Interrail, tog og sosiale medier.

Ikke noe innledende småsnakk i dag. Rett på sak. Mashable Awards har kommet til finalerunden for sin kåring i kategorien "Best social media service". 5 bedrifter gjenstår, og Europas jernbaneselskaper kan være stolte: Eurail.com er med i tetstriden. Og dèt er vel fortjent!

En rask og sikkert litt upresis oppklaring: EUrail er for alle praktiske formål gode gamle interrail for folk som ikke bor i EU-land. Internettsiden til Interrail er i samme gate som priskandidaten, også når det gjelder facebook.

Nettsiden til Eurail er en helt usedvanlig ryddig plass. Rett på sak, de viktigste sakene løftet opp og fram, og en lett synlig supportavdeling. Vel inne i denne seksjonen får du hjelp til selvhjelp. FAQ, chattetjeneste, kontaktinformasjon, alt midt i øyet på brukeren.

Har du bruk for å sende epost, så får du på forhånd vite at det kan ta tre dager før du får svar. Det er så smart tenkt! For, tenk deg at du - uten å få oppgitt responstid - må vente to dager før du får svar på en epost. Litt misfornøyd, ikke sant? Det tok for lang tid. Men hvis du i forkant har fått beskjed om at det kan gå tre dager, da blir i hvertfall jeg svært fornøyd når de leverer èn dag før avtalt.

Men, rosinen i pølsa (!) er likevel facebookløsningen. Fra nettstedet til FB går der en sti. Og - de som leverer på FB har et navn. De er mennesker, de heter Gina og Marco, og de lover å gjøre sitt beste for å hjelpe meg.   Og på FB skal responstiden være nede i 8 timer.

Facebooksiden er ikke en liksomwebside. Det er en fullt utviklet kommunikasjons- og salgskanal.  Vi finner konkurranser, reservasjonsmuligheter, prisinformasjon, samt motiverende elementer som bilder, filmer, etc.

Men, antakelig viktigst av alt: Veggen lever. Og den leverer, begge veier. Kunder har spørsmål til EUrail, men EUrail har også ting de vil spørre sine kunder om. Det er ekte kommunikasjon, det er reell dialog. Med 10 000 følgere på Eurail- og 35000 på Interrail-siden. Kundene er der ikke hele tiden, naturligvis. Men når de er der, og trenger input, så får de svar. Fra Gina og Marco, eller fra andre togvenner.

Hvis du bare har så mye som en lilletå inn i tjenesteytende sektor, så er du nødt til å bli inspirert av denne form for nærvær i et sosialt medium.

Du går sikkert inn og klikker deg rundt. Finner du noe smart som jeg har forbigått, så fortell gjerne i en kommentar.

Iphoneografi - fotolek eller kunst?

Hvor mange ganger har ikke kamerakjennere over hele verden blitt spurt hvilket kamera som er det beste? Og like mange ganger svart: "Det du har med deg". De beste motivene dukker opp når du minst aner det. Nå går vi alle rundt med kameraet i lomma. Hele tiden. Er det rart at fotogleden eksploderer?

Stupbratt opp Knutshøe, originally uploaded by Eirik Mykland.

Helt fra det første digitale apparatet dukket opp, har antall pixler og funksjoner stått i fokus når kvalitet skulle diskuteres. Og selv om mobilkameraet har vært med oss nesten like lenge , har dette ekstrautstyret aldri blitt tatt seriøst som fotoverktøy. Det har vært et leketøy til MMS-bruk og til å lage stor nese på morfar.

Ikke sånn nå lenger. Sjekker du ut kamerafinneren på flickr, vil du se en nesten forbløffende statistikk: Det mest populære kameraet på dette nettstedet siste året heter Apple Iphone 3G. Firer`n kommer også som en komèt på  lista. Det er nærmere 40 millioner Iphonebilder på flickr. (Andre mobilkameraer er systematisk underrepresentert, fordi flickr ikke kan gjenkjenne dem.).

Ta en kikk på et tilfeldig utvalg av mobilbilder, og jeg gjetter på at du vil bli imponert over den høye kvaliteten som leveres fra "leketøyene". Noen bilder er reine skjære kunsten. Men kvaliteten ligger ikke først og fremst i kameraets egenskaper. Det kan være smått med både pixler og optisk zoom på flere modeller.

