Instagram med egen webtjeneste

Mens de fleste nettutviklere nå om dagen bruker det de har av kreativ energi til å tenke responsivt og mobilt, går Instagram den andre veien. Tjenesten startet som en ren  iOS-app oktober 2010, og har nå brukt et par år på å perfeksjonere klikk-og-del-opplevelsen for brukere som oss.

Etter at facebook kom inn i bildet har stadig flere integrasjoner og delingsalternativer kommet til Instagram-økosystemet. Det har også blitt mye lettere å bygge bildestrømmer i egne nettsteder, for dem som ønsker dèt.

Bilder fra Instagram-kontoer har vært tilgjengelige via for eksempel web.stagram.com og statigr.am.  For et par uker siden startet Instagram utrullingen av sin egen tjeneste, instagram.com/egetnavn:

Jeg har ingen systematisk oversikt over hvilke reisemål som bruker Instagram i sin relasjonsbygging. Men det er ikke alt for mange, foreløpig. Opplev Fredrikstad og Hvaler gjør spennende eksperimenter, sammen med noen andre (ingen nevnt, osv...).

Noen føler antagelig at det er nok kanaler å holde styr på, sånn til hverdags. Og setter en først i gang, så blir det kanskje en klassisk push-strategi som ligger i bunnen. Du vet - jeg legger ut et bilde, og så ser jeg om noen liker det jeg gjør. Hurra, jeg fikk en liker.

Destinasjoner som ønsker dialog og respons konvertert til aktiv merkebygging kan få mer ut av Instagram enn noen sympati-likes fra venner og kolleger. Gjennom sitt enkle fundament, basert på hashtagger, love-it og kommentarer, skapes et univers av lynraske relasjoner og forbindelser. Dette inviterer til aktiviteter som bygger opp under samarbeid og samhandling med brukere, framfor tradisjonell monolog.

Et svært eksempel, for å illustrere poenget: Hashtaggen #London får ikke sin energi fra noe turistkontor eller profesjonelt byrå. 3,5 millioner bilder forteller en usammenhengende, fargesprakende og fantastisk historie om en av verdens metropoler. 26 000 bilder knyttet til #Tromsø utgjør en lignende fortelling, om enn i mindre skala.

Utfordringen for en destinasjon er å finne ut av hvordan en på beste vis skal delta. Ikke for å dominere, ikke for å trenge seg på, ikke for å flashe en bar overkropp og rope se på meg. Bare delta, som en av gjengen. Som en sympatisk kompis. Eller som en destinasjon med et hjerte, en vennlig vert.

I praksis er dette faktisk veldig vanskelig! En god start kan være å bry seg om hva andre gjør, framfor å vise fram egne fortreffeligheter. Og så ha tålmodighet, empati og gode rutiner med på veien.

Instagram er mer enn små og store øyeblikk omgjort til pixler. Det er et fungerende fellesskap. Og derfor er en nytt nettsted for brukerkontoer antagelig ikke så veldig epokegjørende.

Instagram.com-kontoen vil være et showroom for egne bilder. Men festen vil fremdeles foregå et annet sted.

www.instagramcom/visitfredrikstadhvaler

Hva mobile kunder ser

Jeg var rett og slett nysgjerrig. For omtrent hver eneste reiselivskonferanse de siste to årene har hatt minst ett stjerneforedrag om betydningen av å ha mobilvennlige sider. Og mobilt forbruk, det er ikke noe som kommer. Det er noe som er.

For moro skyld gjorde jeg derfor følgende: I NHO Reiseliv-rapporten Reisemål i Norge er det listet opp 30 reisemålselskaper av litt størrelse (de har rapportert inn fire årsverk eller mer). Jeg tok utgangspunkt i denne, og justerte litt.  Listen har sikkert mangler, men den holder for meg. Stor geografisk variasjon, og  hierarkisk uoversiktlig som reiselivet selv.

Her er Pinterest-lista

Så fant jeg nettsidene til de respektive organisasjoner, og søkte dem opp på en smarttelefon. Og jeg ble sant og si litt overrasket over resultatet. Etterlatt inntrykk er variabelt. Det er tre hovedkategorier:

• Nesten to tredjedeler av selskapene har ingen mobil versjon i det hele tatt. I stedet vises desktopversjonen av nettsiden, vanligvis i all sin gru. Ikke fordi nettsiden er dårlig, men fordi den er tilnærmet uleselig på en mobil skjerm.
  
• Fjord Norge med tilhørende lokale destinasjonsselskaper har en mobiltilpasset, menyriktig forside med tilhørende undermenyer. Det kan se ut som om den ikke er helt gjennomført nedover i søket, i det øyeblikk kunden kommer til produktpresentasjoner, så er det slutt på den mobile vennlighet. Små bokstaver, vanskelig å treffe linker, mm.
  
• I tillegg til Fjord Norge har noen få  selskaper utviklet en egen mobil versjon.  For eksempel Trøndelag / Trondheim og Helgeland.

