Hvor mye er det unike verdt?

Millioner av turister bruker sine videokameraer og fotoapparater hver dag gjennom ferien. De samler minner fra destinasjoner de besøker. Mange av dem tar bedre bilder og filmer enn det et profesjonelt team på oppdrag for et destinasjonskontor noensinne vil klare.

Hvordan? Kort og godt fordi turistene er der når det skjer. Sjansen er stor for at en gjest er på riktig sted til riktig tid. Det unike, spektakulære, once-in-a-lifetime-opplevelsen fanges på minnebrikken.

Hva er så disse digitale diamanter verdt?

Kjør snutten ovenfor, hvis du ikke allerede har gjort det. Og vit at Labradorkysten / Newfoundland har to profilbærende elementer i sin markedsføring; hvaler og isfjell. Fimen er tatt av Natalie Lucier, og er publisert åpent i sosiale medier, uten noen form for betaling.

Fantastiske bilder, ikke sant? Det lokale destinasjonsselskapet ønsker å kjøpe rettighetene til disse unike bildene. Eksklusive rettigheter, slik at de blir alene i medielandskapet.

Todd Lucier - far til filmskaperen, er en kjent reiselivsblogger. Det er han som stiller spørsmålet om verdi.

På ett eller annet tidspunkt vil det dannes en slags presedens for hva brukergenerert innhold faktisk er verdt, og hvordan det skal prises. I dag er praksis svært forskjellig fra destinasjon til destinasjon. Noen låner, noen kjøper. Noen vil ha eksklusivitet, andre deler gjerne.

Eier av et gitt åndsverk - enten det er bilde, lyd eller film - vil se verdien av eget arbeid. Og i den grad destinasjonsselskaper klarer å samle seg om en felles holdning til gjenbruk av brukergenerert innhold, jo enklere blir det å dele det unike.

Anna Pollock mener forresten at eier av filmsnutten ovenfor skal selges til destinasjonsselskapet, men uten eksklusive rettigheter. Følg diskusjonen i lenka ovenfor.

Hva mener du? Hvor mye er en slik film verdt? Og hvilke kriterier bør vi legge til grunn for bruksavtaler med opphavspersoner?

En hybrid guidebok fra Oslo

Med jevne mellomrom gjør markedsføringsfaget - som alle andre fag - noen rundkast i luften. Etablerte sannheter blir plutselig avkledd som professoralt tåkesnakk, og ny kunnskapsutvikling erstatter gammel overtro.

Vi er midt i et slikt rundkast nå. Faglige hjørnesteiner som kommunikasjonsmodeller, adopsjonsprosesser, segmenterings- og distribusjonsteorier er i ferd med å skiftes ut eller restaureres. Et slikt arbeid tar tid. Forskere og kompetansemiljøer skal bekrefte eller avkrefte sine hypoteser. I mellomtiden går heldigvis noen foran og rydder litt skog for dem.

Katrine Mosfjeld er en slik person. Hun jobber i VisitOslo, og er en av reiselivsnorges dyktigste sosiale markedsførere. Nå har hun gitt ut bok. Ikke en fagbok, men en guidebok for Oslo. På 9 språk.

Det spennende er at den innholdsmessig er en hybrid. På den ene siden finnes brukergenerert innhold, hvor glade amatører bidrar med bilder og innspill. Flickr, facebook og materiell fra osloboere som er stolte av byen sin er i følge VG sentrale kilder for boken "OSLO kontraster i kultur og natur." Og så er det profesjonelle leveranser fra fotografer og skribenter.

Jeg har ikke sett/lest boken, så jeg har forsåvidt ingen meninger om den treffer i forhold til målgruppe etc. Men jeg synes det er tøft at vi har noen her på bjerget, som tør å smelle litt til! Som tør å eksperimentere, for så å høste egne erfaringer, i stedet for å vente på andres. Så kan vi i neste omgang nyte godt av de nye kunnskaper hun og VisitOslo høster. De er rause på det området.

Reiselivsavisen har forøvrig en interessant sak om økonomien i bokprosjektet, med påfølgende diskusjon. Hiv deg på.

En liten flickr-historie om Sørlandsexpressen

Hvordan henter google bilder fra flickr? Hvis en finner ut av dèt, finner en samtidig en nøkkel til å bruke flickr som støttekanal i kampanjer og markedsføring. Her er et lite undringscase:

For en stund siden hadde jeg behov for et bilde av Sørlandsekspressen. Bussen. Og fordi det ble mye fram-og-tilbake med selskapet for å få et bilde fra dem med rettigheter på plass, ble det til at jeg kjørte til nærmeste bussholdeplass, og tok bilder selv. Ikke akkurat noen fotografiske mesterverk, men gode nok til mitt nettbruk.

Siden andre også kan ha behov for et bilde av en buss, lastet jeg opp to bilder på flickr. CC-lisens, værsågod forsyn eder. Bildene fikk like titler og felles tagger.

Tittelen ble feil. "Ekspressen" ble skrevet med "x". Det er ca 130 nettsteder med samme skrivemåte.

Nå er det også en del potensielle busskunder som tydeligvis foretrekker x-varianten. Så det blir en del oppslag, nok til at jeg skrev inn en forsøksvis hyggelig "du hadde vel tenkt deg ett annet sted"-melding på flickr-bildet.

Men altså, til poenget: Det er kun det ene bildet som får trafikk! Bilde A topper resultatlista hver gang noen googler Sørlandsekpressen med "x", og er blant de 10 mest populære bildene på flickr-kontoen. Bilde B er usynlig i google, og har så godt som ingen oppslag. (Begge er forøvrig usynlige i bing).

Det sitter sikkert en SEO-ekspert som leser nå, og har svaret på dette for meg smått pussige fenomenet. Kan vedkommende være så grei å legge fra seg en kommentar? Så lærer vi litt, alle sammen.

Jeg har forresten en plan: Om noen dager forandrer jeg navnet på bilde B. Skriver tittelen riktig, og tagger med "ks". Så kan de konkurrere i hvert sitt søkesegment. Rene forskningen. Jeg bør få stipend....