fredag 8. mai 2009

Godt norsk i reiselivet

Her er et lite paradoks: Vi kan kjøpe teknologi til det rister i kontoplanen, eller bestille hele kvoter med annonser og lenkeoppføringer. Profesjonelle aktører kan hjelpe oss til å komme høyt i søkemotorer. Og likevel, hvis leserne ikke liker det vi skriver, så er alt annet arbeid bortkastet. Omtrent.

I går var vi 20 personer fra turistkontorer og reisemålselskaper på Sørlandet som satte oss på skolebenken. For en gangs skyld var det ikke reiseliv og markedsføring som var hovedtema. Det var det norske språk. Sørlandet Reiseliv var arrangør. Grimstad Turistkontor var vertskap, og PresisPR sto for faglig innhold.

I 5 timer snakket rådgivere med kunnskap om temaet om hvordan skrivende reiselivsmedarbeidere systematisk kan arbeide for å utvikle et språk og en skrivestil som tar høyde for en digital distribusjon.

Mange av oss opplevde denne dagen som en duggfrisk gjenoppdagelse av selve kjernen i det vi holder på med. Vi skriver halve dagen. Vi taster i vei med det håp om at mottager vil forstå hva vi snakker om, at det budskap vi forsøker å formidle - som et minimum - blir forstått slik vi ønsker det.

En tekst er en tekst, uansett medium. Men nettbasert distribusjon krever at man kjenner spillereglene. Medium bestemmer ikke nødvendigvis innhold, men setter rammer for form.

Et par betraktninger i sakens anledning. Det sitter svært mange reiselivsmedarbeidere i Norge som er tildelt oppgaven "skriv noe" om det ene eller det andre. Alt for mange av dem får liten eller ingen opplæring i det å skrive. Det er ikke tema engang. Sjefen forutsetter at gymnasial kunnskap (i beste fall) holder. Gjør det virkelig det?

I den positive enden av skalaen; digital distribusjon er en gudegave for alle som skriver. Vi kan lage kollegiale nettverk, hvor vi samhandler og hjelper hverandre til å forbedre innhold. Vi kan innhente kommentarer fra hvor-som-helst, kunder kan gi oss tilbakemelding er hvis innhold kan feiltolkes. En tekst kan redigeres etter publisering, dersom det har surret seg til.

Fremover vil vi her sør gjøre et helhjertet forsøk på lage gode tekster i de digitale miljøer vi er til stede. Jeg er sikker på at det er et fokus som lønner seg.

Noen andre som har erfaringer med lignende kursopplegg?

mandag 4. mai 2009

Gjenbruk av innhold på "Folks Reisetips"


Jeg er definitivt ikke et godt advokatemne. Juridiske tekster kjeder meg normalt grenseløst, og jeg finner det nesten umulig å konsentrere meg i mer enn to avsnitt av gangen, når jeg er nødt til å lese slikt.

Vilkårsdokumenter knyttet til innholdsproduksjon på sosiale nettsteder er unntaket som - i mitt tilfelle - bekrefter regelen. Jeg synes det er fascinerende å studere hvilke tanker kommersielle og idèelle foretak har gjort seg om hvordan de vil bruke dine og mine bidrag.

Ta for eksempel visitnorway, seksjonen "Folks reisetips". Her oppfordres vi til å skrive om steder vi er glade i, legge inn anbefalinger og bilder. Nyttig, underholdende og potensielt interessant for oss alle.

Vi er personlig ansvarlige for alt vi legger inn i "Folks Reisetips". Leverer vi fra oss feilaktig informasjon, så er det helt og holdent vårt ansvar. Og vi får ikke lov å stjele fra andre. Naturligvis.

