Hvis fisken ikke biter, er det da så lurt å invitere gjester til å laste opp bilder, filmer og blogginnlegg som forteller alle fiskeinteresserte turister at her, nei her må du regne med littavhvert? For eksempel at du ikke får fisk?
Problemstillingen kom opp på Innovasjon Norges temamøte for markedsføringsprosjektet fisketurisme, avholdt i Oslo for litt siden. Et godt møte, på alle vis. Vi snakket om sosiale medier, om å invitere gjester som kan fortelle verden om det de opplever. Om verdien av sanne historier, formidlet av gjestene selv.
En glimrende idè, mente mange. Noen turoperatører hadde imidlertid litt erfaring med denne type markedsføring, og hadde begrunnede argumenter for at noen kunder - de som konsekvent gikk etter fisk og fangst - kunne velge bort et reisemål dersom de fikk beretninger om halvtomme fiskekar.
For hvis det normale er mye fisk på kroken, da er jo beretninger om liten fiskelykke feilaktige, ikke sant? Så vi må sørge for at fortellingene som kommer fra Norge er riktige. Objektive. Forteller sannheten. At her er mye fisk.
Ikke lett å balansere her. Men jeg tror dette:
Menneskers fortellinger er ikke objektive. De er det motsatte. Vi forteller om lykke, uhell, flaks, dyktighet, glede, kjærlighet, sinne, ekstase. Det er nettopp det faktum at fortellinger handler om våre erfaringer, som gjør dem interessante å lese.
Ingen blir revet med av en faktaboks. Men den er grei å sjekke ut, når en vil ha et objektivt supplement til den personlige erfaring.
Jeg mener derfor at våre inviterte gjester skal blogge, skrive, filme og fortelle om alt de måtte oppleve. Oppturer og nedturer. Så kan vi som sitter på produktsiden korrigere, hvis det skulle vise seg nødvendig.
Dessuten, vi har ikke noe valg. Noen vil likevel filme, blogge og fortelle om sine opplevelser på sjøen. Gode historier, om kjempetorsk og tomme hav, om hverandre. Helst det første.
Vår oppgave som markedsførere må være å sørge for at forventninger står i samsvar med opplevelsene. Vi må definere normalen, samtidig som vi bygger argumenter for den riktige kundegruppen. Det gjelder uansett hvilket produkt vi vil bringe til markedet.
Foreløpig er det litt uvant med en så gjennomsiktig informasjonsstrøm. Det finnes liten erfaring å bygge på. Noen som har erfaringer fra andre produkttyper og reiseformer, som de vil dele?
Viser innlegg med etiketten fortellinger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fortellinger. Vis alle innlegg
tirsdag 19. januar 2010
torsdag 7. januar 2010
Evnen til å underholde
Om man nå bruker kaffegrut eller avansert teknologi, så er spådommer om hva framtida vil bringe uansett en risikosport. Her en en gjetning jeg likevel føler meg trygg på. Spørsmålet først:
Hva slags kjernekompetanse må kommende markedsførere blant mye annet inneha, enten det nå er innenfor eller utenfor reiselivet? Når sosiale medier, blogger og delingsplattformer legger premissene for effektiv markedsføring, hva er da det viktigste våpen du bærer med deg inn på arenaen?
Evnen til å underholde.
Det skal mye til for å fange oppmerksomheten. Å holde på den er nesten umulig. Og hvis du som markedsfører skulle klare det, er det lett å gå i baret. Visit Denmark har lært litt om det.
Så hvis du for eksempel skriver på en blogg om gode reiseopplevelser, så er det ikke nok at alle fakta stemmer, at grammatikken er god og eventuelle oversettelser korrekte. Det må i tillegg være morsomt, og gi leseren noe mer enn fakta. Leseren må velge å bruke sin tilmålte tid på oss og vårt. Vi må bevise at vi er verdt oppmerksomheten.
Jeg vil tro du merker det selv, uten kanskje å ha tenkt så nøye over det. Sånne som oss, vi skummer kanskje hundrevis av nettsteder på en god dag. Filmer, bilder, tekster og bannere flimrer forbi. Det er kun noen få ganger vi faktisk har hele oppmerksomheten vendt mot det som er på skjermen. Ellers er vi mentalt på vei mot neste nettsted, neste film, neste bilde. Utålmodige og rastløse.
Ikke dermed sagt at alt innhold bare skal dreie seg om tant og fjas. Men - som Grow skriver i et blogginnlegg: hvis leseren har valget mellom å lese en interessant og seriøs artikkel, eller en interessant, seriøs og underholdende artikkel, hvilken tror du da leseren vil velge?
Her må ligge et kjempemarked for kreative reklamebyråer. I dag tjener de mye av sine penger på å underholde kunder på vegne av kunder. Nå trenger vi deres tjenester, for å lære oss å underholde våre potensielle kunder selv. Vi må bli gode historiefortellere, skal vi ha håp om å nå våre mål.
Ta en kikk på Streaker Bjorn. En reklamefilm for OL til Åre / Østersund. Den kommer til å bli en klassiker i markedsføringsfaget.
Eller - kan det bli for mye av det gode? Gi lyd!