Det er motivene og etterarbeidet som gjør det spennende å bla i bildesettene. Folk skyter fra hofta. De deler hverdag og fest. Fantastiske, triste, glade, små og store øyeblikk blir evige, fordi kameraet ligger klar til innsats. En hel verden av foto-apper gjør det deretter morsomt og enkelt å bearbeide bildene. For 6 kroner, og med null forhåndskunnskaper, kan du og jeg gå kreativt i spinn. Når bildene er ferdige, er sosial deling gjort med et tastetrykk. Hele syklusen er så langt unna photoshoppernes fagtunge proffkamera-tilnærming som det er mulig å komme.

Mashable.com har samlet et knippe nettsteder som viser bredden og engasjementet i denne delen av fotoskogen:

Pixelatanexhibition. En gallerisamling av Iphone-bilder.
Iphoneogenic. Et nettsted for alle som interesserer seg for kamerafotografering.
eyeem. En fotostrøm av spennende bilder.
Iphoneography. En blogg om mobilfotografering, med app-tester og tips.

Det finnes mange flere nettsteder om samme tema. Til inspirasjon og glede.

Har dette noe med reiseliv å gjøre? Skulle mene det. Gjør et lite eksperiment: Ta med deg mobilen din på en ekspedisjon i  eget revir, enten det nå er i bedrift eller på destinasjon. Finn det unike i ditt produkt, det som ingen andre har, eller kan tilby. Knips i vei. Kjør dine motiver gjennom en app eller to, og send de du liker best ut i de sosiale fora du rår over. Og hvem vet, kanskje har du skaffet deg nok et effektivt markedsføringsverktøy?

Når rettigheter endrer seg

Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet: Jeg hadde en gang bruk for et bilde av et furtent ansikt. Det fant jeg fort og greit på flickr. Bildets eier hadde velvillig utstyrt åndsverket med en Creative Commons-lisens. Med det var da, ikke nå. Historien er slik:

Copyright Symbols, originally uploaded by MikeBlogs.

For snart to år siden skrev jeg et innlegg om brukergenerert innhold på Trip Advisor:

Heller fengsel enn dette motellet.

For å illustrere en frustrert og sint hotellkunde fant jeg et flickr-bilde av "Grumpy Jim". En Creative Commons lisens tillot meg å gjenbruke bildet, så fremt jeg pekte til rettighetshaver. Alt såre vel.

Ukjent med Creative Commons lisenser? Her er en rask intro.

Her om dagen satt jeg og bladde gjennom gamle blogginnlegg, og tilfeldigvis klikker jeg på bildet av kompis Jim. Og oppdager at lisensen er endret. Nå er det ordinær Copyright som gjelder. CC-lisensen er borte. En rask kikk på profilen til bildets eier viser at han er profesjonell foredragsholder, kursholder og fotograf. Han ønsker nå full kontroll på spredning av bildene sine.

Hva gjør man med slikt da?

Alle CC-bilder vi bruker på blogger og andre nettsider kan jo nårsomhelst endre rettighets-status. Ikke fordi folk er ute etter å lure oss, men fordi verden endrer seg. En amatør kan for eksempel gå proff. En bildeeier kan ha blitt lurt, og funnet sitt eget foto i en uønsket sammenheng. Det kan være så mye.

Derfor ville det vært nyttig å vite når et bilde endrer status. I flickr kunne dette for eksempel enkelt vært gjort ved at det kom opp en dato i rettighetsfeltet.

Ufarlig flisespikkeri? Tja. En tidligere kollega fant for en tid tilbake et CC-lisensiert bilde på flickr, som ble brukt på en nettside. Flere måneder etterpå kom det en faktura for bruk. Bildet hadde da endret lisens. Uten dokumentasjon var det vanskelig å argumentere med rettighetshaver.

Derfor tar jeg ofte en liten forholdsregel når jeg benytter et CC-lisensiert bilde: Jeg takker for lånet. Skriftlig. I kommentar-felt, eller i en flickr-epost. Så har jeg noe "håndfast" dersom det i ettertid skulle dukke opp spørsmål om bruk.

En kan naturligvis også ta en skjermdump av den aktuelle siden. En bilde-eier kan jo også slette kommentarer. Men inntil videre holder jeg på at 99,9 % av flickr-samfunnet etterlever nettstedets første bud:

Be nice.