Reiseliv, innovasjon og offentlig medvirkning

Ny rapport om norsk reiselivs- og opplevelsesnæring er ikke hverdagskost. Ekstra stas er det naturligvis for oss sørlendinger når Agder benyttes som case i analysen.

Det er HSH som er bestilleren, og utøverne er inFuture og ECON.

Medier velger sine overskrifter. Rankinglister er spennende, og lett å prate om. Dagsrevyen melder at "vi er en middelmådig reiselivsnasjon, og selv naturen er kjedelig, i følge rapporten". Forskeren følger kraftfullt opp med at "nei, vi er ikke noe mer enn middelmådige, og vi ligger bak samtlige av de nordiske landene".

Se innslaget på Dagsrevyen 28.10 her

NHO Reiseliv ser seg - naturlig nok - nødt til å kommentere innslaget, og påpeker faktiske feil eller unøyaktigheter i rapporten, med utgangspunkt i kildematerialet.

Les direktør Jostein Hansens kommentarer her.

Jeg har en mistanke om at det ikke var dette HSH hadde tenkt skulle være hovedfokus på det arbeidet de hadde bestilt. De har nemlig et helt annet fokus:

Les pressemeldingen her.

Så til min lille tankestrek: Norges påståtte middelmådighet er ikke slett ikke et viktig poeng i rapporten. Det er såvidt det er nevnt et par steder. Det er ikke så rart, for det er jo ikke det HSH-rapporten handler om i det hele tatt.  Den dreier seg om reiselivsutvikling, opplevelsesindustri, innovasjon og offentlig medvirkning. 

Derimot handler "The Travel and Tourism Competitiveness Report 2008" utgitt av World Economic Forum veldig mye om rangeringer og nasjoners konkurranseevne. Og det er herfra inFuture og ECON henter noen få tall. Denne rapporten er forøvrig usedvanlig lett tilgjengelig i web-format:

Les "The Travel and Tourism Competitive Report 2008" her

Så det er egentlig WEF sine tall og metoder som bør debatteres. Og derfra kan jeg hente følgende gladmelding:

Norge er på 1. plass når det gjelder turisters tilgang til gode sanitæranlegg! Og vi er på første plass når det gjelder tilgang til rent drikkevann!

Hvor er Dagsrevyen?

Les HSH-rapporten her

Strategi for sosiale nettmedier

Noen her på nettet har en mening om det reisemål vi skal selge. De kan være mange, og de forteller hverandre om positive og negative opplevelser knyttet til vårt produkt.

Eller - nesten enda verre - ingen bryr seg om det reisemål vi representerer i det hele tatt. Tomt og dødt i grupperom og åpne nettverk. 

Reisemålselskaper og -bedrifter står foreløpig i startgropa når det gjelder å utarbeide strategier og handlingsplaner for å agere mot sosiale media. Dels fordi det er uklart hva sosiale media faktisk er, og hvilken effekt ulike tiltak vil ha. En annen årsak kan være at organisasjonene strukturelt ikke er innrettet mot denne type oppgaver, og derfor vegrer seg for å hoppe på toget i fart. 

Det er tre viktige elementer som må være på plass i et destinasjonsselskap dersom det vil bli en del av den sosiale arena: Tid, kunnskap og mot.

Tid: Det koster ikke mye i kroner og øre å delta i sosiale media, men det koster tid. Til å bidra, skape troverdighet, lytte til andre, systematisere kunnskap. Og skal nye oppgaver inn, må andre ut. 

Kunnskap: Nettbrukere deler kunnskap og underholder hverandre på mange nettsteder, og på flere plattformer. Det kreves kunnskap for å starte en dialog. Det er fort gjort å feile, og mange ganger må en starte fra nytt. 

Mot:  Troverdighet er et nøkkeord i sosiale media. Og troverdighet bygger vi opp ved å være ærlige, være oss selv, på godt og vondt. Vi kan godt reklamere for et sted. Men da skal vi si at det er det vi gjør, og forklare hvorfor. Og så skal vi tåle at noen gir oss svar på tiltale.

