Wikitravel, copyright og copyleft

Fakta først: I 2003 fikk to amerikanere en idè om å lage et nettsted med oppdaterte reiseguider fra forskjellige land. Turister skulle selv delta i produksjonen av disse, og dermed bidra til at reiseguidene hele tiden var ajour med virkeligheten. De var sterkt inspirert av wikipedia, og navnet på nettstedet ble wikitravel. *)

Alt innhold på wikitravel baserer seg på en lisenstype kalt copyleft (jeg skjønte ikke humoren før jeg så markøren!). Denne lisenstypen er i realiteten lik Creative Commons-lisensen "Attribution - Share Alike (by-sa), som betyr at du har lov til å dele innholdet med andre, og du kan bearbeide stoffet som du vil. Det er to betingelser:

1. Du skal navngi opphavspersonen på den måten opphavspersonen ønsker. 
   
2. Hvis stoffet endres, utvides eller bearbeides, så skal det ferdige resultatet ha samme lisens.

Verre er det ikke. Normal høflighet, egentlig. Basert på denne lisensen har wikitravel vokst til å bli en av de aller beste reiselivswebbene som baserer seg på innhold fra deg og meg. 

For norske reiselivsportaler, databaseleverandører eller andre som arbeider med å spre tilbud innenfor reiselivet, bør det være et mål å få maksimal distribusjon av innholdet. Ved å knytte vårt eget innhold opp til en etablert og lett forståelig lisens, gjør vi det enklere for andre distributører å formidle vårt budskap.

Hvorfor ikke CC-lisensiere portalinnhold, på samme måte som wikitravel gjør? Finnes der noen gode argumenter for å ikke å gjøre det? 

Vel. Wikitravel har en fantastisk beskrivelse av konsekvensene ved å gi åndsverk en copyleft-lisens. Den må leveres i original tapning:

"Copyleft means that every single yahoo, nutcase, screwjob, charlatan, shyster, weirdo, freakazoid, mouthbreather, goofball, lamer, cheater and jerk will have the right to read, copy, print, save, download, read aloud, project, modify, email, distribute, sell, photocopy and correct your work however they want to".

Men litt må vi jo tåle, i den gode saks tjeneste.

*) I 2006 solgte gründerne hele stasen til Internet Brands Inc, et børsnotert selskap med en forretningsidè knyttet til å etablere og drifte brukerdrevne nettplasser. Internet Brands driver i dag 80 sosiale nettsteder, og hadde i januar i år 48 millioner unike brukere.

Noen tall om bruken av sosiale nettjenester

Facebook
Originally uploaded by _Max-B

Hør her: To tredjedeler av verdens internettbrukere besøker nå et sosialt nettsted eller en blogg i løpet av en måned. Denne sektoren tar nå nesten 10 % av all global tid som brukes på internett, og er nå klodens 4. mest brukte online-kategori. 

På toppen av denne rangeringen  - som altså tar for seg hva vi bruker tid på, når vi er online - finner vi bruk av søketjenester, deretter generelle portaler, software-aktører, og deretter altså medlemsbaserte, sosiale nettjenester. Først på en femteplass finner vi bruk av epost epost (!)

Kategorien sosiale nettsteder består av tjenester som MySpace, flickr, LinkedIn, Orkut, Netlog, Del.ici.ous og sikkert tusenvis av andre, mindre kjente merkenavn. Og høyt over alle andre rager Facebook.

Figuren viser at 30 % av verdens internettbrukere var innom Facebook i løpet av desember 2008. Sett fra stolen til en Fb-fersking som meg er jo dette helt usannsynlig høye tall, men Nielsen pleier å ha orden i sysakene. Målingen er basert på 10 utvalgte land, slik de er presentert i figuren ovenfor. Av disse landene var det bare i USA, Tyskland, Brasil og Japan hvor Facebook ikke var den mest populære sosiale nettplassen.

Ikke nok med at mange av oss er innom, vi bruker også mer tid på Facebook enn på alle andre sosiale nettsteder. Hver av oss satt i gjennomsnitt 3 timer og 10 minutter på Facebook i desember -08.

Lest noe brandinglitteratur i det siste? For eksempel der hvor det står at en skal bygge sten på sten, forankre strategier, bruke tid, legge langsiktige planer, og jeg vet ikke hva?

Facebook så dagens lys for 5 år siden, i februar 2004. I dag er stedet blant verdens mest kjente merkevarer på internett. Kommentarer på DinSide kan tyde på at tidlige brukere allerede er på vei ut. 

Sosiale nettsteder handler dypest sett om vennskap og relasjoner. Medlemmer skaper verdi for hverandre gjennom samhandling. I en slik kontekst er den tradisjonelle forretningsmodellen for annonsering på internett til dels dårlig egnet. Når brukeren selv er innholdsprodusenten, gir dette helt andre rammebetingelser for annonsører med et kommersielt budskap. Husk dèt, neste gang noen vil selge deg et banner på nettsiden sin.

