Generasjon Y og lesebriller

Flickr photo by dalechumbley

Det er forskjell på folk, og alder pleier å være et ganske nøyaktig måleinstrument for å måle deler av denne forskjellen. Kategorien "godt voksen" har tradisjonelt vært en aldersgruppe i befolkningen som har slitt litt med å henge med i den teknologiske utviklingen.

Men, hør hør; i følge amerikansk forskning er generasjonen med det klingende navnet "baby boomers" nå i ferd med å komme ajour med yngre lag av befolkningen. Vi tar innpå Generasjon Y, de superkjappe 18-24-åringene. I hvertfall når det gjelder å sitte foran en skjerm og surfe, blogge, chatte, laste opp bilder og lese nettsider.

I en representativ amerikansk studie er det dokumentert en 67 % økning i babyboomernes bruk av blogger og podcast, og 59 % økning i bruk av sosiale nettfunksjoner de siste 12 måneder. For Generasjon Y sin del har veksten stoppet helt opp. Voksenfolket haler sterkt innpå.

Hva betyr så dette? Er det slik at vi ser en teknologisk utjevning mellom generasjonene? Skal vi endelig snart kunne snakke jevnbyrdig med en 20-åring, når temaet er internett og nettbasert kommunikasjon?

Neida.

Du har sikkert sett det selv. Ungdommen er flyttet over på mobilen. Sosial kommunikasjon over nett er en del av sentralnervesystemet til den generasjonen som nå er i ferd med å bli voksen. Derfor flytter det vi er vant til å kalle internett med over på mobile plattformer.  Applikasjoner utvikles i rekordfart, nye varianter over det eldgamle fenomenet kommunikasjon skyller over oss. 

Amerikansk ungdom blir årlig spurt om hvilken teknologi de aller mest ønsker seg. I fjor svarte 35 % av dem at de ville ha "tilgang til internett hjemmefra". I dag er dette tallet falt til 25%. 

54 % av ungdommene sier at de helst vil ha flere "mobile tjenester". Dette står aller høyest på ønskelisten, i år som i fjor.

OK, hva så? Hva bør en reiselivsmarkedsfører med ambisjoner gjøre med dette?

Lesebriller først. De er små, disse mobilskjermene.  Deretter, trykke på knappene på mobiltelefonen som aldri er blitt brukt. Leke litt. Prøve å forestille seg hvordan turistinformasjon og reiselivsreklame kan tilpasses en mobil verden. Dèt er faktisk ikke så vanskelig. Mange reisemålselskaper har eksperimentert flittig i både to og tre år på hvordan de skal "go mobile". 

Og så til slutt, lytte til leverandører med relevante produkter og tjenester i kofferten. 

Mange av oss gjør det omvendt. Det gjorde vi når vi lagde de første hjemmesidene til destinasjonsselskapene også. Vi hadde minimal bestillerkompetanse, til glede for hundrevis av små og store leverandører. Når vi nå er på vei over på mobile plattformer er det derfor viktig at vi har noen begreper om hva vi vil.

Studèr Steinar Brændeland sin presentasjon fra Destinasjonsforum i år.

Her er artikkelen med tall og fakta. Takk til Anna Pollock for lenka.

Wikitravel, copyright og copyleft

Fakta først: I 2003 fikk to amerikanere en idè om å lage et nettsted med oppdaterte reiseguider fra forskjellige land. Turister skulle selv delta i produksjonen av disse, og dermed bidra til at reiseguidene hele tiden var ajour med virkeligheten. De var sterkt inspirert av wikipedia, og navnet på nettstedet ble wikitravel. *)

Alt innhold på wikitravel baserer seg på en lisenstype kalt copyleft (jeg skjønte ikke humoren før jeg så markøren!). Denne lisenstypen er i realiteten lik Creative Commons-lisensen "Attribution - Share Alike (by-sa), som betyr at du har lov til å dele innholdet med andre, og du kan bearbeide stoffet som du vil. Det er to betingelser:

1. Du skal navngi opphavspersonen på den måten opphavspersonen ønsker. 
   
2. Hvis stoffet endres, utvides eller bearbeides, så skal det ferdige resultatet ha samme lisens.

Verre er det ikke. Normal høflighet, egentlig. Basert på denne lisensen har wikitravel vokst til å bli en av de aller beste reiselivswebbene som baserer seg på innhold fra deg og meg. 