Mange sosial nettsteder / tjenester har engelsk som førstespråk. Det er også en slags mental barriere som skal overvinnes for mange.

Slideserien nedenfor gir en god begrunnelse for hvorfor bedrifter bør sette opp en strategi for å være til stede i sosiale nettmedier. På slutten er det også en serie med praktiske tips til dem som ønsker å komme i gang. 

View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: social media)

Slideshare.net er forresten et stjerneeksempel på en sosial nettjeneste. Personer og institusjoner laster opp presentasjoner, for eksempel PowerPoint eller Impress. En fantastisk mulighet til å spre budskap. Jeg er ennå ikke representert her. Er du?

OECD om brukergenerert innhold

Kjenner du til OECD - Organisation for Economic Co-operation and Development? En overnasjonal dagsrevy-favoritt, kanskje mest kjent for sine årlige levekårs- og utdanningsevalueringer. Norge er medlem, sammen med 30 andre demokratiske land. OECD`s avdeling for vitenskap, teknologi og industri publiserte i -07 en fascinerende rapport om hva deltakerbaserte nettsteder faktisk dreier seg om.

Forfatterne av rapporten tar for for seg utviklingen i brukergenerert innhold på nettet. De drøfter ulike konsekvenser av denne utviklingen, og skisserer potensielle og reelle endringer i bedrifters verdikjeder og forretningsmodeller. Skikkelig snadder.

Men hva er egentlig brukergenerert innhold? Hvilke karakteristika må være til stede for at vi skal kunne bruke denne betegnelsen?

Krav til publisering. Et prinsipielt første krav til brukergenerert innhold (BGI) er at det faktisk er publisert i en eller annen sammenheng. Publisering kan være på et åpent nettsted, eller det kan være i et lukket forum, forbeholdt en mindre gruppe. Tradisjonell epost og toveis-sanntidsmeldinger er ikke å anse som BGI. Det kan konverteres til dette bruk, for eksempel av en moderator/nettstedseier.

Krav om kreativ utøvelse. Et visst minstemål av kreativ anstrengelse må utøves av avsender for at vi skal kunne snakke om BGI. Det kan være snakk om genuin nyskaping, eller tilpasning og videreutvikling av eksistererende materiell / innhold. Den kreative utøvelsen kan gjerne være kollektiv, det vil si resultatet av flere menneskers arbeid. Å ta opp et TV-program, for så å legge det ut på nettet, er ikke å anse som BGI. Til det er den kreative innsats for liten.

Krav om amatørskap. Innholdet som produseres skal ikke være ordinær profesjonell utøvelse og rutine. Brukergenerert innhold oppstår som oftest utenfor - og på siden av - kommersiell forretningsvirksomhet. Motivene for bidrag er knyttet til lyst, prestisje, samtale, egenutvikling og sosial kontakt.

Denne siste egenskapen er konseptuelt interessant, ikke minst fordi vi ser en ganske tydelig utvikling hvor nettopp BGI knyttes opp mot kommersielle interesser. Se for eksempel innlegget om "Everywhere-magasinet". Etablererte medier og internettselskaper har forlengst omfavnet BGI-plattformer til forretningsmessige formål. Forventninger til gjenytelse fra den som produserer innhold vil øke.

Lyst til å lese hele rapporten? Jeg vil tro det er en gullgruve for markedsføringsstudenter og -forelesere som trenger litt faglig og teoretisk påfyll om temaet.

Participative Web and User-Created Content. Web 2.0, wikis and Social networking" OECD 2007

Everywhere, skapt av brukere

Sosiale nettsteder baseres på at brukere i en eller annen form leverer innhold i form av bilder, tekst og lenker. Hvis innholdet er interessant, meningsfylt og spennende, vil brukere besøke nettstedet igjen og igjen. 

Og det er mange som skriver godt der ute. Flinke til å ta bilder er de også. Hybridselskapet 8020Media har funnet en frisk forretningsidè basert på brukergenert innhold: De lager magasin ut av det.