Byråer, annonsører og foretak eksperimenterer i det vide og det brede for å finne en god modell for effektiv annonsering gjennom sosiale medier. Så langt er det MySpace som har hatt de beste kortene. Lærekurven er bratt, og tiden knapp. Trylleformelen er ennå ikke funnet.

I følge Nielsen vil en "best-practise" bare kunne utvikles i et samspill mellom annonsører og nettmedlemmer. Det settes store krav til troverdighet, autensitet og respekt for brukere. Og kommunikasjonen vil gå begge veier.

Tall og fakta er hentet fra "Global Faces and networked places", Nielsen, mars 2009. Takk for åpenheten.

Er det forresten noen som kjenner tilsvarende tall fra Norge?

Er det nå det tar av?

Anna Pollock var kanskje en av de første som for en del år siden i klartekst fortalte oss at vanlige destinasjonsselskaper sto foran et veiskille. Godt støttet av kompetente norske konsulenter, med for eksempel Bård Jervan i spissen. Ny teknologi ville medføre at destinasjonen måtte "danse med kunden" (Ulvemetaforen, du vet...). Klarte vi ikke å omstille oss, var det takk og farvel.

Vi var etterhvert ganske mange som satt klare på stolkanten og ventet på at noe ville skje. Og vi gledet oss. Internettrevolusjonen måtte da være mer enn tilbud om distribusjon av produkter fra TELLUS (no offense) eller den årlige "snart-kommer-en-ny-versjon-av-visitNorway"?

Men så kom januar og Reiselivmessen, april med nye trykksaker, sommeren med business as usual - det tok liksom aldri helt av.

Samtidig har det vært forsket og fundert i 10 - 15 år på hvordan destinasjoner bør innrettes for å ivareta nye fellesoppgaver innenfor reiselivet. Oppgaver knyttet til internett, webutvikling, booking og distribusjon av sammensatte produkter. BIT Reiseliv har gjort en prisverdig innsats for å få fram standarder for teknologi, og har bidratt til at temaet har fått oppmerksomhet. Nye bookingselskaper og -løsninger testes ut, og det eksperimenteres flittig både ute og hjemme.

Men mye av fokuset har vært vendt innover i organisasjonene. Nye arbeidsoppgaver er blitt lagt til allerede tungt belastede stillingsinstrukser. Det har vært satt leselys på budsjetter og inntjening. Turistsjefer har solgt inn idèer om samarbeid i en fragmentert reiselivsnæring. 

Endringsprosessen har vært tung for mange, fordi det har vært så uklart hva man skulle endre seg til. Internettsatsing har derfor litt for ofte blitt lagt i hendene på teknologer eller kommersielle aktører.

Men nå er det annerledes. Nå tar det av. I 2009. Nå kommer trykket utenfra. Den bølgen som nå skyller inn over oss heter sosiale nettmedier, brukergenerert innhold, og kundebasert informasjonsflyt. Og den tvinger frem omstilling. Rett og slett fordi reisemålselskapene nå risikerer å bli - uviktige.

Det har tradisjonelt vært selskapenes evne til å hente inn, systematisere og formidle reiselivsprodukter som har gitt dem en sikker plass i reiselivets verdikjede. Stikkordet har vært - og er -Kunnskap. Og nå er det altså potensielt titusenvis av mennesker som leverer på samme bestilling.

For at noen skal høre på reisemålselskapenes budskap må det oppleves som mer relevant, interessant, troverdig og underholdende enn en hvilken som helst nettbruker som skriver om samme tema.

Det tar av nå, fordi alle som jobber i destinasjonsselskaper eller på turistkontorer, forstår hva dette nå dreier seg om. Halvparten av dem er jo på Facebook. Og alle bruker wikipedia. Nå handler ikke "internett" lenger bare om teknologi, copyright og kommersielle løsninger. Nå handler det om å dele fri informasjon. 

Et hårete fellesskap

Det er så godt funnet på at jeg nesten må smile. Når ledelsen i vår største fornøyelsespark - Kristiansand Dyrepark - kaster seg ut i en sosial nettverden, gjør de det med stil. Og en porsjon lun humor. 

Med sitt historiske utgangspunkt som en tradisjonell zoo, er "den levende parken" i dag en tilnærmet komplett arena for fornøyelser, glede, samvær og spenning. Kaptein Sabeltann med tilhørende sjørøversortiment, Kardemomme by og Skomakergata er viktige elementer i barns fantasiverden, og de hører til i denne parken.

Men - det starter og slutter med dyrene. Barn kjærlighet til dyr kjenner ingen grenser. Derfor er norske hjem fulle av fugler og katter og hunder og jeg vet ikke hva.  

