Snart slutt for tradisjonelle reisemålswebber. Moroa har begynt.

Det sitter 50 topp-markedsførere fra europeiske DMO`er på en konferanse. Foredragsholderen spør: Tror dere at det vil finnes tradisjonelle destinasjonswebber om 10 år? Ikke èn sjel rekker opp handa.

La gå at de var pumpa fulle av godord om sosiale mediers fortreffeligheter hele dagen, og nok var litt revet med. La oss også legge inn litt slark på forståelsen av selve begrepet "tradisjonell reiselivsweb".

Likevel. En avsenderstyrt, geografisk avgrenset enveiskanal med turistinformasjon, båret frem av lokale destinasjonsselskaper vil snart ikke finnes mer. Ikke et fnugg av tvil. Det er snart slutt.

"Perhaps google will be our future boss" tvittret @IsabelMosk under den samme konferansen. "Hvis noen skal ta over for oss, så håper jeg det er Google" svarte @wilhelmus. Vel. Det er vel akkurat det Google gjør.

Det er nesten blitt en vane, dette her. Mens vi holder konferanser for hverandre for å forsøke å trekke noen lange linjer, forandrer gigant-nettselskapene vår hverdag i løpet av ettermiddagen. Litt hver dag. Vi er på konstant etterskudd.

Det er flere årsaker til at destinasjonswebber forsvinner i sin nåværende form. For det første produserer kundene de samme historiene vi har på lager. Og mange av dem gjør det med større innlevelse enn oss i næringen.

For det andre henter sosiale nettverk råstoffet fra primærkilden. Dette er veldig tydelig på blogger og microblogger. Hvis en skal refere til en opplevelse eller historie, så  hentes den originale kilden. Destinasjonswebber baseres på å formidle andres informasjon. Vi er ofte kopister. Det fungerte greit før, fordi vi satt nesten alene på distribusjonen. Det gjør vi ikke lenger.

Men - kanskje det viktigste av alt - søkemotorene har teknologi for å søke i dybden i sosiale medier. Og de får lov til å gjøre det. Historier og opplevelser formidlet gjennom for eksempel tripadvisor finnes like lett som om den var publisert på en destinasjonswebb. Vi er nesten i veien!

Ta et søk på en hvilken som helst overnattingsbedrift på Google. For eksempel Skagen Hotel i Stavanger.

Dere har sett slike søkelister en million ganger. Googlemaps kommer øverst. Nesten alltid øverst, når en spør om en bedrift. Og under; vurderinger. Hotellet har 56 av dem. Fra folk som har en mening. Fra Frommer`s. TripAdvisor. hotels.com. booking.com. Visitstavanger.com har èn stemme, på like fot med alle andre. Bildene kommer fra panoramio (google earth) eller andre åpne kilder.

I venstre meny ligger bloggstoff, videoer, diskusjonsfora. Og i følge Google selv eksperimenterer de mye med hvordan sosiale nettverk kan knyttes sammen i tematiske clustre og "sosiale søk". De er sannsynligvis bare så vidt begynt.

Slutt om 10 år? Om tre til fire år kommer vi til å smile av dette blogginnlegget. At dette var et tema å snakke om, liksom.

Så moroa er egentlig begynt. Hva skal destinasjonsselskapene være, når vi ikke lenger er distributører av andres informasjon?

Om finansiering av en fellesoppgave

europe, puzzle
Originally uploaded by batintherain

Av og til tenker jeg seint. En tanke kan krype inn i hodet og legge seg helt stille. Så kan det gå uker til den beveger på seg igjen, og jeg blir vàr at den fremdeles er der.

Som når jeg leste HSH sine offisielle reaksjoner på det de kalte "reiselivsbudsjettet". Slapt, kalte Hilde Solheim det i overskriften. 15 (13) millioner i økte bevilgninger til Innovasjon Norges sine reiselivsaktiviteter var sånn ca. 50 millioner unna HSH sine ønsker og forventninger.

Tja. 250 millioner er jo en del da, tenkte jeg, og la tanken til oppbevaring der bak. Inntil nå, altså.