Reisemagasinet "Everywhere" et tidsskrift som henter de beste historiene, bildene og beskrivelsene fra sitt eget sosiale nettsted - som handler om reiser og turisme - og trykker det på glanset papir. "Everywhere" er derfor både et nettsted og et magasin. Slik virker det:

• Turister reiser rundt, opplever og fotograferer.
  
• De beste fotografiene samles, artikler skrives
  
• Historier og fotografier lastes opp på everywheremag.com
  
• Community-deltakere stemmer frem de beste artiklene og bildene
  
• Profesjonelle redaktører evaluerer og prioriterer materialet
  
• Publisering. Skribenter og fotografer får betalt, og mottar gratis abbonnement
  

Skribent beholder lisensrettigheten til eget materiell. Han eller hun garanterer samtidig at det er originalt stoff som er levert. Det er mange som ønsker å bidra, nærmere 2000 skribenter ligger inne.

I parantes bemerket: Som på de fleste andre internasjonale (amerikanske) nettsteder med tema reiseliv er Norge så langt relativt beskjedent representert. Oslo får sine hovedattaksjoner på kart, Bergen likeså. Ellers er det Bud og Lista fyr som ligger inne, samt Nærøyfjord. Hvorvidt disse noen gang har nådd print, vet jeg ikke. Parantes slutt.

Jeg tror denne metoden for å redaksjonelt bearbeide brukergenerert materiell kommer til å bli mer og mer utbredt, enten det er til print, web eller andre medier. Det er minst to grunner til dette. For det første får en inn en kvalitetssikring på materialet. Feil kan lukes ut, språk vaskes. For det andre heves statusen til de som velger å bruke tid på å skrive, fotografere og filme. 

Spennende er det i alle fall. Noen som fikk en god idè til en artikkel om Norge?

Foto: www.everywheremag.com

Jack Trout om effektiv markedsføring

Jack Trout er en av de mer berømte superkonsulenter innenfor faget markedsføring, med en jevn strøm av bøker, foredrag og artikler. På amerikansk vis har han en ganske fantastisk evne til å forenkle der andre nyanserer, drøfter og veier for og imot. Og derfor når han ut til et stort publikum, selv om han kanskje ikke har så mange fans i de innerste akademiske sirkler.

Nå har han kommet med ny bok igjen; "In Search of the Obvious: The Antidote for Today's Marketing Mess".

American Marketing Association har sin egen "Marketing News Radio" Her har de et intervju med Trout. Innringere kommer med sine spørsmål. Intervjuet er delt inn i fire mp3-filer:

Del 1 forklarer bakgrunn for tittelen på boka, hva han mener med "det åpenbare", samt prinsipper for god differensiering.

Del 2 dreier seg blant annet om nye sosiale media. Han avslører at han er "neanderthaler" på dette feltet.

Del 3 handler om hvordan Trout angriper et konsulentoppdrag, med mer.

Del 4 innholder blant annet råd om hva en god markedfører bør fokusere på. Og så skryter han av Apple, og spesielt Steve Jobs.

Bokens kjerne? Se etter ditt produkts åpenbare differensierende idè. Ikke gjør det mer vanskelig enn nødvendig. Gå rett på sak.

Jack Trout er forresten glad i radio, og legger ut podcaster / lydfiler på sin egen hjemmeside. Trenger du en Trout-på-5-minutter, så er dette en god plass å starte.

flickr Hive Mind

Tvedestrand, the book town of southern Norway
Originally uploaded by Visit sørlandet

Med millioner av bilder noen tastetrykk unna, er det viktig å finne en effektiv og rasjonell måte å søke, sortere og prioritere på. flickr tilbyr en ganske ålreit søkemodell, men det finnes andre som også er flinke til å sortere bunken for deg. Dyktige folk der ute snekrer og flikker (!) på åpne koder, og leverer grensesnitt for søk til deg og meg.

En av gutta i klassen er Nathan Siemers. Han driver på med mye rart, og samler det meste på sin fiveprime.org. Så vidt jeg vet er han hverken spesielt berømt eller rik, men hans flickr søkemotor - basert på flickr API - er besnærende enkel og effektiv.

