Functravel og gleden ved den gode handel

Klart vi booker på nett, alle sammen. Søker opp det ene nettstedet etter det andre. I verste fall går det timer foran skjermen for å finne den billigste flybilletten eller hotellsenga. Men -  vi vet jo egentlig aldri om vi har funnet det beste alternativet likevel. 

Derfor finner vi en eller to bookingwebber, og holder oss til dem. Nettdistributørene og salgskanalene blir merkevarer, og vi som kunder bygger tillit inn i dem for å forenkle egen beslutningsprosess.

Ta en kikk på functravel.com. Det er en metasøketjeneste som gjør jobben vi som rasjonelle kunder ønsker vi kunne gjøre hver gang vi skal bestille et flysete eller en seng. I det kunden legger inn et søk henter motoren ut informasjon fra flyseskaper og 30 bookingtjenester. Foreløpig er Europa prioritert, men ambisjonene til selskapet er globale.

I denne omgang vil jeg dvele litt ved hotellsøket. Be om hotelloversikten i en by, og resultatlisten viser en oversikt over de priser som hver enkelt bookingtjeneste eller nettagent faktisk tilbyr. Du velger det hotellet du vil ha, og plukker bestepris. Det er overraskende stor forskjell i prisene. (Overraskende for oss som kunder. Sitter du på tilbydersiden vet du jo alt om dette.) Du sparer fort inn hundrelapper for et enkeltrom pr natt. 

Denne tjenesten treffer en nerve hos meg. Som kunde har jeg åpenbart nytte av en slik oversikt. Jeg kan gjøre mer rasjonelle valg. Tjenesten lar meg sitte igjen med den gode følelsen av å ha gjort en vellykket handel. Functravel later ikke som at de dekker alt og alle. Men de dekker mye. Det holder for meg. Men jeg lurer på om bookingagentene er begeistret for å bli veiet og målt opp mot konkurrenter, hver gang, hele tiden? 

Et tilleggsmoment: Evalueringer fra Trip Advisor er inkludert for hoteller som faktisk er representert på TP. Og det ser ut som at de faktisk plukker alle relevante funn, ikke bare de med flest stjerner.

 

Intiativet har sine røtter i Sandnes, det tar utgangspunkt i et reelt markedsbehov, tjenesten er innovativ, og idèen utfordrer en etablert konvensjon i "bookingverdenen". Jeg gleder meg til å følge med videre. 

Lek og lær.

Er det nå det tar av?

Anna Pollock var kanskje en av de første som for en del år siden i klartekst fortalte oss at vanlige destinasjonsselskaper sto foran et veiskille. Godt støttet av kompetente norske konsulenter, med for eksempel Bård Jervan i spissen. Ny teknologi ville medføre at destinasjonen måtte "danse med kunden" (Ulvemetaforen, du vet...). Klarte vi ikke å omstille oss, var det takk og farvel.

Vi var etterhvert ganske mange som satt klare på stolkanten og ventet på at noe ville skje. Og vi gledet oss. Internettrevolusjonen måtte da være mer enn tilbud om distribusjon av produkter fra TELLUS (no offense) eller den årlige "snart-kommer-en-ny-versjon-av-visitNorway"?

Men så kom januar og Reiselivmessen, april med nye trykksaker, sommeren med business as usual - det tok liksom aldri helt av.

Samtidig har det vært forsket og fundert i 10 - 15 år på hvordan destinasjoner bør innrettes for å ivareta nye fellesoppgaver innenfor reiselivet. Oppgaver knyttet til internett, webutvikling, booking og distribusjon av sammensatte produkter. BIT Reiseliv har gjort en prisverdig innsats for å få fram standarder for teknologi, og har bidratt til at temaet har fått oppmerksomhet. Nye bookingselskaper og -løsninger testes ut, og det eksperimenteres flittig både ute og hjemme.

Men mye av fokuset har vært vendt innover i organisasjonene. Nye arbeidsoppgaver er blitt lagt til allerede tungt belastede stillingsinstrukser. Det har vært satt leselys på budsjetter og inntjening. Turistsjefer har solgt inn idèer om samarbeid i en fragmentert reiselivsnæring. 

