed tok McGovern livet av de fleste personlige intervju- og spørreskjema-teknikker som verktøy for å forbedre brukeropplevelsen på nett. For å gjøre det overtydelig for oss tilhørere at brukerobservasjon er den beste metoden for å forbedre et nettsted.

Selv er vi for nær vår egen web, og webkunder er bare i beskjeden grad i stand til å fortelle hvordan et brukervennlig design skal se ut. Han har skrevet bok om dette. Naturligvis.

Steve Krug har samme innfallsvinkel

Jeg lurer på hvor mange norske webutviklere innenfor reiselivet som systematisk observerer kundeadferd? Det er ikke mange. Vi følger en etablert tradisjon, de fleste av oss, og trøster oss med at noen helt sikkert - en eller annen gang -  har undersøkt grundig hva webkunder etterspør, og på hvilken måte de gjør det. Huff og sukk.

På den andre siden, de har på en måte lett spill, disse toppgutta og - jentene. Foredraget var i praksis en serie med kjente slagere: Kundens utålmodighet, betydningen av søkeord og lenker, kundeobservasjon og det å forstå at kunden vil utføre handlinger, løse problemer. Hørt det før, liksom. Men det er som kjent lett å lytte, langt vanskeligere å handle.

Vi var mange i salen. Andre med reaksjoner på Gerry McGoverns foredrag?

Rakk du det?

hurry!
Originally uploaded by ztephen

En sommer går fort. Gjester som skal ha sitt, familie og venner, gode stunder og aktiv lading av batteriene. Lever du av turister og veifarende, har du sannsynligvis hatt jobb til oppunder øra fra St. Hans og til omtrent nå.

Det er derfor jeg lurer på om du rakk det. Rakk å lage pakker. Som du kanskje husker, så utlovet Nærings- og Handelsdepartementet 600 000 kroner x 2 til bedrifter som greide å sette sammen noen ferdige høykvalitetspakker med opplevelser og overnatting og det hele. Utfordringen ble sendt ut i slutten av juni. I år.

Les om initiativet her.

Fristen gikk ut i går. Det har vært stille i innspurten, men jeg håper inderlig at mange små og mellomstore reiselivsbedrifter har funnet tid i mellom slagene til å jobbe frem gode, sammensatte opplevelser. Men skal jeg være ærlig, så tviler jeg. Det er jo i juli og tidlig august årsinntekten skal sikres. Mest sannsynlig er det de som er flinke fra før, med nettverk i orden, faste konsulenter og erfaring med offentlig samhandling som svarer på invitasjonen. De som trenger det minst. Eller - for å omformulere - de som har størst forutsetninger for å klare jobben på egen hånd.

Jeg tror ikke denne fristen er fast banket en gang. Kommer det gull og grønne pakketilbud inn etter tidsfristen, så kan det umulig være noe poeng i å nekte deltakelse. Forslagene skal jo bearbeides i hele høst. På den annen side er det vel irriterende for de som har rukket tidsfristen, å se at andre får bedre tidsforutsetninger til å gjøre en god jobb.

Men jeg er genuint interessert: Har noen levert inn spennende pakketilbud, som skal være med i konkurransen? Fortell om det, og la oss få være med i prosessen. Det er jo spennende, og ikke minst motiverende, for andre!

Hvor mye er en milliard?

Selv om reiselivsavisen kunne melde om store summer allerede i midten av juli, var det først når folk kom tilbake på jobb for en ukes tid siden at rapporten "Reiselivsmilliarden" fikk en smule oppmerksomhet. Den om at offentlig sektor i 2007 brukte over èn milliard kroner på å utvikle reiselivet i landet vårt.

Hvorfor var det ingen som tok bølgen? Eller - i den andre enden - fortalte at èn milliard er alt for lite og vi må ha mer, og så videre? Ikke denne gangen. Jeg lurer på hvorfor.

