Forventninger til et kick-off

Talking in Languages
Originally uploaded by zinjixmaggir

Du har sikkert opplevd det mange ganger. Seminar- eller møteleder starter sesjonen med følgende innledning: "Hva forventer du å sitte igjen med etter denne dagen?". Et klassisk triks for å få deltakere til å skjerpe seg. Og det virker.

Om et par dager skal jeg på Kick-off Reiselivsaktiviteter 2010. Innovasjon Norge er vertskap.

Innsalgssesongen er i gang. Et titalls prosjektansvarlige i Reiselivsavdelingen - eller hva de heter - skal de kommende uker lytte, foreslå, drøfte, forhandle og selge markedsføringstjenester til  og for det norske reiseliv. De har i realiteten startet for flere måneder siden, men avspark er altså nå.

Det er et stort apparat, og det rulles ut hvert år. Lurer på om de gruer eller gleder seg? Det er sikkert både opp- og nedturer i løpet av sesongen.

Men, forventninger. Om ikke annet enn for å skjerpe meg selv, her er mine forventninger til Kick-off 2010:

- Jeg vil overbevises om at Innovasjon Norge ligger et hestehode foran oss i sin tenkning. At de tar fremtidsrettede grep på vegne av norsk reiselivsnæring. Jeg vil se i praksis at Innovasjon Norge innehar norges høyeste kompetanse knyttet til markedsføring og reiseliv, og at all denne kunnskapen kanaliseres ut i innovative strategier. Jeg vil la meg imponere!

- Jeg vil se at millionene, spleiselagene og prosjektene drives under en felles visjon, en grunnleggende idè om hvordan norsk reiseliv skal utvikle seg. Og at det demonstreres evner til å legge opp strategier som støtter opp om denne idèen.

-Jeg forventer at Innovasjon Norge tar noen valg til beste for norsk reiselivsnæring, og ber deler av den om å følge opp, være med. Ikke bare fordi markedsføringskampanjer koster fletta, og noen må betale for kalaset, men fordi det tjener fellesskapet og helheten.

- Mer enn å diskutere antall sider i kataloger og priser på bannere, ønsker jeg å få kunnskap om hvordan vår del av kongeriket best kan posisjonere seg innenfor - og i tråd med - nasjonale og internasjonale markedsføringsstrategier. Vi kan godt være tålmodige, Rom ble ikke bygd innenfor en budsjettermin. Bare vi tror på planen, så henger vi med en stund.

Når - og hvis - Innovasjon Norge får demonstrert at Reiselivsaktiviteter 2010 fortjener tillit i kraft av troverdighet og kvalitet, da er jeg med. Nesten på hva som helst. Gitt at tiltakene henger sammen med de mål vi lokalt selv ønsker å styre etter, da.

Og den jobben, den må vi nesten ta ansvar for selv.

Andre forventninger?

Rakk du det?

hurry!
Originally uploaded by ztephen

En sommer går fort. Gjester som skal ha sitt, familie og venner, gode stunder og aktiv lading av batteriene. Lever du av turister og veifarende, har du sannsynligvis hatt jobb til oppunder øra fra St. Hans og til omtrent nå.

Det er derfor jeg lurer på om du rakk det. Rakk å lage pakker. Som du kanskje husker, så utlovet Nærings- og Handelsdepartementet 600 000 kroner x 2 til bedrifter som greide å sette sammen noen ferdige høykvalitetspakker med opplevelser og overnatting og det hele. Utfordringen ble sendt ut i slutten av juni. I år.

Les om initiativet her.

Fristen gikk ut i går. Det har vært stille i innspurten, men jeg håper inderlig at mange små og mellomstore reiselivsbedrifter har funnet tid i mellom slagene til å jobbe frem gode, sammensatte opplevelser. Men skal jeg være ærlig, så tviler jeg. Det er jo i juli og tidlig august årsinntekten skal sikres. Mest sannsynlig er det de som er flinke fra før, med nettverk i orden, faste konsulenter og erfaring med offentlig samhandling som svarer på invitasjonen. De som trenger det minst. Eller - for å omformulere - de som har størst forutsetninger for å klare jobben på egen hånd.

Jeg tror ikke denne fristen er fast banket en gang. Kommer det gull og grønne pakketilbud inn etter tidsfristen, så kan det umulig være noe poeng i å nekte deltakelse. Forslagene skal jo bearbeides i hele høst. På den annen side er det vel irriterende for de som har rukket tidsfristen, å se at andre får bedre tidsforutsetninger til å gjøre en god jobb.

Men jeg er genuint interessert: Har noen levert inn spennende pakketilbud, som skal være med i konkurransen? Fortell om det, og la oss få være med i prosessen. Det er jo spennende, og ikke minst motiverende, for andre!

"The least you can do" - Steve Krug

Fredag ettermiddag er en fin tid for å høre på kloke kvinner og menn. Det synes i hvert fall jeg. Når pulten - ideelt sett - er ryddet for små gule, og det jeg ikke fikk gjort denne dagen heller er plassert i "til uka", da liker jeg å synke ned i litt fag.

Her er et foredrag av en av webklassens kjendiser, Steve Krug. Det morsomme med denne mannen er at han mangler det meste av det vi forbinder med elitedisvisjonens formidlere. Hjemmesiden hans minner om de første nettsidene du en gang så. Hans utstråling er på det jevne, og presentasjonen hans hviler på en 15 år gammel Powerpoint-mal. En slående kontrast til for eksempel Seth Godin.

Men likevel. Hans evne til å omformulere det vanskelige til det håndgripelige er slående. "Det minste du kan gjøre"- gir meg rett og slett lyst til å jobbe. Til uka, altså.

Stikkord er brukertester som hjelpemiddel til å lage bedre hjemmesider.



Noen andre som har gull i bokmerkelista, som dere vil dele? Foredrag, presentasjoner eller lignende? Gi lyd.

