Flickr, bruksrettigheter og Creative Commons

Flickr skal pusses opp. Sikkert på tide, mer aggressive konkurrenter innenfor bildedelingsegmentet begynner å bli veldig gode. Som for eksempel 500px.com, en visuell drøm. Men flickr er fremdeles referansen, stedet vi oppsøker når vi er på leit etter akkurat dèt motivet, som vi bare må ha, akkurat nå.

La oss si du finner bildet du trenger på flickr. Det står noen sirkler nede i hjørnet på bildesiden, som forteller hva slags delingslisens fotografen har lagt til. Spørsmålet er: På hvilken måte skal du kreditere rettighetshaver? Du vil jo være på den sikre siden, og ikke risikere vonde ord og mere til, hvis du skulle bomme på navn og lenking.

Og nesten like surt: Hva hvis fotografen ombestemmer seg, og setter bremsene på, etter at du har brukt bildet?

Dette har skjedd for meg, Les historien om Grumpy Jim her

Her er hjelp å få. Jeg har kommet over http://www.imagecodr.org/. Noen kodesnekkere har laget en nyttig funksjonalitet for oss som plukker bilder:

1) Finn et bilde på flickr, som har en Creative Commons-lisens
2) Kopier adressen, og lim inn i ImageCodr
3) Kopier koden, og lim den inn der du vil ha bildet

That`s it. Under bildet ligger det nå et Creative Commons symbol, med riktige lenker. Og det er mer: Hvis du velger deg et bilde på flickr som ikke har en Creative Commons- lisens, så får du heller ingen kode.

"Ooops! The gremlins are here again." sier skjermen forskrekket hvis du prøver deg. Jo takk. Sorry.

Altså: Hvis bildet ikke har en CC-lisens, får du ikke lov å bruke det til å lage kode i imagecodr. Og kan du bruke det, så har fotografen altså en gang lagt ut en brukslisens. Smart. Om det holder i retten vet jeg ikke, men skulle en av oss havne i diskusjon om bruksrett med en rettighetshaver, så har vi jo et svært godt argument i bakhånd.

  by  Eirik Mykland 

Bildet viser hvordan lisensen ser ut, og hvilke lenker som er aktivert. Symbolet er standard Creative Commons, det samme er forkortelsene. Så det er èn ting du ikke slipper unna: Du må lære deg hva de ulike lisensene faktisk betyr!

Her er lenke til det norske nettstedet for Creative Commons.

Det er sannsynligvis flere nettsteder eller apper med samme funksjonalitet som www.imagecodr.org, kanskje også bedre. Kjenner du til noen, del gjerne med oss andre!

Iphoneografi - fotolek eller kunst?

Hvor mange ganger har ikke kamerakjennere over hele verden blitt spurt hvilket kamera som er det beste? Og like mange ganger svart: "Det du har med deg". De beste motivene dukker opp når du minst aner det. Nå går vi alle rundt med kameraet i lomma. Hele tiden. Er det rart at fotogleden eksploderer?

Stupbratt opp Knutshøe, originally uploaded by Eirik Mykland.

Helt fra det første digitale apparatet dukket opp, har antall pixler og funksjoner stått i fokus når kvalitet skulle diskuteres. Og selv om mobilkameraet har vært med oss nesten like lenge , har dette ekstrautstyret aldri blitt tatt seriøst som fotoverktøy. Det har vært et leketøy til MMS-bruk og til å lage stor nese på morfar.

Ikke sånn nå lenger. Sjekker du ut kamerafinneren på flickr, vil du se en nesten forbløffende statistikk: Det mest populære kameraet på dette nettstedet siste året heter Apple Iphone 3G. Firer`n kommer også som en komèt på  lista. Det er nærmere 40 millioner Iphonebilder på flickr. (Andre mobilkameraer er systematisk underrepresentert, fordi flickr ikke kan gjenkjenne dem.).

Ta en kikk på et tilfeldig utvalg av mobilbilder, og jeg gjetter på at du vil bli imponert over den høye kvaliteten som leveres fra "leketøyene". Noen bilder er reine skjære kunsten. Men kvaliteten ligger ikke først og fremst i kameraets egenskaper. Det kan være smått med både pixler og optisk zoom på flere modeller.

