Folkets røst på visitNorway.com

Det må være inspirerende og morsomt å jobbe i visitnorway.com om dagen. Det vanker priser og ros fra anerkjente miljøer, og nye verktøy utvikles på rekke og rad. Samtidig har de en svensk konkurrent som heller ikke ligger på latsiden, og som sikkert også inspirerer til innsats.

Reiselivsnæringens egen fellesportal (for det er jo det den er) entrer den sosiale nettarena. Det har vært gjort forsøk tidligere, men nå ser det ut til å være alvor. Vi - brukerne - inviteres til å legge inn våre egne historier, i form av reisetips. Så skal dialogen være i gang, til glede både for reisende, og for bedriftsledere med ønske om flere gjester.

Den tekniske infrastrukturen er ute til lufting (Episerver Community?), i form av en betaversjon av "Folks reisetips". Funksjonen er sentralt plassert på den norske forsiden.

Førsteinntrykket lover godt. Foreløpig er det kanskje det nære nettverket i og rundt visitnorway.com som leverer det meste av innhold. Brukergrensesnittet er likevel så enkelt at alle kan delta. Noen småirriterende feil har lagt seg her og der, men i en beta er det selvsagt lov. Jeg savner en rapporteringsmulighet, slik at feilene fort kan fanges opp.

Så kommer millionspørsmålet: Vil det fungere? Vil folks reisetips bli det den er ment å være: en møteplass for profesjonelle og amatører, hvor reisegleden står i sentrum? Brutalt sagt, trenger reiselivsnæringen denne form for dialog?

Folkets reisetips er ikke en arena for evaluering, debatt og ratinger, slik som for eksempel TripAdvisor. "Folks reisetips" er en plass for positiv formidling. Det er helt greit. Dette stiller om mulig enda større krav til gjennomsiktighet og troverdighet fra avsender, enn om både plusser og minuser ved reiseprodukter beskrives. 

-"Fortell meg hvem du er, så kan jeg selv vurdere om jeg vil stole på deg. Jobber du på et turistkontor? Eier du hotellet du skryter av? Er du en aktiv reisende, uten binding til det du skriver om?" 

Slik informasjon er kritisk i en sosial setting. Og her kan "folks reisetips" med fordel bli klarere. Deltakere bør oppfordres enda sterkere til å fortelle hvem de er. Det bør bli enklere å flagge egen posisjon. I dag ligger denne muligheten nesten litt kamuflert, i form av et fritekstfelt. Liv fra Buvika er et forbilde. Vi får vite hvor hun står. Og derfor er hun troverdig.

Det kan hende dette er et forbigående fenomen. Mange av oss er forsiktige av natur, og nøler med å utlevere personlig informasjon.  Men vi kommer utpå etter hvert. Og det går jo an å ta det enkleste først: Alle "folk" med tilknytning til visitnorway.com bør ta ett steg fram.

Kanskje en tvungen kategorisering ved registrering er en mulighet? 

Uansett. Dette initativet skal bli knakende interessant å følge. Og som en bonus blir vi alle venner med Per Arne (Tuftin) når vi registrerer oss. Han er forresten en av de tydeligste avsenderne av alle, og scorer derfor høyt på troverdighet.

Andre med meninger?

Fortellinger om kyst-Norge

Regjeringens reiselivsstrategi, du husker den? "Verdifulle opplevelser" ble lansert - nesten med litt brask og bram - for et drøyt år siden. I kapittelet om Områdeutvikling, litt inneklemt mellom kongekrabber og Hurtigruten, står det om et prosjekt som ser ut til å bevege på seg for alvor nå i -09: Fortellinger om kyst-Norge. Det skal holde på helt til 2014.

Det er forsåvidt ikke helt enkelt å finne ut hvem som egentlig eier prosjektet. Et kjapt nettsøk viser at mange departementer, etater og museale institusjoner har en hånd på rattet. 

Prosjektet har fått et løft gjennom å bli dradd inn i "Kulturminneåret 2009". Her står følgende: 

Målet med Fortellinger om kyst-Norge er, gjennom utvalgte nasjonale rammefortellinger, å synliggjøre det kulturhistoriske bakteppet for nasjonsbyggingen. Sentrale temaer er fiskerier og havbruk, sjøfart, kystforvaltning og maritim infrastruktur, samt andre næringer i kystsonen. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap, interesse og engasjement for kystens kulturhistorie og kulturminner. 

