Presentasjon: Markedsføring og sosiale medier

I forrige uke var jeg i Piteå, på Swedish Lappland sin årlige turismekonferanse. Hyggelige mennesker, profft arrangement.

Temaet markedsføring, sosiale medier og lisensiering av åndsverk oppfattes som viktig og relevant, både i destinasjonsselskaper og privat sektor. Hos fotografer er det en positiv holdning til å se på avtaler, samt å drøfte nye betingelser for distribusjon.

Fordi presentasjonen jeg holdt på et vis inneholder essensen av det jeg vanligvis skriver om her på bloggen, kan det være noen av dere som har lyst til å bla litt i den. Den ligger også åpen på Slideshare, i ulike valører. Jeg har snakket om samme temaet flere ganger.

Kom gjerne med kommentarer på innhold. Vi skal jo videre :-)

PiteåNov09

View more presentations from Eirik Mykland.

Hvem skal rette opp faktafeil om et reisemål?

Det tok meg under 30 sekunder å finne første feilen på Trip Advisor. Arendal Gamle Rådhus er plassert i Rådhusgata i Kristiansand, og ikke i gaten med samme navn i Arendal. (Jeg skal la den tunge lokale symbolikken rundt denne kartfeilen ligge i denne omgang. Følsomme greier....)

Noen, eller en automatisert databasefunksjon, har altså bommet. Ingen stor feil, jeg vil tro antall turister som påvirkes av dette er forsvinnende liten. Siden denne konkrete feilen ikke finnes i googlemaps, kan det se ut som om en feilskrevet adresse i Frommer`s har skylda.

Men det finnes feil over alt på nettet. Noen skriver om ditt og mitt reisemål, og langt fra alle er lokale eksperter. Små og store feil oppstår, sammen med misforståelser, feilstavinger, gale adresser og uriktige åpningstider.

Mye informasjon er i grenseland mellom riktig og galt. (Frommer`s sier for eksempel at attraksjonen Arendal Gamle Rådhus har gratis inngang og er åpen mellom 0900 og 1500. Forsåvidt riktig. Men likevel blir det helt galt. Huset er i dag et kontorbygg.)

Mitt tankekors er følgende: Hvem skal i fremtiden ta jobben med å rydde i informasjonsjungelen? Eller er det noen skal ta en slik jobb i det hele tatt? Det er ikke sikkert så mange har lyst. Det er en tilnærmet usynlig oppgave, den kan være svært tidkrevende, ingen i privat sektor vil antageligvis betale for å utføre oppgaven, og den har en lite målbar innflytelse på turiststrømmer. De som tar på seg jobben, må regne med at noen før eller siden spør om prioriteringen er riktig.

Jeg vil likevel tro mange er enige om at det er en viktig jobb å bedrive feilretting på destinasjoners vegne. For at en slik jobb skal kunne gjøres må noen få oppgaven, og ressursene til å utføre den bra. Den må defineres, få et navn, og settes i stillingsinstrukser.

Tradisjonelt har det vært de lokale turistkontorene som har hatt et slikt ansvar. Medarbeiderne sitter på den kunnskapen som er nødvendig for faktisk å kunne bedrive korrektur på destinasjonens vegne. Mange av turistkontorene er nå under et stort press. De skal levere resultater, være synlige i verdikjeden, skape trafikk for reiselivsnæringen. Deliver or die. Synlige arbeidsoppgaver må derfor prioriteres framfor usynlige.

Jeg vil slå et slag for de tradisjonelle turistkontorene. Deres spisskompetanse har alltid vært å formidle informasjon om reisemålenes kvaliteter. Mange av dem er faktaleverandører, mer enn proaktive selgere. Jeg synes vi skal la dem får være det også i fremtiden. Blant annet fordi vi trenger noen som tar eierskap til den store oppgaven det er å bedrive korrektur i sosiale medier - på reisemålenes vegne.

Noen som har gode eksempler på turistkontorer som er gode på dette området? Fortell, løft dem fram!

Adjektiv-fellen

Let Me Outta Here!
Originally uploaded by Erica_Marshall

Alle disse små ordene, vanemessig satt sammen til setninger, hvor leseren kjenner siste delen før den er lest. Som en MGP-melodi fra 90-tallet.

Min dagjobb er blant annet å skrive sannferdige, men underholdende tekster som skal stimulere reiselysten hos folk. Hver eneste gang kjemper jeg mot vanesetningene. Og det blir verre og verre etter som tiden går. Du kjenner dem igjen; de inneholder begreper som " tusen muligheter", "fantastiske opplevelser", "vakker natur", "en tur du aldri glemmer".

Av og til setter ordene seg fast i tastaturet. Ikke fordi jeg er skeptisk til produktene jeg skal skrive om, men fordi jeg ikke klarer å gå utenfor min egen språklige innhegning. Jeg har gått i adjektiv-fellen.

En rask surf på norske destinasjonssider gir meg en mistanke om at det ikke bare er meg som sliter litt. Det er mye fantastisk her i Norge. Naturen er veldig vakker. Og så utrolig mange muligheter vi har!

Medarbeidere på turistkontorer og destinasjonsselskaper er fulle av kunnskap om hvem-hva-hvor. Årlige visningsturer i felten gir dem også et godt innblikk i reiselivsproduktenes egenskaper. Som oftest i kontrollerte og høflige former.

Men alt for ofte er vi likevel ikke i nærheten av å kunne speile gjesters opplevelser. Vi står for nært. Vi skriver om noe som tilhører vår hverdag. Inni våre egne sirker. Opplevelsene blir fort rutine, og språket - formidlingen av opplevelsene - gjenspeiler dette.

Den sosiale medierevulosjonen gir oss tusenvis av nye skribenter og formidlere. Med en helt annen horisont. Med perspektiver på "våre" opplevelser som vi kontorister sjelden er i nærheten av.

Vi må bruke dem. Vi må lære av dem. Men for å lære må vi ut i åpent landskap. Der samtalen foregår, uten bindinger.

Mange i neste generasjon destinasjonsmedarbeidere vil ha utdanning innenfor språk og formidling. De vil være slike som kjenner gleden ved ord. Som pirres av et ubrukt adjektiv, og samtidig er sultne på nye opplevelser. De vil være skrivende feltarbeidere, bloggende og kvitrende på vei til neste produkttest. Gjerne drevet av kjærlighet til den region de representerer, men samtidig frie nok til å kunne si det de mener. På tre språk.

De beste er allerede i gang for lengst. Og vi vet jo hvor vi finner dem, ikke sant?