Det er interessant å se litt på fordelingen av alle disse pengene:

• Profilering av Norge eller regionen som reisemål: 318 millioner
• Bedrifts, samarbeid eller kompetanseprosjekter i reiselivet: 242 millioner
• Prosjekter i andre sektorer, relevante for reiseliv: 190 millioner (tatt på øyemål fra en figur..)
• Destinasjonsutvikling: 85 millioner (øyemål)
• Turistinformasjon: 100 millioner
• Administrative kostnader: 117 millioner
• Forsknings- og utredningsoppgaver: 27 millioner

Fordelingen mellom de offentlige aktørene så slik ut i 2007:

• Stalige aktører, inkludert Innovasjon Norge: 524 millioner
• Kommuner: 321 millioner
• Fylkekommuner: 218 millioner
• Fylkesmenn: 21 millioner

Et par ting verdt å merke seg, sånn umiddelbart: Oppfatningen om at vi sløser vekk offentlige kroner på turistinformasjonsvirksomhet holder ikke stikk. Snaue 10 % går med til dette, og det er kommunene som tar en stor del av kaka.

En annen ting: Det er stusselig å se hvordan det har vært satset på forskning og utredningsvirksomhet. (Utdanning er holdt utenfor regnestykket). Temaet kan knapt måles i prosenter av samlet satsing.

Èn milliard. Er det mye, eller er det lite? En av grunnene til at få føler seg kallet til å mene noe om dette, er kanskje at det er klin umulig å vurdere nivåer uten å ha en referanse å forholde seg til.

Samme dag som Reiselivsmilliarden ble sluppet, publiserte Nærings- og Handelsdepartementet nok en rapport, opprinnelig utgitt 2. juni. Den heter "Utredning om Statistikk i reiselivsnæringen". Skikkelig sommerlektyre fra SSB. Her dokumenteres det et samlet turistkonsum i Norge i 2008 på 108 milliarder kroner. Norske husholdninger står for 50 % av dette.

Samlet produksjon i reiselivsnæringene var 181 millarder. Produksjonen er høyere enn turistkonsumet, fordi reiselivsnæringene produserer tjenester som ikke regnes som turistrelaterte.

Det er mange forbehold og forutsetninger som ligger til grunn for resultatene, men de gir en god pekepinn på omfang og volum.

Offentlig sektor smører altså tannhjulene til en næring som leverer store tall, enten vi ser det fra den ene eller den andre siden.

I dette perpektivet er kanskje ikke èn milliard all verdens? Noen som mener noe her?

Glimrende tiltak - men hva med timingen?

I begynnelsen av denne måneden leverte en arbeidsgruppe et lite, men viktig dokument til Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. "Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud" innholder - til tross for sin departementale og tilkneppede språkform - en oppsummering av alle de viktigste utfordringene som norsk reiseliv står overfor i sitt arbeid med å selge Norge utenlands.

De viktigste utfordringene - og de vanskeligste. Norsk reiseliv har en hundreårig tradisjon for å selge seg stykkevis og delt. Èn for en markedsfører store og små bedrifter seg mot udefinerte målgrupper, med håp om å fylle seter eller senger. Kun unntaksvis ser vi ferdig pakkede opplevelser, med et definert tilbud, en samlet pris og en klar bestillingsrutine.

Det er de store transportørene som har gått foran, hele veien. Og de gjør det fremdeles. De får litt hjelp av hotellkjedene.

Rapporten er full av konklusjoner type "utrede nærmere", "anbefale økt fokus", "etablere et utvalg", "gjøre en kartlegging" med mere. Greit nok, det er vel sånn det må være, når mange stemmer i et utvalg skal forenes til èn.

NHO Reiseliv føler at de må reservere seg som avsender av tiltakene (hva nå det betyr, var de med eller ikke?) på grunn av frykt for manglende forankring. Det må da være toppen av demokratisk forsiktighet fra deres side. De deler jo til og med ut ros for initiativet.

