Hva mobile kunder ser

Jeg var rett og slett nysgjerrig. For omtrent hver eneste reiselivskonferanse de siste to årene har hatt minst ett stjerneforedrag om betydningen av å ha mobilvennlige sider. Og mobilt forbruk, det er ikke noe som kommer. Det er noe som er.

For moro skyld gjorde jeg derfor følgende: I NHO Reiseliv-rapporten Reisemål i Norge er det listet opp 30 reisemålselskaper av litt størrelse (de har rapportert inn fire årsverk eller mer). Jeg tok utgangspunkt i denne, og justerte litt.  Listen har sikkert mangler, men den holder for meg. Stor geografisk variasjon, og  hierarkisk uoversiktlig som reiselivet selv.

Her er Pinterest-lista

Så fant jeg nettsidene til de respektive organisasjoner, og søkte dem opp på en smarttelefon. Og jeg ble sant og si litt overrasket over resultatet. Etterlatt inntrykk er variabelt. Det er tre hovedkategorier:

• Nesten to tredjedeler av selskapene har ingen mobil versjon i det hele tatt. I stedet vises desktopversjonen av nettsiden, vanligvis i all sin gru. Ikke fordi nettsiden er dårlig, men fordi den er tilnærmet uleselig på en mobil skjerm.
  
• Fjord Norge med tilhørende lokale destinasjonsselskaper har en mobiltilpasset, menyriktig forside med tilhørende undermenyer. Det kan se ut som om den ikke er helt gjennomført nedover i søket, i det øyeblikk kunden kommer til produktpresentasjoner, så er det slutt på den mobile vennlighet. Små bokstaver, vanskelig å treffe linker, mm.
  
• I tillegg til Fjord Norge har noen få  selskaper utviklet en egen mobil versjon.  For eksempel Trøndelag / Trondheim og Helgeland.

Noen reisemål har dedikerte apper, som for eksempel Skistar-destinasjonene. Nord-Norge har en 2009-app, som de sikkert ikke er stålfornøyde med nå. Oslo har Norges beste  regionale reiselivsapp, men vil få god konkurranse av Fjell og Fjord / Hallingdal Reiseliv AS. Visit Norway er på toppen av hierarkiet, og det er som det skal være.

Nok oppramsing. Det ligger sikkert mange - og gode - forklaringer bak det varierende inntrykket norske reisemål legger igjen på smarte mobiler. Jeg kritiserer ingen. Selskapene har tydelig ulike strategier.

Noen lar en overordnet organisasjon legge hele eller deler av strategien. Noen baserer seg på en hjelpende hånd fra Visit Norway. Andre igjen sitter på gjerdet. De har brukt det de har av innsatsfaktorer på en Explorervennlig nettside. De er i hvertfall mobilt fraværende.

Jeg har stor forståelse for at mange norske reisemål er usikre på hva de skal gjøre. Ingen vet helt om det er apper som er veien å gå. Fagord som HTML 5, responsivt design og andre tilslører utsikten, mer enn å åpne den. Og alle vet at samarbeid må være fornuftig. Men med hvem, og til hvilken pris? Tvil lammer handling.

Det er bare dèt, at akkurat nå sitter kunder der ute, med en mobil i hånda, slike som meg. Vi skriver inn et geografisk navn, eller en aktivitet + norway i søkefeltet på nettleseren. Nettadresser bryr vi oss nesten ikke om lenger. Vi forventer at første søketreff skal lede oss videre. Vi eier ikke tålmodighet, og tåler nesten ingen hindringer før vi velger en annen rute på veien mot målet.

Derfor haster det litt.

PS: Google har laget en gøyal og nyttig applikasjon hvor du kan se hvordan en hvilken som helst nettside ser ut på mobilen. Har du først begynt, er det vanskelig å stoppe.

Grønne konferanser - god butikk

Det skal en del til før jeg tenner på temaet miljøvennlig, bærekraftig reiseliv. Shame on me. Men det blir ofte så alt for mange svære ord, så lang avstand mellom en sparepære og en potensiell global katastrofe. Likevel - for noen dager siden satt jeg på Thon Hotel Arendal og ble venn med grønt reiseliv. Skikkelig inspirert og sterk i troen. Det er klimapartnerne sin skyld, for anledningen med Erik Riis Jacobsen på talerstolen. Direktør på det nevnte hotel.

"Konseptet Grønne konferanser har hele tiden vært et forsøk på å komme fremtidens kunder i møte." - Erik Riis Jacobsen, Thon Hotel Arendal

Litt bakgrunn: Her i Agderfylkene finnes det en bedriftsklynge som kaller seg Klimapartnere. De har et jordnært forhold til klima- og miljøarbeid, og samarbeider om praktiske tiltak, samtidig som de gjør hverandre gode på feltet. Dette fellesskapet har avlet fram flere gode prosjekter. Et av disse  heter altså Grønne konferanser. Og det dreier seg egentlig om akkurat dèt: Hvordan kan et hotell selge, gjennomføre og tjene penger på et konferanseprodukt som har maksimal fokus på å redusere negative miljøkonsekvenser?