Mens en i flickr må nøye seg med å se et begrenset antall bilder på hver side, tilbyr flickr Hive Mind brukeren å hente opp til 500 bilder av gangen (eller færre, naturligvis). Søkekriteriene er de samme som i orginalen; en kan gå inn etter dato, brukernavn, tekst, grupper, eller emneord. Velger en det siste, kan en også på en svært enkel måte velge hvilken rettighetslisens en er ute etter, for eksempel fri bruk - ikke kommersiell.

Siemers tilbyr noen ekstra søkefunksjoner som forenkler et søk betraktelig. Når en søker på et emneord, og får treff, dukker også alle andre søkeord som er assosiert med de bildene som kommer opp. Nyttig, fordi brukere assosierer forskjellig når emneord legges på bildene.

En annen lur funksjon: Når en søker, får en også fram hvilke emneord som er gruppert i ulike kombinasjoner på de bildene som kommer frem. Dette letter også videre søk.

Oppsummert: Færre klikk, effektive resultater.

Det er sikkert hundrevis av ulike varianter av Hive Mind. Jeg liker altså denne.

Men - nok prat. På tide å teste ut.

Wikimedia Commons

Hørt om Wikimedia Foundation? En relativt ny ideell stiftelse, med hovedsete i Florida. Sue Gardner er daglig leder / forretningsfører. Hun var tidligere ansvarlig for nettstedet til Canadian Broadcasting Company.

Arbeidet til denne stiftelsen forandrer vår måte å tenke på. Forandrer hvordan vi ser på, finner og deler kunnskap. Til tross for sin beskjedne størrelse, målt i antall ansatte (det er ikke mer enn 10 - 12 personer ansatt i Wikimedia-systemet. Det fleste er teknikere som arbeider mer servere og lignende). Wikimedia administrerer en gigantisk dugnad. Tusenvis av engasjerte og frivillige "medarbeidere" laster opp informasjon til de ulike wiki-prosjektene.

Stiftelsens formålsparagraf åpner slik:

Stiftelsens generelle formål og målsettinger skal være det følgende:
Wikimediastiftelsen er dedikert til utviklingen og vedlikehold av fritt og åpent nettilgjengelige leksika, sitatsamlinger, lærebøker og andre samlinger av dokumenter, informasjon og andre informasjonelle databaser på alle verdens språk som vil bli distribuert omkostningsfritt til publikum gjennom en fri dokumentasjonslisens......

Dedikert til å utvikle fri, gratis og tilgjengelig informasjon. Wikipedia markerte starten, men mange andre tilsvarende prosjekter er etterhvert samlet under samme ideelle paraply, for eksempel:

• Wiktionary. Ordbok, med definisjoner, skrivemåter og forklaringer.
• Wikibooks. Fagbøker med forskjellige temaer. Norsk versjon heter wikibøker.
• Wikisource. Et bibliotek med kildetekster til fri bruk.
• Wikinews. Fritt tilgjengelig nyhetstjeneste.
• Wikispecies. Som de selv sier: "A free directory of life!"
• Wikimedia Commons. En sentral database for å gjøre bilder, filmer og musikk tilgjengelig for alle wiki-prosjektene.

Wikimedia fungerer på samme måte som de andre wiki-prosjektene. Frivillige bruker laster opp og vedlikeholder databasen. For å unngå at brukere laster opp lisensiert materiell, hvor bruken ikke er godkjent av rettighetshaver, krever Commons at opplaster er registrert. Det er strengere kriterier for opplasting i Commons enn i de andre wikiene.

For oss brukere betyr dette at vi har en skattekiste liggende rett foran nesen. Bilder, tekster, videoer og artikler som dekker nesten ethvert behov.

Vi kan - eller skal jeg si bør - også bidra til å fylle Commons med innhold. Ved å bidra er vi med på å øke andres kunnskap om det vi er opptatt av.

Så er vi med.

Sosiale nettsteder

Web2.0 mosaic
Originally uploaded by nswlearnscope

Web 2.o har tradisjonelt vært brukt som begrep for å beskrive alle former for brukergenerert innhold på nettet. Reiselivsmarkedsførere er opptatt av å være til stede på brukergenerte nettsteder, som eksperter, påvirkere og korrektiv. Men hvor bør man så være til stede? Hvordan skal en kunne foreta gode strategiske valg knyttet til ressursbruk og prioriteringer?