Hva slags kjernekompetanse må kommende markedsførere blant mye annet inneha, enten det nå er innenfor eller utenfor reiselivet? Når sosiale medier, blogger og delingsplattformer legger premissene for effektiv markedsføring, hva er da det viktigste våpen du bærer med deg inn på arenaen?
Evnen til å underholde.
Det skal mye til for å fange oppmerksomheten. Å holde på den er nesten umulig. Og hvis du som markedsfører skulle klare det, er det lett å gå i baret. Visit Denmark har lært litt om det.
Så hvis du for eksempel skriver på en blogg om gode reiseopplevelser, så er det ikke nok at alle fakta stemmer, at grammatikken er god og eventuelle oversettelser korrekte. Det må i tillegg være morsomt, og gi leseren noe mer enn fakta. Leseren må velge å bruke sin tilmålte tid på oss og vårt. Vi må bevise at vi er verdt oppmerksomheten.
Jeg vil tro du merker det selv, uten kanskje å ha tenkt så nøye over det. Sånne som oss, vi skummer kanskje hundrevis av nettsteder på en god dag. Filmer, bilder, tekster og bannere flimrer forbi. Det er kun noen få ganger vi faktisk har hele oppmerksomheten vendt mot det som er på skjermen. Ellers er vi mentalt på vei mot neste nettsted, neste film, neste bilde. Utålmodige og rastløse.
Ikke dermed sagt at alt innhold bare skal dreie seg om tant og fjas. Men - som Grow skriver i et blogginnlegg: hvis leseren har valget mellom å lese en interessant og seriøs artikkel, eller en interessant, seriøs og underholdende artikkel, hvilken tror du da leseren vil velge?
Her må ligge et kjempemarked for kreative reklamebyråer. I dag tjener de mye av sine penger på å underholde kunder på vegne av kunder. Nå trenger vi deres tjenester, for å lære oss å underholde våre potensielle kunder selv. Vi må bli gode historiefortellere, skal vi ha håp om å nå våre mål.
Ta en kikk på Streaker Bjorn. En reklamefilm for OL til Åre / Østersund. Den kommer til å bli en klassiker i markedsføringsfaget.
Eller - kan det bli for mye av det gode? Gi lyd!
mandag 10. november 2008
Lytt til reisebloggerne
tunnel portal, E18
Originally uploaded by ztephen
Alle eksperter på markedsføring forteller oss det samme; gode strategiske beslutninger tar utgangspunkt i markedsinformasjon. Statistikk, egne undersøkelser og kjøpte data kan hjelpe oss til å drive et bedre reiseliv.
De siste årene har en ny type markedsinformasjon blitt lett tilgjengelig, i form av reisebloggernes skriverier. Mange av dem skriver godt. Derfor leses de av mange. De sitter på hoteller, på pizzarestauranter eller internettkafèer, og skriver det de opplever på sine reiser.
Ta en titt på Travelpod. Samlingsted for reiseblogger fra hele verden. 30 - 40 000 innlegg hver uke, og omtrent hvert eneste land på kloden er representert. Ca 5000 blogginlegg bare om Norge.
Hils på Cobra 1899, eller Paul som han vel heter. Canadier med mål om å besøke alle verdens land før han sier takk for seg. Han har postet nærmere 2500 bilder på Travelpod, og skrevet over 250 innlegg på 5 forskjellige reiseblogger.
Fra 9. august til 8. oktober i år reiste Cobra1899 rundt i Europa på motorsykkel. Han var innom Norge fra 22. til 24 august.
Reiseruten gikk gjennom Østfold, innom Oslo for en natt, og derfra sørover til Kristiansand langs E18, hvor han igjen overnattet. Derfra til Danmark.
Hva er hans opplevelser av Norge? Hvilke inntrykk sitter han igjen med, hva skriver han om?
Etter en god reiseopplevelse gjennom Østfold, blir Oslo en nedtur for vår bloggende venn. Det er klin umulig å finne veien dit han skal. Gravearbeider, anleggstrafikk, enveiskjøringer og hull i bakken ødelegger moroa. Han kjører bokstavelig talt oppi et hull, og ødelegger ryggen. Hotellet han hadde tenkt å legge seg inn på er så dyrt at han må lete etter billigere alternativer. Han besøker Norsk Folkemuseum, og liker seg der. Tar mange bilder.
Så bærer det i vei nedover sørlandske hovedvei. Overskriften på innlegget sier det meste om hvordan han opplever denne strekningen: "Tuneller, tuneller... og flere tuneller!"
Jeg har kjørt dette strekket hele mitt liv. Det har aldri slått meg at det er så mange tuneller her? Og at utbyggingen av E18 tar moroa ut av motorsyklingen, fordi alle svinger rettes ut? Ikke tenkt tanken, engang. Men så ser ikke Paul og jeg Norge med de samme brillene. Han vil ha opplevelser og inntrykk. Han vil ha svinger og utsyn, jeg vil ha rette strekk og et effektivt veinett. Han vil være underveis. Jeg vil komme fram.
Paul er ingen ensom bloggersvale. De er mange. Og de gir oss som jobber med reiselivsutvikling fantastisk verdifull informasjon om vårt produkt. Markedsinformasjon. Gratis.
Abonner på:
Innlegg (Atom)