Store Norske Leksikon på nett

Tidene forandrer seg. Norges andre bibel, Store Norske Leksikon, er nå ute på nett. Alt innhold er gratis. Inntjening er basert på annonser. Smått fantastisk, mener nå jeg. Det er ikke så lenge siden det å anskaffe et leksikon var en investering på linje med å kjøpe ny komfyr.

Det er to fenomener på dette nettstedet som er relevante for markedsføring i reiselivet. Det ene har å gjøre med kunnskapsproduksjon, det andre dreier rundt lisensbruk og rettigheter.

Wikipedia og andre brukergenererte medier har snudd våre forestillinger om hvem som er kvalifisert til å produsere og formidle kunnskap fullstendig på hodet. Nå kan alle som vil - og har interesse av det - få distribuert den kunnskap en måtte sitte inne med. Noen få tastetrykk er nok.  Kvalitetsikring overlates til noen andre. Enten retter noen på det du har skrevet, eller så blir det stående som sant. 

Modellen til Store Norske forsøker å kombinere det beste fra to verdener: Det fagtunge redaksjonsmiljø kombinert med kunnskapsrike amatører og ildsjeler. Kvalitetssikret, betalt frivillighet, på en måte. Detaljene kan du lese om på nettsiden.  For oss i reiselivsnæringen bør det være inspirerende å snuse nærmere på en tilpasset modell.

Mye av informasjonen som ligger på Store Norske har en fri lisens. Lisenssystemet som benyttes tilsvarer de ulike Creative Commons - lisensene. Dette gir oss som jobber med reiselivsportaler muligheter til å hente informasjon fra en nesten uttømmelig kilde, og samtidig ha rettigheter til å videreformidle og tilpasse det samme materialet. 

Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne formen for lisensiering av åndsverk. Både utgiver og bruker ønsker klare regler. 

I reiselivet må vi komme i gang med å bruke tilsvarende lisenssystem på det vi skriver og fotograferer. Spesialiserte søkemotorer henter i dag ut CC-basert informasjon til bruk i reiseguider.  Dette kommer garantert til å bre om seg.

Mer om Offbeat guides - din egen reiseguide

Mer om Creative Commons

Les Aftenpostens analyse av Store Norske-portalen

Gå til store Norske

Forøvrig litt artig at artikkelen om Wikipedia på Store Norske Leksikon i dag kommer opp som nummer to på "mest-lest"-lista.

"Thank you for taking the time..."

To kilometer fra JFK Airport, 745 rom, et stolt navn, og med en betydelig utfordring foran seg: Sannsynliggjøre overfor Trip Advisors brukere at fra nå av går det den riktige veien, og velkommen skal dere være alle sammen.

Jeg kom over dette hotellet fordi det scoret høyt på en "verste-liste" distribuert av Trip Advisor. Det er jo en smule overraskende at et hotell i dette segmentet får så mye pepper, så jeg bare måtte ta en nærmere titt:

193 personer har lagt inn en vurdering av dette hotellet. 124 av dem gir laveste score. I den andre enden av skalaen er det nesten tomt.

Les selv hva brukerne sier.

Det er oppsiktsvekkende mange negative reaksjoner, fra lukt på rommet til dårlige senger. Et hotell med hundebæsj i gangen vil normalt være ute å kjøre.

I følge en to år gammel rapport fra Forrester* oppsøker 30% av amerikanske fritidsreisende sosiale nettsteder for å undersøke hoteller i forkant av en reise. Ca 30 % av dem igjen oppgir å ha endret en bestilling etter å ha undersøkt brukeres erfaringer. Når man vet at Trip Advisor er et av verdens mest besøkte nettsteder knyttet til reiseliv, trengs det ingen kalkulator for å finne ut at dette hotellet mister penger.

Men jeg vil reise et forsvar for en nylig tiltrådt hotellsjef. Hun benytter seg av muligheten til å gi en "manager response", hver gang noen beklager seg. Full av beklagelse slås det fast at hotellet ikke vil gi seg før kundens forventninger mer enn innfris (!).

De er i hvert fall til stede. Ledelsen viser at de bryr seg, og at brukernes kritikk blir hørt.  Så får det heller bli litt ufrivillig komisk når "response-manager" av tidshensyn ser seg nødt til å standardisere svaret, og med innbitt vennlighet starter hver tilbakemelding med:

"Dear guest. Thank you for taking the time to share your experience......"

Snart er vi "responsmanagere", hele bunten. Aktivt søkende etter referanser til egen bedrift, opptatt av å korrigere feil, legge inn positive stimuli, lære av kunders erfaringer. For så i neste omgang å lage et bedre produkt til neste gjest.
_______________________________________
* Nei, jeg har ikke råd til å kjøpe rapporter fra Forrester, så tallene er hentet fra Infuture/Econ: Innovasjon i opplevelsesnæringer, rapport 2008-118.

Er destinasjonsportaler gått ut på dato?

CC Group Linkware Image
Originally uploaded by lumaxart

"Reiselivsportaler er gammeldagse" ubrøt workshopdeltakeren i rasjonelt stemmeleie, og jeg skjønte det var på tide å samle mine små grå til felles innsats. 

Innspillet kom fra Janis Gailis, universitetslektor ved Universitetet i Agder, Institutt for informasjonssystemer. Resonnementet hans gikk ut på at i et nettmiljø hvor informasjonen flyter fritt, vil reiselivsportaler egentlig bare stå i veien for den direkte kommunikasjon mellom tilbyder og potensiell kunde. 

I stedet for å bruke midler på å etablere nettsteder som likevel vil få et beskjedent besøk, burde fellesaktørene i reiselivet ha interesse av å stimulere reiselivsbedrifter til selv å bidra direkte ut i ulike nettmiljøer. Virkemidlene vil kunne være kompetanseheving, motivering og økonomiske stimuli. 

Jeg har i tidligere innlegg argumentert for at reiselivet må være til stede i de nettsamfunn hvor kundene faktisk kommuniserer med hverandre. Men det trenger ikke å innebære at reiselivsportalene nødvendigvis har utspilt sin rolle. Ikke nødvendigvis.

Her er et tidsavgrenset forsvar for den klassiske reiselivsportal, av den regionale varianten som er lenket opp i høyre marg her på siden:

• Reiselivsportaler kan forenkle beslutningsprosessen for potensielle kunder. Systematisk og strukturert informasjon om et gitt gegrafisk område gjør det mulig å finne frem til tilbydere og produkter som ellers ikke ville bli oppdaget. Dette betinger at geografien faktisk er stor nok til å ha et tilstrekkelig antall tilbydere.
  
• De fleste portalene har en redaksjonell kvalitetssikring som hever sannsynligheten for at informasjon som formidles er korrekt.
  
• Portaler kan formidle informasjon om sammensatte produkter, hvor flere tilbydere er involvert i samme reiseopplevelse.
  
• Portaler har et helhetlig ansvar for å formidle informasjon fra både kommersielle og ikke-kommersielle tilbydere. Store deler av tjenestproduksjonen i reiselivet leveres av ikke-kommersielle aktører. 

Utfordringen for reisemålselskaper er å kunne levere en kvalitet som matcher kravene som settes til innhold, relevans og underholdningsverdi. For mange destinasjoner blir dette nesten en "back-to-basic"-strategi. Bare med den forskjell at de ikke er alene på markedet.

Men dette er det vel flere som har meninger om?