Derfor: Pelsbok. Et nettsted hvor barn - gjennom kjæledyrene - bygger relasjoner, og samtidig knytter seg til dyreparkens egne fir- og tobente skapninger. Et sosialt samfunn for landets kjæledyr, hvor for eksempel din datters kanin kan mingle med løver og rotweilere. Barna får poeng når de mater dyr, og stiger i gradene. Mens du på facebook kan risikere å stå venneløs, får du 50 - 60 venner med en gang du kommer inn i Pelsbok. Ingen skal føle seg utenfor her.

Drøye 5500 profiler er lagt inn til nå. Over 5500 epostadresser er derfor trygt plassert i CRM-basen til Dyreparkens markedsførere. Det er bare å gratulere.

Studerer du nettstedet nærmere, vil du fort se at Dyreparken er svært opptatt av å ikke tråkke over noen grenser hva gjelder personvern, krav til anonymitet og sikkerhet. Ingen ansikter, ingen ekte navn, ingenting som kan avsløre identiteter. Heller ingen fri dialog. (Hvis det da ikke ligger en helt annen verden etter innlogging. Vi har en asosial katt, og har derfor ingen profil på pelsbok....)

Her ligger vel kanskje den største utfordringen i arbeidet med å videreutvikle pelsbok.no. Blir det spennende nok? Er det tilstrekkelig med utfordringer bakt inn i opplevelsen, når begrensningene for deltakelse er så vidt sterke? Jeg vet ikke, jeg er definitivt ikke i målgruppen. Ta en titt selv.

Pelsbok.no må forøvrig være den eneste nettplassen på denne jord som stenger om natten. Fra klokken 22 til 06 om morgenen "sover dyrene"......

Jeg oppdaget forøvrig noe pussig mens jeg lå på sofaen og skrev dette innlegget. Når jeg begynte, sånn i halv ni-tiden om kvelden, var det noen-og-femti innloggede brukere på pelsbok. Klokka 21.25 var det 3788 innloggede. Klokka 21.34 var det 4!!!! 

Målgruppen legger seg altså klokka halv ti på hverdager. Ingen tvil om dèt.

www.pelsbok.no

En ekte brosjyre fra Trip Advisor

Det er en ganske pussig utvikling vi nå er vitne til. Når vi nå endelig begynte å tro på idèen om papirløs markedsføring, fri for brosjyrer og printannonser, så kommer nettopp dette tilbake for fullt. Riktignok med et par viktige forskjeller: Vi er vårt eget trykkeri, og det er oss selv som har skrevet innholdet i annonsene. Selv om vi ikke alltid vet at det er annonser vi skriver.

Nyhetsbrevet fra Trip Advisor denne uken inneholder en nedlastbar PDF, med den smukke tittel "Top 10 Bets for BARGAIN TRAVEL". Den handler hvor du kan få de beste tilbudene, hvis du er ute etter å spare noen kroner. 10 destinasjoner er presentert med en introduksjonstekst, samt anbefalinger om overnatting, mat og opplevelser. I tillegg er det noen få råd om hvordan vi som leser kan spare penger på reiser.

Print ut denne fila. Du sitter da igjen med en vaskeekte turistbrosjyre, med et tilforlatelig klassisk innhold. Reklame for 10 destinasjoner, hverken mer eller mindre. 

Men begynn å bla litt. Innholdet i brosjyren består av sitater fra medlemmer i Trip Advisor. Sånne som oss, som elsker å reise, som blir glad over god service, billige og spennende attraksjoner, røverkjøp på et hotellrom. Og som skriver om det på Trip Advisor. 

Hvorfor lage en printervennlig brosjyre hvor bare noen få utvalgte destinasjoner og produkter er med? Behovet for slik tilrettelegging oppstår når informasjonsmengden blir for svær. Når det ikke lenger er mulig å vite om du har funnet akkurat det du leter etter. Når du kan finne ut av alt, men ikke lenger vet hva du lurer på. Når det blir nødvendig å redusere det du har, fremfor å finne mer. 

Det er forsåvidt lett å komme med kritiske kommentarer, hvis det er dèt en har lyst til. Hvem har redigert dette? Har noen betalt for å komme høyt opp og langt frem? Er reklamen til å stole på? Men troverdigheten står og faller på i hvilken grad vi som lesere selv kan vurdere substansen i det skrevne ord.

Hver enkelt artikkel i brosjyren - eller rettere pdf-fila -  peker tilbake til der hvor den opprinnelig ligger på Trip Advisor. Se for eksempel en av bedriftene som presenteres i brosjyren,  Egyptian Pancace House.

Som kunder vet vi at verden er subjektiv. Vi forstår at når noen velger for oss, så blir andre ting utelatt. Men TP-medlem Cairowendy er destinasjonseksepert for Cairo. Hun har mer enn 1000 innlegg i ulike fora på TP.  Hvorfor skulle vi ikke stole minst like mye på henne, som på et klassisk reklamebyrå?

Hvilke destinasjonsekspert stoler du på?

Les "brosjyren" her

På tide å flytte ut?

