For en liten stund siden skrev jeg om Visit Denmark sin youtube-distribuerte film "Danish mother seeking father..." Den lagde litt oppstyr, og fikk både tilhengere og motstandere. Filmen hadde ingen avsender eller markører som fortalte at dette var en reklamefilm. Kun en god tolkning av teksten kunne "avsløre" at Visit Denmark sto bak.
Les det opprinnelige innlegget her
Og historien fortsetter. Direktør i Visit Denmark sier opp sin stilling. Om det er en sammenheng eller ikke, det vet jeg ikke. Det forteller historien ikke noe om. MEN - se på filmen i mitt opprinnelige innlegg. Det vil si, filmen får du ikke se, bare en melding;
"This movie is no longer available due to a copyright claim from visitdenmark"
Altså; først publiserer VD en "hemmelig" film med et skjult budskap. Og gleder seg sikkert i begynnelsen over enorme visningstall. Men så, når det ikke er så morsomt lenger, fjerner de filmen fra egen kanal. Så går de ut og vifter med åndsverkslover og kopirettigheter, og krever full stans i distribusjonen fra andre. Back to the 80`s.
Kan det være sant? Jeg håper jeg har misforstått ett eller annet her. Kanskje youtube-brukeren jeg har lenket til er av den forsiktige typen. Kanskje det ligger en helt annen historie bak alt sammen.
Kjære Visit Denmark! Jeg har alltid sett opp til dere som en av de flinkeste i NTO-klassen! Jeg trodde dere nok en gang viste oss andre vei, nå i det sosiale medielandskapet. Hvorfor i all verden gjør dere dette her? Copyright claims? Aktivt redusere distribusjonen på en reklamefilm? Full retrett?
Kan noen med innsikt gi lyd fra seg, værsåsnill.
fredag 25. september 2009
Smil og gebyr
På avanserte salg er det service, innpakning og total leveranse som gjelder. Pris er bare ett virkemiddel av mange. På enkle kjøp er det bare pris. Start billig, og legg på etter hvert. Dette kan selgere alt om. ABC grunnkurs i salg.
For to år siden var filmsnutten nedenfor stupid humor. I dag nikker vi kanskje gjenkjennende? Vel, kanskje ikke. Ikke enda.
Jeg lo i hvertfall godt av denne. Håper dere gjør det samme. God helg!
For to år siden var filmsnutten nedenfor stupid humor. I dag nikker vi kanskje gjenkjennende? Vel, kanskje ikke. Ikke enda.
Jeg lo i hvertfall godt av denne. Håper dere gjør det samme. God helg!
mandag 21. september 2009
Den tredje sirkelen
På et vis er vi vel ferdige med "kom-i-gang-med-sosiale-medier-du-også"-fasen. Selv om det fremdeles er behov for oppmuntrende foredrag både her og der, så har mange reisemålselskaper satt i gang med ulike former for tiltak. Det dukker daglig opp twitter-kontoer med reisemålsavsendere, nye facebook-sider ser dagens lys. Destinasjonsblogger er foreløpig sjelden vare, men de finnes.
Men mange blir skuffet. Eksperimentering og hardt arbeid gir ikke resultater i form av tilhengere, visninger, eller salg. Tallenes tale er nådeløse. Man kan ikke som tidligere håpe på, tro, anta eller gjette. Egen innsats måles direkte, på godt og vondt.
Seth Godin har levert en spennende illustrasjon på hvordan fremragende markedsførere takler denne utfordringen. Det er et bilde hvor vårt budskap spres i tre sirkler. Se for deg hva som skjer i det øyeblikk et nytt budskap sendes ut:
Den første sirkelen er vårt eget nettverk. Venner, kjente, forretningsforbindelser og andre med en direkte relasjon til produktet / tjenesten. Blir budskapet mottatt med begeistring, eller en gjesp? Er det noen som klapper, eller er det tyst i kanalene?
Den andre sirkelen er våre kontakters nettverk. For å komme gjennom første sirkel og ut til neste må produktet eller tjenesten begeistre. Noen av våre venner må av egen frie vilje ha lyst til å sende videre til noen av sine kontakter.
For de aller fleste stopper budskapet allerede i første sirkel. Vi kommer ikke videre, og resultater uteblir. Noen kommer seg gjennom til neste nettverk, og kan nyte en viss suksess.
Men de beste kommer seg ut i den tredje sirkelen. Forbi venners venner.
Den tredje sirkelen består av ukjente ambassadører. Når vårt produkt /tjeneste evner å begeistre eller skape følelser, blir det videresendt i stadig større sosiale nettverk. Det flyr på egne vinger. Fra da av kan hva som helst skje.