Finn rapporten her.

Men - nå er det kommet et konkret oppfølgingstiltak fra departementet. Det er konkret, spenstig og motiverende.

Hvem klarer å lage nye attraktive pakketilbud til turister? Her snakkes det på et språk reiselivet forstår. Nærings- og Handelsminister Sylvia Brustad etterlyser nye attraktive pakketilbud, og sier i en pressemelding:

– Jeg inviterer derfor grupper av næringsaktører til å gå sammen om å prøve ut ulike samarbeidsmodeller for pakking av helhetlige reiselivstilbud som inkluderer aktiviteter, severdigheter, overnatting, bespisning og transport. Vi kommer til å plukke ut to prosjekter som hver får inntil 600 000 kroner i støtte fra departementet, forteller statsråden.

Les pressemeldingen her.

Kom igjen, bedriftsledere og -eiere! Dette er da en glimrende mulighet for små og mellomstore bedrifter til å sette de små grå i bevegelse, sette seg ned med kolleger, og utvikle hele opplevelser. Ressursgrunnlaget - attraksjonene og infrastrukturen - ligger ofte der. Men det må pakkes, prises og distribueres.

Dette er et av de mest konkrete utspill jeg har sett på lang tid. Eneste hake ved det er timingen. For svært mange reiselivsbedrifter er det rett og slett klin umulig å gjøre noe annet enn å produsere nå om dagen. Det økonomiske grunnlaget for hele året legges i to hektiske sommermåneder.

Sommeren er ikke møtetid. Sommeren er jobbetid. Bak skranke. På kjøkkenet. I skauen eller på havet.

Derfor er søknadsfristen 24 august for snau. Dra ut èn måned til, og flere kan få sjansen til å hive seg rundt. Så kan heller departementet sette in turbo`n på gjennomgangen av søknadene.

Kutoppen og kortreist mat

Presentasjon av Kutoppen
Originally uploaded by Visit sørlandet

Til helgen åpnes det en ny bondegård her på Sørlandet. Bonden kan til alt overmål forvente flere hundre tusen besøkende, bare i år. Svært mange av gjestene vil ønske seg en matbit, når de først er kommet. Slikt krever planlegging.

Kutoppen er Kristiansand Dyrepark sin nyeste attraksjon. På parkens høyeste punkt - der hvor yak-oksene tidligere regjerte, står det nå et praktfullt hovedhus med tilhørende knallrød kjempelåve. Slik som den tv-sendte serien har vist den frem til 4-5-åringer tidlig hver søndag morgen. (Det er derfor du ikke selv har sett gården, men mener å ha hørt navnet et sted...) Setra er for enkelhets skyld plassert like ved.

I går presenterte Dyreparken parken og matkonseptet på Kutoppen for reiselivsnæringen på Sørlandet. 7 års planlegging har resultert i en av de mest tidsriktige attraksjonene i norsk reiseliv. For hør:

Maten som serveres skal være kortreist. Oppskrifter og råvarer skal ha en sørlandsk /norsk tilknytning, og hentes fra de mest kvalitetsbevisste lokale leverandørene. Vi snakker påmmfri-fritt område med nulltoleranse for blandingspølser og thousand-island-splash. Godt Norsk i praksis, hjulpet fram av Tine og Agder Matforum, med faglig vegledning av superkokk Andreas Myhrvold.

Det er riktignok mange som tenker i samme baner her i landet. Men det er ingen andre som går inn i et slikt konsept med samme volum. Der andre tenker 10 serveringer om dagen, tenker Dyreparken 1000. Det betyr en helt annen innfallsvinkel med hensyn til å kvalitetssikre råvarer, logistikk og leveransekapasitet hos underleverandører.

Der andre tenker en annonse eller to i Norgeskatalogen, tenker Dyreparken bokstavelig talt i flere kanaler, tilleggsprodukter og helhetlige historier. Kutoppen bygger tydelig på årelang erfaring fra Kaptein Sabeltann, Kardemomme By og Skomakergata.