En liten flickr-historie om Sørlandsexpressen

Hvordan henter google bilder fra flickr? Hvis en finner ut av dèt, finner en samtidig en nøkkel til å bruke flickr som støttekanal i kampanjer og markedsføring. Her er et lite undringscase:

For en stund siden hadde jeg behov for et bilde av Sørlandsekspressen. Bussen. Og fordi det ble mye fram-og-tilbake med selskapet for å få et bilde fra dem med rettigheter på plass, ble det til at jeg kjørte til nærmeste bussholdeplass, og tok bilder selv. Ikke akkurat noen fotografiske mesterverk, men gode nok til mitt nettbruk.

Siden andre også kan ha behov for et bilde av en buss, lastet jeg opp to bilder på flickr. CC-lisens, værsågod forsyn eder. Bildene fikk like titler og felles tagger.

Tittelen ble feil. "Ekspressen" ble skrevet med "x". Det er ca 130 nettsteder med samme skrivemåte.

Nå er det også en del potensielle busskunder som tydeligvis foretrekker x-varianten. Så det blir en del oppslag, nok til at jeg skrev inn en forsøksvis hyggelig "du hadde vel tenkt deg ett annet sted"-melding på flickr-bildet.

Men altså, til poenget: Det er kun det ene bildet som får trafikk! Bilde A topper resultatlista hver gang noen googler Sørlandsekpressen med "x", og er blant de 10 mest populære bildene på flickr-kontoen. Bilde B er usynlig i google, og har så godt som ingen oppslag. (Begge er forøvrig usynlige i bing).

Det sitter sikkert en SEO-ekspert som leser nå, og har svaret på dette for meg smått pussige fenomenet. Kan vedkommende være så grei å legge fra seg en kommentar? Så lærer vi litt, alle sammen.

Jeg har forresten en plan: Om noen dager forandrer jeg navnet på bilde B. Skriver tittelen riktig, og tagger med "ks". Så kan de konkurrere i hvert sitt søkesegment. Rene forskningen. Jeg bør få stipend....

Glimrende tiltak - men hva med timingen?

I begynnelsen av denne måneden leverte en arbeidsgruppe et lite, men viktig dokument til Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. "Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud" innholder - til tross for sin departementale og tilkneppede språkform - en oppsummering av alle de viktigste utfordringene som norsk reiseliv står overfor i sitt arbeid med å selge Norge utenlands.

De viktigste utfordringene - og de vanskeligste. Norsk reiseliv har en hundreårig tradisjon for å selge seg stykkevis og delt. Èn for en markedsfører store og små bedrifter seg mot udefinerte målgrupper, med håp om å fylle seter eller senger. Kun unntaksvis ser vi ferdig pakkede opplevelser, med et definert tilbud, en samlet pris og en klar bestillingsrutine.

Det er de store transportørene som har gått foran, hele veien. Og de gjør det fremdeles. De får litt hjelp av hotellkjedene.

Rapporten er full av konklusjoner type "utrede nærmere", "anbefale økt fokus", "etablere et utvalg", "gjøre en kartlegging" med mere. Greit nok, det er vel sånn det må være, når mange stemmer i et utvalg skal forenes til èn.

NHO Reiseliv føler at de må reservere seg som avsender av tiltakene (hva nå det betyr, var de med eller ikke?) på grunn av frykt for manglende forankring. Det må da være toppen av demokratisk forsiktighet fra deres side. De deler jo til og med ut ros for initiativet.

Finn rapporten her.

Men - nå er det kommet et konkret oppfølgingstiltak fra departementet. Det er konkret, spenstig og motiverende.

Hvem klarer å lage nye attraktive pakketilbud til turister? Her snakkes det på et språk reiselivet forstår. Nærings- og Handelsminister Sylvia Brustad etterlyser nye attraktive pakketilbud, og sier i en pressemelding:

– Jeg inviterer derfor grupper av næringsaktører til å gå sammen om å prøve ut ulike samarbeidsmodeller for pakking av helhetlige reiselivstilbud som inkluderer aktiviteter, severdigheter, overnatting, bespisning og transport. Vi kommer til å plukke ut to prosjekter som hver får inntil 600 000 kroner i støtte fra departementet, forteller statsråden.

Les pressemeldingen her.

Kom igjen, bedriftsledere og -eiere! Dette er da en glimrende mulighet for små og mellomstore bedrifter til å sette de små grå i bevegelse, sette seg ned med kolleger, og utvikle hele opplevelser. Ressursgrunnlaget - attraksjonene og infrastrukturen - ligger ofte der. Men det må pakkes, prises og distribueres.

Dette er et av de mest konkrete utspill jeg har sett på lang tid. Eneste hake ved det er timingen. For svært mange reiselivsbedrifter er det rett og slett klin umulig å gjøre noe annet enn å produsere nå om dagen. Det økonomiske grunnlaget for hele året legges i to hektiske sommermåneder.

Sommeren er ikke møtetid. Sommeren er jobbetid. Bak skranke. På kjøkkenet. I skauen eller på havet.

Derfor er søknadsfristen 24 august for snau. Dra ut èn måned til, og flere kan få sjansen til å hive seg rundt. Så kan heller departementet sette in turbo`n på gjennomgangen av søknadene.

Seth Godin: "Tribes"

Her er et foredrag om markedsføring og stammekulturer. Seth Godin på scenen. Siden jeg flere ganger har vendt tilbake til denne fremførelsen for å få påfyll, så vil kanskje du også ha nytte av den. Det vil garantert gi deg noen aha-opplevelser. Og så er det framifrå underholdning i tillegg! Fram med kaffekopp og notatblokk.

"So, sometimes I get invited to give weird talks...."




Og hva har så dette med markedsføring av reiselivstjenester å gjøre? Spør kaptein Sabeltann...

