Tellus vs Innovasjon Norge

Ikke at jeg skal ha noen sterk mening om hvem som har rett. Om noen. Men det er jo både interessant og lærerikt at en lang diskusjon mellom database- og distribusjonsselskapet tellUS og vårt statsfinansierte Innovasjon Norge nå dras fram i offentligheten. ESA (EFTAs overvåkingsorgan) er koplet inn.

flickr-foto: kennysarmy

Reiselivsaktøren tellUS hevder at Innovasjon Norge sin strategi om å tilby reisemålselskaper en egen geografisk seksjon på visitnorway sin web sammen med ulike infrastrukturtjenester, undergraver private bedrifters muligheter for å operere i det samme markedet. Begrunnelsen for argumentet er at Innovasjon Norge er offentlig finansiert, og derfor kan utkonkurrere private tilbydere når de går inn i et marked med kommersielle tjenester. For tellUS er selve definisjonen på en kommersiell aktør at den konkurrerer i et ellers åpent marked.

Innovasjon Norge tilbyr reisemålselskaper plass på visitnorway.com, med tilhørende infrastruktur. Visit Sørlandet og Trondheim har gjennom et pilotprosjekt benyttet seg av tilbudet, og det er ventet at flere følger etter. Innovasjon Norge mener dette er markedsmessig fornuftig for reisemålselskapene, og at strategien er i tråd med de overordnede mål for sin virksomhet; å gjøre norsk reiselivsnæring mer tilgjengelig for norske og internasjonale forbrukere. De bygger infrastruktur, og tar seg kun betalt for direkte salgsutløsende tjenester. Innovasjon Norge ser derfor ikke seg selv som en kommersiell aktør i markedet.  Når reisemålene flytter inn i visitnorway legger de ned sine eksisterende nettløsninger. Private selskaper - som tellUS -  mister kunder.

Kommersiell vs ikke-kommersiell. Offentlige midler vs. privat kapital. Salg av private tjenester vs statlig prosjektfinansiering. Melodien er gammel. Helt fra den tid det hette Landslaget for Reiselivet i Norge (og det er veldig lenge siden) har privat og offentlig reiselivskapital levd i et uoversiktlig parforhold når det har vært snakk om markedsføring av Norge som reisemål. Enten det nå har vært annonsering, brosjyrer eller som nå; digitale tjenester.

I en papirbasert verden kan vi ta en katalog, peke på et avsnitt og si med rimelig sikkerhet om det er redaksjonelt stoff eller en annonse noen har betalt for. I en digital verden er dette langt mer uoversiktlig (Ta gjerne visitnorway.com sin førsteside som eksempel). Profil, redaksjonelt, annonser, funksjoner og salgselementer flyter inn i hverandre. Det er slik webben fungerer. Det er slik markedet vil at den skal fungere.  The web is a doing place

Det blir derfor vanskelig - om ikke umulig - å sette et skarpt skille mellom kommersielle vs ikke-kommersielle aktiviteter på en web. Vanlige evalueringskriterier strekker ikke til.

Derfor skal det bli spennende å se hvilke konklusjoner som ESA etterhvert vil komme med.

Les tellUS til åpne brev til kunder i Norge
Les Innovasjon Norge sitt svar på brevet

Instagram med egen webtjeneste

Mens de fleste nettutviklere nå om dagen bruker det de har av kreativ energi til å tenke responsivt og mobilt, går Instagram den andre veien. Tjenesten startet som en ren  iOS-app oktober 2010, og har nå brukt et par år på å perfeksjonere klikk-og-del-opplevelsen for brukere som oss.

Etter at facebook kom inn i bildet har stadig flere integrasjoner og delingsalternativer kommet til Instagram-økosystemet. Det har også blitt mye lettere å bygge bildestrømmer i egne nettsteder, for dem som ønsker dèt.

Bilder fra Instagram-kontoer har vært tilgjengelige via for eksempel web.stagram.com og statigr.am.  For et par uker siden startet Instagram utrullingen av sin egen tjeneste, instagram.com/egetnavn:

Jeg har ingen systematisk oversikt over hvilke reisemål som bruker Instagram i sin relasjonsbygging. Men det er ikke alt for mange, foreløpig. Opplev Fredrikstad og Hvaler gjør spennende eksperimenter, sammen med noen andre (ingen nevnt, osv...).

Noen føler antagelig at det er nok kanaler å holde styr på, sånn til hverdags. Og setter en først i gang, så blir det kanskje en klassisk push-strategi som ligger i bunnen. Du vet - jeg legger ut et bilde, og så ser jeg om noen liker det jeg gjør. Hurra, jeg fikk en liker.

Destinasjoner som ønsker dialog og respons konvertert til aktiv merkebygging kan få mer ut av Instagram enn noen sympati-likes fra venner og kolleger. Gjennom sitt enkle fundament, basert på hashtagger, love-it og kommentarer, skapes et univers av lynraske relasjoner og forbindelser. Dette inviterer til aktiviteter som bygger opp under samarbeid og samhandling med brukere, framfor tradisjonell monolog.