For jeg blir ikke kvitt spørsmålet: Hvorfor er det alltid statens skyld at det ikke er nok penger til å markedsføre reiselivet?

Innovasjon Norge/reiseliv matcher omtrent krone for krone med reiselivsnæringen i nasjonal og internasjonal markedsføring. Nesten i hvert fall. I følge deres egen FAQ var det omtrent 60/40 i 2007.

Så mye vet jeg: Dette næringsbidraget kommer ikke av seg selv, rekende på en fjøl. Det må tungt, aktivt innsalg til for hver krone. Uker og måneder hver høst går med til å overbevise det norske reiseliv om at spleiselag er fornuftig, effektivt og rasjonelt. Det må være en tung jobb.

Tygg litt på denne: Hva hvis vi snudde litt på flisa, og så for oss et reiseliv som kollektivt og med høy stemme kunne stille med forpliktende 300 millioner til nasjonal og internasjonal markedsføring? Og som så gikk til Per-Arne Tuftin og sa at nå fikk han jaggu skrive ministerbrev og jeg vet ikke hva, for her var det en samlet næring som ville noe, og som puttet penger bak den gode vilje.

Vis meg den minister som ikke ville matche et slikt initiativ fiftyfifty og vel så det. Og klappe i hendene samtidig.

Hvis reiselivet tok ansvaret for sin andel av totalt finansieringsbehov selv, vedder jeg hvasomhelst på at vi ville få et Innovasjon Norge/reiseliv rustet til å gjøre en enda bedre jobb. De kunne da konsentrere seg 100% om kjerneoppgaven; skaffe turister til Norge.

Vi har da nok av organisasjoner her til lands? Vi har viljesterke, kompetente og synlige ledere som ville kunne ta et slikt nasjonalt ansvar på vegne av reiselivet, har vi ikke det da?

Eller kanskje det er nettopp der skoen trykker. Våre beste ledere vet vel akkurat hvor vanskelig det er å samordne et fragmentert reiseliv. De er klar over at det er omtrent like mange viljer og meninger som det er hoder og sjeler. Jeg tror de rett og slett ser at oppgaven blir for svær.

Det er synd. Kunne vært moro om noen hadde energi til å forsøke. Om ikke annet så kunne vi få en interessant debatt.

Om overnattingsstatistikk og kvalitetssikring

Jeg har nettopp brukt en dag til av mitt liv med å lete etter en logisk forklaring på et underlig tall i en kolonne. Det er ikke favoritt-sporten min, for å si det sånn.

Sånn omlag en gang i måneden sitter halve reiselivs-Norge og venter på "tallene fra SSB". I denne sammenhengen betyr det overnattingsstatistikken for hotell eller camping / hyttegrender.

En må lese fort, journalister og mediefolk er kjappe i vendinga. Har kommunen / regionen en representerer tilsynelatende gått på en smell, må en kunne ha svarene på rede hånd om hvorfor. Før dagen er over er pressemeldinger skrevet og konklusjoner spikret. Syndebukker - dersom dèt finnes - har måttet forsvare seg og sitt. På den andre siden, plusstall bejubles.

Gang etter gang har jeg i årenes løp latt meg frustrere av dansen rundt overnattingsstatistikken. Det er flere grunner til det:

For det første er selve datagrunnlaget nå og da beheftet med rene feil. Det er mye som kan gå galt mellom resepsjonsdisken og SSB-publiseringa. Når statistikken brekkes ned til kommunenivå oppdages de lettere.

For det andre er det ofte konkrete hendelser som påvirker resultatet for den enkelte måned. For eksempel et stengt hotell,  eller en omklassifisering hos SSB. Bedrifter som faller utenfor pliktlevering, et arrangement som ikke er mer, en oversvømmelse på et campingareal.

For det tredje er det kun den kommersielle delen av turismen som måles. I noen regioner - som for eksempel på Sørlandet - er det langt flere ikke-kommersielle overnattinger. Måling av kommersiell trafikk trenger derfor ikke å si noe om gjestevolum i en region i det hele tatt.

Poenget mitt er: Dersom denne statistikken faktisk skal brukes til noe vettugt, så må vi kunne både stole på innhold, og samtidig få grunnlag for å tolke materialet.