Mangelen på kunnskap om virkninger er èn utfordring. Usikkerhet om hva brukergenerert innhold faktisk èr, en annen.

Fred Cawazza har levert en ryddig og oversiktlig kategorisering av forskjellige typer sosiale media, med tilhørende ekspempler på nettsteder. Det følgende er sakset fra bloggposten "Social Media Landscape".

De ulike vertøyene som brukes til å generere innhold kan deles inn i følgende hovedkategorier (i parantes noen utvalgte eksempler):

• Publiseringsverktøy (Blogger, wikipedia, wetpaint)
  
• Delingsverktøy (youtube, flickr, slideshare)
  
• Diskusjonsverktøy (messenger, skype, google talk)
  
• Sosiale nettverk (facebook, mySpace, LinkedIn)
  
• Micropublisering (Twitter, jaiku)
  
• Deling av innhold (friendfeed, socializr)
  
• Live- sendinger (BlogTV, Yahoo! Live)
  
• Virtuelle verdener (Second Life, stardoll)
  
• Sosiale spillplattformer (ImInLikeWithYou, Doof)
  
• Nettbaserte spill (MapleStory, Age of Conan)
  

Eksempellisten er ikke utfyllende, men gir noen hint om hva slags type sosialt innhold det er snakk om. Det er mulig å finne norske eksempler innenfor de fleste kategoriene. 

Et viktig poeng: Det er ikke verktøyene og de teknologiske løsningene som lager et sosialt nettsted. Det er menneskene som samles der. Fordi de har noe å bidra med, eller fordi de ønsker å hente ut noe som andre har tatt inn i fellesskapet. Reiselivsmarkedsførere som ønsker å benytte sosiale nettsteder i sin dialog med markeder må derfor analysere brukergrupper, og se dette i sammenheng med egne målsettinger.

Når bedrifter og destinasjonsselskaper entrer den sosiale nettarena, er det ikke med et "vi vs. dere" - perspektiv. En går inn som en del av felleskapet. Reglene for det respektive nettsamfunn er gitt. Hvis reglene brytes, kastes en enten fysisk ut, eller resten av samfunnet fryser deg ut. 

(Jeg fikk selv erfare konsekvensen av å bryte en regel, i et innlegg på Trip Advisor. Teksten jeg la inn var ikke original. Den var kopiert fra et annet nettsted, og var skrevet av en kollega. Etter først å ha fått en "takk-for-innlegget, har-du-flere" epost fra TA, ble teksten fjernet etter noen dager. Jeg fant den i hvertfall aldri igjen...).

Det er både akseptert og ønsket at profesjonell bidrar på sosiale nettarenaer. Men da som eksperter, som ressurspersoner med kunnskap, som underholdere. En går inn som en av gjengen. 

Her ligger en stor utfordring for destinasjonsmarkedsførere og andre. Tiår med erfaring fra tradisjonelle kommunikasjonsmodeller med definerte avsendere og mottagere, skal erstattes med en langt mer inkluderende tilnærmingsmåte.

Det er spennende, og ikke minst lærerikt, å studere hvordan dagens reisemålselskaper nærmer deg den sosial nettarena.

Microstock fotografier

I de aller fleste tilfeller er profesjonelle fotografer de beste til å levere høy kvalitet med sikker jus i ryggen, når du trenger bilder til reiselivswebben. 

Men av og til trenger du bare et bilde i webformat som skal illustrere en artikkel eller et innlegg, ikke sant? Og det er ikke sikkert at du finner gratis og CC-lisensiert materiell som dekker dine behov der og da?

Alternativet kan være bildenettsteder som tilbyr microstock - fotografier. Dette er en webvariant av tradisjonelle bildebyråer. På disse nettstene tilbyr både profesjonelle og amatører sine blinkskudd. Prinsippet er at dersom et bilde koster lite, og kan selges mange ganger, blir det likevel penger av det. 

