Europeiske reiselivsportaler og det sosiale nettet

Nåtildags går det lang tid mellom hver gang jeg leser akademisk litteratur. Nettet inviterer ikke til dypdykk. Som oftest blir det med tabloidversjoner og sammendrag. Men Jim Hamill m.fl. fra University of Strathclyde har vunnet heder og ære for sitt paper "National DMOs and web 2.0". Så denne har jeg lest - på ordentlig:

Hvordan agerer nasjonale markedsføringsorganisasjoner (NTO`er) i forhold til de globale markedsføringsmuligheter som utviklingen av det sosiale nettet fører med seg? Hvilke strategier legger de opp til, og hvilke tiltak prioriteres? For å finne ut av dette er 25 nettsteder (à la visitnorway.com) studert, og en serie med dybdeintervjuer er gjennomført.

Hvordan måles "sosial tilpasning" på et nettsted? Målekriteriene er utformet med basis i en tredelt modell, som analyserer teknologi, kjennetegn og virkninger av web 2.0:

Applikasjoner: Det sosiale internett kan betraktes som et sett med teknologier som gjør det mulig for individer å samhandle. Noen teknologier integreres i DMO`ene egne portaler, mens andre opererer på egne sosiale plattformer, som for eksempel youtube.

Kjennetegn: Det er de sosiale aspektene som skiller første generasjons-webber fra vår tids portaler. Skal en måle "sosial tilpasning", så er det viktig å skille mellom ulike typer for samhandling. Dette kan være fra enkle tilbakemeldinger, til avanserte innmatingsmuligheter.

Virkning: Hvilke muligheter og trusler ligger det for DMO`er og andre som skal markedsføre land og steder. Alt fra markedsovervåking til produktfeedback og gjennomsiktighet ligger i denne blokka.

Med basis i denne modellen har forskerne utviklet et 26-punkters evalueringsskjema som dekker alle tre måleområdene. For eksempel hvorvidt webportalen har integrert brukergenerert innhold, og i såfall hva slags (bilder, fil, lyd), hvorvidt bruker kan rate produkter, etc.

Nok om metode. Litt om resultater i stedet.

Og - bare for å starte der - Visitnorway har ingenting å skjemme seg for. Den generelle konklusjonen i paperet er at europeiske DMO`er er nølende og usikre på hvordan de strategisk skal møte det sosiale nettet. De forsøk som gjøres er ofte små, baseres på enkel teknologi, og det meste gjøres på egen plattform / portal.

Europeiske DMO`er er usikre på hvordan de skal operere på eksterne plattformer som flickr, youtube, facebook og andre. Det er bedre å vente, enn å gå for fort inn, synes å være en utbredt holdning.

Forfatterne har delt de 25 undersøkte DMO`ene inn i 3 grupper: Non-Starters, Nølende deltakere (Cautious adapters) og Progressive deltakere. Kun 3 DMO`er falt inn i siste gruppen!

En svakhet med paperet er at data er ett og et halvt år gamle. Det har skjedd  veldig mye i mellomtiden.

Les mer om europeiske reiselivsportaler her.

Det teoretiske fundamentet som er utviklet er gull verdt for oss, hvis vi evner å ta det i bruk. Sammen kan vi lage et målingsverktøy for både lokale, regionale og for den saks skyld tematiske reiselivsnettsteder. Måleindikatorene ligger der, strukturen er beskrevet.

Er det noen som har lyst til å jobbe litt mer med dette? Gi lyd! La oss lage ei lita gruppe!

Kilde: Hamill, J. et al (2009): "National DMOs and Web 2.0". University of Strathclyde, Scotland

Visit Europe og europeiske reiselivsportaler.

To gode og nyttige blogginnlegg har avfødt debatter i løpet av siste uka. VisitNorway er fellesnevner for begge. Henriette Hedløv etterlyser en mer offensiv strategi for kundedeltakelse på kjokkenfesten.no. På kuttisme.no ber Kåre Garnes om dugnad.

Det er udelt nyttig å se vår egen portal i relasjon til hvordan andre land løser sine kommunikasjonsbehov. Visste du at at det ligger et lag til i portalhierarkiet til europeisk reiseliv? Eller - mer riktig - det ligger en supplementsite til nasjonale turistorganisasjoners egne portaler. Visit Europe. Drevet av The European Travel Commision, en medlemsorganisasjon for europeiske, nasjonale turistorganisasjoner.