Det er motivene og etterarbeidet som gjør det spennende å bla i bildesettene. Folk skyter fra hofta. De deler hverdag og fest. Fantastiske, triste, glade, små og store øyeblikk blir evige, fordi kameraet ligger klar til innsats. En hel verden av foto-apper gjør det deretter morsomt og enkelt å bearbeide bildene. For 6 kroner, og med null forhåndskunnskaper, kan du og jeg gå kreativt i spinn. Når bildene er ferdige, er sosial deling gjort med et tastetrykk. Hele syklusen er så langt unna photoshoppernes fagtunge proffkamera-tilnærming som det er mulig å komme.

Mashable.com har samlet et knippe nettsteder som viser bredden og engasjementet i denne delen av fotoskogen:

Pixelatanexhibition. En gallerisamling av Iphone-bilder.
Iphoneogenic. Et nettsted for alle som interesserer seg for kamerafotografering.
eyeem. En fotostrøm av spennende bilder.
Iphoneography. En blogg om mobilfotografering, med app-tester og tips.

Det finnes mange flere nettsteder om samme tema. Til inspirasjon og glede.

Har dette noe med reiseliv å gjøre? Skulle mene det. Gjør et lite eksperiment: Ta med deg mobilen din på en ekspedisjon i  eget revir, enten det nå er i bedrift eller på destinasjon. Finn det unike i ditt produkt, det som ingen andre har, eller kan tilby. Knips i vei. Kjør dine motiver gjennom en app eller to, og send de du liker best ut i de sosiale fora du rår over. Og hvem vet, kanskje har du skaffet deg nok et effektivt markedsføringsverktøy?

Om fotografer, delingskultur og selvtillit

Hurtigruten har for andre år på rad invitert amatører til å delta i en fotokonkurranse. Vinneren får en reise som premie. Hurtigruten får gratis bilder med fri bruksrett. En grei deal synes mange, i fjor kom det inn over 5500 bilder.

A Hunter Of The Light Originally uploaded by Florian Seiffert (F*)

Ikke noe særlig spesielt med dette, egentlig. Det finnes millioner av bilder i omløp. De aller fleste tatt av glade amatører med hang til å dele. På flickr finner vi over 18 000 bilder tagget med hurtigruten, 2000 av dem med en Creative Commons-lisens.

Men Pressefotografenes klubb liker ikke denne fotokonkurransen. I en artikkel i Dagens Næringsliv karakteriseres initiativet som frekt, hårreisende, uforskammet, og grovt. Begrunnelsen er at amatørene tar levebrødet fra profesjonelle fotografer.

De Glade Knipsere er blitt for flinke, og har fått tilgang til utstyr som i noen sjeldne tilfeller rett og slett gjør dem til gode fotografer. Og dette benytter Hurtigruten seg kynisk av, og får inn gull, som de betaler med glansbilder. Her er artikkelen. Jeg får ta sjansen på at de som uttaler seg er riktig sitert:

"Aldri hørt om noe så frekt"

Jeg leste artikkelen to ganger, sikker på at jeg hadde misforstått ett eller annet. Kanskje en tabloid forenkling hadde forvrengt fotografenes egentlige synspunkter. Men nei, det virker ikke slik. Trist nok. Jeg hadde forventa så mye mer. Jeg hadde faktisk sett på det som helt naturlig at en representant for den samme foreningen hadde hatt sete i juryen!

Jeg snakker ofte med profesjonelle fotografer. Flinke folk, trygge på sitt fag, og med selvtillit nok til å stille seg positivt nysgjerrige til et nytt digitalt landskap, med andre spilleregler enn de som tidligere har rådet grunnen. Vi diskuterer avtaleverk, leveringsbetingelser, CC-lisenser og bruksrettigheter.  Den digitale revolusjonen har endret forretningsmodeller for alle innholdsleverandører, enten det er ord, bilder eller lyd vi snakker om. Proffene vet dette. De fleste.