Social Media Snowflake
Originally uploaded by Lloyd Davis

Informasjonsmengden er natuligvis alt for stor. Det finnes ingen vanntette evalueringsmetoder som kan skille skitt fra kanel, gull fra gråstein. Fremtiden tar bestandig noen U-svinger og endrer kjørebanen. Så jeg bare spør:

1) Hva er god strategisk bruk av brukergenerert innhold?

Brukergenert innhold vokser ekstremt i omfang. Flere mennesker bidrar til den store samtalen, og nye sosiale nettsteder utvikles i rekordfart. Den teknologiske terskelen for å bidra er nå så lav at alle kan bidra, hvis de vil. Samtidig modner markedsføreres forståelse av hvilken verdier som ligger i denne utviklingen. Proffer over hele verden eksperimenterer, vinner erfaring, samler kunnskap. Nye kapitler skrives i faget markedsføring.

Det er for eksempel begynt å komme systematiske, kritiske evalueringer om kvaliteten ved brukergenerert innhold. Og det er ikke vanskelig å finne faktafeil og uklarheter, dersom en ser etter (Ta for eksempel Trip Advisor i dag, kategori "Popular Aust-Agder destinations". På første plass finner vi Bergen).

Det er en stor utfordring for reiselivsmarkedsførere å finne en måte å spille sammen med kunder, nettgjester og publikum. Subjektiv, ofte upresis dialog må fylles ut med objektiv, saklig informasjon. Her vil destinasjonsselskaper ha en plass i verdikjeden.

Til nå har vi vært vant til å tenke at stedsegne og -eide reiselivsportaler er svaret på denne utfordringen.
Jeg er overbevist om at mer og mer av samspillet mellom kunde og stedstilbyder vil skje utenfor egne portaler, epostlister og kundebaser. Vi må inn på felles arenaer.

2) Hvordan åpne opp for bruk av portalinformasjon i markedsføring på sosiale nettsteder?

Det viser seg at folk gjerne vil dele sine bilder og tekster med andre, bare de får anledning til det. Det er ikke økonomiske motiver som driver mennesker til å skrive og fotografere, for så å legge det ut på sosiale nettsteder. Gleden ved å formidle kunnskap, dele spennende fortellinger og vise frem gode fotografier er ofte viktigere.

Lovverk og regler har til nå gitt markedsførere begrensede muligheter til å distribuere denne informasjonen fritt. Åndsverksloven gir opphavsmann eller -kvinne gode rettigheter.

Vi er midt inne i en revolusjon på dette feltet. Det er utviklet nye standarder for å dele og distribuere innhold. Creative Commons lisenser skaper en felles forståelse mellom bidragsyter og bruker. Sosiale nettsteder skaper en arena for å dele. Og det viser seg at at stort antall mennesker har lyst til - nettopp - å dele.
Samtidig utvikles søketeknologi som gjør det mulig å hente ut frie tekster og bilder. Denne utviklingen er i full gang.

Om relativt kort tid vil søketeknologi og fritt tilgjengelig materiell utgjøre en viktig kilde for reiselivsrelatert informasjon for en potensiell turist. Og reiselivsportaler fulle av opphavsbeskyttet materiell vil tape terreng.

I 2009 vil reiselivsmarkedsførere flytte ut av sine trygge, selveide, upersonlige reiselivsportaler. Ut i det åpne nettlandskapet, sammen med kunder, kritikere og konkurrenter.

De beste i klassen er allerede på flyttefot. Vi andre må i hvertfall begynne å pakke sekken.

Nettby, et hjem for noen andre?

Det er mange sosiale nettsteder her ute. En strategi for å kommunisere reisemål via disse kanalene må derfor inneholde en evaluering av hvilke nettsteder som bør prioriteres, sett i forhold til de mål en setter seg. Fremfor å klatte dårlig innhold utover mange steder, vil det være bedre å være god på noen få. 

Derfor skummet jeg nettby i embeds medfør. Så blant annet litt på hvilke grupper som var opprettet med emneord Sørlandet. Og lærte litt mer om muligheter og utfordringer, der også.

Det er rundt førti grupper på nettby som har Sørlandet som fellesnevner. Viljen til å etablere en gruppe er langt større enn interessen for å diskutere. De fleste gruppene har èn til fem medlemmer, og liten eller ingen trafikk. Noen få grupper har innhold, og da er det som oftest korte statements eller utrop av typen elske eller hate som ligger inne. 

For egen del fant jeg lite å gå videre med. Jeg passer ikke inn, behersker ikke kodene. Men jeg har noen fjernkolleger skal jobbe med å få unge voksne til å bosette seg i Agderfylkene. Værsågod, her er markedsdata light:

Gruppen "Sørlandet - et hjem for oss, et hjem for deg" har 100 medlemmer. Gruppen "Sørlandet - et hjem for oss, et helvete for andre" har nærmere 1100.  