Her er mye å skrive om fra denne portalen. I denne omgang skal jeg nøye meg med to poeng.

Med så mange aktører og krefter bak seg, kunne Visit Europe blitt en smørje av ulike budskap, meninger og alskens rask. Det er den ikke. Gå inn, og du treffer tre hovedblokker: "Discover", "Plan" og "Share". Det er ryddig, oversiktlig og umiddelbart forståelig.

Utforske muligheter, planlegge reise, dele opplevelser. Er det ikke det en hvilken som helst reiseportal egentlig handler om?

Hovedformålet til nevnte portal er å skaffe trafikk til de nasjonale DMO`enes egne portaler. Derfor vil en potensiell turist fort havne på en nasjonal site.

Og her ligger det mest spennende med hele siten; en (nesten) komplett liste over samtlige nettsteder til europeiske, nasjonale turistorganisasjoner. Rene godteposen.

http://visiteurope.com/National-Tourist-Offices.aspx

Klikk & kos deg. Se hvordan hver enkelt nasjon velger løsninger for direkte booking for overnatting og aktiviteter, hvordan sosiale medier er integrert, på hvilken måte produktlistinger er strukturert, og så videre.

Allerede etter første runde hadde jeg funnet min soleklare favoritt blant de nasjonale sitene. Men for en gang skyld skal jeg holde tett en liten stund, slik at dere kan komme med deres favoritter.

Hvilken nasjonal site synes du fungerer best som hovedportal for sitt respektive land?

Kick-off 2010. Historien om det søte og sunne.

IMG_6619.JPG
Originally uploaded by Ernst Vikne

Så spør du meg for eksempel om hva jeg husker best etter en dag med Reiseliv, kick-off og Innovasjon Norge? Sånn umiddelbart? Og jeg svarer elegant: Epler og sjokolade.

Gerry McGovern er en av disse superkonsulentene som evner å forenkle det komplekse. Fagfeltet hans er innholdsproduksjon og web-design. Han holdt fagforedraget på reiselivsdagen. Metaforene ble levert med hurtigtogs fart, anekdoter ble brukt til å formidle tung teori. Derfor denne lille historien om det søte og det sunne:

British Airways ville servere langdistansepassasjerene noe å bite i om natten. Men hva skulle stå i skapet? Alle gjesteundersøkelser fortalte dem at frukt og grønt var tingen for passasjerer som ville kurere gruff. Men en medarbeider med lang fartstid i midtgangen ba dem legge inn litt sjokolade også, for sikkerhets skyld.

Det var sjokoladen som ble spist. Eplene lå igjen i skapet. Og dermed tok McGovern livet av de fleste personlige intervju- og spørreskjema-teknikker som verktøy for å forbedre brukeropplevelsen på nett. For å gjøre det overtydelig for oss tilhørere at brukerobservasjon er den beste metoden for å forbedre et nettsted.

Selv er vi for nær vår egen web, og webkunder er bare i beskjeden grad i stand til å fortelle hvordan et brukervennlig design skal se ut. Han har skrevet bok om dette. Naturligvis.

Steve Krug har samme innfallsvinkel

Jeg lurer på hvor mange norske webutviklere innenfor reiselivet som systematisk observerer kundeadferd? Det er ikke mange. Vi følger en etablert tradisjon, de fleste av oss, og trøster oss med at noen helt sikkert - en eller annen gang -  har undersøkt grundig hva webkunder etterspør, og på hvilken måte de gjør det. Huff og sukk.

På den andre siden, de har på en måte lett spill, disse toppgutta og - jentene. Foredraget var i praksis en serie med kjente slagere: Kundens utålmodighet, betydningen av søkeord og lenker, kundeobservasjon og det å forstå at kunden vil utføre handlinger, løse problemer. Hørt det før, liksom. Men det er som kjent lett å lytte, langt vanskeligere å handle.

Vi var mange i salen. Andre med reaksjoner på Gerry McGoverns foredrag?

Trofèsesong

Det gjør godt å få en kameratslig klapp på skulderen, noen gode ord, en anerkjennelse for det arbeidet som er gjort. Det kan være nyttig også. Andres skryt kan alltids brukes til noe, forutsatt at budskapet er til å stole på. 