Betaling skjer som oftes etter kontantkort-prinsippet. Kunden betaler et fast beløp - for eksempel £ 50 , og kan så kjøpe bilder/nedlastinger til beløpet er brukt. Pris pr. bilde varierer typisk fra en femmer og opp til et par - tre hundrelapper. Og i utgangspunktet kan du bruke motivet så mange ganger du vil.

Det er etterhvert kommet mange tilbydere innenfor dette segmentet. istockphoto.com er kanskje den mest kjente. De var vel også først ute.

Det er ikke sikkert du finner det motivet du trenger. Det er mulig du må tenke kreativt for å finne innfallsvinkel til motivet. Og kvaliteten kan variere veldig. Men microstock-nettstedene er verdt et besøk, før du eventuelt går videre med andre, kanskje dyrere alternativer. 

Møt Debbie Dubrow

Reisemålselskaper i Norge ønsker å ta en rolle i det nye sosiale nettuniverset. Det eksperimenteres friskt i fra nord til sør. Foretakene har ofte som mål å bringe fram kvalitetsikret, "offisiell" informasjon. De tar ekspertrollen.

Men det er flere eksperter på banen. Blant annet reisebloggerne. I tidlig nettalder la de ut sine feriebilder til øvrig familie, og ferdig med det. Nå er mange av dem bloggkjendiser, respekterte skribenter som har stor makt og innflytelse over ferievalg og -drømmer.

For eksempel Debbie Dubrow. Hun driver sin egen reiseblogg; DeliciousBaby.com. Navnet mer enn antyder hennes fokus: Barn, og da spesifikt reiser med små barn. Kundeløftet er "making travel with kids fun". Høres ikke det ut som vakker musikk i stressede foreldres ører, så vet ikke jeg.

Hun har byguider over hele verden, hvor mottar reisetips fra andre lesere. Nettstedet er fullt av praktiske reisetips for foreldre på reise. Nyttige produkter presenteres og anbefales. Hun sier hun har prøvd - eller bruker - dem alle.

Debbie Dubrow sitt nettsted er representativt for mange tilsvarende blogger. Avsender er synlig og personlig. Tips og anbefalinger er subjektive. Hun byr på deg selv, hun har engasjement, vi tror hun mener det hun sier. Kort sagt, hun er troverdig innenfor sitt felt. Derfor er hun også underholdende.

Norske destinasjonswebber må finne sin plass innenfor et relativt nytt sosialt nettbilde. Reisemålselskapene er ikke de eneste eksperter. De er kanskje til og med ikke de beste. Hvilke rolle skal de da fylle?

Statistikk konferanseopphold

Arendal town and concert hall
Originally uploaded by Visit sørlandet

Litt på siden av hva denne bloggen egentlig skal handle om, men likevel:
Når reiselivsfolk og andre med interesser innenfor feltet snakker om antall overnattinger på en destinasjon, deles det totale markedet som regel i to hovedkategorier: Kommersiell og ikke-kommersiell overnatting. Det er gjerne førstnevnte kategori som får mest oppmerksomhet. En av grunnene til det er at Statistisk Sentralbyrå samler inn og distribuerer tallmateriell fra hoteller og andre overnattingsteder, med mer.

En kollega av meg oppdaget en statistisk pussighet, en potensiell feilkilde som kan være nyttig også for andre å vite om:

Når hoteller og gjestehus skal beskrive overnattinger for SSB, benyttes tre hovedkategorier; ferie og fritid, yrkestrafikk, samt kurs og konferanse.
Hva gjør så statistikkansvarlige på hotellene når de får konferansegjester som skal ha hoveddelen av sitt konferanseopphold utenfor hotellet? Når altså konferansen avholdes et annet sted, for eksempel et kulturhus, en kino, et kongressenter, med mer?

Det viser seg at det er ulik praksis fra hotell til hotell, fra kjede til kjede. Mange rubriserer konferansegjesten som yrkestrafikk. Det er forretningsmessig logisk, ettersom det respektive hotellet jo faktisk ikke har konferansen. Andre igjen rubriserer gjesten som konferansegjest, fordi det jo vitterlig er det som er grunnen til oppholdet.