Jeg har bestandig vært fascinert av Dyreparkens dyktighet i å se historier og opplevelser fra barnas ståsted. Tilbudene bygges rundt barns erfaringsramme. Punktum. Og derfor er parken også så til de grader til for voksne, fordi parken bygger på vår felles referanse: Vi har alle vært barn.

Oppdatert: fvntv var med på visningen. Her er reportasjen de laget.

Godt norsk i reiselivet

Monday Morning Word Search
Originally uploaded by brandis78

Her er et lite paradoks: Vi kan kjøpe teknologi til det rister i kontoplanen, eller bestille hele kvoter med annonser og lenkeoppføringer. Profesjonelle aktører kan hjelpe oss til å komme høyt i søkemotorer. Og likevel, hvis leserne ikke liker det vi skriver, så er alt annet arbeid bortkastet. Omtrent.

I går var vi 20 personer fra turistkontorer og reisemålselskaper på Sørlandet som satte oss på skolebenken. For en gangs skyld var det ikke reiseliv og markedsføring som var hovedtema. Det var det norske språk. Sørlandet Reiseliv var arrangør. Grimstad Turistkontor var vertskap, og PresisPR sto for faglig innhold.

I 5 timer snakket rådgivere med kunnskap om temaet om hvordan skrivende reiselivsmedarbeidere systematisk kan arbeide for å utvikle et språk og en skrivestil som tar høyde for en digital distribusjon.

Mange av oss opplevde denne dagen som en duggfrisk gjenoppdagelse av selve kjernen i det vi holder på med. Vi skriver halve dagen. Vi taster i vei med det håp om at mottager vil forstå hva vi snakker om, at det budskap vi forsøker å formidle - som et minimum - blir forstått slik vi ønsker det.

En tekst er en tekst, uansett medium. Men nettbasert distribusjon krever at man kjenner spillereglene. Medium bestemmer ikke nødvendigvis innhold, men setter rammer for form.

Et par betraktninger i sakens anledning. Det sitter svært mange reiselivsmedarbeidere i Norge som er tildelt oppgaven "skriv noe" om det ene eller det andre. Alt for mange av dem får liten eller ingen opplæring i det å skrive. Det er ikke tema engang. Sjefen forutsetter at gymnasial kunnskap (i beste fall) holder. Gjør det virkelig det?

I den positive enden av skalaen; digital distribusjon er en gudegave for alle som skriver. Vi kan lage kollegiale nettverk, hvor vi samhandler og hjelper hverandre til å forbedre innhold. Vi kan innhente kommentarer fra hvor-som-helst, kunder kan gi oss tilbakemelding er hvis innhold kan feiltolkes. En tekst kan redigeres etter publisering, dersom det har surret seg til.

Fremover vil vi her sør gjøre et helhjertet forsøk på lage gode tekster i de digitale miljøer vi er til stede. Jeg er sikker på at det er et fokus som lønner seg.

Noen andre som har erfaringer med lignende kursopplegg?

Fortellinger om kyst-Norge

Regjeringens reiselivsstrategi, du husker den? "Verdifulle opplevelser" ble lansert - nesten med litt brask og bram - for et drøyt år siden. I kapittelet om Områdeutvikling, litt inneklemt mellom kongekrabber og Hurtigruten, står det om et prosjekt som ser ut til å bevege på seg for alvor nå i -09: Fortellinger om kyst-Norge. Det skal holde på helt til 2014.

Det er forsåvidt ikke helt enkelt å finne ut hvem som egentlig eier prosjektet. Et kjapt nettsøk viser at mange departementer, etater og museale institusjoner har en hånd på rattet. 