I klartekst: Vi får drahjelp! Historikere, kulturvitere, kystfolk og andre med kunnskaper om en av de sterkeste bærebjelkene i norsk reiseliv skal grave frem, skrive og fortelle gode historier. I 5 år! Historier som gir liv til opplevelser. Som kan bidra til å gi all moroa mening, for dem som besøker oss.

Kystkulturkonferansen -09 avholdes om et par tre uker, og fortellerprosjektet er tema. Per-Arne Tuftin, Innovasjon Norge, skal der sørge for at reiselivet fortsatt henger på.

Men vi har en jobb å gjøre. Historiene og fortellingene må få lokale liv, det må jobbes med å få fram stedsegen variasjon. Hver vik, hvert fyr og hver eneste skute langs vår langstrakte kyst er en del av et hele. Historien binder oss sammen. Og likevel er hver eneste historie unik.

Museumsfolk og historikere må utfordres til å skape underholdning, i tillegg til dokumentasjon. Mennesker og enkeltskjebner må løftes fram.  Det betyr ikke at kvalitet må vike for banalitet, men formidlingsform må tilpasses ulike interessegrupper, fra lærde fagfolk til tilfeldig interesserte.

Fortellingene må kunne gjenfortelles og -skrives, både på autoriserte portaler og på sosiale nettsteder, uten at man skal være redd for å gjøre noe galt. Vi må kunne bruke det som kommer fram under prosjektets gang. Bildemateriell, video og interaktivitet må integreres i formidlingen. 

Det er reiselivets jobb å sørge for at vi ikke blir glemt under ferden. Skal vi kunne dra nytte av et slikt prosjekt, må vi aktivt bidra. Være til stede, vise engasjement, foreslå premisser og ha en egen målsetting med hva vi vil ha ut i den andre enden.

Spennende, rett og slett. Det ryktes at første historiehefte allerede er ute, men ikke på nett. Hva med en prosjektweb, som gjør oss i stand til å følge med? Trenger ikke være svære greiene. En liten blogg, kanskje? Noen hos for eksempel Riksantikvaren som synes det er en idè?

Destinasjonsportaler og reiselyst

Vi ønsker trafikk til vår region, og til våre reiselivsbedrifter. Et av de viktigste virkemidlene vi har til å treffe målgruppene er å være til stede på nettet. Derfor lager vi reiselivsportaler, nettsteder som innholder mye informasjon om overnatting, opplevelser, aktiviteter og muligheter for shopping. 

Vi beskriver, forklarer og forteller fakta. Vi er objektive, alle nevnt og ingen glemt. Bedrifter som betaler for seg kan oppnå bredere eksponering enn andre. 

Men - klarer vi å inspirere? Klarer vi å fortelle historier som beveger, som skaper eller forsterker reiselyst? Sitter nettgjesten igjen med en ny- eller gjenoppdaget forventning til den regionen vi representerer?

Ofte er svaret nei. Og det er vår skyld. Vi er så opptatt av teknikk, profilprogrammer og design at vi glemmer å hjelpe følelsene fram. Glemmer at alle frivillige reiser baseres på forventninger, de hviler på noen få, grunnleggende motiver. Glede. Samvær. Utfordringer. Kjærlighet. Tid. Oppdagelser.

Det er disse motivene vi skal svare på. Det er vanskelig, men ikke umulig.

Vi må leve med, involvere oss i kundens forventninger. Vi må ha samme mål, nemlig å skape gode opplevelser. Det nytter ikke å møte subjektive forventninger med objektiv distanse og kjølig balanse. Ikke hele tiden. Vi må ta noen sjanser, vise frem og fortelle om lokale fenomener, særtrekk og snurrigheter som skaper en reaksjon. Som vekker noen følelser.

Det kreves lagarbeid for å få til en slik tilnærming. Forretningsmodeller til destinasjonsportaler er ofte basert på en selger-kunde-relasjon mellom reiselivsbedrifter i området, og destinasjonsselskapet. Bedrifter kjøper eksponering, får sin tilmålte plass, og ferdig med det. Det blir ikke lagarbeid av slikt.

Tenk hvilke ressurser vi kollektivt går glipp av, når næringsaktørene ikke involveres i portalenes kundetilnærming! De kan jo noe om de besøkendes behov og ønsker. De treffer dem jo hver dag. De har historier, erfaringer og kan se mulighetene. 

En god, kundeorientert portal forutsetter et tett og forpliktende lagarbeid mellom reiselivsprodusentene og destinasjonsselskapene. Ikke bare på hvert årsmøte, men hele tiden. Vi er jo i samme båt.

Har noen gode eksempler på reiselivsportaler som evner å vekke følelser til live? Fortell, fortell.