De beste markedsførerne konsentrerer seg ikke så mye om å øke størrelsen på den første sirkelen. De konsentrerer seg om den tredje. Hva skal til for at budskapet skal nå dit?
De beste markedsførerne konsentrerer seg å levere det unike. Det spektakulære. Det enestående. Det fremragende. Det beste i sin produktkategori.
Er det noen som har gode historier fra den tredje sirkel?
tirsdag 15. september 2009
Dristig og dansk
Det er jaggu ikke lett å henge med. Du imponerer ingen med klisjèer og svada lenger. Enten det formidles gjennom helsider i kataloger, boards eller på nett. Det må hardere lut til, skal du bevege massene.
"Vi trenger dristigere kommunikasjon" sa Per-Arne Tuftin på Kick-off 2010, Reiselivsaktiviteter. "Vi trenger fokus på opplevelser og drømmer".
Jeg kom på dette skjermførte argument når jeg i går fulgte Visit Denmarks demonstrasjon av manglende kontroll på et "dristig" utspill på YouTube.
Denne filmsnutten går nå verden over under navnet "danish mother seeking...." Ingen logoer, ingen avsender, bare en mor med en litt sprø idè; hun vil prøve å finne barnets far, som altså er ukjent. Hun og han havnet i samme seng fordi den danske mor en ensom kveld fikk det for seg at hun skulle forklare til en kar hva det danske ordet "hygge" kan bety.
Uskyldig? Javisst. Men du verden, for en støy den har skapt! Eksperter og politikere har kritisert og sagt fy skam, men også hurra. Aviser har bedrevet research på mor og barn. Avislesere har meldt inn for og imot. Og "far" har meldt seg.
Og Visit Denmark? På den ene siden ganske stolte over hva de har fått til. På den andre siden fulle av beklagelser, og lei seg for at noen ble støtt. Så lei seg at de faktisk har trukket tilbake filmen fra youtube. Som om det skulle bety noe.
Fra nå av vil den danske mor leve sitt eget liv på youtube. Vitsene vil bli grovere, parodiene sterkere, assosiasjonene til den danske hygge mer og mer perifere. Og ingen danske vil vifte med copyright og annen juss. Fritt vilt. I de sosiale medier er det tilnærmet umulig å "trekke tilbake" innhold, som om det skulle være et opplag med magasiner hos Narvesen.
Er dette nok en byggesten i en kommunikasjonsstrategi med vekt på frilynt romslighet og et omgjengelig dansk folkeferd? Eller er denne type "dristig" kommunikasjon direkte ødeleggende for bildet av Danmark?
Jeg er ikke sikker. Mest sannsynlig er det hverken det ene eller det andre. Det er bare nok en film som noen ler av, andre lar seg irritere over.
Men - innholdet lyver. Filmen er ikke autentisk. Det er fake. Og det ble avslørt. Og derfor heller jeg til at filmen aldri burde vært laget.
Hva mener dere? For eller i mot
"Vi trenger dristigere kommunikasjon" sa Per-Arne Tuftin på Kick-off 2010, Reiselivsaktiviteter. "Vi trenger fokus på opplevelser og drømmer".
Jeg kom på dette skjermførte argument når jeg i går fulgte Visit Denmarks demonstrasjon av manglende kontroll på et "dristig" utspill på YouTube.
Denne filmsnutten går nå verden over under navnet "danish mother seeking...." Ingen logoer, ingen avsender, bare en mor med en litt sprø idè; hun vil prøve å finne barnets far, som altså er ukjent. Hun og han havnet i samme seng fordi den danske mor en ensom kveld fikk det for seg at hun skulle forklare til en kar hva det danske ordet "hygge" kan bety.
Uskyldig? Javisst. Men du verden, for en støy den har skapt! Eksperter og politikere har kritisert og sagt fy skam, men også hurra. Aviser har bedrevet research på mor og barn. Avislesere har meldt inn for og imot. Og "far" har meldt seg.
Og Visit Denmark? På den ene siden ganske stolte over hva de har fått til. På den andre siden fulle av beklagelser, og lei seg for at noen ble støtt. Så lei seg at de faktisk har trukket tilbake filmen fra youtube. Som om det skulle bety noe.
Fra nå av vil den danske mor leve sitt eget liv på youtube. Vitsene vil bli grovere, parodiene sterkere, assosiasjonene til den danske hygge mer og mer perifere. Og ingen danske vil vifte med copyright og annen juss. Fritt vilt. I de sosiale medier er det tilnærmet umulig å "trekke tilbake" innhold, som om det skulle være et opplag med magasiner hos Narvesen.