Det er en jungel av priser og kåringer her ute. De fleste er verdiløse, fordi de mangler legitimitet, troverdighet og prestisje. Men unntakene finnes: I Norge er Gulltaggen en seriøs og viktig aktør. Internasjonalt har  "The Webby Awards" opparbeidet seg status som en prestisjetung institusjon. Visitnorway.com gjør det godt i begge kåringene.

I dag er siste dagen for den folkelige delen av webby-kåringen. Det deles ut en utmerkelse kalt"Webbys People Choice", og denne kan altså du og meg være med og velge. Ellers er det bokstavelig talt hundrevis av priser og æresbevisninger å kjempe om:

Deltakere konkurrerer innenfor 4 hovedkategorier. Web, Interaktiv reklame,  Nettbasert Film og Video, Mobil Web. Under disse igjen ligger det over 100 underkategorier. Bare Web-delen har mer enn 60 delkategorier. Turisme er èn av disse. Reise en annen.

For hver kategori velger juryen ut 5 "Nominees". Disse representerer de beste i sin respektive kategori. Vinneren plukkes herfra. Publikumsvinneren likeså.

Det er mer. I tillegg til (opp til) 5 nominerte kan juryen også dele ut æresbevisninger, såkalte "Official Honorees". Antall ærebevisninger må ikke overstige 20 % av antallet deltakere. I år var det innmeldt nesten 10 000 nettsteder (!) Under 15 % har mottatt en "Official Honoree".

Prisene deles ut under "Internet Week" i New York, i begynnelsen av juni. Rene Oscaren, skal en dømme etter bilder og kjendisfaktor på scenefolket fra i fjor. Nesten, i hvert fall.

Her er de 5 websitene som er nominert i kategorien "Tourism". En av disse vinner. De websnekkere innenfor reiseliv som ikke finner noe å bli inspirert av her, bør gå tilbake til print.

Ashbury Park Broadwalk

Austin Texas

Australia

Montreal

Sverige

Jeg gjetter på at det stemmes flittig i vårt naboland i dag. Hva er din favoritt? Gi lyd.

PS: Jeg har aldri vært på  Webby, og baserer meg kun på hva nettet kan fortelle. Noen med førstehånds erfaring? Fortell!

 

Folkets røst på visitNorway.com

Det må være inspirerende og morsomt å jobbe i visitnorway.com om dagen. Det vanker priser og ros fra anerkjente miljøer, og nye verktøy utvikles på rekke og rad. Samtidig har de en svensk konkurrent som heller ikke ligger på latsiden, og som sikkert også inspirerer til innsats.

Reiselivsnæringens egen fellesportal (for det er jo det den er) entrer den sosiale nettarena. Det har vært gjort forsøk tidligere, men nå ser det ut til å være alvor. Vi - brukerne - inviteres til å legge inn våre egne historier, i form av reisetips. Så skal dialogen være i gang, til glede både for reisende, og for bedriftsledere med ønske om flere gjester.

Den tekniske infrastrukturen er ute til lufting (Episerver Community?), i form av en betaversjon av "Folks reisetips". Funksjonen er sentralt plassert på den norske forsiden.

Førsteinntrykket lover godt. Foreløpig er det kanskje det nære nettverket i og rundt visitnorway.com som leverer det meste av innhold. Brukergrensesnittet er likevel så enkelt at alle kan delta. Noen småirriterende feil har lagt seg her og der, men i en beta er det selvsagt lov. Jeg savner en rapporteringsmulighet, slik at feilene fort kan fanges opp.

Så kommer millionspørsmålet: Vil det fungere? Vil folks reisetips bli det den er ment å være: en møteplass for profesjonelle og amatører, hvor reisegleden står i sentrum? Brutalt sagt, trenger reiselivsnæringen denne form for dialog?

Folkets reisetips er ikke en arena for evaluering, debatt og ratinger, slik som for eksempel TripAdvisor. "Folks reisetips" er en plass for positiv formidling. Det er helt greit. Dette stiller om mulig enda større krav til gjennomsiktighet og troverdighet fra avsender, enn om både plusser og minuser ved reiseprodukter beskrives. 

-"Fortell meg hvem du er, så kan jeg selv vurdere om jeg vil stole på deg. Jobber du på et turistkontor? Eier du hotellet du skryter av? Er du en aktiv reisende, uten binding til det du skriver om?" 