Ærlig talt. Flinke, profesjonelle fotografer trenger aldri å være redd for delingskulturen! Det vil alltid være et marked som etterspør deres tjenester. Men jo flere amatører som er på banen, jo sterkere blir kravet til kvalitet. Halvgode fotografer med rufsete leveringsbetingelser kan få problemer.

Men blir noen  lei seg av den grunn?

En liten flickr-historie om Sørlandsexpressen

Hvordan henter google bilder fra flickr? Hvis en finner ut av dèt, finner en samtidig en nøkkel til å bruke flickr som støttekanal i kampanjer og markedsføring. Her er et lite undringscase:

For en stund siden hadde jeg behov for et bilde av Sørlandsekspressen. Bussen. Og fordi det ble mye fram-og-tilbake med selskapet for å få et bilde fra dem med rettigheter på plass, ble det til at jeg kjørte til nærmeste bussholdeplass, og tok bilder selv. Ikke akkurat noen fotografiske mesterverk, men gode nok til mitt nettbruk.

Siden andre også kan ha behov for et bilde av en buss, lastet jeg opp to bilder på flickr. CC-lisens, værsågod forsyn eder. Bildene fikk like titler og felles tagger.

Tittelen ble feil. "Ekspressen" ble skrevet med "x". Det er ca 130 nettsteder med samme skrivemåte.

Nå er det også en del potensielle busskunder som tydeligvis foretrekker x-varianten. Så det blir en del oppslag, nok til at jeg skrev inn en forsøksvis hyggelig "du hadde vel tenkt deg ett annet sted"-melding på flickr-bildet.

Men altså, til poenget: Det er kun det ene bildet som får trafikk! Bilde A topper resultatlista hver gang noen googler Sørlandsekpressen med "x", og er blant de 10 mest populære bildene på flickr-kontoen. Bilde B er usynlig i google, og har så godt som ingen oppslag. (Begge er forøvrig usynlige i bing).

Det sitter sikkert en SEO-ekspert som leser nå, og har svaret på dette for meg smått pussige fenomenet. Kan vedkommende være så grei å legge fra seg en kommentar? Så lærer vi litt, alle sammen.

Jeg har forresten en plan: Om noen dager forandrer jeg navnet på bilde B. Skriver tittelen riktig, og tagger med "ks". Så kan de konkurrere i hvert sitt søkesegment. Rene forskningen. Jeg bør få stipend....

En bildelagt verden

Du kjenner naturligvis Google Earth. Broren heter googlemaps, og denne tjenesten har snudd opp-ned på alt vi trodde vi kunne om kart, kjøpsbetingelser, lisenser og priser på karttjenester. Hvem som helst kan hente ut de kartutsnitt en kan ønske seg. Gratis. Det eneste en trenger er litt tid, og en smule tålmodighet.

Googlemaps henter med jevne mellomrom de beste fotografiene og videosnuttene fra et google-eiet sosialt nettsted med navn panoramio.com. Dette nettstedet ligger nær topp-1000-lista over populære nettsteder. Som ved de fleste tungt traffikerte webadresser forstår brukeren "hva" og "hvorfor" på noen få sekunder: Last opp dine bilder. Plasser dem på et kart. Utforsk verden. Ha det gøy. Og for de med litt mer kodekunnskap er det bare på hente ut det en måtte ønske seg til egen web-bruk.

Resultatet er fascinerende: nesten uansett hvor du zoomer deg inn på kartet vil du finne ett eller flere fotografier av stedet. En liten by som Risør har over 200 fotografier i panoramio. London har rundt 50 000 bilder.

Hva betyr så dette for oss som strever med å lage gode nettsteder for lokalt reiseliv? I hvertfall dette:

• Vi må aldri glemme at vi leverer et svært beskjedent visuelt bidrag til en potensiell kunde som søker etter reisemål. Desto viktigere da at de bilder som faktisk leveres er egnet til å skape reiselyst hos den enkelte. Vi trenger profesjonelle fotografer, som kan håndverket, og som har evnen til å skape begeistring hos betrakteren.
• På den andre siden trenger vi CC-lisensierte fotografier (klikk tag for mer info), slik at vi også kan bidra med innhold til - for eksempel - panoramio.com. Som markedførere av reisemål må vi kunne levere bilder som fokuserer på de attraksjoner og tilbud som vi mener er interessante for et marked.