Prosjektet har fått et løft gjennom å bli dradd inn i "Kulturminneåret 2009". Her står følgende: 

Målet med Fortellinger om kyst-Norge er, gjennom utvalgte nasjonale rammefortellinger, å synliggjøre det kulturhistoriske bakteppet for nasjonsbyggingen. Sentrale temaer er fiskerier og havbruk, sjøfart, kystforvaltning og maritim infrastruktur, samt andre næringer i kystsonen. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap, interesse og engasjement for kystens kulturhistorie og kulturminner. 

I klartekst: Vi får drahjelp! Historikere, kulturvitere, kystfolk og andre med kunnskaper om en av de sterkeste bærebjelkene i norsk reiseliv skal grave frem, skrive og fortelle gode historier. I 5 år! Historier som gir liv til opplevelser. Som kan bidra til å gi all moroa mening, for dem som besøker oss.

Kystkulturkonferansen -09 avholdes om et par tre uker, og fortellerprosjektet er tema. Per-Arne Tuftin, Innovasjon Norge, skal der sørge for at reiselivet fortsatt henger på.

Men vi har en jobb å gjøre. Historiene og fortellingene må få lokale liv, det må jobbes med å få fram stedsegen variasjon. Hver vik, hvert fyr og hver eneste skute langs vår langstrakte kyst er en del av et hele. Historien binder oss sammen. Og likevel er hver eneste historie unik.

Museumsfolk og historikere må utfordres til å skape underholdning, i tillegg til dokumentasjon. Mennesker og enkeltskjebner må løftes fram.  Det betyr ikke at kvalitet må vike for banalitet, men formidlingsform må tilpasses ulike interessegrupper, fra lærde fagfolk til tilfeldig interesserte.

Fortellingene må kunne gjenfortelles og -skrives, både på autoriserte portaler og på sosiale nettsteder, uten at man skal være redd for å gjøre noe galt. Vi må kunne bruke det som kommer fram under prosjektets gang. Bildemateriell, video og interaktivitet må integreres i formidlingen. 

Det er reiselivets jobb å sørge for at vi ikke blir glemt under ferden. Skal vi kunne dra nytte av et slikt prosjekt, må vi aktivt bidra. Være til stede, vise engasjement, foreslå premisser og ha en egen målsetting med hva vi vil ha ut i den andre enden.

Spennende, rett og slett. Det ryktes at første historiehefte allerede er ute, men ikke på nett. Hva med en prosjektweb, som gjør oss i stand til å følge med? Trenger ikke være svære greiene. En liten blogg, kanskje? Noen hos for eksempel Riksantikvaren som synes det er en idè?

Generasjon Y og lesebriller

Flickr photo by dalechumbley

Det er forskjell på folk, og alder pleier å være et ganske nøyaktig måleinstrument for å måle deler av denne forskjellen. Kategorien "godt voksen" har tradisjonelt vært en aldersgruppe i befolkningen som har slitt litt med å henge med i den teknologiske utviklingen.

Men, hør hør; i følge amerikansk forskning er generasjonen med det klingende navnet "baby boomers" nå i ferd med å komme ajour med yngre lag av befolkningen. Vi tar innpå Generasjon Y, de superkjappe 18-24-åringene. I hvertfall når det gjelder å sitte foran en skjerm og surfe, blogge, chatte, laste opp bilder og lese nettsider.

I en representativ amerikansk studie er det dokumentert en 67 % økning i babyboomernes bruk av blogger og podcast, og 59 % økning i bruk av sosiale nettfunksjoner de siste 12 måneder. For Generasjon Y sin del har veksten stoppet helt opp. Voksenfolket haler sterkt innpå.

Hva betyr så dette? Er det slik at vi ser en teknologisk utjevning mellom generasjonene? Skal vi endelig snart kunne snakke jevnbyrdig med en 20-åring, når temaet er internett og nettbasert kommunikasjon?

Neida.