Kutoppen og kortreist mat

Presentasjon av Kutoppen
Originally uploaded by Visit sørlandet

Til helgen åpnes det en ny bondegård her på Sørlandet. Bonden kan til alt overmål forvente flere hundre tusen besøkende, bare i år. Svært mange av gjestene vil ønske seg en matbit, når de først er kommet. Slikt krever planlegging.

Kutoppen er Kristiansand Dyrepark sin nyeste attraksjon. På parkens høyeste punkt - der hvor yak-oksene tidligere regjerte, står det nå et praktfullt hovedhus med tilhørende knallrød kjempelåve. Slik som den tv-sendte serien har vist den frem til 4-5-åringer tidlig hver søndag morgen. (Det er derfor du ikke selv har sett gården, men mener å ha hørt navnet et sted...) Setra er for enkelhets skyld plassert like ved.

I går presenterte Dyreparken parken og matkonseptet på Kutoppen for reiselivsnæringen på Sørlandet. 7 års planlegging har resultert i en av de mest tidsriktige attraksjonene i norsk reiseliv. For hør:

Maten som serveres skal være kortreist. Oppskrifter og råvarer skal ha en sørlandsk /norsk tilknytning, og hentes fra de mest kvalitetsbevisste lokale leverandørene. Vi snakker påmmfri-fritt område med nulltoleranse for blandingspølser og thousand-island-splash. Godt Norsk i praksis, hjulpet fram av Tine og Agder Matforum, med faglig vegledning av superkokk Andreas Myhrvold.

Det er riktignok mange som tenker i samme baner her i landet. Men det er ingen andre som går inn i et slikt konsept med samme volum. Der andre tenker 10 serveringer om dagen, tenker Dyreparken 1000. Det betyr en helt annen innfallsvinkel med hensyn til å kvalitetssikre råvarer, logistikk og leveransekapasitet hos underleverandører.

Der andre tenker en annonse eller to i Norgeskatalogen, tenker Dyreparken bokstavelig talt i flere kanaler, tilleggsprodukter og helhetlige historier. Kutoppen bygger tydelig på årelang erfaring fra Kaptein Sabeltann, Kardemomme By og Skomakergata.

Jeg har bestandig vært fascinert av Dyreparkens dyktighet i å se historier og opplevelser fra barnas ståsted. Tilbudene bygges rundt barns erfaringsramme. Punktum. Og derfor er parken også så til de grader til for voksne, fordi parken bygger på vår felles referanse: Vi har alle vært barn.

Oppdatert: fvntv var med på visningen. Her er reportasjen de laget.

48 timer i Danmark

Kampanjen "48 hours in Denmark" er nå inne i sin avsluttende fase. Jesse er kommet hjem igjen, etter sin helg i Århus. Det har vært utrolig lærerikt å følge ham.

Ikke helt med? Her er forhistorien: Midtjysk Turisme ønsker å vite hvordan de best skal kunne utvikle nye markedsplaner og -kampanjer i fremtiden. 

Sammen med et byrå inviterte de til en konkurranse, hvor personer i ord og bilder skulle fortelle hvordan ville bruke ulike medier og verktøy for å dokumentere førstepremien - en helg i Århus -  dersom de vant. Innslagene ble vist på nettet, og publikum stemte frem sin favoritt. Jesse vant weekenden med dette innslaget:

Jesse har opprettet en blogg for å dokumentere sin egen reise, og her kunne vi alle følge hans opp- og nedturer gjennom et weekendopphold i Århus.

Midtjysk Turisme ønsket å lære mer om hvordan morgendagens turister vil bruke nettet til å planlegge reiser og dele erfaringer. De lette opp en person som har teknologisk kunnskap og evner til å dele. De kan nå bruke hans erfaringer til å tilpasse fremtidige kampanjer og markedsføringsfremstøt. 

Det er jo en glimrende idè! I stedet for å la egne medarbeidere med Facebook-konto og webansvar (slike som meg.....) tolke fremtiden ved hjelp av tørr statistikk, lar de en "tidlig bruker" levere kunnskapen.

Som en ekstra bonus har oppdragsgiver også fått nye kunnskaper om  hvordan turister faktisk orienterer seg i forkant av - og underveis på - en reise.

Her er byrået som sto for kampanjen.

Her er den offisielle siden til prosjektet.

Her er bloggen som Jesse publiserer på. Jeg anbefaler de som vil følge reisen å starte på side 6.

Prosjektet inngår i et større strategisk arbeid. Den er gjennomført i åpenhet, slik at vi alle kan lære noe nytt. Det fortjener Midtjysk Turisme en takk for.

Her finnes sikkert tilsvarende norske kampanjer som er verdt å fortelle om? Gi lyd!

Trofèsesong

Det gjør godt å få en kameratslig klapp på skulderen, noen gode ord, en anerkjennelse for det arbeidet som er gjort. Det kan være nyttig også. Andres skryt kan alltids brukes til noe, forutsatt at budskapet er til å stole på. 

Det er en jungel av priser og kåringer her ute. De fleste er verdiløse, fordi de mangler legitimitet, troverdighet og prestisje. Men unntakene finnes: I Norge er Gulltaggen en seriøs og viktig aktør. Internasjonalt har  "The Webby Awards" opparbeidet seg status som en prestisjetung institusjon. Visitnorway.com gjør det godt i begge kåringene.

I dag er siste dagen for den folkelige delen av webby-kåringen. Det deles ut en utmerkelse kalt"Webbys People Choice", og denne kan altså du og meg være med og velge. Ellers er det bokstavelig talt hundrevis av priser og æresbevisninger å kjempe om:

Deltakere konkurrerer innenfor 4 hovedkategorier. Web, Interaktiv reklame,  Nettbasert Film og Video, Mobil Web. Under disse igjen ligger det over 100 underkategorier. Bare Web-delen har mer enn 60 delkategorier. Turisme er èn av disse. Reise en annen.