For norske reiselivsportaler, databaseleverandører eller andre som arbeider med å spre tilbud innenfor reiselivet, bør det være et mål å få maksimal distribusjon av innholdet. Ved å knytte vårt eget innhold opp til en etablert og lett forståelig lisens, gjør vi det enklere for andre distributører å formidle vårt budskap.

Hvorfor ikke CC-lisensiere portalinnhold, på samme måte som wikitravel gjør? Finnes der noen gode argumenter for å ikke å gjøre det? 

Vel. Wikitravel har en fantastisk beskrivelse av konsekvensene ved å gi åndsverk en copyleft-lisens. Den må leveres i original tapning:

"Copyleft means that every single yahoo, nutcase, screwjob, charlatan, shyster, weirdo, freakazoid, mouthbreather, goofball, lamer, cheater and jerk will have the right to read, copy, print, save, download, read aloud, project, modify, email, distribute, sell, photocopy and correct your work however they want to".

Men litt må vi jo tåle, i den gode saks tjeneste.

*) I 2006 solgte gründerne hele stasen til Internet Brands Inc, et børsnotert selskap med en forretningsidè knyttet til å etablere og drifte brukerdrevne nettplasser. Internet Brands driver i dag 80 sosiale nettsteder, og hadde i januar i år 48 millioner unike brukere.

Noen tall om bruken av sosiale nettjenester

Facebook
Originally uploaded by _Max-B

Hør her: To tredjedeler av verdens internettbrukere besøker nå et sosialt nettsted eller en blogg i løpet av en måned. Denne sektoren tar nå nesten 10 % av all global tid som brukes på internett, og er nå klodens 4. mest brukte online-kategori. 

På toppen av denne rangeringen  - som altså tar for seg hva vi bruker tid på, når vi er online - finner vi bruk av søketjenester, deretter generelle portaler, software-aktører, og deretter altså medlemsbaserte, sosiale nettjenester. Først på en femteplass finner vi bruk av epost epost (!)

Kategorien sosiale nettsteder består av tjenester som MySpace, flickr, LinkedIn, Orkut, Netlog, Del.ici.ous og sikkert tusenvis av andre, mindre kjente merkenavn. Og høyt over alle andre rager Facebook.

Figuren viser at 30 % av verdens internettbrukere var innom Facebook i løpet av desember 2008. Sett fra stolen til en Fb-fersking som meg er jo dette helt usannsynlig høye tall, men Nielsen pleier å ha orden i sysakene. Målingen er basert på 10 utvalgte land, slik de er presentert i figuren ovenfor. Av disse landene var det bare i USA, Tyskland, Brasil og Japan hvor Facebook ikke var den mest populære sosiale nettplassen.

Ikke nok med at mange av oss er innom, vi bruker også mer tid på Facebook enn på alle andre sosiale nettsteder. Hver av oss satt i gjennomsnitt 3 timer og 10 minutter på Facebook i desember -08.

Lest noe brandinglitteratur i det siste? For eksempel der hvor det står at en skal bygge sten på sten, forankre strategier, bruke tid, legge langsiktige planer, og jeg vet ikke hva?

Facebook så dagens lys for 5 år siden, i februar 2004. I dag er stedet blant verdens mest kjente merkevarer på internett. Kommentarer på DinSide kan tyde på at tidlige brukere allerede er på vei ut. 

Sosiale nettsteder handler dypest sett om vennskap og relasjoner. Medlemmer skaper verdi for hverandre gjennom samhandling. I en slik kontekst er den tradisjonelle forretningsmodellen for annonsering på internett til dels dårlig egnet. Når brukeren selv er innholdsprodusenten, gir dette helt andre rammebetingelser for annonsører med et kommersielt budskap. Husk dèt, neste gang noen vil selge deg et banner på nettsiden sin.

Byråer, annonsører og foretak eksperimenterer i det vide og det brede for å finne en god modell for effektiv annonsering gjennom sosiale medier. Så langt er det MySpace som har hatt de beste kortene. Lærekurven er bratt, og tiden knapp. Trylleformelen er ennå ikke funnet.

I følge Nielsen vil en "best-practise" bare kunne utvikles i et samspill mellom annonsører og nettmedlemmer. Det settes store krav til troverdighet, autensitet og respekt for brukere. Og kommunikasjonen vil gå begge veier.

Tall og fakta er hentet fra "Global Faces and networked places", Nielsen, mars 2009. Takk for åpenheten.

Er det forresten noen som kjenner tilsvarende tall fra Norge?