Du har sikkert sett det selv. Ungdommen er flyttet over på mobilen. Sosial kommunikasjon over nett er en del av sentralnervesystemet til den generasjonen som nå er i ferd med å bli voksen. Derfor flytter det vi er vant til å kalle internett med over på mobile plattformer.  Applikasjoner utvikles i rekordfart, nye varianter over det eldgamle fenomenet kommunikasjon skyller over oss. 

Amerikansk ungdom blir årlig spurt om hvilken teknologi de aller mest ønsker seg. I fjor svarte 35 % av dem at de ville ha "tilgang til internett hjemmefra". I dag er dette tallet falt til 25%. 

54 % av ungdommene sier at de helst vil ha flere "mobile tjenester". Dette står aller høyest på ønskelisten, i år som i fjor.

OK, hva så? Hva bør en reiselivsmarkedsfører med ambisjoner gjøre med dette?

Lesebriller først. De er små, disse mobilskjermene.  Deretter, trykke på knappene på mobiltelefonen som aldri er blitt brukt. Leke litt. Prøve å forestille seg hvordan turistinformasjon og reiselivsreklame kan tilpasses en mobil verden. Dèt er faktisk ikke så vanskelig. Mange reisemålselskaper har eksperimentert flittig i både to og tre år på hvordan de skal "go mobile". 

Og så til slutt, lytte til leverandører med relevante produkter og tjenester i kofferten. 

Mange av oss gjør det omvendt. Det gjorde vi når vi lagde de første hjemmesidene til destinasjonsselskapene også. Vi hadde minimal bestillerkompetanse, til glede for hundrevis av små og store leverandører. Når vi nå er på vei over på mobile plattformer er det derfor viktig at vi har noen begreper om hva vi vil.

Studèr Steinar Brændeland sin presentasjon fra Destinasjonsforum i år.

Her er artikkelen med tall og fakta. Takk til Anna Pollock for lenka.

Death by PowerPoint

"Det kan fort bli litt mye Powerpoint-presentasjoner i slike kursopplegg for reiselivet". Omtrent slik ordla hun seg på telefonen, og jeg skjønte umiddelbart hva hun mente. Både du og jeg har vært omtrent der, enten foran en forsamling, eller sittende på en konferanse. Det kan fort bli litt mye, eehhh - Powerpoint. Samtidig er det er fantastisk verktøy i de rette hender.

Derfor, her er en av favorittene på Slideshare. Nesten 700 000 brukere har latt seg inspirere av denne presentasjonen! Og da er det vel noe å hente for oss også.

Trykk på full skjerm nede i høyre hjørne, så får du med deg alt.

Death by PowerPoint

View more presentations from Alexei Kapterev. (tags: tips powerpoint)

Er destinasjonsportaler gått ut på dato?

CC Group Linkware Image
Originally uploaded by lumaxart

"Reiselivsportaler er gammeldagse" ubrøt workshopdeltakeren i rasjonelt stemmeleie, og jeg skjønte det var på tide å samle mine små grå til felles innsats. 

Innspillet kom fra Janis Gailis, universitetslektor ved Universitetet i Agder, Institutt for informasjonssystemer. Resonnementet hans gikk ut på at i et nettmiljø hvor informasjonen flyter fritt, vil reiselivsportaler egentlig bare stå i veien for den direkte kommunikasjon mellom tilbyder og potensiell kunde. 

I stedet for å bruke midler på å etablere nettsteder som likevel vil få et beskjedent besøk, burde fellesaktørene i reiselivet ha interesse av å stimulere reiselivsbedrifter til selv å bidra direkte ut i ulike nettmiljøer. Virkemidlene vil kunne være kompetanseheving, motivering og økonomiske stimuli. 

Jeg har i tidligere innlegg argumentert for at reiselivet må være til stede i de nettsamfunn hvor kundene faktisk kommuniserer med hverandre. Men det trenger ikke å innebære at reiselivsportalene nødvendigvis har utspilt sin rolle. Ikke nødvendigvis.