Det er bare å brette opp armene :-)

Din egen reiseguide

Reisehåndbøker er nyttige saker. Hyggelig å ha på senga før avreise til et reisemål. Lette å ha i lomma underveis. Praktiske for å notere smått og stort.

Reiseplanleggere på nettet er også nyttige saker. Praktiske når du ikke helt vet hva du leter etter, men er åpen for gode forslag. Nyttige når du trenger oppdatert informasjon om praktiske detaljer.

1. november i år ble offbeatguides.com lansert i betautgave. Forretningsidèen er rett og slett å kombinere de beste egenskapene fra papir og nett. En personlig, oppdatert reisehåndbok for nettopp det reisemålet du skal til.

Det fungerer slik: Kunden skriver inn reisemål og avreisested, datoer for oppholdet, eget navn, samt eventuelt hvor en skal bo. Søkeagenter samler relevant informasjon fra nettet, strukturerer innhold, og lager et pent dokument av det hele. Kunden sitter igjen med et oppdatert dokument på 70 - 100 sider eller så. Dette dokumentet kan så redigeres videre. Når kunden er fornøyd, kan dokumentet kjøpes som en pdf-fil, eller som en mer påkostet reisehåndbok.

Det er først og fremst ett forhold som skiller denne søkemotoren fra andre jeg har vært borti:

I søket som blir foretatt inkluderes både offisielle nettsteder og nettsteder med brukergenerert innhold. Betautgaven inkluderer blant annet flickr, wikitravel og wikipedia , samt the world factbook. Flere kommer. Det er kun innhold med Creative Commons-lisenser - eller tilsvarende - som lastes ned.

Dagens utgave inneholder 30 000 destinasjoner og byguider. I neste omgang kommer større ferieregioner.

Denne type tjenester vil garantert utvikles i stort omfang. For oss som jobber med stedsmarkedsføring er det bare å henge med i svingene, så godt vi kan. Enten leverer vi innhold på søkeagentenes premisser, eller så forblir våre reisemål ukjente perler (stort sett).

Èn ting til, når du nå sikkert kommer til å prøve tjenesten; Se hvor vidunderlig enkelt det hele er presentert for kunde!

Offbeatguides.com

"Heller fengsel enn dette motellet"

Grumpy Jim
Originally uploaded by Jim Frazier

La oss si at hotellet du representerer har hatt en vrien kunde på besøk. Misfornøyd med alt, sur og gretten. Dere puster lettet ut når uvesenet reiser, takk for besøket.

Denne kunden drar rett hjem, logger seg inn på f.eks Trip Advisor, og skriver et engasjert innlegg, som - la oss si det forsiktig - ikke akkurat er i din favør.

Vi antar at du får vite om kritikken. At du fanger opp det som skrives. Hva så? Nettet er så stort, èn misfornøyd kunde kan umulig gjøre større skade, tenker du kanskje. La oss tie ham eller hun ihjel. Dessuten har vi ikke særlig peiling på hvordan disse brukernettstedene fungerer, og er skeptiske til hele greia. Er det ikke mest tenåringer som driver med dette? Vi har jo våre egne fine nettsider.

Vel. Hils på TA-medlem leniii, Springfield, Oregon. Nylig innmeldt, kun ett innlegg, så langt. Men god til å skrive, ekte misfornøyd med sitt opphold på Motel 6 - Sunawee, og ikke redd for å spisse budskapet: 

"If you need a place to stay in Atlanta you are better off getting arrested and staying in the County Jail than this motel.....the staff is rude...even the coffee sucked!"

Og sånn fortsetter det. I Trip Advisor-samfunnet setter medlemmene pris på at folk snakker rett fra levra. leniii`s utblåsning  er derfor løftet opp til toppen av denne ukas epostbrev, som går ut til noen hundretusener, minst. For eksempel havner den rett inn i min epostkasse. Fra nå av lever denne artikkelen et meget aktivt liv, både innenfor og utenfor dette nettsamfunnet. Med jevne mellomrom havner den på forsiden av Trip Advisor. 6 millioner registrerte brukere, pluss alle de andre som er innom.

Shit happens. Det kan være din bedrift som neste gang er målskiven for en kundes frustrasjoner, utlagt på et troverdig nettsamfunn. Men når det skjer, ikke lukk øynene. Du kan svare tilbake, ta igjen, forklare. Det tar ikke lang tid å lære, heller. 

Noen diskuterer din bedrift. Enten er du med i diskusjonen, eller ikke. Samtalen går, uansett.

PS: Jim er helt sikkert en en hyggelig fyr. Han bare later som at han er sur, og det er den eneste grunnen til at han er med i denne historien. 

Hent ut innhold fra TripAdvisor

• Arendal vacation advice from real travelers

Det går så fort. Arbeidsoppgaver som i går var forbeholdt høyt kvalifisert personell innenfor webteknologi, kan i dag utføres av personer med kun et minimum av kunnskaper om emnet.