Premissene for å arbeide med stedsmarkedsføring endrer seg fort, ja. Ingen tvil om det.

Lisenstyper i Creative Commons

Det ligger bunkevis med gratis og fritt tilgjengelig bilde- og tekstmateriell for den som har et tema som skal illustreres eller beskrives. Mange ønsker å dele, å vise fram eller bidra til vår klodes felles kulturelle skattekiste. Destinasjonsselskaper og webutviklere står fritt til å benytte seg av innholdet i kista.

Men vi må kjenne spillereglene. Creative Commons har utviklet et brukervennlig lisenssystem. En symbolserie gjør det mulig for alle brukere å forstå utgivers intensjon og ønsker, og holde seg til det.

Prinsippene er i hovedsak enkle å forstå, selv om det ligger tung jus bak ikonene. Er du kun interessert i versjon light, så lær deg fire ikoner:

Dette ikonet betyr at bruker skal oppgi navn på rettighetshaver / utgiver. Alt CC-materiell har denne lisensbetingelsen. Det er rett og slett påbudt, i tillegg til at det er god folkeskikk.

Ikonet betyr "Ingen bearbeidelse". Bruker kan ikke endre innholdet, kun bruke det som det er.


Spredning tillates kun til ikke-kommersiell bruk. Altså skal ingen reklameplakater, bannerannonser eller lignende produkter produseres på bakgrunn av det aktuelle objektet. For reisemålwebber er dette en liten nøtt. En destinasjonsweb er ofte kun indirekte kommersiell. Ikke bruk CC-lisensiert materiell med dette ikonet hvis du er i tvil.

"Del på samme vilkår". Dette påbudet ligger også tett opp til normal folkeskikk. Når vi bruker et CC-lisensiert objekt, skal vi ikke endre den opprinnelige lisensiering.

Setter du sammen ulike kombinasjoner av disse rettighetsikonene,og tar høyde for at opphavsperson skal oppgis uansett, sitter du med 6 forskjellige grunnlisenser.

Se eksempel på dette bildet. Det er lastet opp i flickr.  Den som vil benytte dette bildet skal her oppgi navn, får ikke lov til å benytte bildet kommersielt, og skal dele bildet på samme vilkår som opprinnelig lagt ut. (Flickr benytter et litt annet ikon for navngivelse). Alt sammen fortalt gjennom tre små ikoner i høyre skjermfelt. 


Kolbjørnsvik, Arendal
Originally uploaded by Visit sørlandet

Jeg har hentet ikoner og kunnskap fra Creative Commons Norge sin hjemmeside, hvor Gisle Hanemyr er webmaster og reaktør. Her er mye å lese for den som er interessert i temaet.

Reiseruter og geotagging

Denne snutten fant jeg på flickr. Brukeren radiopato har brukt 12 timer av sitt liv på å legge inn sin egen rundreise i Norge på Google Earth. Han har klippet og limt, funnet musikk, forsket i Earth, og lagt ut resultatet for alle.

I tillegg beskriver han på sin egen side i detalj avstander og kilometer mellom hvert reisemål på turen.

Det finnes sikkert tusenvis av eksempler på hvordan ulike brukere benytter kart eller andre geografiske verktøy for å formidle reiseopplevelser. De fleste større sosiale nettstedene med reiserelatert innhold har en eller annen form for kartløsning, hvor brukere kan legge inn reiseruter, beskrive høydepunkter underveis, eller andre ting.

Geotagging er etterhvert blitt ganske vanlig. Når en bruker legger ut bilder eller videosnutter på sosiale nettsteder, har han eller hun muligheter til å angi stedet hvor bildet /snutten er tatt. På populære reisemål kan det ligge hundrevis av bilder.

Se eksempel på geotagging i flickr her. Fra Oslo.