Thon Hotel Arendal har tatt utfordringen på alvor. Og de tror - nei, de vet - at de vil tjene penger på  sikt. At miljøfokus er en god investering. Og ikke nok med det, de deler villig av sin kunnskap på området. Trygg på egen kunnskap, ivrig etter å lære mer.
Kan en konferanse både være grønn og markedsorientert? Kan en tilbyder både ta hensyn til kundens ønsker, og samtidig overholde selvpålagte forpliktelser knyttet til miljø og klima? Ja, sier Thon Hotel, og forklarer:

Helt fra den første kundedialogen blir temaet miljøhensyn tatt opp. Og alle ledd i det ferdige konferanseproduktet blir involvert i prosessen. Fra gjesten reiser hjemmefra, og til han / hun er hjemme igjen. Hva med for eksempel offentlig transport, i stedet for privabil? Felles buss fra flyplassen, i stedet for henting / taxi? Mat og drikke? Møterom og rekvisita?  Denne felles bevisstheten om miljøkonsekvenser av ulike produktvalg er selve bærebjelken i Grønne Konferanser.

En konferanse har ofte flere underleverandører, enten det nå er utenomfaglige aktiviteter, ekstern bespisning eller helt andre ting. Grønne konferanser setter krav til at leverandører  skal være miljøsertifisert. Dette skaper naturligvis positive ringvirkninger, fordi det motiverer andre aktører til å jobbe med miljøtiltak.

Tilbake til pengene. Det er minst to grunner til at Thon Hotel Arendal - og flere hoteller i kjeden - sier dette er god forretningsstrategi. Før det første sparer de utgifter på å gjennomføre tiltak, for eksempel knyttet til forbruk av strøm. For det andre vet de at framtidens konferansekunde kommer til å ha miljø og bærekraft som et av de viktigste kriterier ved valg av leverandør. Flere har det allerede i dag. De bedrifter som utvikler kompetanse og pakker bærekraftige tilbud, vil rett og slett ha et konkurransefortrinn.

Derfor. Klikk og les. Det er flott at Klimapartnere ser verdien i å dele.

Om å blokkere flickr-bilder fra Pinterest

Diskusjonen om nettdeling av kopibeskyttet innhold har blusset opp igjen, mest på grunn av at Pinterest plutselig er kommet på alles lepper. Det er nesten blitt et vanlig mønster, dette her: En ny sosial tjeneste ser dagens lys, store brukergrupper henger seg på, noen leser plutselig brukerbetingelsene, blir bekymret, og deler sin bekymring med andre. Så er vi i gang.

Ingen vits i å repetere hele historien. Les heller Hildegunn Skage Teinum sitt glimrende blogginnlegg om hvilke farer profesjonelle bedriftspinnere i reiselivet utsetter seg for, hvis man hopper over det med liten skrift. Men sakens kjerne er altså at hvis du og jeg deler kopibeskyttet innhold, kan rettighetshaver til et bilde komme og ta oss.

Som en direkte konsekvens av Pinterest sin suksess har verdens største bildetjeneste - flickr - gjort det mulig for kontoeiere å selv bestemme i hvilken grad deres bilder skal kunne deles på sosiale tjenester. Lesere av denne bloggen innehar sikkert en flickr-konto eller to, og har derfor mulighet til å styre deling fra egen konto.

Å reservere seg mot at andre skal kunne dele dine bilder til for eksempel Pinterest er enkelt. Som innlogget bruker går du inn i menyen "Din konto", åpner "Privacy settings", og finner menyvalget  "Allow others to share your stuff". Si nei.

Det som da skjer er følgende: Når en bruker vil pinne et bilde fra din konto, så dukker det opp en melding å skjermen som sier at denne kontoen ikke tillater deling til Pinterest.

Lurt, ikke sant? Men du som kontoeier må være klar over følgende: Hvis du har satt ett bilde opp med en Creative Commons lisens, så vil denne overkjøre Pinterest-begrensningen. Det er kun hvis du har satt opp "Alle rettigheter reservert", at Pinterest-nekten kommer opp. har du først sagt A, så får du stå for det!

Med dette grepet har flickr.com gjort det mulig for profesjonelle fotografer og andre å hindre uønsket spredning over Pinterest, dersom en skulle ønske dèt. Og samtidig har pinnere fått en forsvarsmulighet, dersom det skulle brygge opp til konflikt.

Ja, det begynner å bli litt komplisert. Men det er bare å henge med i svingene, så godt en kan....

Lyst til å lese mer om emnet?