Visitnorway.com forbeholder seg retten til å gjenbruke alt innhold som medlemmer legger inn. Her er teksten:

"Gjenbruk av innhold
Visitnorway forbeholder seg retten til å gjenbruke, tilpasse, oversette og publisere alt innhold vederlagsfritt  i Norge og utlandet og i den form de måtte ønske, inkludert, men ikke begrenset til, turistportalen Visitnorway, brosjyrer og kampanjer. Visitnorway forbeholder seg retten til, men plikter ikke, å oppgi brukernavn som opphav til innhold." (se original her)


Det er spesielt siste punktet som får meg til å stusse: Hvorfor forbeholder visitnorway seg retten til å la være å fortelle om rettmessig opphavsperson? Og hvis de lar være å gjøre nettopp dette, hvordan kan vi da i neste omgang stå ansvarlig for innhold?

La oss si at en ivrig norgesvenn legger sjel og kunnskaper inn i en artikkel om Setesdal på langs. Teksten er god, og bildene som følger med holder høy kvalitet. Et profesjonelt stykke arbeid, levert av en amatør. Han eller hun kan med rette være stolte av sitt bidrag. Eventuell gjenbruk og annen publisering av dette bidraget bør kunne spores tilbake til opphavsperson. Er ikke det bare alminnelig høflighet?

Hvorfor ikke la alt innhold som medlemmer produserer under "Folks reisetips" bli festet til en Creative Commons-lisens? I sin aller enkleste form dreier det seg bare om å navngi innholdsprodusenten: 


Altså: Når medlemmer legger inn bidrag til "folks reisetips", så aksepterer vi at visitnorway vil kunne dele og remikse alt innhold, på det ene vilkår at opphavsperson navngis. 

Verre er det ikke. Både opphavsperson og gjenbruker får dermed en klart og lett forståelig referanse for rettighetsproblematikk.

Jeg vil tro at dette vil virke positivt stimulerende på bidragsytere? Eller hva?

torsdag 30. april 2009

Trofèsesong

Det gjør godt å få en kameratslig klapp på skulderen, noen gode ord, en anerkjennelse for det arbeidet som er gjort. Det kan være nyttig også. Andres skryt kan alltids brukes til noe, forutsatt at budskapet er til å stole på. 

Det er en jungel av priser og kåringer her ute. De fleste er verdiløse, fordi de mangler legitimitet, troverdighet og prestisje. Men unntakene finnes: I Norge er Gulltaggen en seriøs og viktig aktør. Internasjonalt har  "The Webby Awards" opparbeidet seg status som en prestisjetung institusjon. Visitnorway.com gjør det godt i begge kåringene.

I dag er siste dagen for den folkelige delen av webby-kåringen. Det deles ut en utmerkelse kalt"Webbys People Choice", og denne kan altså du og meg være med og velge. Ellers er det bokstavelig talt hundrevis av priser og æresbevisninger å kjempe om:

Deltakere konkurrerer innenfor 4 hovedkategorier. Web, Interaktiv reklame,  Nettbasert Film og Video, Mobil Web. Under disse igjen ligger det over 100 underkategorier. Bare Web-delen har mer enn 60 delkategorier. Turisme er èn av disse. Reise en annen.

For hver kategori velger juryen ut 5 "Nominees". Disse representerer de beste i sin respektive kategori. Vinneren plukkes herfra. Publikumsvinneren likeså.

Det er mer. I tillegg til (opp til) 5 nominerte kan juryen også dele ut æresbevisninger, såkalte "Official Honorees". Antall ærebevisninger må ikke overstige 20 % av antallet deltakere. I år var det innmeldt nesten 10 000 nettsteder (!) Under 15 % har mottatt en "Official Honoree".

Prisene deles ut under "Internet Week" i New York, i begynnelsen av juni. Rene Oscaren, skal en dømme etter bilder og kjendisfaktor på scenefolket fra i fjor. Nesten, i hvert fall.

Her er de 5 websitene som er nominert i kategorien "Tourism". En av disse vinner. De websnekkere innenfor reiseliv som ikke finner noe å bli inspirert av her, bør gå tilbake til print.


Jeg gjetter på at det stemmes flittig i vårt naboland i dag. Hva er din favoritt? Gi lyd.

PS: Jeg har aldri vært på  Webby, og baserer meg kun på hva nettet kan fortelle. Noen med førstehånds erfaring? Fortell!