For reisemålselskaper betyr dette minst to ting:

• Det ligger et enormt potensiale i å legge ut bilder eller snutter fra de reisemål en representerer. Vi kan selv bidra til å forsterke den visuelle opplevelsen som brukere får av et reisemål.
• Ved å studere hva andre har lagt ut om våre respektive reisemål, kan vi lære mye om hva gjester og besøkende faktisk fokuserer på, hva de legger merke til og lar seg begeiseistre av. Eller - i den andre enden av skalaen - hva de ikke liker.

Autoriserte reiselivswebber blir et supplement, eller i beste fall et korrektiv, til denne flommen av visuelle inntrykk som ligger der ute, søkbar for alle. Det er en stor utfordring for destinasjons- og regionselskaper å definere sin plass i dette bildet.

Everywhere, skapt av brukere

Sosiale nettsteder baseres på at brukere i en eller annen form leverer innhold i form av bilder, tekst og lenker. Hvis innholdet er interessant, meningsfylt og spennende, vil brukere besøke nettstedet igjen og igjen. 

Og det er mange som skriver godt der ute. Flinke til å ta bilder er de også. Hybridselskapet 8020Media har funnet en frisk forretningsidè basert på brukergenert innhold: De lager magasin ut av det.

Reisemagasinet "Everywhere" et tidsskrift som henter de beste historiene, bildene og beskrivelsene fra sitt eget sosiale nettsted - som handler om reiser og turisme - og trykker det på glanset papir. "Everywhere" er derfor både et nettsted og et magasin. Slik virker det:

• Turister reiser rundt, opplever og fotograferer.
  
• De beste fotografiene samles, artikler skrives
  
• Historier og fotografier lastes opp på everywheremag.com
  
• Community-deltakere stemmer frem de beste artiklene og bildene
  
• Profesjonelle redaktører evaluerer og prioriterer materialet
  
• Publisering. Skribenter og fotografer får betalt, og mottar gratis abbonnement
  

Skribent beholder lisensrettigheten til eget materiell. Han eller hun garanterer samtidig at det er originalt stoff som er levert. Det er mange som ønsker å bidra, nærmere 2000 skribenter ligger inne.

I parantes bemerket: Som på de fleste andre internasjonale (amerikanske) nettsteder med tema reiseliv er Norge så langt relativt beskjedent representert. Oslo får sine hovedattaksjoner på kart, Bergen likeså. Ellers er det Bud og Lista fyr som ligger inne, samt Nærøyfjord. Hvorvidt disse noen gang har nådd print, vet jeg ikke. Parantes slutt.

Jeg tror denne metoden for å redaksjonelt bearbeide brukergenerert materiell kommer til å bli mer og mer utbredt, enten det er til print, web eller andre medier. Det er minst to grunner til dette. For det første får en inn en kvalitetssikring på materialet. Feil kan lukes ut, språk vaskes. For det andre heves statusen til de som velger å bruke tid på å skrive, fotografere og filme. 

Spennende er det i alle fall. Noen som fikk en god idè til en artikkel om Norge?

Foto: www.everywheremag.com

flickr Hive Mind

Tvedestrand, the book town of southern Norway
Originally uploaded by Visit sørlandet

Med millioner av bilder noen tastetrykk unna, er det viktig å finne en effektiv og rasjonell måte å søke, sortere og prioritere på. flickr tilbyr en ganske ålreit søkemodell, men det finnes andre som også er flinke til å sortere bunken for deg. Dyktige folk der ute snekrer og flikker (!) på åpne koder, og leverer grensesnitt for søk til deg og meg.

En av gutta i klassen er Nathan Siemers. Han driver på med mye rart, og samler det meste på sin fiveprime.org. Så vidt jeg vet er han hverken spesielt berømt eller rik, men hans flickr søkemotor - basert på flickr API - er besnærende enkel og effektiv.

Mens en i flickr må nøye seg med å se et begrenset antall bilder på hver side, tilbyr flickr Hive Mind brukeren å hente opp til 500 bilder av gangen (eller færre, naturligvis). Søkekriteriene er de samme som i orginalen; en kan gå inn etter dato, brukernavn, tekst, grupper, eller emneord. Velger en det siste, kan en også på en svært enkel måte velge hvilken rettighetslisens en er ute etter, for eksempel fri bruk - ikke kommersiell.