Slik informasjon er kritisk i en sosial setting. Og her kan "folks reisetips" med fordel bli klarere. Deltakere bør oppfordres enda sterkere til å fortelle hvem de er. Det bør bli enklere å flagge egen posisjon. I dag ligger denne muligheten nesten litt kamuflert, i form av et fritekstfelt. Liv fra Buvika er et forbilde. Vi får vite hvor hun står. Og derfor er hun troverdig.

Det kan hende dette er et forbigående fenomen. Mange av oss er forsiktige av natur, og nøler med å utlevere personlig informasjon.  Men vi kommer utpå etter hvert. Og det går jo an å ta det enkleste først: Alle "folk" med tilknytning til visitnorway.com bør ta ett steg fram.

Kanskje en tvungen kategorisering ved registrering er en mulighet? 

Uansett. Dette initativet skal bli knakende interessant å følge. Og som en bonus blir vi alle venner med Per Arne (Tuftin) når vi registrerer oss. Han er forresten en av de tydeligste avsenderne av alle, og scorer derfor høyt på troverdighet.

Andre med meninger?

Destinasjonsportaler og reiselyst

Vi ønsker trafikk til vår region, og til våre reiselivsbedrifter. Et av de viktigste virkemidlene vi har til å treffe målgruppene er å være til stede på nettet. Derfor lager vi reiselivsportaler, nettsteder som innholder mye informasjon om overnatting, opplevelser, aktiviteter og muligheter for shopping. 

Vi beskriver, forklarer og forteller fakta. Vi er objektive, alle nevnt og ingen glemt. Bedrifter som betaler for seg kan oppnå bredere eksponering enn andre. 

Men - klarer vi å inspirere? Klarer vi å fortelle historier som beveger, som skaper eller forsterker reiselyst? Sitter nettgjesten igjen med en ny- eller gjenoppdaget forventning til den regionen vi representerer?

Ofte er svaret nei. Og det er vår skyld. Vi er så opptatt av teknikk, profilprogrammer og design at vi glemmer å hjelpe følelsene fram. Glemmer at alle frivillige reiser baseres på forventninger, de hviler på noen få, grunnleggende motiver. Glede. Samvær. Utfordringer. Kjærlighet. Tid. Oppdagelser.

Det er disse motivene vi skal svare på. Det er vanskelig, men ikke umulig.

Vi må leve med, involvere oss i kundens forventninger. Vi må ha samme mål, nemlig å skape gode opplevelser. Det nytter ikke å møte subjektive forventninger med objektiv distanse og kjølig balanse. Ikke hele tiden. Vi må ta noen sjanser, vise frem og fortelle om lokale fenomener, særtrekk og snurrigheter som skaper en reaksjon. Som vekker noen følelser.

Det kreves lagarbeid for å få til en slik tilnærming. Forretningsmodeller til destinasjonsportaler er ofte basert på en selger-kunde-relasjon mellom reiselivsbedrifter i området, og destinasjonsselskapet. Bedrifter kjøper eksponering, får sin tilmålte plass, og ferdig med det. Det blir ikke lagarbeid av slikt.

Tenk hvilke ressurser vi kollektivt går glipp av, når næringsaktørene ikke involveres i portalenes kundetilnærming! De kan jo noe om de besøkendes behov og ønsker. De treffer dem jo hver dag. De har historier, erfaringer og kan se mulighetene. 

En god, kundeorientert portal forutsetter et tett og forpliktende lagarbeid mellom reiselivsprodusentene og destinasjonsselskapene. Ikke bare på hvert årsmøte, men hele tiden. Vi er jo i samme båt.

Har noen gode eksempler på reiselivsportaler som evner å vekke følelser til live? Fortell, fortell.

Er destinasjonsportaler gått ut på dato?

CC Group Linkware Image
Originally uploaded by lumaxart

"Reiselivsportaler er gammeldagse" ubrøt workshopdeltakeren i rasjonelt stemmeleie, og jeg skjønte det var på tide å samle mine små grå til felles innsats. 

Innspillet kom fra Janis Gailis, universitetslektor ved Universitetet i Agder, Institutt for informasjonssystemer. Resonnementet hans gikk ut på at i et nettmiljø hvor informasjonen flyter fritt, vil reiselivsportaler egentlig bare stå i veien for den direkte kommunikasjon mellom tilbyder og potensiell kunde. 

