Fortellinger om kyst-Norge

Regjeringens reiselivsstrategi, du husker den? "Verdifulle opplevelser" ble lansert - nesten med litt brask og bram - for et drøyt år siden. I kapittelet om Områdeutvikling, litt inneklemt mellom kongekrabber og Hurtigruten, står det om et prosjekt som ser ut til å bevege på seg for alvor nå i -09: Fortellinger om kyst-Norge. Det skal holde på helt til 2014.

Det er forsåvidt ikke helt enkelt å finne ut hvem som egentlig eier prosjektet. Et kjapt nettsøk viser at mange departementer, etater og museale institusjoner har en hånd på rattet. 

Prosjektet har fått et løft gjennom å bli dradd inn i "Kulturminneåret 2009". Her står følgende: 

Målet med Fortellinger om kyst-Norge er, gjennom utvalgte nasjonale rammefortellinger, å synliggjøre det kulturhistoriske bakteppet for nasjonsbyggingen. Sentrale temaer er fiskerier og havbruk, sjøfart, kystforvaltning og maritim infrastruktur, samt andre næringer i kystsonen. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap, interesse og engasjement for kystens kulturhistorie og kulturminner. 

I klartekst: Vi får drahjelp! Historikere, kulturvitere, kystfolk og andre med kunnskaper om en av de sterkeste bærebjelkene i norsk reiseliv skal grave frem, skrive og fortelle gode historier. I 5 år! Historier som gir liv til opplevelser. Som kan bidra til å gi all moroa mening, for dem som besøker oss.

Kystkulturkonferansen -09 avholdes om et par tre uker, og fortellerprosjektet er tema. Per-Arne Tuftin, Innovasjon Norge, skal der sørge for at reiselivet fortsatt henger på.

Men vi har en jobb å gjøre. Historiene og fortellingene må få lokale liv, det må jobbes med å få fram stedsegen variasjon. Hver vik, hvert fyr og hver eneste skute langs vår langstrakte kyst er en del av et hele. Historien binder oss sammen. Og likevel er hver eneste historie unik.

Museumsfolk og historikere må utfordres til å skape underholdning, i tillegg til dokumentasjon. Mennesker og enkeltskjebner må løftes fram.  Det betyr ikke at kvalitet må vike for banalitet, men formidlingsform må tilpasses ulike interessegrupper, fra lærde fagfolk til tilfeldig interesserte.

Fortellingene må kunne gjenfortelles og -skrives, både på autoriserte portaler og på sosiale nettsteder, uten at man skal være redd for å gjøre noe galt. Vi må kunne bruke det som kommer fram under prosjektets gang. Bildemateriell, video og interaktivitet må integreres i formidlingen. 

Det er reiselivets jobb å sørge for at vi ikke blir glemt under ferden. Skal vi kunne dra nytte av et slikt prosjekt, må vi aktivt bidra. Være til stede, vise engasjement, foreslå premisser og ha en egen målsetting med hva vi vil ha ut i den andre enden.

Spennende, rett og slett. Det ryktes at første historiehefte allerede er ute, men ikke på nett. Hva med en prosjektweb, som gjør oss i stand til å følge med? Trenger ikke være svære greiene. En liten blogg, kanskje? Noen hos for eksempel Riksantikvaren som synes det er en idè?