Siemers tilbyr noen ekstra søkefunksjoner som forenkler et søk betraktelig. Når en søker på et emneord, og får treff, dukker også alle andre søkeord som er assosiert med de bildene som kommer opp. Nyttig, fordi brukere assosierer forskjellig når emneord legges på bildene.

En annen lur funksjon: Når en søker, får en også fram hvilke emneord som er gruppert i ulike kombinasjoner på de bildene som kommer frem. Dette letter også videre søk.

Oppsummert: Færre klikk, effektive resultater.

Det er sikkert hundrevis av ulike varianter av Hive Mind. Jeg liker altså denne.

Men - nok prat. På tide å teste ut.

Microstock fotografier

I de aller fleste tilfeller er profesjonelle fotografer de beste til å levere høy kvalitet med sikker jus i ryggen, når du trenger bilder til reiselivswebben. 

Men av og til trenger du bare et bilde i webformat som skal illustrere en artikkel eller et innlegg, ikke sant? Og det er ikke sikkert at du finner gratis og CC-lisensiert materiell som dekker dine behov der og da?

Alternativet kan være bildenettsteder som tilbyr microstock - fotografier. Dette er en webvariant av tradisjonelle bildebyråer. På disse nettstene tilbyr både profesjonelle og amatører sine blinkskudd. Prinsippet er at dersom et bilde koster lite, og kan selges mange ganger, blir det likevel penger av det. 

Betaling skjer som oftes etter kontantkort-prinsippet. Kunden betaler et fast beløp - for eksempel £ 50 , og kan så kjøpe bilder/nedlastinger til beløpet er brukt. Pris pr. bilde varierer typisk fra en femmer og opp til et par - tre hundrelapper. Og i utgangspunktet kan du bruke motivet så mange ganger du vil.

Det er etterhvert kommet mange tilbydere innenfor dette segmentet. istockphoto.com er kanskje den mest kjente. De var vel også først ute.

Det er ikke sikkert du finner det motivet du trenger. Det er mulig du må tenke kreativt for å finne innfallsvinkel til motivet. Og kvaliteten kan variere veldig. Men microstock-nettstedene er verdt et besøk, før du eventuelt går videre med andre, kanskje dyrere alternativer. 

Flickr 1: Intro

Autumn red
Originally uploaded by Visit sørlandet

Reiseliv og turisme handler om opplevelser. Selv om reisemotivene varierer individuelt, er forventningene til reisen knyttet til steder, handlinger og ofte også samvær. Forut for en reise studerer vi andres fotografier, under reisen fotograferer vi selv. Hjemme igjen skaper vi forventninger hos andre ved å dele våre egne minner.

flickr.com er verdens største samlingsplass for fotografier. Både amatører, semiprofesjonelle og helproffe fotografer bruker nettstedet til å dele bilder med omverdenen. Alexa rangerer nettstedet som nr. 32 på sin global top 500-liste. 

Brukergrensesnittet er forbløffende enkelt. Kunden lager seg en konto, og kan umiddelbart starte med å laste opp egne bilder. Det er opp til den enkelte hvem som skal se bildene; en liten krets (venner / familie), eller alle som besøker flickr.

For den kreative webutvikler er det mange måter å bruke flickr på. Her er et par - tre eksempler:

• flickr er full av creative-commons lisensierte fotografier. Trenger du et spesifikt motiv er det bare å dykke ned i tag-jungelen å begynne letingen. Mange fotografer tillater også at du bruker bildene i kommersielle sammenhenger. Er du i tvil er det bare å sende en mail til vedkommende. 
• Lag - eller søk etter - grupper med temaer du ønsker å "samle" på. Det finnes grupper for nær sagt alt og alle. Folk tar bilder av verden, og det som er i den. Det betyr at du kan slumpe innpå et motiv som kanskje går litt utenpå din moralkode, men flickr har et ganske elegant system for å hindre at det dukker opp for mye av den uheldige sorten.
• Plasser dine bilder på et kart, slik at andre kan se hvor du har vært.