Et svært eksempel, for å illustrere poenget: Hashtaggen #London får ikke sin energi fra noe turistkontor eller profesjonelt byrå. 3,5 millioner bilder forteller en usammenhengende, fargesprakende og fantastisk historie om en av verdens metropoler. 26 000 bilder knyttet til #Tromsø utgjør en lignende fortelling, om enn i mindre skala.

Utfordringen for en destinasjon er å finne ut av hvordan en på beste vis skal delta. Ikke for å dominere, ikke for å trenge seg på, ikke for å flashe en bar overkropp og rope se på meg. Bare delta, som en av gjengen. Som en sympatisk kompis. Eller som en destinasjon med et hjerte, en vennlig vert.

I praksis er dette faktisk veldig vanskelig! En god start kan være å bry seg om hva andre gjør, framfor å vise fram egne fortreffeligheter. Og så ha tålmodighet, empati og gode rutiner med på veien.

Instagram er mer enn små og store øyeblikk omgjort til pixler. Det er et fungerende fellesskap. Og derfor er en nytt nettsted for brukerkontoer antagelig ikke så veldig epokegjørende.

Instagram.com-kontoen vil være et showroom for egne bilder. Men festen vil fremdeles foregå et annet sted.

www.instagramcom/visitfredrikstadhvaler

Hva mobile kunder ser

Jeg var rett og slett nysgjerrig. For omtrent hver eneste reiselivskonferanse de siste to årene har hatt minst ett stjerneforedrag om betydningen av å ha mobilvennlige sider. Og mobilt forbruk, det er ikke noe som kommer. Det er noe som er.

For moro skyld gjorde jeg derfor følgende: I NHO Reiseliv-rapporten Reisemål i Norge er det listet opp 30 reisemålselskaper av litt størrelse (de har rapportert inn fire årsverk eller mer). Jeg tok utgangspunkt i denne, og justerte litt.  Listen har sikkert mangler, men den holder for meg. Stor geografisk variasjon, og  hierarkisk uoversiktlig som reiselivet selv.

Her er Pinterest-lista

Så fant jeg nettsidene til de respektive organisasjoner, og søkte dem opp på en smarttelefon. Og jeg ble sant og si litt overrasket over resultatet. Etterlatt inntrykk er variabelt. Det er tre hovedkategorier:

• Nesten to tredjedeler av selskapene har ingen mobil versjon i det hele tatt. I stedet vises desktopversjonen av nettsiden, vanligvis i all sin gru. Ikke fordi nettsiden er dårlig, men fordi den er tilnærmet uleselig på en mobil skjerm.
  
• Fjord Norge med tilhørende lokale destinasjonsselskaper har en mobiltilpasset, menyriktig forside med tilhørende undermenyer. Det kan se ut som om den ikke er helt gjennomført nedover i søket, i det øyeblikk kunden kommer til produktpresentasjoner, så er det slutt på den mobile vennlighet. Små bokstaver, vanskelig å treffe linker, mm.
  
• I tillegg til Fjord Norge har noen få  selskaper utviklet en egen mobil versjon.  For eksempel Trøndelag / Trondheim og Helgeland.

Noen reisemål har dedikerte apper, som for eksempel Skistar-destinasjonene. Nord-Norge har en 2009-app, som de sikkert ikke er stålfornøyde med nå. Oslo har Norges beste  regionale reiselivsapp, men vil få god konkurranse av Fjell og Fjord / Hallingdal Reiseliv AS. Visit Norway er på toppen av hierarkiet, og det er som det skal være.

Nok oppramsing. Det ligger sikkert mange - og gode - forklaringer bak det varierende inntrykket norske reisemål legger igjen på smarte mobiler. Jeg kritiserer ingen. Selskapene har tydelig ulike strategier.

Noen lar en overordnet organisasjon legge hele eller deler av strategien. Noen baserer seg på en hjelpende hånd fra Visit Norway. Andre igjen sitter på gjerdet. De har brukt det de har av innsatsfaktorer på en Explorervennlig nettside. De er i hvertfall mobilt fraværende.

Jeg har stor forståelse for at mange norske reisemål er usikre på hva de skal gjøre. Ingen vet helt om det er apper som er veien å gå. Fagord som HTML 5, responsivt design og andre tilslører utsikten, mer enn å åpne den. Og alle vet at samarbeid må være fornuftig. Men med hvem, og til hvilken pris? Tvil lammer handling.

Det er bare dèt, at akkurat nå sitter kunder der ute, med en mobil i hånda, slike som meg. Vi skriver inn et geografisk navn, eller en aktivitet + norway i søkefeltet på nettleseren. Nettadresser bryr vi oss nesten ikke om lenger. Vi forventer at første søketreff skal lede oss videre. Vi eier ikke tålmodighet, og tåler nesten ingen hindringer før vi velger en annen rute på veien mot målet.

Derfor haster det litt.

PS: Google har laget en gøyal og nyttig applikasjon hvor du kan se hvordan en hvilken som helst nettside ser ut på mobilen. Har du først begynt, er det vanskelig å stoppe.