Her har det lokale destinasjonsnivået / turistkontorene en stor og viktig oppgave, som i varierende grad utføres i dag. Noen er svært flinke, og samarbeider tett med bedrifter om kvalitetssikring og fortolkning. Andre er ikke på banen i det hele tatt.

Jeg drømmer om at alle lokale reisemålsorganisasjoner en dag får til følgende informasjonsflyt:

1. Bedrifter og organisasjoner samarbeider kontinuerlig om å kvalitetssikre overnattingstall, og registrerer hendelser som påvirker tallene.
2. Når skjemaer sendes inn til SSB, sitter samtidig reisemålsorganisasjonen med en statusrapport som beskriver særlige hendelser som har påvirket resultatet i måneden som gikk.
3. Denne rapporten sendes ut til alle som har interesse av å lese. Presse inkludert.
4. Kapasitetsendringer og omklassifiseringer kommer tydelig fram når SSB publiserer tallene.

Tas arbeidet med kvalitetsheving seriøst, får vi et bedre grunnlag for utvikle et spennende reiseliv. Derfor denne oppfordringen til lokale organisasjoner som ikke er involvert i dag: Ta eierskap til oppgaven! Dere er best skikket, og deres innsats vil verdsettes av mange.

Er det noen som kan komme med et beste-praksis case?  Hadde vært moro å høre fra et turistkontor eller destinasjonsselskap som får dette til?

En historie om youtube-telleren

Har du noen gang blitt tillagt et simpelt motiv for noe du har gjort i edel hensikt? For eksempel blitt beskyldt for å drive med epleslang, når du egentlig bare skulle rydde litt i trærne?

Her er en historie som til fulle beviser at ingenting slår learning-by-doing: Jeg plasserer den på egen tabbekvote, så slipper kanskje du å gjøre samme feilen i neste omgang. Litt morsomt er det også.

Jeg la ut filmen nedenfor på youtube. Mange av mine kolleger hadde lyst til å se den, og jeg inviterte villig vekk inn på kontoret. Gang etter gang startet jeg filmen fra min maskin.

Webutvikleren som hadde jobbet med nettilpasning foretok feilretting etter hvert som han eksperimenterte. Fra sin egen maskin, selvfølgelig. Altså, nok en gang mange oppslag fra samme bruker.

Telleverket på filmen tikket seg relativt hurtig opp til 304, og vi var fornøyd med responsen. Det hadde jo bare gått et par - tre dager.

Så var det slutt. Tellinga stoppet på 304. Jeg ventet i èn, to og tre uker. Det var full stopp. På "baksiden" (youtube Insight) kunne jeg se at det fremdeles kom ny trafikk. Den ble bare ikke vist.

Tid for full gransking. Og her er altså hva som sannsynligvis har skjedd: Youtube tviler på mine edle hensikter ved å vise filmen gjentatte ganger fra egen maskin. De mistenker meg for å ville drive opp trafikk til filmen, og dermed gjøre den tilsynelatende mer populær enn den egentlig er. Jeg (og kanskje et par tre andre lokale turistsjefer) har bedrevet gjentatt klikking på filmen. Derfor stopper telleverket på visningen. Det er straffen.

I flere uker har altså telleverket stått stille. Nå har filmen sonet ferdig, og er ute på prøve. Det småtikker litt i telleverket igjen. Jeg tør ikke nærme meg filmen fra egen maskin lenger.

For dere som er interessert i utdypning, søk etter "freeze" og "counter" på youtube. Det viser seg at jeg slett ikke er alene. Vi er mange som en eller annen gang har brent fingrene på entusiastiske repetisjoner. Og det foreligger ingen offisiell youtube / googleforklaring. Forklaringene baserer seg på "beste-gjetninger".

Når slår så dette "spam-filteret" inn? Hva er forholdstallet mellom egne og andres klikk? Har ikke peiling. Og jeg vil ikke forske for mye på det, heller! Men jeg kan ikke la være å bli imponert over teknologien som styrer slike mega-webber som youtube. Det er jo egentlig fenomenalt at det ligger inne filtre som hindrer enkel og rask listeklatring.

Andre med lignende erfaringer?