For hver kategori velger juryen ut 5 "Nominees". Disse representerer de beste i sin respektive kategori. Vinneren plukkes herfra. Publikumsvinneren likeså.

Det er mer. I tillegg til (opp til) 5 nominerte kan juryen også dele ut æresbevisninger, såkalte "Official Honorees". Antall ærebevisninger må ikke overstige 20 % av antallet deltakere. I år var det innmeldt nesten 10 000 nettsteder (!) Under 15 % har mottatt en "Official Honoree".

Prisene deles ut under "Internet Week" i New York, i begynnelsen av juni. Rene Oscaren, skal en dømme etter bilder og kjendisfaktor på scenefolket fra i fjor. Nesten, i hvert fall.

Her er de 5 websitene som er nominert i kategorien "Tourism". En av disse vinner. De websnekkere innenfor reiseliv som ikke finner noe å bli inspirert av her, bør gå tilbake til print.

Ashbury Park Broadwalk

Austin Texas

Australia

Montreal

Sverige

Jeg gjetter på at det stemmes flittig i vårt naboland i dag. Hva er din favoritt? Gi lyd.

PS: Jeg har aldri vært på  Webby, og baserer meg kun på hva nettet kan fortelle. Noen med førstehånds erfaring? Fortell!

 

Folkets røst på visitNorway.com

Det må være inspirerende og morsomt å jobbe i visitnorway.com om dagen. Det vanker priser og ros fra anerkjente miljøer, og nye verktøy utvikles på rekke og rad. Samtidig har de en svensk konkurrent som heller ikke ligger på latsiden, og som sikkert også inspirerer til innsats.

Reiselivsnæringens egen fellesportal (for det er jo det den er) entrer den sosiale nettarena. Det har vært gjort forsøk tidligere, men nå ser det ut til å være alvor. Vi - brukerne - inviteres til å legge inn våre egne historier, i form av reisetips. Så skal dialogen være i gang, til glede både for reisende, og for bedriftsledere med ønske om flere gjester.

Den tekniske infrastrukturen er ute til lufting (Episerver Community?), i form av en betaversjon av "Folks reisetips". Funksjonen er sentralt plassert på den norske forsiden.

Førsteinntrykket lover godt. Foreløpig er det kanskje det nære nettverket i og rundt visitnorway.com som leverer det meste av innhold. Brukergrensesnittet er likevel så enkelt at alle kan delta. Noen småirriterende feil har lagt seg her og der, men i en beta er det selvsagt lov. Jeg savner en rapporteringsmulighet, slik at feilene fort kan fanges opp.

Så kommer millionspørsmålet: Vil det fungere? Vil folks reisetips bli det den er ment å være: en møteplass for profesjonelle og amatører, hvor reisegleden står i sentrum? Brutalt sagt, trenger reiselivsnæringen denne form for dialog?

Folkets reisetips er ikke en arena for evaluering, debatt og ratinger, slik som for eksempel TripAdvisor. "Folks reisetips" er en plass for positiv formidling. Det er helt greit. Dette stiller om mulig enda større krav til gjennomsiktighet og troverdighet fra avsender, enn om både plusser og minuser ved reiseprodukter beskrives. 

-"Fortell meg hvem du er, så kan jeg selv vurdere om jeg vil stole på deg. Jobber du på et turistkontor? Eier du hotellet du skryter av? Er du en aktiv reisende, uten binding til det du skriver om?" 

Slik informasjon er kritisk i en sosial setting. Og her kan "folks reisetips" med fordel bli klarere. Deltakere bør oppfordres enda sterkere til å fortelle hvem de er. Det bør bli enklere å flagge egen posisjon. I dag ligger denne muligheten nesten litt kamuflert, i form av et fritekstfelt. Liv fra Buvika er et forbilde. Vi får vite hvor hun står. Og derfor er hun troverdig.

Det kan hende dette er et forbigående fenomen. Mange av oss er forsiktige av natur, og nøler med å utlevere personlig informasjon.  Men vi kommer utpå etter hvert. Og det går jo an å ta det enkleste først: Alle "folk" med tilknytning til visitnorway.com bør ta ett steg fram.

Kanskje en tvungen kategorisering ved registrering er en mulighet? 

Uansett. Dette initativet skal bli knakende interessant å følge. Og som en bonus blir vi alle venner med Per Arne (Tuftin) når vi registrerer oss. Han er forresten en av de tydeligste avsenderne av alle, og scorer derfor høyt på troverdighet.

Andre med meninger?

Fortellinger om kyst-Norge

Regjeringens reiselivsstrategi, du husker den? "Verdifulle opplevelser" ble lansert - nesten med litt brask og bram - for et drøyt år siden. I kapittelet om Områdeutvikling, litt inneklemt mellom kongekrabber og Hurtigruten, står det om et prosjekt som ser ut til å bevege på seg for alvor nå i -09: Fortellinger om kyst-Norge. Det skal holde på helt til 2014.

Det er forsåvidt ikke helt enkelt å finne ut hvem som egentlig eier prosjektet. Et kjapt nettsøk viser at mange departementer, etater og museale institusjoner har en hånd på rattet. 

Prosjektet har fått et løft gjennom å bli dradd inn i "Kulturminneåret 2009". Her står følgende: 

Målet med Fortellinger om kyst-Norge er, gjennom utvalgte nasjonale rammefortellinger, å synliggjøre det kulturhistoriske bakteppet for nasjonsbyggingen. Sentrale temaer er fiskerier og havbruk, sjøfart, kystforvaltning og maritim infrastruktur, samt andre næringer i kystsonen. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap, interesse og engasjement for kystens kulturhistorie og kulturminner. 