Er dette nok en byggesten i en kommunikasjonsstrategi med vekt på frilynt romslighet og et omgjengelig dansk folkeferd? Eller er denne type "dristig" kommunikasjon direkte ødeleggende for bildet av Danmark?
Jeg er ikke sikker. Mest sannsynlig er det hverken det ene eller det andre. Det er bare nok en film som noen ler av, andre lar seg irritere over.
Men - innholdet lyver. Filmen er ikke autentisk. Det er fake. Og det ble avslørt. Og derfor heller jeg til at filmen aldri burde vært laget.
Hva mener dere? For eller i mot
torsdag 10. september 2009
Kick-off 2010. Historien om det søte og sunne.
Så spør du meg for eksempel om hva jeg husker best etter en dag med Reiseliv, kick-off og Innovasjon Norge? Sånn umiddelbart? Og jeg svarer elegant: Epler og sjokolade.
Gerry McGovern er en av disse superkonsulentene som evner å forenkle det komplekse. Fagfeltet hans er innholdsproduksjon og web-design. Han holdt fagforedraget på reiselivsdagen. Metaforene ble levert med hurtigtogs fart, anekdoter ble brukt til å formidle tung teori. Derfor denne lille historien om det søte og det sunne:
British Airways ville servere langdistansepassasjerene noe å bite i om natten. Men hva skulle stå i skapet? Alle gjesteundersøkelser fortalte dem at frukt og grønt var tingen for passasjerer som ville kurere gruff. Men en medarbeider med lang fartstid i midtgangen ba dem legge inn litt sjokolade også, for sikkerhets skyld.
Det var sjokoladen som ble spist. Eplene lå igjen i skapet. Og dermed tok McGovern livet av de fleste personlige intervju- og spørreskjema-teknikker som verktøy for å forbedre brukeropplevelsen på nett. For å gjøre det overtydelig for oss tilhørere at brukerobservasjon er den beste metoden for å forbedre et nettsted.
Selv er vi for nær vår egen web, og webkunder er bare i beskjeden grad i stand til å fortelle hvordan et brukervennlig design skal se ut. Han har skrevet bok om dette. Naturligvis.
Steve Krug har samme innfallsvinkel
Jeg lurer på hvor mange norske webutviklere innenfor reiselivet som systematisk observerer kundeadferd? Det er ikke mange. Vi følger en etablert tradisjon, de fleste av oss, og trøster oss med at noen helt sikkert - en eller annen gang - har undersøkt grundig hva webkunder etterspør, og på hvilken måte de gjør det. Huff og sukk.
På den andre siden, de har på en måte lett spill, disse toppgutta og - jentene. Foredraget var i praksis en serie med kjente slagere: Kundens utålmodighet, betydningen av søkeord og lenker, kundeobservasjon og det å forstå at kunden vil utføre handlinger, løse problemer. Hørt det før, liksom. Men det er som kjent lett å lytte, langt vanskeligere å handle.
Vi var mange i salen. Andre med reaksjoner på Gerry McGoverns foredrag?
Gerry McGovern er en av disse superkonsulentene som evner å forenkle det komplekse. Fagfeltet hans er innholdsproduksjon og web-design. Han holdt fagforedraget på reiselivsdagen. Metaforene ble levert med hurtigtogs fart, anekdoter ble brukt til å formidle tung teori. Derfor denne lille historien om det søte og det sunne:
British Airways ville servere langdistansepassasjerene noe å bite i om natten. Men hva skulle stå i skapet? Alle gjesteundersøkelser fortalte dem at frukt og grønt var tingen for passasjerer som ville kurere gruff. Men en medarbeider med lang fartstid i midtgangen ba dem legge inn litt sjokolade også, for sikkerhets skyld.
Det var sjokoladen som ble spist. Eplene lå igjen i skapet. Og dermed tok McGovern livet av de fleste personlige intervju- og spørreskjema-teknikker som verktøy for å forbedre brukeropplevelsen på nett. For å gjøre det overtydelig for oss tilhørere at brukerobservasjon er den beste metoden for å forbedre et nettsted.
Selv er vi for nær vår egen web, og webkunder er bare i beskjeden grad i stand til å fortelle hvordan et brukervennlig design skal se ut. Han har skrevet bok om dette. Naturligvis.