Her er et tidsavgrenset forsvar for den klassiske reiselivsportal, av den regionale varianten som er lenket opp i høyre marg her på siden:

• Reiselivsportaler kan forenkle beslutningsprosessen for potensielle kunder. Systematisk og strukturert informasjon om et gitt gegrafisk område gjør det mulig å finne frem til tilbydere og produkter som ellers ikke ville bli oppdaget. Dette betinger at geografien faktisk er stor nok til å ha et tilstrekkelig antall tilbydere.
  
• De fleste portalene har en redaksjonell kvalitetssikring som hever sannsynligheten for at informasjon som formidles er korrekt.
  
• Portaler kan formidle informasjon om sammensatte produkter, hvor flere tilbydere er involvert i samme reiseopplevelse.
  
• Portaler har et helhetlig ansvar for å formidle informasjon fra både kommersielle og ikke-kommersielle tilbydere. Store deler av tjenestproduksjonen i reiselivet leveres av ikke-kommersielle aktører. 

Utfordringen for reisemålselskaper er å kunne levere en kvalitet som matcher kravene som settes til innhold, relevans og underholdningsverdi. For mange destinasjoner blir dette nesten en "back-to-basic"-strategi. Bare med den forskjell at de ikke er alene på markedet.

Men dette er det vel flere som har meninger om?

Er det nå det tar av?

Anna Pollock var kanskje en av de første som for en del år siden i klartekst fortalte oss at vanlige destinasjonsselskaper sto foran et veiskille. Godt støttet av kompetente norske konsulenter, med for eksempel Bård Jervan i spissen. Ny teknologi ville medføre at destinasjonen måtte "danse med kunden" (Ulvemetaforen, du vet...). Klarte vi ikke å omstille oss, var det takk og farvel.

Vi var etterhvert ganske mange som satt klare på stolkanten og ventet på at noe ville skje. Og vi gledet oss. Internettrevolusjonen måtte da være mer enn tilbud om distribusjon av produkter fra TELLUS (no offense) eller den årlige "snart-kommer-en-ny-versjon-av-visitNorway"?

Men så kom januar og Reiselivmessen, april med nye trykksaker, sommeren med business as usual - det tok liksom aldri helt av.

Samtidig har det vært forsket og fundert i 10 - 15 år på hvordan destinasjoner bør innrettes for å ivareta nye fellesoppgaver innenfor reiselivet. Oppgaver knyttet til internett, webutvikling, booking og distribusjon av sammensatte produkter. BIT Reiseliv har gjort en prisverdig innsats for å få fram standarder for teknologi, og har bidratt til at temaet har fått oppmerksomhet. Nye bookingselskaper og -løsninger testes ut, og det eksperimenteres flittig både ute og hjemme.

Men mye av fokuset har vært vendt innover i organisasjonene. Nye arbeidsoppgaver er blitt lagt til allerede tungt belastede stillingsinstrukser. Det har vært satt leselys på budsjetter og inntjening. Turistsjefer har solgt inn idèer om samarbeid i en fragmentert reiselivsnæring. 

Endringsprosessen har vært tung for mange, fordi det har vært så uklart hva man skulle endre seg til. Internettsatsing har derfor litt for ofte blitt lagt i hendene på teknologer eller kommersielle aktører.

Men nå er det annerledes. Nå tar det av. I 2009. Nå kommer trykket utenfra. Den bølgen som nå skyller inn over oss heter sosiale nettmedier, brukergenerert innhold, og kundebasert informasjonsflyt. Og den tvinger frem omstilling. Rett og slett fordi reisemålselskapene nå risikerer å bli - uviktige.

Det har tradisjonelt vært selskapenes evne til å hente inn, systematisere og formidle reiselivsprodukter som har gitt dem en sikker plass i reiselivets verdikjede. Stikkordet har vært - og er -Kunnskap. Og nå er det altså potensielt titusenvis av mennesker som leverer på samme bestilling.