For eksempel det å kunne hente ut brukergenerert innhold fra sosiale nettsteder. Trip Advisor er en storebror i reiselivssektoren, og har nesten ufattelig mange månedlige brukere. Nå lar de hvemsomhelst hente ut informasjon om overnatting, attraksjoner og spisesteder. Gjerne med bilder.

Du trenger bare bestemme deg for et par ting:
1) Fra hvilket geografisk område du vil ha ut informasjon?,
2) Hvilket språk skal du hente ut?
3) Hva slags innhold vil du hente?

Og vips - så har du en kode i hånden, som du fritt limer inn hvor du vil. Alternativt sender du den til webselskapet ditt, som bruker 3 minutter på å få det på plass.

Vi får troverdig innhold til eget nettsted, Tripadvisor får distribusjon, kunder og trafikk. Vinn vinn.

Everywhere, skapt av brukere

Sosiale nettsteder baseres på at brukere i en eller annen form leverer innhold i form av bilder, tekst og lenker. Hvis innholdet er interessant, meningsfylt og spennende, vil brukere besøke nettstedet igjen og igjen. 

Og det er mange som skriver godt der ute. Flinke til å ta bilder er de også. Hybridselskapet 8020Media har funnet en frisk forretningsidè basert på brukergenert innhold: De lager magasin ut av det.

Reisemagasinet "Everywhere" et tidsskrift som henter de beste historiene, bildene og beskrivelsene fra sitt eget sosiale nettsted - som handler om reiser og turisme - og trykker det på glanset papir. "Everywhere" er derfor både et nettsted og et magasin. Slik virker det:

• Turister reiser rundt, opplever og fotograferer.
  
• De beste fotografiene samles, artikler skrives
  
• Historier og fotografier lastes opp på everywheremag.com
  
• Community-deltakere stemmer frem de beste artiklene og bildene
  
• Profesjonelle redaktører evaluerer og prioriterer materialet
  
• Publisering. Skribenter og fotografer får betalt, og mottar gratis abbonnement
  

Skribent beholder lisensrettigheten til eget materiell. Han eller hun garanterer samtidig at det er originalt stoff som er levert. Det er mange som ønsker å bidra, nærmere 2000 skribenter ligger inne.

I parantes bemerket: Som på de fleste andre internasjonale (amerikanske) nettsteder med tema reiseliv er Norge så langt relativt beskjedent representert. Oslo får sine hovedattaksjoner på kart, Bergen likeså. Ellers er det Bud og Lista fyr som ligger inne, samt Nærøyfjord. Hvorvidt disse noen gang har nådd print, vet jeg ikke. Parantes slutt.

Jeg tror denne metoden for å redaksjonelt bearbeide brukergenerert materiell kommer til å bli mer og mer utbredt, enten det er til print, web eller andre medier. Det er minst to grunner til dette. For det første får en inn en kvalitetssikring på materialet. Feil kan lukes ut, språk vaskes. For det andre heves statusen til de som velger å bruke tid på å skrive, fotografere og filme. 

Spennende er det i alle fall. Noen som fikk en god idè til en artikkel om Norge?

Foto: www.everywheremag.com

Sosiale nettsteder

Web2.0 mosaic
Originally uploaded by nswlearnscope

Web 2.o har tradisjonelt vært brukt som begrep for å beskrive alle former for brukergenerert innhold på nettet. Reiselivsmarkedsførere er opptatt av å være til stede på brukergenerte nettsteder, som eksperter, påvirkere og korrektiv. Men hvor bør man så være til stede? Hvordan skal en kunne foreta gode strategiske valg knyttet til ressursbruk og prioriteringer?

Mangelen på kunnskap om virkninger er èn utfordring. Usikkerhet om hva brukergenerert innhold faktisk èr, en annen.

Fred Cawazza har levert en ryddig og oversiktlig kategorisering av forskjellige typer sosiale media, med tilhørende ekspempler på nettsteder. Det følgende er sakset fra bloggposten "Social Media Landscape".

De ulike vertøyene som brukes til å generere innhold kan deles inn i følgende hovedkategorier (i parantes noen utvalgte eksempler):

• Publiseringsverktøy (Blogger, wikipedia, wetpaint)
  
• Delingsverktøy (youtube, flickr, slideshare)
  
• Diskusjonsverktøy (messenger, skype, google talk)
  
• Sosiale nettverk (facebook, mySpace, LinkedIn)
  
• Micropublisering (Twitter, jaiku)
  
• Deling av innhold (friendfeed, socializr)
  
• Live- sendinger (BlogTV, Yahoo! Live)
  
• Virtuelle verdener (Second Life, stardoll)
  
• Sosiale spillplattformer (ImInLikeWithYou, Doof)
  
• Nettbaserte spill (MapleStory, Age of Conan)
  

Eksempellisten er ikke utfyllende, men gir noen hint om hva slags type sosialt innhold det er snakk om. Det er mulig å finne norske eksempler innenfor de fleste kategoriene. 