Endringsprosessen har vært tung for mange, fordi det har vært så uklart hva man skulle endre seg til. Internettsatsing har derfor litt for ofte blitt lagt i hendene på teknologer eller kommersielle aktører.

Men nå er det annerledes. Nå tar det av. I 2009. Nå kommer trykket utenfra. Den bølgen som nå skyller inn over oss heter sosiale nettmedier, brukergenerert innhold, og kundebasert informasjonsflyt. Og den tvinger frem omstilling. Rett og slett fordi reisemålselskapene nå risikerer å bli - uviktige.

Det har tradisjonelt vært selskapenes evne til å hente inn, systematisere og formidle reiselivsprodukter som har gitt dem en sikker plass i reiselivets verdikjede. Stikkordet har vært - og er -Kunnskap. Og nå er det altså potensielt titusenvis av mennesker som leverer på samme bestilling.

For at noen skal høre på reisemålselskapenes budskap må det oppleves som mer relevant, interessant, troverdig og underholdende enn en hvilken som helst nettbruker som skriver om samme tema.

Det tar av nå, fordi alle som jobber i destinasjonsselskaper eller på turistkontorer, forstår hva dette nå dreier seg om. Halvparten av dem er jo på Facebook. Og alle bruker wikipedia. Nå handler ikke "internett" lenger bare om teknologi, copyright og kommersielle løsninger. Nå handler det om å dele fri informasjon. 

Et hårete fellesskap

Det er så godt funnet på at jeg nesten må smile. Når ledelsen i vår største fornøyelsespark - Kristiansand Dyrepark - kaster seg ut i en sosial nettverden, gjør de det med stil. Og en porsjon lun humor. 

Med sitt historiske utgangspunkt som en tradisjonell zoo, er "den levende parken" i dag en tilnærmet komplett arena for fornøyelser, glede, samvær og spenning. Kaptein Sabeltann med tilhørende sjørøversortiment, Kardemomme by og Skomakergata er viktige elementer i barns fantasiverden, og de hører til i denne parken.

Men - det starter og slutter med dyrene. Barn kjærlighet til dyr kjenner ingen grenser. Derfor er norske hjem fulle av fugler og katter og hunder og jeg vet ikke hva.  

Derfor: Pelsbok. Et nettsted hvor barn - gjennom kjæledyrene - bygger relasjoner, og samtidig knytter seg til dyreparkens egne fir- og tobente skapninger. Et sosialt samfunn for landets kjæledyr, hvor for eksempel din datters kanin kan mingle med løver og rotweilere. Barna får poeng når de mater dyr, og stiger i gradene. Mens du på facebook kan risikere å stå venneløs, får du 50 - 60 venner med en gang du kommer inn i Pelsbok. Ingen skal føle seg utenfor her.

Drøye 5500 profiler er lagt inn til nå. Over 5500 epostadresser er derfor trygt plassert i CRM-basen til Dyreparkens markedsførere. Det er bare å gratulere.

Studerer du nettstedet nærmere, vil du fort se at Dyreparken er svært opptatt av å ikke tråkke over noen grenser hva gjelder personvern, krav til anonymitet og sikkerhet. Ingen ansikter, ingen ekte navn, ingenting som kan avsløre identiteter. Heller ingen fri dialog. (Hvis det da ikke ligger en helt annen verden etter innlogging. Vi har en asosial katt, og har derfor ingen profil på pelsbok....)

Her ligger vel kanskje den største utfordringen i arbeidet med å videreutvikle pelsbok.no. Blir det spennende nok? Er det tilstrekkelig med utfordringer bakt inn i opplevelsen, når begrensningene for deltakelse er så vidt sterke? Jeg vet ikke, jeg er definitivt ikke i målgruppen. Ta en titt selv.

Pelsbok.no må forøvrig være den eneste nettplassen på denne jord som stenger om natten. Fra klokken 22 til 06 om morgenen "sover dyrene"......

Jeg oppdaget forøvrig noe pussig mens jeg lå på sofaen og skrev dette innlegget. Når jeg begynte, sånn i halv ni-tiden om kvelden, var det noen-og-femti innloggede brukere på pelsbok. Klokka 21.25 var det 3788 innloggede. Klokka 21.34 var det 4!!!! 

Målgruppen legger seg altså klokka halv ti på hverdager. Ingen tvil om dèt.

www.pelsbok.no