I klartekst: Vi får drahjelp! Historikere, kulturvitere, kystfolk og andre med kunnskaper om en av de sterkeste bærebjelkene i norsk reiseliv skal grave frem, skrive og fortelle gode historier. I 5 år! Historier som gir liv til opplevelser. Som kan bidra til å gi all moroa mening, for dem som besøker oss.

Kystkulturkonferansen -09 avholdes om et par tre uker, og fortellerprosjektet er tema. Per-Arne Tuftin, Innovasjon Norge, skal der sørge for at reiselivet fortsatt henger på.

Men vi har en jobb å gjøre. Historiene og fortellingene må få lokale liv, det må jobbes med å få fram stedsegen variasjon. Hver vik, hvert fyr og hver eneste skute langs vår langstrakte kyst er en del av et hele. Historien binder oss sammen. Og likevel er hver eneste historie unik.

Museumsfolk og historikere må utfordres til å skape underholdning, i tillegg til dokumentasjon. Mennesker og enkeltskjebner må løftes fram.  Det betyr ikke at kvalitet må vike for banalitet, men formidlingsform må tilpasses ulike interessegrupper, fra lærde fagfolk til tilfeldig interesserte.

Fortellingene må kunne gjenfortelles og -skrives, både på autoriserte portaler og på sosiale nettsteder, uten at man skal være redd for å gjøre noe galt. Vi må kunne bruke det som kommer fram under prosjektets gang. Bildemateriell, video og interaktivitet må integreres i formidlingen. 

Det er reiselivets jobb å sørge for at vi ikke blir glemt under ferden. Skal vi kunne dra nytte av et slikt prosjekt, må vi aktivt bidra. Være til stede, vise engasjement, foreslå premisser og ha en egen målsetting med hva vi vil ha ut i den andre enden.

Spennende, rett og slett. Det ryktes at første historiehefte allerede er ute, men ikke på nett. Hva med en prosjektweb, som gjør oss i stand til å følge med? Trenger ikke være svære greiene. En liten blogg, kanskje? Noen hos for eksempel Riksantikvaren som synes det er en idè?

Destinasjonsportaler og reiselyst

Vi ønsker trafikk til vår region, og til våre reiselivsbedrifter. Et av de viktigste virkemidlene vi har til å treffe målgruppene er å være til stede på nettet. Derfor lager vi reiselivsportaler, nettsteder som innholder mye informasjon om overnatting, opplevelser, aktiviteter og muligheter for shopping. 

Vi beskriver, forklarer og forteller fakta. Vi er objektive, alle nevnt og ingen glemt. Bedrifter som betaler for seg kan oppnå bredere eksponering enn andre. 

Men - klarer vi å inspirere? Klarer vi å fortelle historier som beveger, som skaper eller forsterker reiselyst? Sitter nettgjesten igjen med en ny- eller gjenoppdaget forventning til den regionen vi representerer?

Ofte er svaret nei. Og det er vår skyld. Vi er så opptatt av teknikk, profilprogrammer og design at vi glemmer å hjelpe følelsene fram. Glemmer at alle frivillige reiser baseres på forventninger, de hviler på noen få, grunnleggende motiver. Glede. Samvær. Utfordringer. Kjærlighet. Tid. Oppdagelser.

Det er disse motivene vi skal svare på. Det er vanskelig, men ikke umulig.

Vi må leve med, involvere oss i kundens forventninger. Vi må ha samme mål, nemlig å skape gode opplevelser. Det nytter ikke å møte subjektive forventninger med objektiv distanse og kjølig balanse. Ikke hele tiden. Vi må ta noen sjanser, vise frem og fortelle om lokale fenomener, særtrekk og snurrigheter som skaper en reaksjon. Som vekker noen følelser.

Det kreves lagarbeid for å få til en slik tilnærming. Forretningsmodeller til destinasjonsportaler er ofte basert på en selger-kunde-relasjon mellom reiselivsbedrifter i området, og destinasjonsselskapet. Bedrifter kjøper eksponering, får sin tilmålte plass, og ferdig med det. Det blir ikke lagarbeid av slikt.

Tenk hvilke ressurser vi kollektivt går glipp av, når næringsaktørene ikke involveres i portalenes kundetilnærming! De kan jo noe om de besøkendes behov og ønsker. De treffer dem jo hver dag. De har historier, erfaringer og kan se mulighetene. 

En god, kundeorientert portal forutsetter et tett og forpliktende lagarbeid mellom reiselivsprodusentene og destinasjonsselskapene. Ikke bare på hvert årsmøte, men hele tiden. Vi er jo i samme båt.

Har noen gode eksempler på reiselivsportaler som evner å vekke følelser til live? Fortell, fortell.

En ekte brosjyre fra Trip Advisor

Det er en ganske pussig utvikling vi nå er vitne til. Når vi nå endelig begynte å tro på idèen om papirløs markedsføring, fri for brosjyrer og printannonser, så kommer nettopp dette tilbake for fullt. Riktignok med et par viktige forskjeller: Vi er vårt eget trykkeri, og det er oss selv som har skrevet innholdet i annonsene. Selv om vi ikke alltid vet at det er annonser vi skriver.

Nyhetsbrevet fra Trip Advisor denne uken inneholder en nedlastbar PDF, med den smukke tittel "Top 10 Bets for BARGAIN TRAVEL". Den handler hvor du kan få de beste tilbudene, hvis du er ute etter å spare noen kroner. 10 destinasjoner er presentert med en introduksjonstekst, samt anbefalinger om overnatting, mat og opplevelser. I tillegg er det noen få råd om hvordan vi som leser kan spare penger på reiser.

Print ut denne fila. Du sitter da igjen med en vaskeekte turistbrosjyre, med et tilforlatelig klassisk innhold. Reklame for 10 destinasjoner, hverken mer eller mindre. 

Men begynn å bla litt. Innholdet i brosjyren består av sitater fra medlemmer i Trip Advisor. Sånne som oss, som elsker å reise, som blir glad over god service, billige og spennende attraksjoner, røverkjøp på et hotellrom. Og som skriver om det på Trip Advisor. 