Èn retning innen internettmarkedsføring dreier seg om å "go social". Det eksperimenteres mye på norske reiselivswebber om dagen, dette er et hovedtema.  flickr.com er et at flere spor.

Retten til eget ansikt

I mine forsøk på å sette meg inn i Creative Commons betydning for egen bruk av andres bilder, kom jeg over nyttig informasjon: Bruk av mennesker og ansikter på bilder (og video). Gisle Hannemyr har skrevet en artikkel om "retten til eget bilde".

Kortversjonen er at ethvert individ i prinsippet eier rettighetene til seg selv. Det er jo forsåvidt ingen bombe, men konsekvensen av dette er at vi altså ikke kan fotografere og publisere bilder av mennesker vi tilfeldigvis treffer på, sånn helt uten videre. Flere lover verner om det enkelte menneskets identitet.

Skal bildene brukes i reklamesammenheng, skal en være ekstra forsiktig. Selv om det er visse unntak, blant annet knyttet til journalistisk virksomhet, holder følgende enkle grunnregler lenge: Spør vedkommende du har i søkeren om lov til å ta bilde. Skriv ned på et ark som forteller hva du har tenkt å bruke vedkommendes ansikt til. Få et samtykke, helst skriftlig. Så er alt i orden, og alle er venner.

Hvis man vil bruke et åndsverk som er CC-lisensiert, bør en være oppmerksom på at ikke alle rettigheter til verket nødvendigvis trenger å være avklart. Det er opp til bruker av åndsverket - for eksempel fotografiet - å sørge for at alt er på stell. Det kludrer det jo litt til, for å si det sånn. I praksis er det jo nesten umulig å vite hele forhistorien til et "frigitt" fotografi. Eller har jeg misforstått?

En av de store fordelene ved å bruke seriøse fotografer til å levere motiver av mennesker, er at de har profesjonelle modeller, eller et system for håndtere "frifotografering" av mennesker.

Norsk webforum har hatt en "hode-skulder-kne-og-tå"-diskusjon som kan være interessant for noen kreative hobbyfotografer.

Det er ikke tilfeldig at et standard turistnettsted ofte har visse likheter med turist- eller markedssjefens private fotoalbum.....

Bildebruk og kopirettigheter - Creative Commons

Jobber du med med stedsbasert informasjon og markedsføring? Da har du mer enn èn gang stått fast fordi du mangler gode bilder. Her er et par tips til hvordan du kan skaffe deg motiver med tilstrekkelig kvalitet - uten at det koster skjorta av deg.

Nettet er en nesten utømmelig kilde for å hente bilder. Og det er mange oppegående fotografer som er villige til å låne deg en kopi av sine motiver, på visse betingelser. Creative Commons har utviklet et juridisk verktøy som kan brukes både av eier og bruker av kreative arbeider. I Norge har Universitetet i Oslo hatt ansvaret for tilpasse lisenssystemet til norske forhold.

Kort fortalt: De lisensene som er utviklet gjør det mulig for oss brukere å forholde oss korrekt til åndsverkloven, og samtidig få dekket våre behov for bilder til egen web. Store innholdsnettsteder som flickr.com og wikipedia.com er fulle av materiell du på nærmere definerte betingelser kan benytte deg av. Det er laget et standard sett med symboler som raskt gir deg innblikk i hvilke begrensninger og muligheter som hefter ved det enkelte bilde.

Det er høy kvalitet på mye av det som er lagt ut som CC-basert materiell. Og det tar under 5 minutter å sjekke ut flere nettsteder. Creative Commons har for eksempel en søkemotor som fanger opp flere nettsteder samtidig.

Ett spørsmål som dukker opp i et CC-søk, er knyttet til begrepet kommersialitet. Når er et nettsted kommersielt? For regionale og lokale nettsteder knyttet til turisme er dette slett ikke helt enkelt å svare på. Spørsmålet er sendt til Creative Commons Norge.

Bildet i teksten er hentet fra Creative Commons Norge sitt nettsted, og er en del av et slideshow (Målgruppe barn...) som forklarer hva det hele dreier seg om.