I stedet for å bruke midler på å etablere nettsteder som likevel vil få et beskjedent besøk, burde fellesaktørene i reiselivet ha interesse av å stimulere reiselivsbedrifter til selv å bidra direkte ut i ulike nettmiljøer. Virkemidlene vil kunne være kompetanseheving, motivering og økonomiske stimuli. 

Jeg har i tidligere innlegg argumentert for at reiselivet må være til stede i de nettsamfunn hvor kundene faktisk kommuniserer med hverandre. Men det trenger ikke å innebære at reiselivsportalene nødvendigvis har utspilt sin rolle. Ikke nødvendigvis.

Her er et tidsavgrenset forsvar for den klassiske reiselivsportal, av den regionale varianten som er lenket opp i høyre marg her på siden:

• Reiselivsportaler kan forenkle beslutningsprosessen for potensielle kunder. Systematisk og strukturert informasjon om et gitt gegrafisk område gjør det mulig å finne frem til tilbydere og produkter som ellers ikke ville bli oppdaget. Dette betinger at geografien faktisk er stor nok til å ha et tilstrekkelig antall tilbydere.
  
• De fleste portalene har en redaksjonell kvalitetssikring som hever sannsynligheten for at informasjon som formidles er korrekt.
  
• Portaler kan formidle informasjon om sammensatte produkter, hvor flere tilbydere er involvert i samme reiseopplevelse.
  
• Portaler har et helhetlig ansvar for å formidle informasjon fra både kommersielle og ikke-kommersielle tilbydere. Store deler av tjenestproduksjonen i reiselivet leveres av ikke-kommersielle aktører. 

Utfordringen for reisemålselskaper er å kunne levere en kvalitet som matcher kravene som settes til innhold, relevans og underholdningsverdi. For mange destinasjoner blir dette nesten en "back-to-basic"-strategi. Bare med den forskjell at de ikke er alene på markedet.

Men dette er det vel flere som har meninger om?

Sørlandet i ny webdrakt

Det er en stund siden jeg har vært på denne bloggen nå. Jeg har vært travelt opptatt med å få ut en representativ og funksjonell web for reiselivet på Sørlandet. Den er nå på vingene i sin første versjon, og dagene går med til feilretting og forbedringer. Dagens løsning erstatter den etterhvert gamle www.visitsorlandet.com.

Vi har delt jobben i flere blokker, med hovedvekt på design, teknologi og informasjonsflyt. Kommunikasjonsbyrået Recommended AS i Kristiansand har stått for design og CSS-koding. Teknologiselskapet Doorway AS i Arendal har det teknologiske hovedansvaret, herunder implementering av CMS-løsningen fra EPIserver Norge. Jeg kan uten forbehold anbefale disse selskapene til andre som står i startgropa med egne prosjekter. Proffe folk, alle mann.

Selv har jeg hatt et hovedansvar for å få fram faktisk informasjon fra de forskjellige regioner på Sørlandet. Turistkontorer og destinasjonsselskaper er invitert til å løfte fram de tilbud, opplevelser og produkter de mener å ha markedsmessig belegg for å løfte fram. Dette er en kontinuerlig jobb, og basen til visitsorlandet.com vil vokse jevnt og trutt.

tellUs IT as står for databaseteknologi og distribusjon av produkter og arrangementer inn til visitsorlandet. Selskapet har en dominerende posisjon i det norske markedet, og har lang erfaring med denne type prosjekter. Samarbeidet har fungert svært bra.

Bilder selger reiselivet. Derfor er en forholdsvis stor andel av skjermflaten brukt til fotografier. Den opprinnelige ambisjon var (og er fremdeles) å ha en egen konto på flickr som leverer bilder til visitsorlandet. Rettighetsproblematikken har vært en stor utfordring i denne strategien. Derfor er det i dag kun et utvalg av bilder som benyttes åpent i flickr, og som samtidig benyttes til visitsorlandet. 

De fleste toppbildene er levert av Anders Martinsen, som på oppdrag fra Skattejakt As gjorde et reiselivsrelatert fotooppdrag i sommer. Jeg er imponert over kvaliteten til de bilder vi fikk fra Martinsen. De er i høy grad med på å prege sluttresultatet.

Som et "sideprosjekt" har 5 stykker av oss startet en reiselivsblogg fra Sørlandet. Hver dag gjennom hele uka presenteres et reiselivsprodukt som vi selv har hatt eller har glede av.

Så langt, så godt. Og det er nå den egentlige jobben begynner. Kunder og søkemotorer skal kunne finne frem.