Noen reisemål har dedikerte apper, som for eksempel Skistar-destinasjonene. Nord-Norge har en 2009-app, som de sikkert ikke er stålfornøyde med nå. Oslo har Norges beste  regionale reiselivsapp, men vil få god konkurranse av Fjell og Fjord / Hallingdal Reiseliv AS. Visit Norway er på toppen av hierarkiet, og det er som det skal være.

Nok oppramsing. Det ligger sikkert mange - og gode - forklaringer bak det varierende inntrykket norske reisemål legger igjen på smarte mobiler. Jeg kritiserer ingen. Selskapene har tydelig ulike strategier.

Noen lar en overordnet organisasjon legge hele eller deler av strategien. Noen baserer seg på en hjelpende hånd fra Visit Norway. Andre igjen sitter på gjerdet. De har brukt det de har av innsatsfaktorer på en Explorervennlig nettside. De er i hvertfall mobilt fraværende.

Jeg har stor forståelse for at mange norske reisemål er usikre på hva de skal gjøre. Ingen vet helt om det er apper som er veien å gå. Fagord som HTML 5, responsivt design og andre tilslører utsikten, mer enn å åpne den. Og alle vet at samarbeid må være fornuftig. Men med hvem, og til hvilken pris? Tvil lammer handling.

Det er bare dèt, at akkurat nå sitter kunder der ute, med en mobil i hånda, slike som meg. Vi skriver inn et geografisk navn, eller en aktivitet + norway i søkefeltet på nettleseren. Nettadresser bryr vi oss nesten ikke om lenger. Vi forventer at første søketreff skal lede oss videre. Vi eier ikke tålmodighet, og tåler nesten ingen hindringer før vi velger en annen rute på veien mot målet.

Derfor haster det litt.

PS: Google har laget en gøyal og nyttig applikasjon hvor du kan se hvordan en hvilken som helst nettside ser ut på mobilen. Har du først begynt, er det vanskelig å stoppe.

Grønne konferanser - god butikk

Det skal en del til før jeg tenner på temaet miljøvennlig, bærekraftig reiseliv. Shame on me. Men det blir ofte så alt for mange svære ord, så lang avstand mellom en sparepære og en potensiell global katastrofe. Likevel - for noen dager siden satt jeg på Thon Hotel Arendal og ble venn med grønt reiseliv. Skikkelig inspirert og sterk i troen. Det er klimapartnerne sin skyld, for anledningen med Erik Riis Jacobsen på talerstolen. Direktør på det nevnte hotel.

"Konseptet Grønne konferanser har hele tiden vært et forsøk på å komme fremtidens kunder i møte." - Erik Riis Jacobsen, Thon Hotel Arendal

Litt bakgrunn: Her i Agderfylkene finnes det en bedriftsklynge som kaller seg Klimapartnere. De har et jordnært forhold til klima- og miljøarbeid, og samarbeider om praktiske tiltak, samtidig som de gjør hverandre gode på feltet. Dette fellesskapet har avlet fram flere gode prosjekter. Et av disse  heter altså Grønne konferanser. Og det dreier seg egentlig om akkurat dèt: Hvordan kan et hotell selge, gjennomføre og tjene penger på et konferanseprodukt som har maksimal fokus på å redusere negative miljøkonsekvenser?

Thon Hotel Arendal har tatt utfordringen på alvor. Og de tror - nei, de vet - at de vil tjene penger på  sikt. At miljøfokus er en god investering. Og ikke nok med det, de deler villig av sin kunnskap på området. Trygg på egen kunnskap, ivrig etter å lære mer.
Kan en konferanse både være grønn og markedsorientert? Kan en tilbyder både ta hensyn til kundens ønsker, og samtidig overholde selvpålagte forpliktelser knyttet til miljø og klima? Ja, sier Thon Hotel, og forklarer:

Helt fra den første kundedialogen blir temaet miljøhensyn tatt opp. Og alle ledd i det ferdige konferanseproduktet blir involvert i prosessen. Fra gjesten reiser hjemmefra, og til han / hun er hjemme igjen. Hva med for eksempel offentlig transport, i stedet for privabil? Felles buss fra flyplassen, i stedet for henting / taxi? Mat og drikke? Møterom og rekvisita?  Denne felles bevisstheten om miljøkonsekvenser av ulike produktvalg er selve bærebjelken i Grønne Konferanser.

En konferanse har ofte flere underleverandører, enten det nå er utenomfaglige aktiviteter, ekstern bespisning eller helt andre ting. Grønne konferanser setter krav til at leverandører  skal være miljøsertifisert. Dette skaper naturligvis positive ringvirkninger, fordi det motiverer andre aktører til å jobbe med miljøtiltak.

Tilbake til pengene. Det er minst to grunner til at Thon Hotel Arendal - og flere hoteller i kjeden - sier dette er god forretningsstrategi. Før det første sparer de utgifter på å gjennomføre tiltak, for eksempel knyttet til forbruk av strøm. For det andre vet de at framtidens konferansekunde kommer til å ha miljø og bærekraft som et av de viktigste kriterier ved valg av leverandør. Flere har det allerede i dag. De bedrifter som utvikler kompetanse og pakker bærekraftige tilbud, vil rett og slett ha et konkurransefortrinn.

Derfor. Klikk og les. Det er flott at Klimapartnere ser verdien i å dele.