Samtalen hadde kommet godt i gang, vi hadde fin flyt og en uanstrengt tone. Han tok sjansen. Litt prøvende spurte han meg om jeg merket mye til - ja du vet - bibelbeltet og sånn, siden jeg var sørlending og greier? Jeg sa som sant var at jeg merket pent lite til akkurat dèt, sånn til hverdags.
"Ja, så du er ikke personlig kristen eller sånn da?" sa han. Og la umiddelbart forklarende til: "Du veit, man er alltid litt forsiktig i spåkbruken når man treffer på en fra dine kanter".
Først lo jeg. Så lo han, nesten litt letta. Og lenge etterpå dukket dette spørsmålet opp til overflaten:
Hvordan skapes omdømme til en landsdel? Og hvordan kan man endre eller videreutvikle det, når et bilde først har slått rot? For et etablert omdømme er seige saker. Nytter ikke med et par tabloide helsider i firefargers sånn i dann og vann.
Omdømmebygging er ikke et prosjekt. Det er en prosess. Det er en evig samtale mellom målgruppe og avsender. I den grad målgruppen har en dialog om oss og vårt, så foregår den stort sett uten vår styring og kontroll. Plussfaktorer og minussaker i en herlig kakafoni av ord og bilder.
Aldri tidligere har vi hatt så gode muligheter som nå til å følge med på denne dialogen. Rigg opp en formålstjenlig Google-Alert, finn noen gode tagger på Twitter, plukk noen profiler. Showtime.
"Own the conversation - by improving the conversation", skriver Hugh MacLeod. Det er godt sagt. Det beste vi sannsynligvis kan gjøre for å bygge omdømme er å delta i Samtalen. Forbedre den.
Markedsføring i sosiale medier handler om nettopp dette. Å være med, tilstede i dialogen. Bidra med vårt. Vi må gå utenfor de kampanjebaserte rammene som tradisjonell reklame setter. Historiene vi forteller må være rotekte, renset for floskler og lett gjennomskuelig propaganda. Denslags virker ikke likevel.
Et par på-tampen-tips hvis temaet og regionen interesserer deg:
@stianronvag bestyrer et omdømmeprosjekt på sørlandet som er verdt å følge. Det tas noen spenstige grep her.
DagRunar skriver godt om merkevare- og omdømmebygging, med spesiell fokus på sørlandets utfordringer. Det var hans siste blogginnlegg som fikk meg til å huske på samtalen med min ukjente, nordnorske venn.
(Foto flickr.com/kulturtorvet)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer ønskes!