Et viktig poeng: Det er ikke verktøyene og de teknologiske løsningene som lager et sosialt nettsted. Det er menneskene som samles der. Fordi de har noe å bidra med, eller fordi de ønsker å hente ut noe som andre har tatt inn i fellesskapet. Reiselivsmarkedsførere som ønsker å benytte sosiale nettsteder i sin dialog med markeder må derfor analysere brukergrupper, og se dette i sammenheng med egne målsettinger.

Når bedrifter og destinasjonsselskaper entrer den sosiale nettarena, er det ikke med et "vi vs. dere" - perspektiv. En går inn som en del av felleskapet. Reglene for det respektive nettsamfunn er gitt. Hvis reglene brytes, kastes en enten fysisk ut, eller resten av samfunnet fryser deg ut. 

(Jeg fikk selv erfare konsekvensen av å bryte en regel, i et innlegg på Trip Advisor. Teksten jeg la inn var ikke original. Den var kopiert fra et annet nettsted, og var skrevet av en kollega. Etter først å ha fått en "takk-for-innlegget, har-du-flere" epost fra TA, ble teksten fjernet etter noen dager. Jeg fant den i hvertfall aldri igjen...).

Det er både akseptert og ønsket at profesjonell bidrar på sosiale nettarenaer. Men da som eksperter, som ressurspersoner med kunnskap, som underholdere. En går inn som en av gjengen. 

Her ligger en stor utfordring for destinasjonsmarkedsførere og andre. Tiår med erfaring fra tradisjonelle kommunikasjonsmodeller med definerte avsendere og mottagere, skal erstattes med en langt mer inkluderende tilnærmingsmåte.

Det er spennende, og ikke minst lærerikt, å studere hvordan dagens reisemålselskaper nærmer deg den sosial nettarena.

Møt Debbie Dubrow

Reisemålselskaper i Norge ønsker å ta en rolle i det nye sosiale nettuniverset. Det eksperimenteres friskt i fra nord til sør. Foretakene har ofte som mål å bringe fram kvalitetsikret, "offisiell" informasjon. De tar ekspertrollen.

Men det er flere eksperter på banen. Blant annet reisebloggerne. I tidlig nettalder la de ut sine feriebilder til øvrig familie, og ferdig med det. Nå er mange av dem bloggkjendiser, respekterte skribenter som har stor makt og innflytelse over ferievalg og -drømmer.

For eksempel Debbie Dubrow. Hun driver sin egen reiseblogg; DeliciousBaby.com. Navnet mer enn antyder hennes fokus: Barn, og da spesifikt reiser med små barn. Kundeløftet er "making travel with kids fun". Høres ikke det ut som vakker musikk i stressede foreldres ører, så vet ikke jeg.

Hun har byguider over hele verden, hvor mottar reisetips fra andre lesere. Nettstedet er fullt av praktiske reisetips for foreldre på reise. Nyttige produkter presenteres og anbefales. Hun sier hun har prøvd - eller bruker - dem alle.

Debbie Dubrow sitt nettsted er representativt for mange tilsvarende blogger. Avsender er synlig og personlig. Tips og anbefalinger er subjektive. Hun byr på deg selv, hun har engasjement, vi tror hun mener det hun sier. Kort sagt, hun er troverdig innenfor sitt felt. Derfor er hun også underholdende.

Norske destinasjonswebber må finne sin plass innenfor et relativt nytt sosialt nettbilde. Reisemålselskapene er ikke de eneste eksperter. De er kanskje til og med ikke de beste. Hvilke rolle skal de da fylle?

Brukerinnhold på TripAdvisor

Trip Advisor har på relativt kort tid fått en stor oppmerksomhet. Den teknologiske utviklingen gjør at alle med et minimum av teknologiske ferdigheter kan bidra med reiseinformasjon. Og mange gjør akkurat dèt. Noen er reflekterte og nøkterne i sine refleksjoner og evalueringer. Andre er det ikke. Så er 1000-kroners spørsmålet: Hvem skal så leseren stole på, og hvilke innlegg skal lukes vekk?

TA luker vekk minst mulig. Det er stort sett kun når retningslinjene ikke blir overholdt at artikler og innlegg i ulike forum fjernes. At ulike brukere har forskjellige erfaringer med et gitt produkt er ikke noe argument for at innlegg skal sensureres. At produktet beskrives på forskjellige måter er også en naturlig ting. Erfaringer er subjektive.

Verre er det å kunne takle faktafeil. Disse oppstår hele tiden. La oss si du har reist èn gang gjennom et område du aldri har besøkt tidligere, hvor språket er fremmed, skilt og menyer likeså. Avstander beskrives i en annen måleenhet enn det du er vant til. Sjansen er til stede for at du misforstår - eller ikke forstår i det hele tatt - en eller flere biter med informasjon som du tilegner deg. Og når du setter deg ned for å skrive innlegg på ditt favorittnettsted kan det være dager eller uker siden du besøkte det aktuelle stedet. Det kan snike seg inn en feil eller to, ikke sant?