Hvorfor lage en printervennlig brosjyre hvor bare noen få utvalgte destinasjoner og produkter er med? Behovet for slik tilrettelegging oppstår når informasjonsmengden blir for svær. Når det ikke lenger er mulig å vite om du har funnet akkurat det du leter etter. Når du kan finne ut av alt, men ikke lenger vet hva du lurer på. Når det blir nødvendig å redusere det du har, fremfor å finne mer. 

Det er forsåvidt lett å komme med kritiske kommentarer, hvis det er dèt en har lyst til. Hvem har redigert dette? Har noen betalt for å komme høyt opp og langt frem? Er reklamen til å stole på? Men troverdigheten står og faller på i hvilken grad vi som lesere selv kan vurdere substansen i det skrevne ord.

Hver enkelt artikkel i brosjyren - eller rettere pdf-fila -  peker tilbake til der hvor den opprinnelig ligger på Trip Advisor. Se for eksempel en av bedriftene som presenteres i brosjyren,  Egyptian Pancace House.

Som kunder vet vi at verden er subjektiv. Vi forstår at når noen velger for oss, så blir andre ting utelatt. Men TP-medlem Cairowendy er destinasjonseksepert for Cairo. Hun har mer enn 1000 innlegg i ulike fora på TP.  Hvorfor skulle vi ikke stole minst like mye på henne, som på et klassisk reklamebyrå?

Hvilke destinasjonsekspert stoler du på?

Les "brosjyren" her

På tide å flytte ut?

Social Media Snowflake
Originally uploaded by Lloyd Davis

Informasjonsmengden er natuligvis alt for stor. Det finnes ingen vanntette evalueringsmetoder som kan skille skitt fra kanel, gull fra gråstein. Fremtiden tar bestandig noen U-svinger og endrer kjørebanen. Så jeg bare spør:

1) Hva er god strategisk bruk av brukergenerert innhold?

Brukergenert innhold vokser ekstremt i omfang. Flere mennesker bidrar til den store samtalen, og nye sosiale nettsteder utvikles i rekordfart. Den teknologiske terskelen for å bidra er nå så lav at alle kan bidra, hvis de vil. Samtidig modner markedsføreres forståelse av hvilken verdier som ligger i denne utviklingen. Proffer over hele verden eksperimenterer, vinner erfaring, samler kunnskap. Nye kapitler skrives i faget markedsføring.

Det er for eksempel begynt å komme systematiske, kritiske evalueringer om kvaliteten ved brukergenerert innhold. Og det er ikke vanskelig å finne faktafeil og uklarheter, dersom en ser etter (Ta for eksempel Trip Advisor i dag, kategori "Popular Aust-Agder destinations". På første plass finner vi Bergen).

Det er en stor utfordring for reiselivsmarkedsførere å finne en måte å spille sammen med kunder, nettgjester og publikum. Subjektiv, ofte upresis dialog må fylles ut med objektiv, saklig informasjon. Her vil destinasjonsselskaper ha en plass i verdikjeden.

Til nå har vi vært vant til å tenke at stedsegne og -eide reiselivsportaler er svaret på denne utfordringen.
Jeg er overbevist om at mer og mer av samspillet mellom kunde og stedstilbyder vil skje utenfor egne portaler, epostlister og kundebaser. Vi må inn på felles arenaer.

2) Hvordan åpne opp for bruk av portalinformasjon i markedsføring på sosiale nettsteder?

Det viser seg at folk gjerne vil dele sine bilder og tekster med andre, bare de får anledning til det. Det er ikke økonomiske motiver som driver mennesker til å skrive og fotografere, for så å legge det ut på sosiale nettsteder. Gleden ved å formidle kunnskap, dele spennende fortellinger og vise frem gode fotografier er ofte viktigere.

Lovverk og regler har til nå gitt markedsførere begrensede muligheter til å distribuere denne informasjonen fritt. Åndsverksloven gir opphavsmann eller -kvinne gode rettigheter.

Vi er midt inne i en revolusjon på dette feltet. Det er utviklet nye standarder for å dele og distribuere innhold. Creative Commons lisenser skaper en felles forståelse mellom bidragsyter og bruker. Sosiale nettsteder skaper en arena for å dele. Og det viser seg at at stort antall mennesker har lyst til - nettopp - å dele.
Samtidig utvikles søketeknologi som gjør det mulig å hente ut frie tekster og bilder. Denne utviklingen er i full gang.

Om relativt kort tid vil søketeknologi og fritt tilgjengelig materiell utgjøre en viktig kilde for reiselivsrelatert informasjon for en potensiell turist. Og reiselivsportaler fulle av opphavsbeskyttet materiell vil tape terreng.

I 2009 vil reiselivsmarkedsførere flytte ut av sine trygge, selveide, upersonlige reiselivsportaler. Ut i det åpne nettlandskapet, sammen med kunder, kritikere og konkurrenter.

De beste i klassen er allerede på flyttefot. Vi andre må i hvertfall begynne å pakke sekken.

Om kundemakt og markedsføring

Ryddet litt i notater og bokmerker i dag, og kom over en sak som var blitt liggende urørt en stund. David Weinberger besøkte konferansen Motion 08 i Kristiansand i høst. Stor stas, naturligvis, og et lydhørt publikum. Weinberger er professor i filosofi, vitsemaker, og en viktig tenker innenfor web og teknologisk utvikling.

Grunnlaget for hans kjendisstatus innenfor web ble lagt med en bok. I 2001 publiserte han sammen med to andre medforfattere "The Cluetrain Manifesto" (for å illustrere hvor lenge det er siden; den ble også utgitt på 4 kassetter...).