Destinasjonsselskapene på Sørlandet ønsker en profesjonell, felles web, hvor alle direkte bidrar direkte. Det arbeidet starter umiddelbart.

Sjekk ut www.visitsorlandet.com, når du likevel sitter på nett.

Sekunder som teller

Time Machine Clockwork
Originally uploaded by Pierre J.

La oss for eksempel si at jobben dreier seg om å legge til rette for gode brukeropplevelser på nettet. Vi har som kjent noen ytterst få sekunder på oss for å fange nettsurferens oppmerksomhet, når han eller hun stikker innom vår side. 

Så det gjelder å kutte bort daukjøttet.  Eric Reiss leverer spennende bidrag med sine "webdogmer", en liste med retningslinjer for god webutvikling. Disse ble sist presentert på "Webdagene 2008".

Men når nesten alt er fjernet, hva skal stå igjen? Jeg havner med ujevne mellomrom tilbake til en bloggpost skrevet av Todd Lucier, en reiselivsmarkedsfører fra Canada. Han har mange jern i ilden, skriver kort og konsist, og kommer med gode innspill. 

Rett på sak: Husker du tre grunnregler for god webdesign, er mye gjort. Fokusèr på

1) En klar headline. Kall det hva du vil; kundeløfte, unikt salgspoeng, overskrift, mission statement. Men få frem hva du egentlig vil, hva nettstedet dreier seg om, og hvorfor du mener nettbrukeren bør bruke verdifull tid på siden din. 

2) Invitèr til handling. Etter få sekunder spør nettbrukeren seg selv om hva som kan gjøres på det aktuelle nettsted. Så sett i gang, fortell dem hvilke tjenester som kan utføres, hvilke behov som kan dekkes.

3) Et flott bilde. Bilder skaper drømmer, forteller historier og lar fantasien fortsette der pixlene stopper. Det er noen enkle retningslinjer som kan styre valg av motiv: Bruk av modeller, lokalisering, spor av handling og aktiviteter, og valg av stemning. Disse må henge sammen med øvrig innhold.

Det er faktisk en tankevekkende øvelse å ta en snarsurf på norske reisenettsteder, og betrakte dem i lys av ovenstående momenter. Gjør det selv.

Hva er det med Newzealand.com?

I flere år har nettstedet newzealand.com vunnet webby-priser for god design og brukervennlighet. Nettstedet diskuteres her hjemme, og brukes som referanse i ulike fora. Ta en kikk. Her er ti tanker om hvorfor stedet sanker gull:

• New.zealand.com er flere nettsteder. Det er 8 forskjellige nasjonsinnganger, og 5 forskjellige subwebber (feks. media, trade, corporate, library)
  
• En brukerstyrt reiseplanlegger. Kunden åpner konto, og overfører produkter og artikler til egen agenda. Kart og timeplaner kan skreddersys egen reise.
  
• En tydelig informasjonsstruktur. Hver hovedsekjon har sine egne visuelle elementer. Strukturen er stram og logisk, samtidig som det åpnes opp for overraskelser underveis.
  
• Profil og visuelt design er tilpasset nasjonal reiselivsstrategi, og gjennomføres på alle tiltak.
• En brukervennlig kartløsning.
  
• Tilpasset ulike faser i kjøpsbeslutningen. Planleggingsverktøy er tilpasset det faktum at kunder har ulike behov, etter hvor de er i kjøpsbeslutningen.
  
• En tilpasset annonseringsløsning. Diskret, men likevel mange muligheter for annonsører til å få frem egne produkter.
  
• Levende sider. Små plakater, referanser og pekere gir leseren hele tiden muligheter for å dykke ned i nye artikler og tilbud.
  
• Bloggere. Sitater fra bloggere dukker hele tiden opp i artikler. 
  
• Produktdatabasen er lett søkbar, og spiller sammen med både turist - media og bedriftswebben.
  

De tre viktigste faktorene som slår meg etter å ha brukt en liten del av mitt liv på denne webben er følgende:

• Hele systemet virker (...!). Produktdatabase, kartløsning og reiseplanlegger synger sammen. 
  
• Minimalt med forstyrrende elementer.
  
• Det må være et tett, forpliktende og forutsigbart samarbeid mellom regionalt og nasjonalt nivå, som sikrer en kontinuerlig fly at informasjon.
  

Verre er det ikke. Men likevel så vanskelig.