For å møte dette potensielle problemet har TA selv lagt inn flere verktøy og funksjoner som leseren kan støtte seg til. Det utpekes eksperter, det ligger referanser til profesjonelle reisehåndbøker, med mere.

For de mest populære reisemålene i verden ligger det 1000-vis av evalueringer og artikler. I sum gjør de det mulig for leseren å danne seg et bilde av hva som krever oppfølging, og hva som kan bevares som gode tips i egen reiseplanlegging.

Norge er ikke et av de mest populære reisemålene i verden. Og drar vi for eksempel til sørlandet, er vi praktisk talt usynlige. Bare noen ganske få mennesker på denne jord har besøkt oss. Og enda færre har brydd seg med å skrive om oss.

Derfor vil ofte en faktafeil bli stående i måneder og år. Ingen retter opp feilen. Og de som leser blir villedet, i stedet for veiledet.

Ta en TA-runde på en destinasjon du er lokalkjent. Det tar antakelig ikke så veldig lang tid før du finner noe stusser over?

Lokale destinasjonsselskaper som vil noe med sitt engasjement for reiselivsnæringen, må være til stede i disse foraene. Det er ingen andre som kan levere faktainformasjon bedre enn turistkontoret og reisemålselskap. Og kundene ønsker korrekt informasjon. Vinn-vinn.

Første innlegg om TripAdvisor

Erfaringer fra et wiki-forsøk

Jeg trodde det var en god idè. Da vi satte i gang arbeidet med å utvikle en ny felles reiselivsweb for landsdelen, var jeg sikker på at mange ville ha meninger om alt fra design, målgrupper, innhold, funksjonalitet og finansiering. Så jeg rigget opp en wiki, med basis i wetpaint.

Ikke helt stødig på hva en wiki er? Kjør snutt. Ingen forklarer det bedre enn folka bak The Common Craft Show:

Vel. Mitt lille wiki-forsøk gikk ikke helt etter planen. Den store dialogen uteble. Wiki`n tørket ut, av mangel på næring. Og jeg ble noen erfaringer rikere, som kanskje andre kan dra nytte av:

1) Vær krystallklar på hva du forventer av inviterte medlemmer. Legg vekt på hva de selv får igjen ved å delta. Folk gidder ikke å bruke tid på å gjette seg frem til hvorfor de er invitert, og hvorfor de skal bidra.

2) Tenk svært nøye gjennom sidestrukturen på en wiki. Bruk få undersider.

3) Finn en norsk wiki-leverandør (finnes de?), hvis medlemmene kun er norske. I verste fall kastes epost-invitasjonene i søppelkassa, fordi de oppfattes som spam.

4) Det er veldig stor forskjell på å komme med et innlegg i et møte, i forhold til å bidra skriftlig på et nettsted. Problemstillingen som tas opp i wiki`n må ta høyde for dette.

5) Hold wiki`n åpen, hvis temaet tillater det. Brukernavn / passord lager en effektiv barriere for å delta. Hvis hovedpoenget med wiki`n først og fremst er å informere, så send en vanlig epost.

Noen andre erfaringer eller tips?

Trip Advisor 1: Intro

Tripadvisor.com er et av verdens mest brukte nettsteder for reiserelatert informasjon. Reisende deler sine erfaringer, forteller om høydepunkter og skuffelser, anbefaler attraksjoner og gir praktiske råd til hverandre. Nettstedet har enorm database av brukergenerert innhold, i følge dem selv 15 millioner kritikker og innlegg. Perler og gråstein ligger om hverandre. Det er opp til leseren å finne troverdig innhold.

Nettstedet eies av Expedia Inc. (NASDAQ: EXPE) og inngår i en portefølje av nettbrands. Blant de mest kjente finner vi bookingbuddy.com, independenttraveler.com, smartertravel.com, travelpod.com og virtualtourist.com.

Tripadvisor opererer i flere forskjellige språkmiljøer og opererer i Irland, UK, Frankrike, Spania, Tyskland, Italia og Japan. Dot.com er "moradressen".

Tripadvisor opererer på samme måte som mange andre sosiale nettsteder. En nettbruker oppretter en konto, lager sin egen profil, og begynner å mate tripadvisor med informasjon. Andre leser det han eller hun skriver, og kommer eventuelt med tilleggsinformasjon. Det er mer enn 6 millioner registrerte medlemmer i tripadvisor, igjen i følge dem selv.

....og hva så? Jo, vi som arbeider med norske reisemål og reiselivsmarkedsføring må også være der. Som medlemmer, som bedriftsledere, som reisende, som markedsførere, som eksperter på det reisemål vi representerer, som læregutter (og -jenter) i web2.0-praksis.

Bilde: Tripadvisor lar medlemmer selv bestemme hvilke idelle prosjekter som selskapet skal støtte. Kilde: http://www.tripadvisor.com/