Rådgiverne i SSB har undersøkt saken med et par større hotellkjeder, og kan bekrefte at det er ulik praksis, og at ingen kjenner til på hvilken måte dette fører til feilaktige tall i hotellstatistikken - formål med opphold.
Det er grunn til å anta at for små og mellomstore steder, som i tillegg har et større konferanselokale tilgjengelig, vil den potensielle feilkilden være ganske stor. Og derfor skape usikkerhet om statistikkens troverdighet.

Dersom destinasjonsselskapet har en interesse av å følge utviklingen innenfor kurs- og konferanssesegmentet, kan det være lurt å ta en sjekk med de viktigste hotellene, for å sjekke ut hvilken praksis som følges.

Brukerinnhold på TripAdvisor

Trip Advisor har på relativt kort tid fått en stor oppmerksomhet. Den teknologiske utviklingen gjør at alle med et minimum av teknologiske ferdigheter kan bidra med reiseinformasjon. Og mange gjør akkurat dèt. Noen er reflekterte og nøkterne i sine refleksjoner og evalueringer. Andre er det ikke. Så er 1000-kroners spørsmålet: Hvem skal så leseren stole på, og hvilke innlegg skal lukes vekk?

TA luker vekk minst mulig. Det er stort sett kun når retningslinjene ikke blir overholdt at artikler og innlegg i ulike forum fjernes. At ulike brukere har forskjellige erfaringer med et gitt produkt er ikke noe argument for at innlegg skal sensureres. At produktet beskrives på forskjellige måter er også en naturlig ting. Erfaringer er subjektive.

Verre er det å kunne takle faktafeil. Disse oppstår hele tiden. La oss si du har reist èn gang gjennom et område du aldri har besøkt tidligere, hvor språket er fremmed, skilt og menyer likeså. Avstander beskrives i en annen måleenhet enn det du er vant til. Sjansen er til stede for at du misforstår - eller ikke forstår i det hele tatt - en eller flere biter med informasjon som du tilegner deg. Og når du setter deg ned for å skrive innlegg på ditt favorittnettsted kan det være dager eller uker siden du besøkte det aktuelle stedet. Det kan snike seg inn en feil eller to, ikke sant?

For å møte dette potensielle problemet har TA selv lagt inn flere verktøy og funksjoner som leseren kan støtte seg til. Det utpekes eksperter, det ligger referanser til profesjonelle reisehåndbøker, med mere.

For de mest populære reisemålene i verden ligger det 1000-vis av evalueringer og artikler. I sum gjør de det mulig for leseren å danne seg et bilde av hva som krever oppfølging, og hva som kan bevares som gode tips i egen reiseplanlegging.

Norge er ikke et av de mest populære reisemålene i verden. Og drar vi for eksempel til sørlandet, er vi praktisk talt usynlige. Bare noen ganske få mennesker på denne jord har besøkt oss. Og enda færre har brydd seg med å skrive om oss.

Derfor vil ofte en faktafeil bli stående i måneder og år. Ingen retter opp feilen. Og de som leser blir villedet, i stedet for veiledet.

Ta en TA-runde på en destinasjon du er lokalkjent. Det tar antakelig ikke så veldig lang tid før du finner noe stusser over?

Lokale destinasjonsselskaper som vil noe med sitt engasjement for reiselivsnæringen, må være til stede i disse foraene. Det er ingen andre som kan levere faktainformasjon bedre enn turistkontoret og reisemålselskap. Og kundene ønsker korrekt informasjon. Vinn-vinn.

Første innlegg om TripAdvisor

Gjesteboka - gull verdt?

Hoteller, attraksjoner og andre tjenesteytere har ofte en gjestebok. En - forhåpentligvis fornøyd - kunde legger fra seg en liten hilsen, med navn og bosted.

Kom over nettstedet til hotellet Christchurch SO, New Zealand. De har funnet en kreativ (?) vri på hvordan denne kundedialogen kan brukes til å sende ut positiv omtale av bedriften.