Steve Krug har samme innfallsvinkel
Jeg lurer på hvor mange norske webutviklere innenfor reiselivet som systematisk observerer kundeadferd? Det er ikke mange. Vi følger en etablert tradisjon, de fleste av oss, og trøster oss med at noen helt sikkert - en eller annen gang - har undersøkt grundig hva webkunder etterspør, og på hvilken måte de gjør det. Huff og sukk.
På den andre siden, de har på en måte lett spill, disse toppgutta og - jentene. Foredraget var i praksis en serie med kjente slagere: Kundens utålmodighet, betydningen av søkeord og lenker, kundeobservasjon og det å forstå at kunden vil utføre handlinger, løse problemer. Hørt det før, liksom. Men det er som kjent lett å lytte, langt vanskeligere å handle.
Vi var mange i salen. Andre med reaksjoner på Gerry McGoverns foredrag?
mandag 7. september 2009
Forventninger til et kick-off
Du har sikkert opplevd det mange ganger. Seminar- eller møteleder starter sesjonen med følgende innledning: "Hva forventer du å sitte igjen med etter denne dagen?". Et klassisk triks for å få deltakere til å skjerpe seg. Og det virker.
Om et par dager skal jeg på Kick-off Reiselivsaktiviteter 2010. Innovasjon Norge er vertskap.
Innsalgssesongen er i gang. Et titalls prosjektansvarlige i Reiselivsavdelingen - eller hva de heter - skal de kommende uker lytte, foreslå, drøfte, forhandle og selge markedsføringstjenester til og for det norske reiseliv. De har i realiteten startet for flere måneder siden, men avspark er altså nå.
Det er et stort apparat, og det rulles ut hvert år. Lurer på om de gruer eller gleder seg? Det er sikkert både opp- og nedturer i løpet av sesongen.
Men, forventninger. Om ikke annet enn for å skjerpe meg selv, her er mine forventninger til Kick-off 2010:
- Jeg vil overbevises om at Innovasjon Norge ligger et hestehode foran oss i sin tenkning. At de tar fremtidsrettede grep på vegne av norsk reiselivsnæring. Jeg vil se i praksis at Innovasjon Norge innehar norges høyeste kompetanse knyttet til markedsføring og reiseliv, og at all denne kunnskapen kanaliseres ut i innovative strategier. Jeg vil la meg imponere!
- Jeg vil se at millionene, spleiselagene og prosjektene drives under en felles visjon, en grunnleggende idè om hvordan norsk reiseliv skal utvikle seg. Og at det demonstreres evner til å legge opp strategier som støtter opp om denne idèen.
-Jeg forventer at Innovasjon Norge tar noen valg til beste for norsk reiselivsnæring, og ber deler av den om å følge opp, være med. Ikke bare fordi markedsføringskampanjer koster fletta, og noen må betale for kalaset, men fordi det tjener fellesskapet og helheten.
- Mer enn å diskutere antall sider i kataloger og priser på bannere, ønsker jeg å få kunnskap om hvordan vår del av kongeriket best kan posisjonere seg innenfor - og i tråd med - nasjonale og internasjonale markedsføringsstrategier. Vi kan godt være tålmodige, Rom ble ikke bygd innenfor en budsjettermin. Bare vi tror på planen, så henger vi med en stund.
Når - og hvis - Innovasjon Norge får demonstrert at Reiselivsaktiviteter 2010 fortjener tillit i kraft av troverdighet og kvalitet, da er jeg med. Nesten på hva som helst. Gitt at tiltakene henger sammen med de mål vi lokalt selv ønsker å styre etter, da.
Og den jobben, den må vi nesten ta ansvar for selv.
Andre forventninger?
Om et par dager skal jeg på Kick-off Reiselivsaktiviteter 2010. Innovasjon Norge er vertskap.
Innsalgssesongen er i gang. Et titalls prosjektansvarlige i Reiselivsavdelingen - eller hva de heter - skal de kommende uker lytte, foreslå, drøfte, forhandle og selge markedsføringstjenester til og for det norske reiseliv. De har i realiteten startet for flere måneder siden, men avspark er altså nå.
Det er et stort apparat, og det rulles ut hvert år. Lurer på om de gruer eller gleder seg? Det er sikkert både opp- og nedturer i løpet av sesongen.
Men, forventninger. Om ikke annet enn for å skjerpe meg selv, her er mine forventninger til Kick-off 2010:
- Jeg vil overbevises om at Innovasjon Norge ligger et hestehode foran oss i sin tenkning. At de tar fremtidsrettede grep på vegne av norsk reiselivsnæring. Jeg vil se i praksis at Innovasjon Norge innehar norges høyeste kompetanse knyttet til markedsføring og reiseliv, og at all denne kunnskapen kanaliseres ut i innovative strategier. Jeg vil la meg imponere!
