Reiseliv, innovasjon og offentlig medvirkning

Ny rapport om norsk reiselivs- og opplevelsesnæring er ikke hverdagskost. Ekstra stas er det naturligvis for oss sørlendinger når Agder benyttes som case i analysen.

Det er HSH som er bestilleren, og utøverne er inFuture og ECON.

Medier velger sine overskrifter. Rankinglister er spennende, og lett å prate om. Dagsrevyen melder at "vi er en middelmådig reiselivsnasjon, og selv naturen er kjedelig, i følge rapporten". Forskeren følger kraftfullt opp med at "nei, vi er ikke noe mer enn middelmådige, og vi ligger bak samtlige av de nordiske landene".

Se innslaget på Dagsrevyen 28.10 her

NHO Reiseliv ser seg - naturlig nok - nødt til å kommentere innslaget, og påpeker faktiske feil eller unøyaktigheter i rapporten, med utgangspunkt i kildematerialet.

Les direktør Jostein Hansens kommentarer her.

Jeg har en mistanke om at det ikke var dette HSH hadde tenkt skulle være hovedfokus på det arbeidet de hadde bestilt. De har nemlig et helt annet fokus:

Les pressemeldingen her.

Så til min lille tankestrek: Norges påståtte middelmådighet er ikke slett ikke et viktig poeng i rapporten. Det er såvidt det er nevnt et par steder. Det er ikke så rart, for det er jo ikke det HSH-rapporten handler om i det hele tatt.  Den dreier seg om reiselivsutvikling, opplevelsesindustri, innovasjon og offentlig medvirkning. 

Derimot handler "The Travel and Tourism Competitiveness Report 2008" utgitt av World Economic Forum veldig mye om rangeringer og nasjoners konkurranseevne. Og det er herfra inFuture og ECON henter noen få tall. Denne rapporten er forøvrig usedvanlig lett tilgjengelig i web-format:

Les "The Travel and Tourism Competitive Report 2008" her

Så det er egentlig WEF sine tall og metoder som bør debatteres. Og derfra kan jeg hente følgende gladmelding:

Norge er på 1. plass når det gjelder turisters tilgang til gode sanitæranlegg! Og vi er på første plass når det gjelder tilgang til rent drikkevann!

Hvor er Dagsrevyen?

Les HSH-rapporten her

Strategi for sosiale nettmedier

Noen her på nettet har en mening om det reisemål vi skal selge. De kan være mange, og de forteller hverandre om positive og negative opplevelser knyttet til vårt produkt.

Eller - nesten enda verre - ingen bryr seg om det reisemål vi representerer i det hele tatt. Tomt og dødt i grupperom og åpne nettverk. 

Reisemålselskaper og -bedrifter står foreløpig i startgropa når det gjelder å utarbeide strategier og handlingsplaner for å agere mot sosiale media. Dels fordi det er uklart hva sosiale media faktisk er, og hvilken effekt ulike tiltak vil ha. En annen årsak kan være at organisasjonene strukturelt ikke er innrettet mot denne type oppgaver, og derfor vegrer seg for å hoppe på toget i fart. 

Det er tre viktige elementer som må være på plass i et destinasjonsselskap dersom det vil bli en del av den sosiale arena: Tid, kunnskap og mot.

Tid: Det koster ikke mye i kroner og øre å delta i sosiale media, men det koster tid. Til å bidra, skape troverdighet, lytte til andre, systematisere kunnskap. Og skal nye oppgaver inn, må andre ut. 

Kunnskap: Nettbrukere deler kunnskap og underholder hverandre på mange nettsteder, og på flere plattformer. Det kreves kunnskap for å starte en dialog. Det er fort gjort å feile, og mange ganger må en starte fra nytt. 

Mot:  Troverdighet er et nøkkeord i sosiale media. Og troverdighet bygger vi opp ved å være ærlige, være oss selv, på godt og vondt. Vi kan godt reklamere for et sted. Men da skal vi si at det er det vi gjør, og forklare hvorfor. Og så skal vi tåle at noen gir oss svar på tiltale.

Mange sosial nettsteder / tjenester har engelsk som førstespråk. Det er også en slags mental barriere som skal overvinnes for mange.

Slideserien nedenfor gir en god begrunnelse for hvorfor bedrifter bør sette opp en strategi for å være til stede i sosiale nettmedier. På slutten er det også en serie med praktiske tips til dem som ønsker å komme i gang. 

View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: social media)

Slideshare.net er forresten et stjerneeksempel på en sosial nettjeneste. Personer og institusjoner laster opp presentasjoner, for eksempel PowerPoint eller Impress. En fantastisk mulighet til å spre budskap. Jeg er ennå ikke representert her. Er du?

OECD om brukergenerert innhold

Kjenner du til OECD - Organisation for Economic Co-operation and Development? En overnasjonal dagsrevy-favoritt, kanskje mest kjent for sine årlige levekårs- og utdanningsevalueringer. Norge er medlem, sammen med 30 andre demokratiske land. OECD`s avdeling for vitenskap, teknologi og industri publiserte i -07 en fascinerende rapport om hva deltakerbaserte nettsteder faktisk dreier seg om.

Forfatterne av rapporten tar for for seg utviklingen i brukergenerert innhold på nettet. De drøfter ulike konsekvenser av denne utviklingen, og skisserer potensielle og reelle endringer i bedrifters verdikjeder og forretningsmodeller. Skikkelig snadder.

Men hva er egentlig brukergenerert innhold? Hvilke karakteristika må være til stede for at vi skal kunne bruke denne betegnelsen?

Krav til publisering. Et prinsipielt første krav til brukergenerert innhold (BGI) er at det faktisk er publisert i en eller annen sammenheng. Publisering kan være på et åpent nettsted, eller det kan være i et lukket forum, forbeholdt en mindre gruppe. Tradisjonell epost og toveis-sanntidsmeldinger er ikke å anse som BGI. Det kan konverteres til dette bruk, for eksempel av en moderator/nettstedseier.

Krav om kreativ utøvelse. Et visst minstemål av kreativ anstrengelse må utøves av avsender for at vi skal kunne snakke om BGI. Det kan være snakk om genuin nyskaping, eller tilpasning og videreutvikling av eksistererende materiell / innhold. Den kreative utøvelsen kan gjerne være kollektiv, det vil si resultatet av flere menneskers arbeid. Å ta opp et TV-program, for så å legge det ut på nettet, er ikke å anse som BGI. Til det er den kreative innsats for liten.

Krav om amatørskap. Innholdet som produseres skal ikke være ordinær profesjonell utøvelse og rutine. Brukergenerert innhold oppstår som oftest utenfor - og på siden av - kommersiell forretningsvirksomhet. Motivene for bidrag er knyttet til lyst, prestisje, samtale, egenutvikling og sosial kontakt.

Denne siste egenskapen er konseptuelt interessant, ikke minst fordi vi ser en ganske tydelig utvikling hvor nettopp BGI knyttes opp mot kommersielle interesser. Se for eksempel innlegget om "Everywhere-magasinet". Etablererte medier og internettselskaper har forlengst omfavnet BGI-plattformer til forretningsmessige formål. Forventninger til gjenytelse fra den som produserer innhold vil øke.

Lyst til å lese hele rapporten? Jeg vil tro det er en gullgruve for markedsføringsstudenter og -forelesere som trenger litt faglig og teoretisk påfyll om temaet.

Participative Web and User-Created Content. Web 2.0, wikis and Social networking" OECD 2007