De har rett og slett scannet hele gjesteboka, og lagt den ut på eget nettsted. En slags retro-2.0. Vi som leser dette sitter igjen med en følelse av å ha bladd i "the real thing". Selv om nettadressen - weloveso - kanskje burde gi oss en liten anelse om at innholdet muligens kan være redigert før digitalisering.

Eller kanskje ikke? I så fall, gratulerer til hotellets ledelse.

Erfaringer fra et wiki-forsøk

Jeg trodde det var en god idè. Da vi satte i gang arbeidet med å utvikle en ny felles reiselivsweb for landsdelen, var jeg sikker på at mange ville ha meninger om alt fra design, målgrupper, innhold, funksjonalitet og finansiering. Så jeg rigget opp en wiki, med basis i wetpaint.

Ikke helt stødig på hva en wiki er? Kjør snutt. Ingen forklarer det bedre enn folka bak The Common Craft Show:

Vel. Mitt lille wiki-forsøk gikk ikke helt etter planen. Den store dialogen uteble. Wiki`n tørket ut, av mangel på næring. Og jeg ble noen erfaringer rikere, som kanskje andre kan dra nytte av:

1) Vær krystallklar på hva du forventer av inviterte medlemmer. Legg vekt på hva de selv får igjen ved å delta. Folk gidder ikke å bruke tid på å gjette seg frem til hvorfor de er invitert, og hvorfor de skal bidra.

2) Tenk svært nøye gjennom sidestrukturen på en wiki. Bruk få undersider.

3) Finn en norsk wiki-leverandør (finnes de?), hvis medlemmene kun er norske. I verste fall kastes epost-invitasjonene i søppelkassa, fordi de oppfattes som spam.

4) Det er veldig stor forskjell på å komme med et innlegg i et møte, i forhold til å bidra skriftlig på et nettsted. Problemstillingen som tas opp i wiki`n må ta høyde for dette.

5) Hold wiki`n åpen, hvis temaet tillater det. Brukernavn / passord lager en effektiv barriere for å delta. Hvis hovedpoenget med wiki`n først og fremst er å informere, så send en vanlig epost.

Noen andre erfaringer eller tips?

Sekunder som teller

Time Machine Clockwork
Originally uploaded by Pierre J.

La oss for eksempel si at jobben dreier seg om å legge til rette for gode brukeropplevelser på nettet. Vi har som kjent noen ytterst få sekunder på oss for å fange nettsurferens oppmerksomhet, når han eller hun stikker innom vår side. 

Så det gjelder å kutte bort daukjøttet.  Eric Reiss leverer spennende bidrag med sine "webdogmer", en liste med retningslinjer for god webutvikling. Disse ble sist presentert på "Webdagene 2008".

Men når nesten alt er fjernet, hva skal stå igjen? Jeg havner med ujevne mellomrom tilbake til en bloggpost skrevet av Todd Lucier, en reiselivsmarkedsfører fra Canada. Han har mange jern i ilden, skriver kort og konsist, og kommer med gode innspill. 

Rett på sak: Husker du tre grunnregler for god webdesign, er mye gjort. Fokusèr på

1) En klar headline. Kall det hva du vil; kundeløfte, unikt salgspoeng, overskrift, mission statement. Men få frem hva du egentlig vil, hva nettstedet dreier seg om, og hvorfor du mener nettbrukeren bør bruke verdifull tid på siden din. 

2) Invitèr til handling. Etter få sekunder spør nettbrukeren seg selv om hva som kan gjøres på det aktuelle nettsted. Så sett i gang, fortell dem hvilke tjenester som kan utføres, hvilke behov som kan dekkes.

3) Et flott bilde. Bilder skaper drømmer, forteller historier og lar fantasien fortsette der pixlene stopper. Det er noen enkle retningslinjer som kan styre valg av motiv: Bruk av modeller, lokalisering, spor av handling og aktiviteter, og valg av stemning. Disse må henge sammen med øvrig innhold.

Det er faktisk en tankevekkende øvelse å ta en snarsurf på norske reisenettsteder, og betrakte dem i lys av ovenstående momenter. Gjør det selv.