Noen gang prøvd å finne ut av hva Cluetrain faktisk betyr? Ikke lett, det må kreativ oversetting og proff assistanse til. Selv da butter det i mot for det norske språk. Metaforen kretser rundt å tilegne seg viktig kunnskap, fort.

For å gjøre det hele litt høytidelig er boken skrevet som et manifest. 95 teser om hvordan markeder og kjøpergrupper totalt vil endre karakter, og om hva vi som markedsførere eventuelt kan gjøre med dèt. Da den kom ut skapte boken konstruktiv støy og faglig dialog om hverandre. Men man skulle tro at 8 internettår hadde gjort tankene gammeldagse, utdaterte og ubrukelige for praktisk handling i dag. Men så er det likevel ikke slik. I innledningen til manifestet står det:

"Nettverksmarkeder er i ferd med å selv-organisere seg raskere enn de selskapene som tradisjonelt sett har tjent dem. Takket være nettet blir markeder bedre informert, smartere, og mer krevende når det gjelder kvaliteter som de fleste forretningsorganisasjoner mangler."

Aktuelt så det holder, dette. Mens alt for mange av oss evaluerer, segmenterer og posisjonerer produkter og selskaper slik Kotler engang lærte oss, holder markedene på med sitt, helt på egen hånd. De organiserer seg på kryss og tvers av demografi, geografi og inntekt. De finner hverandre gjennom sosiale nettsteder. De snakker sammen, og har ofte kunnskap om det vi holder på med. Forutsatt at våre produkter er interessante nok til å ha en mening om, naturligvis.

Reiselivet burde være pionerer i å utforske nye muligheter som kommer i kjølvannet av en slik markedsbetrakning. Foreløpig er vi ikke helt der.

Hvis du klarer å overse den noe pompøse form som disse tesene er skrevet på, har du garantert nytte av å bruke en liten time eller to på å reflektere over hovedbudskapet i "the Cluetrain Manifesto". God lesning.

Jeg burde ha skrevet noe om hva Weinberger faktisk snakket om under Motion 08. Men det klarer jeg faktisk ikke.

Din egen reiseguide

Reisehåndbøker er nyttige saker. Hyggelig å ha på senga før avreise til et reisemål. Lette å ha i lomma underveis. Praktiske for å notere smått og stort.

Reiseplanleggere på nettet er også nyttige saker. Praktiske når du ikke helt vet hva du leter etter, men er åpen for gode forslag. Nyttige når du trenger oppdatert informasjon om praktiske detaljer.

1. november i år ble offbeatguides.com lansert i betautgave. Forretningsidèen er rett og slett å kombinere de beste egenskapene fra papir og nett. En personlig, oppdatert reisehåndbok for nettopp det reisemålet du skal til.

Det fungerer slik: Kunden skriver inn reisemål og avreisested, datoer for oppholdet, eget navn, samt eventuelt hvor en skal bo. Søkeagenter samler relevant informasjon fra nettet, strukturerer innhold, og lager et pent dokument av det hele. Kunden sitter igjen med et oppdatert dokument på 70 - 100 sider eller så. Dette dokumentet kan så redigeres videre. Når kunden er fornøyd, kan dokumentet kjøpes som en pdf-fil, eller som en mer påkostet reisehåndbok.

Det er først og fremst ett forhold som skiller denne søkemotoren fra andre jeg har vært borti:

I søket som blir foretatt inkluderes både offisielle nettsteder og nettsteder med brukergenerert innhold. Betautgaven inkluderer blant annet flickr, wikitravel og wikipedia , samt the world factbook. Flere kommer. Det er kun innhold med Creative Commons-lisenser - eller tilsvarende - som lastes ned.

Dagens utgave inneholder 30 000 destinasjoner og byguider. I neste omgang kommer større ferieregioner.

Denne type tjenester vil garantert utvikles i stort omfang. For oss som jobber med stedsmarkedsføring er det bare å henge med i svingene, så godt vi kan. Enten leverer vi innhold på søkeagentenes premisser, eller så forblir våre reisemål ukjente perler (stort sett).

Èn ting til, når du nå sikkert kommer til å prøve tjenesten; Se hvor vidunderlig enkelt det hele er presentert for kunde!

Offbeatguides.com

"Heller fengsel enn dette motellet"

Grumpy Jim
Originally uploaded by Jim Frazier

La oss si at hotellet du representerer har hatt en vrien kunde på besøk. Misfornøyd med alt, sur og gretten. Dere puster lettet ut når uvesenet reiser, takk for besøket.

Denne kunden drar rett hjem, logger seg inn på f.eks Trip Advisor, og skriver et engasjert innlegg, som - la oss si det forsiktig - ikke akkurat er i din favør.

Vi antar at du får vite om kritikken. At du fanger opp det som skrives. Hva så? Nettet er så stort, èn misfornøyd kunde kan umulig gjøre større skade, tenker du kanskje. La oss tie ham eller hun ihjel. Dessuten har vi ikke særlig peiling på hvordan disse brukernettstedene fungerer, og er skeptiske til hele greia. Er det ikke mest tenåringer som driver med dette? Vi har jo våre egne fine nettsider.

Vel. Hils på TA-medlem leniii, Springfield, Oregon. Nylig innmeldt, kun ett innlegg, så langt. Men god til å skrive, ekte misfornøyd med sitt opphold på Motel 6 - Sunawee, og ikke redd for å spisse budskapet: 

"If you need a place to stay in Atlanta you are better off getting arrested and staying in the County Jail than this motel.....the staff is rude...even the coffee sucked!"

Og sånn fortsetter det. I Trip Advisor-samfunnet setter medlemmene pris på at folk snakker rett fra levra. leniii`s utblåsning  er derfor løftet opp til toppen av denne ukas epostbrev, som går ut til noen hundretusener, minst. For eksempel havner den rett inn i min epostkasse. Fra nå av lever denne artikkelen et meget aktivt liv, både innenfor og utenfor dette nettsamfunnet. Med jevne mellomrom havner den på forsiden av Trip Advisor. 6 millioner registrerte brukere, pluss alle de andre som er innom.