For at noen skal høre på reisemålselskapenes budskap må det oppleves som mer relevant, interessant, troverdig og underholdende enn en hvilken som helst nettbruker som skriver om samme tema.

Det tar av nå, fordi alle som jobber i destinasjonsselskaper eller på turistkontorer, forstår hva dette nå dreier seg om. Halvparten av dem er jo på Facebook. Og alle bruker wikipedia. Nå handler ikke "internett" lenger bare om teknologi, copyright og kommersielle løsninger. Nå handler det om å dele fri informasjon. 

Et kursopplegg som treffer

bulls eye
Originally uploaded by dgzgomoo2

Det er mange som snakker om behovet for kompetanseheving i reiselivet. Både offentlig og privat sektor utvikler kurs, konferanser, elæringspakker og undervisningsopplegg rettet mot reiselivsnæringen. Og takk for det. Det kan aldri bli for mye av det gode, og det er opp til den enkelte reiselivsaktør selv å bestemme hva slags type kunnskap som trengs for å drive frem positive resultater.

Men det er lett å bomme for den som vil shoppe kunnskap. Fort gjort å melde seg på et kostbart kurs eller en foredragserie som ikke holder hva tittelen lover. Mange kurs eller konferanser blir ofte generelle, for ovenifra-og-ned, for teoretiske. Avstanden til bedrifters egne kasseapparater blir lang.

Kursopplegget "Pakking, salg og distribusjon av reiselivstjenester" er et hederlig unntak. Produsert av Innovasjon Norge, levert av Børre Berglund og Svein Askekjær. Jeg var heldig deltaker i Lillesand i denne uka, og har sjelden vært med på en kursleveranse som så godt treffer det publikum den er rettet mot; små og mellomstore bedrifter i reiselivsnæringen. For anledningen spisset mot agderfylkene.

Vi var omtrent 50 personer fra det sørlandske reiseliv som i løpet av to snaue dagsverk - og en middagskveld - fikk faglig påfyll om noen av de kanskje viktigste suksesskriteriene for å drive småskala reiseliv:

Turister kjøper en sammensatt reiseopplevelse. Enten setter de den sammen selv, eller noen andre gjør det for dem, og tjener noen kroner på det. Norsk reiseliv kritiseres for at det er for få tilrettelagte og sammensatte reiselivsprodukter, og at vi derfor er vanskelig tilgjengelige i markedet. Sørlandet er ikke noe unntak. Ferdige reisepakker klare for salg i en etablert distribusjonskanal er bokstavelig talt sjelden vare.

Det er èn grunn til at ferdig pakkede produkter så sjelden finner veien ut i distribusjonskanalene; vi kan for lite om håndverket, om lover og regler, om muligheter og fallgruver, om nettopriser og prosentpåslag.

Kursansvarlige tar disse problemstillingene på alvor. De har tilstrekkelig med kremmerblod i årene til å forstå den enkelte bedrift sin utgangsposisjon, og nok erfaring til å fargelegge leveransen med suksesser og flauser. Både egne og andres. En god porsjon selvironi er også med på å minske avstanden mellom kursholdere og deltakere. Gjennom gruppeoppgaver, samtaler og foredrag får kursdeltakere selv inspirasjon til å gå i gang med sørlandsk samarbeid og felles produktutvikling. 

Et nytt, konstruktivt nettverk er etablert. Grunnlaget for kontinuerlig samarbeid er lagt, og det er opp til hver enkelt bedriftseier å benytte seg av mulighetene som nå ligger der. Innovasjon Norge signaliserer at de vil følge opp. Flott.

Innovasjon Norge har også ambisjoner om å ta "Pakking, salg og distribusjon" med ut på veien. Derfor: Skulle dette undervisningsopplegget noengang komme til et kursrom nær deg, hiv deg på. Det er vel anvendte timer, dersom du er i målgruppen. Og det er du vel, hvis du leser ennå.

Les mer om kurset her