- Jeg vil se at millionene, spleiselagene og prosjektene drives under en felles visjon, en grunnleggende idè om hvordan norsk reiseliv skal utvikle seg. Og at det demonstreres evner til å legge opp strategier som støtter opp om denne idèen.
-Jeg forventer at Innovasjon Norge tar noen valg til beste for norsk reiselivsnæring, og ber deler av den om å følge opp, være med. Ikke bare fordi markedsføringskampanjer koster fletta, og noen må betale for kalaset, men fordi det tjener fellesskapet og helheten.
- Mer enn å diskutere antall sider i kataloger og priser på bannere, ønsker jeg å få kunnskap om hvordan vår del av kongeriket best kan posisjonere seg innenfor - og i tråd med - nasjonale og internasjonale markedsføringsstrategier. Vi kan godt være tålmodige, Rom ble ikke bygd innenfor en budsjettermin. Bare vi tror på planen, så henger vi med en stund.
Når - og hvis - Innovasjon Norge får demonstrert at Reiselivsaktiviteter 2010 fortjener tillit i kraft av troverdighet og kvalitet, da er jeg med. Nesten på hva som helst. Gitt at tiltakene henger sammen med de mål vi lokalt selv ønsker å styre etter, da.
Og den jobben, den må vi nesten ta ansvar for selv.
Andre forventninger?
tirsdag 1. september 2009
Gåsehud
Jeg satt på telefonen med Bård Jervan og snakket om Arenaprosjektet "Innovative Opplevelser". Det er sjelden jeg hører en prosjektleder oppsummere essensen i det arbeidet han eller hun leder så krystallklart:
"Vi leter etter opplevelser som gir kunden gåsehud. Ikke sant, unike opplevelser som sitter i kroppen lenge etter at du er ferdig. Det er målet vårt. Å gi kunden gåsehud." Bulls eye, tenker jeg. Blink. Fulltreffer.
Kort oppsummert; Innovative Opplevelser er et 3-årig prosjekt med tema reiseliv, innovasjon og samarbeid. Geografisk er prosjektet forankret i Nordland. Et 30-talls bedrifter har gått sammen for å - sitat deres egen visjon - "..begeistre våre gjester med opplevelsesprodukter i verdensklasse". Private foretak, FoU-miljøer og offentlig støtteapparat har søkt sammen for å kjøre en strategi alle tror på. De er godt i gang.
Nå er ikke denne næringsklyngen de første som tenker opplevelser i første ledd. Langt i fra. Et hvert reiselivsprosjekt med respekt andres penger kretser om dette etterhvert lett fordampede begrepet. Men ofte går futten ut av flasken før glasset skal fylles. Resultatene uteblir.
Det er likevel gode grunner til å følge litt ekstra med på det nordlandske initiativet fremover.
For det første har de et ressursgrunnlag som er få forunt å kunne disponere. Hav, natur og geografi spiller på lag med markedstrender og utviklingstrekk. For det andre har prosjektet en innarbeidet struktur, med styringsregler og solide støttespillere. Mange av de deltakende bedriftene utgjør ryggraden i regionens reiseliv.
Men - ingen av disse kvalitetene gjør prosjektet unikt. Jeg tror konkurransefortrinnet ligger i selve innstillingen til arbeidet de holder på med.
Det nytter ikke å komme med slappe lefser og sur kaffe hvis du har ambisjoner om å overoppfylle gjestens forventninger. Hvis du tar ordet verdensklasse i din munn. Glem humørsyke guider eller livstrøtte resepsjonister. Daukjøttet i opplevelsen må bort, infrastrukturen må renses for ødeleggende faktorer. Tilbake sitter kjernen, grunnen til at gjesten har kommet av egen frie vilje. Stillheten, lyset, smaken, atmosfæren, himmelen, ekstasen. Jubelen.
Gåsehud. Det er ikke ofte du kjenner huden prikke og hårene reise seg, er det vel? Det skal ganske mye til? Og det tror jeg de vet. Det er derfor vi andre bør følge med. Jeg håper noen en eller annen gang vil kunne formidle resultater ut i åpent landskap.
Hva sier dere? Kjenner dere til spennende utviklingsprosjekter som bør løftes opp og fram? Kunne være moro å følge et par - tre stykker litt nærmere, for å kunne høste litt av andres erfaringer, både på godt og vondt. La oss høre!
Abonner på:
Innlegg (Atom)