Shit happens. Det kan være din bedrift som neste gang er målskiven for en kundes frustrasjoner, utlagt på et troverdig nettsamfunn. Men når det skjer, ikke lukk øynene. Du kan svare tilbake, ta igjen, forklare. Det tar ikke lang tid å lære, heller. 

Noen diskuterer din bedrift. Enten er du med i diskusjonen, eller ikke. Samtalen går, uansett.

PS: Jim er helt sikkert en en hyggelig fyr. Han bare later som at han er sur, og det er den eneste grunnen til at han er med i denne historien. 

Sørlandet, mer enn en merkevare?

Tyholmen and Pollen, Arendal
Originally uploaded by Visit sørlandet

Her på sørlandet sliter vi av og til med å definere oss selv. Vi bruker mye energi på å drøfte - sånn oss i mellom - hvor sørlandet er. Hvor begynner det, hvor slutter det, og hvor langt nordover i hei- og fjellandskapet strekker regionen seg? Vi har riktignok besluttet at sørlandet er lik agderfylkene, men likevel kommer det med jevne mellomrom noen som inviterer til omkamp om vedtatt "merkevare". Jeg traff faktisk på et par stykker i dag.

Vi lurer også på hva sørlandet er. Hvilke verdier og unike egenskaper definerer oss som folk? Hva forbinder potensielle turister med sørlandet, og hva kan vi love av gode opplevelser til dem som kommer hit?

Heldigvis er ikke dette noe stort problem for norske feriegjester. De har en forbausende god forståelse av hvor sørlandet befinner seg. De forteller oss gjerne om hvilke assosiasjoner sørlandet fremkaller, når vi en sjelden gang spør dem. At de svarene vi får ikke nødvendigvis er tilpasset kommune- og fylkesgrenser, lar jeg ligge i denne omgang. Jeg har nemlig gjort en oppdagelse:

Sørlandet finnes! Ikke bare som en mental forestilling hos oss nordmenn. Ikke bare som et teoretisk verktøy for utvikle felles identitet for agderfolket.

Verdens kanskje tyngste leksikalske autoritet anerkjenner sørlandet som et geografisk avgrenset område på verdenskartet!

"Sørlandet. Main geographic region, southern Norway. Its base runs along the southern coast of the country, and it extends inland to the Bykle Hills. Like most of Norway, Sørlandet has a strip of lowland along its coast that quickly rises into interior mountains and plateaus. These highlands are cut by deep valleys and rivers, the most important being the Setes valley containing the Otra River, which bisects the region from north to south...."

Takk, Encyclopedia Britannica Online. Vi er med. Fra Bykle Hills og Setes Valley, til the southern coast. Les selv:

Sørlandet. (2008). In Encyclopædia Britannica. Retrieved November 24, 2008, from Encyclopædia Britannica Online: http://www.britannica.com/EBchecked/topic/554931/Sorlandet

Tips: Du har omtrent 10 - 15 sekunder på deg, hvis du vil lese artikkelen uregistert. Klikk bort sladden for å få mer tid.

Et lite skår i gleden er at internasjonale turister foreløpig vegrer seg litt for å adoptere EB`s geografiske forståelse. På de store sosiale nettstedene som flickr og tripadvisor er sørlandet fremdeles kun en fullrigger.

Men bare vent.

Jack Trout om effektiv markedsføring

Jack Trout er en av de mer berømte superkonsulenter innenfor faget markedsføring, med en jevn strøm av bøker, foredrag og artikler. På amerikansk vis har han en ganske fantastisk evne til å forenkle der andre nyanserer, drøfter og veier for og imot. Og derfor når han ut til et stort publikum, selv om han kanskje ikke har så mange fans i de innerste akademiske sirkler.

Nå har han kommet med ny bok igjen; "In Search of the Obvious: The Antidote for Today's Marketing Mess".

American Marketing Association har sin egen "Marketing News Radio" Her har de et intervju med Trout. Innringere kommer med sine spørsmål. Intervjuet er delt inn i fire mp3-filer:

Del 1 forklarer bakgrunn for tittelen på boka, hva han mener med "det åpenbare", samt prinsipper for god differensiering.

Del 2 dreier seg blant annet om nye sosiale media. Han avslører at han er "neanderthaler" på dette feltet.

Del 3 handler om hvordan Trout angriper et konsulentoppdrag, med mer.

Del 4 innholder blant annet råd om hva en god markedfører bør fokusere på. Og så skryter han av Apple, og spesielt Steve Jobs.

Bokens kjerne? Se etter ditt produkts åpenbare differensierende idè. Ikke gjør det mer vanskelig enn nødvendig. Gå rett på sak.

Jack Trout er forresten glad i radio, og legger ut podcaster / lydfiler på sin egen hjemmeside. Trenger du en Trout-på-5-minutter, så er dette en god plass å starte.

Gjesteboka - gull verdt?

Hoteller, attraksjoner og andre tjenesteytere har ofte en gjestebok. En - forhåpentligvis fornøyd - kunde legger fra seg en liten hilsen, med navn og bosted.

Kom over nettstedet til hotellet Christchurch SO, New Zealand. De har funnet en kreativ (?) vri på hvordan denne kundedialogen kan brukes til å sende ut positiv omtale av bedriften.

De har rett og slett scannet hele gjesteboka, og lagt den ut på eget nettsted. En slags retro-2.0. Vi som leser dette sitter igjen med en følelse av å ha bladd i "the real thing". Selv om nettadressen - weloveso - kanskje burde gi oss en liten anelse om at innholdet muligens kan være redigert før digitalisering.

Eller kanskje ikke? I så fall, gratulerer til hotellets ledelse.